«Aksjer gir bedre avkastning enn…?»

Når vi nå står ved slutten av hva som sannsynlig vil være et meget godt aksjeår kan det være opportunt å se litt på den en av de mest gjentatte påstandene om aksjer; nemlig at «Aksjer gir bedre avkastning enn noen annen spareform».

Hadde dette vært et år med kursfall ville en slik undersøkelse hatt et opplagt svar og derfor kun vært irriterende. Det er nettopp når alt tilsynelatende er bra at man har roen til å reflektere. Og reflektere bør man fordi påstanden dessverre ikke er sann.

Den er kun konstruert slik at vi lett skal tro at den er sann.

Menneskehjernen er nemlig laget slik at vi foretrekker enkle budskap. Gjennom enkle budskap unngår man at mottakeren tvinges til å tenke over problemstillingen, gjøre undersøkelser for deretter trekker sin egen konklusjon.

Hadde påstanden isteden vært: «Aksjer gir bedre avkastning enn noen annen spareform i visse perioder» eller «-men du må kunne tåle store tap», ville vi straks vært mer tilbakeholdne med å godta påstanden.

Den nevnte påstanden og budskapet er nettopp konstruert med tanke på at vi ikke skal gjøre dette. Deretter forsterkes budskapet gjennom repetisjon.

Repetisjon er måten vi lærer noe på. Et enkelt budskap som gjentas ofte er den perfekte metoden for å lure hjernen vår til å akseptere budskapet. Repitisjon bryter ned vår mostand og fører ofte til ukvalifisert aksept. Psykologer vet dette og markedsførere benytter teknikken for alt det er verdt.

Spørsmål om forutsetninger som måletidspunkt, om avkastningen er risikojustert og om dette virkelig er sant glemmes. Det er rett og slett mer behagelig, les: enklere, for oss å velge å tro på påstanden enn å finne ut om den er sann.

Enkelte passer på å legge til «over tid» i påstanden. Dette er så vagt at sannheten blir obskur. Mener man i universets levetid, antatt menneskelig levealder, dette årtusen, siden bunnen av finanskrisen eller de siste tre dagene? Japanere som investerte i aksjer for 29 år siden har eksempelvis fortsatt ikke fått positiv avkastning!

Dessverre er påstanden som den fremsettes ikke sann. Dette vet de som fremfører den og har derfor sørget for at budskapet promoteres av interesseorganisasjoner som ikke behøver å stå til rette for sine påstander. Det paradoksale er at medlemmene av de samme interesseorganisasjonene er konsesjonsbelagt og må derfor ved lov må opptre etterrettelige, er interesseorganisasjonene fritatt for dette. En hårfin men effektiv distinksjon.

Dette betyr imidlertid ikke at det er noe galt med aksjer som spareform. Aksjer er hva de er. Det er imidlertid viktig å forstå som aksjeinvestor at man kan halvere pengene sine eller mer i et dårlig år selv om man har en portefølje lik børsindeksen. Unngår man slike tap kan oppsiden være nærmest ubegrenset.

Apropos måletidspunkter kan vi ta utgangspunkt i de snart 14 årene vi har opplevd av dette årtusenet. Her vil vi oppdage at MSCI-World Stock Index har gitt en totalavkastning på 53%, noe som tilsvarer 3.1% annualisert avkastning. Oslo Børs har i samme periode gitt en annualisert avkastning på 7.8%. Begge deler et helt hav i forskjell fra avkastningen på 20% pluss som man hvert år blir fortalt at man kan forvente seg fra aksjer.

Den jevne europeer har vært mindre heldig. I løpet av disse nær 14 årene har europeiske aksjer i gjennomsnitt falt hele 12% i verdi. Japanerne har klart vært heldigere enn de var i det siste tiåret av det foregående tusenåret. Her tapte de 51%. Til tross for en formidabel oppgang på 51% hittil i år, har japanske aksjer gitt rundt null i avkastning siden tusenårsskiftet.

Kinesiske aksjer som alle skulle investere i på slutten av 2007 – selvsagt først etter en eventyrlig oppgang – har hatt en annualisert avkastning på 5.3% dette årtusenet. Kina hadde i 2007 et salgsbudskap som både var enkelt og logisk.

Kinesiske aksjer hadde steget 480% de siste to årene og kombinert med det omforente budskapet om at Kina var «motoren i verdensøkonomien», var det få investorer som viste reservasjoner mot en tilsvarende videre utvikling. Det har følgelig aldri vært tegnet så mye i kinesiske aksjefond som den gangen.

Hadde man orket å tenke over begge faktorene ville man ha sett at kinesiske aksjer var priset tilsvarende høyt som IT-aksjer var i år 2000. De som investerte i slutten av 2007 har idag mindre enn halvparten av pengene sine i behold.

Av dette ser vi at måletidspunkt og geografi er viktige parametre for at man skal kunne påberope seg noen form for sannhet i påstanden. Generaliseringen som gjøres betyr at påstanden er usann. Hverken måletidspunkt eller geografi har vist seg å være robuste parametre over tid.

Utviklingen i japanske aksjer på åtti- og nittitallet er et godt eksempel på dette.
nky80
nky90
Ser vi på passive investeringer – og selv med årets dramatiske fall – er det fortsatt gull som leder an med 11% annualisert avkastning i dette årtusenet.

Dette betyr at hadde du puttet pengene dine i gull ved begynnelsen av dette årtusenet, hadde avkastningen din idag vært på 328%. Oslo Børs har i samme periode gitt en avkastning på 186%.

Gull er ikke det eneste som har slått aksjer i denne perioden. Mange obligasjoner har klart det samme. Obligasjoner vil imidlertid bli viet oppmerksomhet i en annen blogg.

Går vi tilbake til den nevnte påstanden, kan man med rette spørre seg om det er dårlige regneferdigheter, uvitenhet eller ren uærlighet som er grunnlaget for denne. Gapet mellom avkastningen til gull og europeiske aksjer er så åpenbar at den kan vanskelig overses og følgelig burde vekke varsomhet når det gjelder generaliserende påstander og propaganda.

Hensikten med å skrive om dette er ikke å anbefale gull eller advare mot aksjer. Hensikten er å påpeke hva som har vært sant og hvordan hjernen vår lurer oss til å godta noe som ikke er det.

For samfunnets verdiskapning er det viktig at noen tar risikoen på å plassere sine sparemidler i aksjer. Det er imidlertid essensielt at man ikke er indifferent til hvor høyt disse prises. Er man det blir følgende destruktive for samfunnet.

Warren Buffett, som gjerne trekkes frem som en som har gjort det svært bra på aksjer, har blitt rik ved at han ventet til aksjene var ekstremt billige før han kjøpte. Han er også kjent for å selge dem når de er dyre. Begge deler på tvers av rådene til bransjeorganisasjonene for aksjesparing. I tillegg plasserer Buffett midlene sine i en rekke andre aktivaklasser, herunder hedgefond.

En annen metode som benyttes for å lure oss er at vi blir bedt om å se bakover når vi skal spare for fremtiden. Vi har nemlig mentalt sett lettere for å akseptere at det som vi vet har skjedd vil skje igjen, fremfor å ta bryet med å forsøke å tenke nytt. Dette finner vi logisk å gjøre når vi investerer samtidig som vi aldri ville ha latt oss lure til å ha øynene klistret i speilet på bilen vi kjører fremover.

Når vi kjører er det som er bak oss historie og det som er foran oss fremtiden. Vi ser derfor på veibanen, terrenget, været og annen trafikk etter signaler som kan hjelpe oss til å komme trygt frem.

Vi ville aldri sluppet rattet og satt oss i baksetet uansett hvor mange ganger påstanden om at «Ingen som har satt på cruise-kontrollen, sluppet rattet og satt seg i baksetet har blitt skadet på strekningen Oslo – Trondheim» hadde blitt gjentatt.

Moralen er derfor: «Investér på samme måte som du kjører bil – se fremover og avpass farten etter forholdene». Det er fortsatt ingen garantier for at du ikke bli skadet, men i det minste er det sunn fornuft og ikke en falsk påstand som da vil styre din økonomiske fremtid. Dette er spesielt viktig nå som du snart selv blir ansvarlig for utviklingen i din egen pensjon.
sx5t



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

13 kommentarer to “«Aksjer gir bedre avkastning enn…?»”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Alexander.

    At fondene er lukket betyr ikke at man ikke får innsyn – det betyr kun at de ikke tar imot mer penger.

    Når det gjelder regulering må du mange år tilbake for at din påstand skal stemme. De fleste virkelige hedgefond er idag regulert. Eksempelvis er vårt flaggskipfond, Fourth Moment, regulert av bådet det norske og irske finanstilsyn. Det er for en investor verdt å merke seg at Irland har den strengeste hedgefond-reguleringen som finnes og har som følge av det aldri hatt noen skandale med denne type fond. Irsk-regulerte hedegfond har fått «stempel» for høy kvalitet og derfor foretrekkes denne registreringen av internasjonale investorer.

    Bransjen lider av at mange setter opp aksjeselskap, starter forvaltning og kaller seg hedgefond. Disse opererer gjerne uten konsejoner til å drive forvaltning overhode. Dette er ulovlig og må ikke forveksles med lovlig forvaltning. Når det smeller klarer ikke pressen å skille disse fra lovlige aktører og omtaler dem derfor som «hedgefond».

    Bare se på Terra-saken: NRK kalte det belånte renteproduktet disse kommunene hadde kjøpt for «hedgefond» og tvert forbød Finansdepartementet hedgefond i Norge. Det hjalp lite at NRK to dager etter fant ut at de hadde tatt feil.

    Der det har foregått svindel viser seg å være fond som ikke er registrert noe sted og ofte heller aldri har hatt noen fondsvirksomhet. De har bare lagt frem en konstruert avkastningsrekke. Vi har sett både slike fond og finansielle produkter solgt i Norge. Det virker som det er lettere å få investorer til å investere i noe som har en fantastisk, men fabrikert, historie enn noe som er mer moderat, men realistisk. Dette til tross for at mange av førstnevnte har skrevet at historien er oppdiktet.

    De fleste seriøse fond kan du sjekke historien til på databaser, blant annet EuroHedge. I tillegg bør du vite hvem de har som primærmegler (Prime Broker), administrator og depotmottager (custodian). Telefoner til disse vil bekrefte at opplysningene stemmer.

    Google kan være en enkel måte å foreta en «overflatesjekk» av forvalter.

    /Peter

  2. Alexander sier:

    En annen ting, Peter – hvordan skal man sjekke at fondet er seriøst? De aller fleste fond er lukkede, ikke all informasjon er like tilgjengelig. Dette er jo ikke ordinære aksjefond som reguleres av myndighetene. Man skal selvfølgelig sjekke tall og historikken. Men er det viktig å sjekke nærmere andre ting som f eks hvem revisoren er eller opplysninger om forvalteren? Vi vet jo at en del fond forsvinner under kriser ikke bare pga dårlig forretning, men også pga svindel.

  3. Peter Warren sier:

    Hei Alexander,

    Jeg tror det er spesielt viktig som du sier at man tar med seg 2008. En rekke forvaltere (også norske) la ned fondene sine umiddelbart etter finanskrisen for så å starte nye fond umiddelbart etter. Dermed «forsvant» tapene fra finanskrisen og man ser ut som «stjerner» når kun den påfølgende oppgangsperioden blir benyttet.

    Vi ser alltid på 2008 og 2009 sammen. Årsaken til dette er at mot slutten av 2008 var flere av markedene så illikvide at prising av en rekke aktiva nærmest ble tilfeldig. Eksempelvis var bid/offer-spreader på kredittobligasjoner 20-30%. Vi kjøpte selv DNB-obligasjoner på under 30 øre på kronen (<30% av pari) som umiddelbart (på grunn av bid/offer-spread) ble priset ned med 15%.

    Vi tilbyr ulike fondsklasser på våre fond. Nordmenn typisk går i norske krone-klassen, mens utlendinger foretrekker EUR-klassen. Vi sikrer valutarisikoen gjennom valuta swapper.

    /Peter

  4. Alexander sier:

    Takk for svaret. Avkastningshistorikken er en morsom lesing, spesielt høstmånedene 2008. Det gjør det lett å se hvem som har klart seg godt gjennom krisen hvilket var en grei kvalitetstest. Det betyr at vi ikke trenger å gå mange år tilbake for å finne gode fond.

    De fleste fond prises i USD, EUR eller SEK. Hvordan eliminerer du valutarisikoen? Hedge kursen gjennom swap-kontrakter?

  5. Peter Warren sier:

    Hei Alexander,

    Hvis du har NOK 1 million til å kunne plassere i hedgefond vil du kunne investere i irsk-baserte hedgefond (minimumstegning EUR 100.000). Her finner du et stort utvalg av meget bra fond.

    Jeg har av regulatoriske grunner (MiFID) dessverre ikke anledning til å foreslå fond for deg.

    Når det gjelder Morningstar tror jeg ikke det er noen som bruker disse for sammenligning av hedgefond. Dette er dels fordi de har svært få hedgefond og dels fordi det er mye feil i basen, herunder valutaomregninger, når det gjelder disse fondene. Vi erfarte at de omregnet de månedlige kursene på vårt euro-baserte hedgefond til norske kroner. Dermed fikk man fluktuasjonene i EUR/NOK med i den månedlige avkastningen og tallene ble ugjenkjennelig (ved siden av at de kunne med letthet benyttet fondets norske krone-klasse og unngått denne feilen).

    For nordiske hedgefond kan du følge HedgeNordic http://nhx.hedgenordic.com/?pageid=15&id=4&view=1 og europeiske EuroHedge http://data.hedgefundintelligence.com/

    /Peter

  6. Alexander sier:

    Hei Peter! Fondet du refererer til – Brummer Multi-Strategi – har imponerende utvikling og fine nøkkeltall som standardavvik, største verdifall m.m. Finnes det andre lavrisiko hedge-fond med tilsvarende profil som du kan foreslå, gjerne med litt høyere inngangsbeløp (opptil 1 mill i minimumsbeløp)?
    Og et annet spørsmål – finnes det noen nettsider hvor man selv kan søke og lete blant hedge-fond og sjekke ulike parametre? Gjerne med størst mulig oversikt? Eller er Morning Star eneste?

  7. Peter Warren sier:

    Hei John,

    Brummer Multi-Strategy mener jeg har innskuddsbeløp under 50.000 kroner dersom man tegner via online plattformer som Nordnet og MFEX.

    /Peter

  8. John sier:

    Finnes det hedgefond som har prestert over tid som har relativt lavt innskuddsbeløp?

  9. Peter Warren sier:

    Når man bruker hedgefond i en sammenligning benyttes nettoavkastning til investorene – det vil si avkastningen fratrukket forvaltnings- og suksesshonorar.

    Dow Jones Credit Suisse Hedgefondindeks har i nevnte periode levert en annualisert avkastning på 6.4%. Dette er som du kan se av bloggen bedre enn MSCI-World Stock Index, amerikanske aksjer, kinesiske aksjer, japanske aksjer og europeiske aksjer. Oslo Børs har vært bedre, men i samtlige aksjemarkeder har du måtte tåle vesentlig høyere svingninger.

    Det er riktig at at minstetegningen i hedgefond er høyere enn i aksjefond. Myndighetene har bestemt at det er kun velstående mennesker som skal få investere i hedgefond.

    I tilfeller hvor aksjemarkedene har spesielt gode år vil de gjøre det langt bedre enn de fleste hedgefond. Hedegfond har generelt mye lavere risiko og vil ikke kunne følge et fond som har full gass i under alle markedsforhold og i tillegg konsentrerer sin risiko kun i en aktivaklasse.

    Skagen Kontiki ble startet i 2002, mot slutten av nedgangen som fulgte dot.com boblen. Den har følgelig ikke nok datapunkter for en sammenligning.

    Når man skal gjøre sammenligninger på tvers av aktivaklasser mener vi at det eneste riktige er å sammenligne på basis av risikojustert avkastning.

    Det er fokus på risikojustert avkastning og behovet for å kunne ha forutsigbarhet rundt tildelingsbeløpene som fikk den nå aktuelle Nobel-stiftelsen til å selge seg ut av aksjefond og i stedet plassere stiftelsens midler i hedgefond.

    /Peter

  10. John sier:

    Hei, en ting jeg lurer på når du sammenligner aksjefond og hedgefond, trekker du fra performance fee fra avkastningen til hedgefond?

    Det jeg lurer på er, hva ville i såfall vært alternativ innvestering siste 14 år om man ikke hadde innvestert i aksjefond. Problemt med å feks anbefale et hedgefond til en vanlig småsparer er vel at mange hedgefond har relativt store minimumsinnskudd. Er ikke uvanlig med summer fra 100 000 til 1 000 000, Hayman Capital har minsteinnskudd på 5 000 000$ Da blir det fort utilgjengelig for de fleste. Hedgefond blir ofte trukket frem når de har slått markedet i et negativt år, mens det i år har vært lite mediadekning når kun
    5% av hedgefond som Goldman Sachs har fulgt har slått SP500.

    Hvordan prestere hedgefond over tid vs feks Skagen Kon Tiki som er tiljengelig for de de fleste husholdninger?

    Jeg spør av ren nysgjerrighet, jeg er ingen kritiker av hedgefond, tvert imot, men jeg føler kanskje at hedgefond industrien har blitt litt hauset opp.

  11. Peter Warren sier:

    Hei og takk for hyggelige ord om bloggen.

    Spørsmålet er noe upresist og jeg må derfor gjøre noen forutsetninger for å kunne gi deg svar. Vi har derfor tatt utgangspunkt i at det er Oslo Børs du har tenkt å investere på og at du investerer på månedens siste dag. Videre, siden det ikke står noe om fordeling, har vi tatt utgangspunkt i at du investerer likt beløp hver måned – samt at du er fullinvestert ved periodens utløp.

    Totalavkastningen din vil over disse litt mindre enn 14 årene vært på 108%, mot 186% som nevnt i bloggen. Du får lavere totalavkastning gjennom at du i realiteten kun har risikert hele beløpet halvparten av tiden. Din annualiserte effektive avkastning har gjennom dette derimot blitt høyere. Denne er på drøyt 11.1%, mot 7.8% nevnt i bloggen.

    /Peter

  12. Henry sier:

    Hei og takk for et interessant blogg innlegg. Jeg har et spørsmål – vet du hvordan avkastningen ville blitt i måleperioden på 14 år hvis du kjøpte regelmessig i aksjer? For eksempel på månedsbasis.

  13. Richard Stott sier:

    Most of the claim is based upon the long-term observations of the US Stock Market (Ibootson, Sinquefiled ‘Stocks, Bonds & Inflation) The evidence for many markets is shall we say more mixed. It’s a little bit like the adage that the risk of investing in stocks diminishes over time – no it doesn’t. One of the biggest dangers is that you’ll have too many stocks in your portfolio at the wrong time. As with most things in life as sense of balance is key and spreading your investments across asset classes has never been a bad idea.