Rullerende prognoser

«Consensus is something in which no one believes but to which no one objects» -Margaret Thatcher

Børsåret 2014 har begynt diamentralt motsatt av hva de fleste ekspertene spådde. For «spådom» er hva dette er. Det har haglet med prognoser og endog garantier for hvor positiv utvikling man kan forvente seg av Oslo Børs i år. Kursfall av betydning oppgis alltid å være minst ett år unna. Sistnevnte synes forøvrig å være en rullerende prognose – vi kommer med andre ord aldri frem til punktet for kursfall.

Basert på all tilgjengelig informasjon og at det rent tidsmessig er begrenset med ting som kan skje i løpet av 24 timer, er det allikevel ingen av disse som med noen grad av sikkerhet kan fortelle oss hvor børsen vil være neste dag.

Dersom de kunne det ville de blitt styrtrike.

Tenk da på mengden av kjente og ukjente faktorer som kan påvirke børsen de neste 326 dagene.

Prognosemakerne har allerede bommet grovt på de første 37 dagene.

I desember 2013 hørte vi eksempelvis lite om hva som ville skje hvis den argentinske sentralbanken sluttet å støttekjøpe sin egen valuta, svake amerikanske nøkkeltall eller muligheten for konkurs i en kinesisk bank. Man var ikke en gang opptatt av konsekvensene av hva man visste ville skje, nemlig at USA ville redusere sine støttekjøp med $10 milliarder i måneden.

Tvert imot. Etter en børsoppgang på 200% over de siste fem årene var alle «ekspertene» var enige om at det kun var én vei dette kunne gå og det var opp. Det fantes ikke en eneste sky på himmelen til tross for at det kun er de fremvoksende markedene som har en vekst som ligger over den globale trenden.

Vi snakker her om de samme markedene som internasjonale investorer fortsetter å selge seg ut av. Ikke siden 2008 har man hatt så store innløsninger i fond som investerer i fremvoksende markeder som nå.

Så langt jeg har kunne lese så er det heller ingen som i norsk presse har omtalt at prisen på konkursforsikring av kinesisk nasjonalgjeld har steget 43% på mindre enn én måned. Dette til tross for at vi fortsatt er helt avhengige av Kina for at den skjøre globale veksten skal opprettholdes.

Ekspertene her til lands synes å være av den oppfatning at det vil være lokale forhold i Norge som vil være avgjørende for Oslo Børs. Antagelig på samme måte som i 2000-2003 og 2008 hvor Oslo Børs på det verste falt henholdsvis 56% og 64%.

Årsaken til den dårlige starten på 2014 er ene og alene at de såkalte «ekspertene» har oversett alle tegn på farer og vært i konsensus om at alt var bra.

Dette har investorene oppfattet og i steden for å rebalansere sine porteføljer etter et ekstraordinært godt år, har de blitt overtalt til å øke sin risiko gjennom å kjøpe mer av det som var lettest å selge dem – nemlig det som sist gikk bra.

Det oppfordres til å ta like mye risiko som Oljefondet, samtidig som det forties at Oljefondet jevnlig rebalanserer sin portefølje nettopp av risikomessige hensyn. Man glemmer også at Oljefondets tidshorisont er vesentlig lenger enn de fleste investorers forventede levetid.

Det er nettopp konsensus som er faren her. Konsensus gir de fleste inntrykk av at alt er i sin skjønneste orden. Dette får investorene til å opptre skjødesløst og ta risiko over egen bæreevne.

En korreksjon fra 6% (Norge) til 14% (Japan) er ikke unormalt, spesielt etter fjorårets oppgang. Den oppfattes bare dramatisk når ingen var forberedt på at dette kunne inntreffe.
ose



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

4 kommentarer to “Rullerende prognoser”

  1. erik røys sier:

    Lurer på om det at du ikke har kommentert Andreassen betyr at du er enig med han?

  2. erik røys sier:

    Andreassen er nok litt mer nyansert enn jeg skriver:»Dempes veksten til 5-6% over et par år,tåler verdensøkonomien det godt,selv om det vil merkes i noen sykliske markeder.En bråstopp,en rask nedgang til 4% eller lavere,vil være tøffere for flere.»Han s begrunnelse er at kineserne sparer mer enn de investerer og valutaen er ikke fullt ut konvertibel.(Landet ikke avhengig av kapitalinngang fra utlandet).Kinesiske banker har svært høy inntjening og kan ta store tap over driften.(Mindre sjanse for at kredittpumpen går i revers).Videre skal en stor del av befolkningen fortsatt overføres fra uproduktivt landbruk til produktive bynæringer.Det krever høye investeringer-som vil være lønnsomme.Gjerne kommentarer fra deg på dette?

  3. Peter Warren sier:

    Påstanden er for lite spesifikk.

    Dersom Kinas vekst faller til 5-6% eller til 4% har ikke verden noe valg annet enn å tåle dette og tilpasse seg en ny virkelighet.

    Er det spesifikke spørsmålet om markedene vil tåle en nedgang i kinesisk vekst til 5-6%, så er det min oppfatning at det vil de ikke uten at vi ser et betydelig kursfall.

    /Peter

  4. erik røys sier:

    Takk for denne kronikken som vel var et svar på mitt spørsmål.Harald Magnus Andreassen mener i kronikk i Finansavisen i dag lørdag at verden kan tåle en vekst i Kina på 5-6%,mens blir det 4% vil verden slite.Er dette vurderinger du deler eller blir det for enkelt?