Arkiv for mai, 2014

Internasjonal Politikk 101

onsdag, 28. mai, 2014

Man må anta at innføringen av multiple choice-besvarelser ved eksamener må ha bidratt til at flere klarer å møte utdanningskravene.

Får du presentert tre muligheter hvorav riktig besvarelse er én av dem, har du i det minste en 33% sjanse for å treffe. Under det gamle systemet hvor alle mulighter lå åpne, hjalp ingen deg «inn på skiven» og sannsynligheten for treff var dermed langt lavere.

Innføringen av multiple choice gjør akademiske sammenligninger mellom fortid og nåtid klart mer komplisert, men dette kan muligens være kompensert gjennom at nåtiden er mer krevende. Dette synes ihvertfall å være tilfelle når vi snakker om studier i Internasjonal Politikk.

Se eksemplevis for deg en eksamensoppgave inneholdende dagens internasjonale politiske situasjon i Asia med ordlyden:

Hva ville den sannsynlige reaksjonen være dersom en fremmed makt uten varsel begynte å bore etter olje innenfor et annet lands territorium?

Uten multiple choice-veiledning ville en slik oppgave kreve en skriftlig debattering over nok sider til å glede papirindustrien og skremme skogeiere.

I stedet for en lang drøftelse sparer man både skogeiere og studentene for betydelig angst, samt øker treffsikkerheten gjennom å gi følgende muligheter for besvarelse:

1. Man protesterer kraftig offisielt og begynner internasjonal dialog gjennom FN, hvor begge er medlemmer.

2. Man forsøker å jage bort den invaderende part gjennom militære midler vel vitende om at sist gang man var i konflikt (1988) mistet man 64 sjømenn.

3. Man kjeppjager 3000 borgere av den invaderende stormakten som uheldigvis måtte befinne seg i det krenkede landet, registrerer at det invaderende landet senker en av dine fiskebåter og setter deretter kursen til børsen for å kjøpe aksjer.

I disse tider hvor finansiell stimuli til markeder overgår selv geopolitisk usikkerhet hvor stormakter er inkludert, er selvfølgelig Alternativ 3 det korrekte svaret.

Bare dager etter at den kinesiske boreriggen CNOOC 981 detonerte en territorial konflikt og økte den geopolitiske spenningen, fortsatte livet som normalt på Hanoi-børsen.

Territorial krenking, plyndring av naturresurser og senking av en fiskebåt har i disse tider kun en begrenset dempende effekt på aksjeinteressen. Det er dette som kalles bullmarked. Vietnam



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Lite tegn til flokkmentalitet

tirsdag, 27. mai, 2014

Oppegående investorer har for lengst fått med seg at det verken er økonomisk fremgang eller selskapenes inntjening som har drevet og fortsatt driver flere aksjemarkeder til stadig nye rekordnoteringer. Tvert imot.

Sannheten er at verken økonomisk vekst eller inntjening er i stand til å forsvare de nivåene vi idag ser.

Dagens situasjon forteller oss derimot hvilken suksess verdens sentralbanker har hatt med å tvinge alle som ønsker en rimelig avkastning på sine sparepenger til å ta høyere risiko.

Ved å drastisk senke renten samt fortelle oss at den vil fortsette å være lav i overskuelig fremtid, «oppmuntrer» (mange kaller det «tvinger») myndighetene sparerne til å ta mer risiko. Dette har skjedd som en konsekvens av at man suksessivt får mindre avkastning på sine sparepenger i bank eller ved å eie obligasjoner. Jo lenger renten holdes lavt desto flere blir «tvunget» til økt risiko for å oppnå sine drømmer eller forpliktelser.

I kjølvannet av finanskrisen har sparemidler først gått fra sikre statsobligasjoner til mindre sikre statsobligasjoner. Deretter gikk de til selskapsobligasjoner med høy grad av sikkerhet (investment grade). Etterspørselen etter slike ble imidlertid så høy at avkastningen på disse også falt. Dermed ble investorene tvunget til å øke risikoen ytterligere gjennom å kjøpe obligasjoner med enda lavere sikkerhet, noe som resulterte i at avkastningen på disse også har falt kraftig.

Statobligasjoner utstedt av gjeldstyngede land som Italia og Spania handlet plutselig til samme rente som Norge. Dette til tross for at Norge har AAA-rating og de to andre ligger på BBB.

Junk Bonds (eller High Yield obligasjoner som vi iadg foretrekker å kalle dem) gir idag så liten «beskyttelse» i form av rente at investorer seriøst bør vurdere om de ikke skal eie aksjer fremfor slike. Risikoen er omtrent den samme, men likviditeten i aksjemarkedet er langt bedre skulle vi bli rammet av uvær.

Det finnes også et annet element som bidrar til den «følelsen» vi har av trygghet. Gjennom retorikk forteller sentralbanker at ikke bare befinner seg på «dekk», men også ved roret dersom markedene skulle gi inntrykk av usikkerhet.

Effektene av dette er ikke bare at frykten dempes, men at de mer risikovillige føler seg kallet til å øke risikoen ytterligere hver gang markedene faller noen prosent.

Til nå har de blitt belønnet for denne adferden og dette oppmuntrer gjerne enda fler til å forsøke samme strategi.

Både årsak og virkning har bidratt til stadig lavere svingninger (volatilitet). Med unntak av rentemarkedet er svingningene i aksjemarkedet, valutamarkedet og råvaremarkedet på historiske bunn-nivåer og markedsaktørene har tatt dette som nok et tegn på at alt er i orden.
vol

Bunnlinjen er imidlertid at så er det ikke. Hadde alt vært i orden hadde den økonomiske veksten blomstret og sentralbanker hadde ikke behøvd å drive nødhjelp.

I mangel av rasjonelle argumenter utover å fortelle om hva som egentlig driver markedene, hører vi at «momentum» igjen er blitt et av de mest brukt kjøpsargumenter. Momentum er i realiteten kun en forkortelse av uttrykket: «The even bigger fool theory». Markedet vil fortsette oppover så lenge det finnes noen som er dummere enn siste kjøper.

Men alt er for tiden ikke så galt. Noen av instrumentene på panelet vårt viser faktisk tegn til bedring.

Større forskjell i utvikling mellom ulike markeder, sektorer og endog aksjer viser rotasjon hos investormassen. Presumptivt betyr dette at man tar gevinst der hvor man mener at det er blitt dyrt for å kjøpe noe som er billigere. Dette betyr at investorene ikke er like blinde som da dot.com-boblen sprakk.

Short-interessen er også kraftig stigende. Det at mange investorer selger short bidrar til at bobler blir mindre. I tillegg vil det finnes kjøpere på lavere kurser ettersom short-salgene på et tidspunkt eller nivå skal dekkes inn.

Sist men kanskje viktigst er at volumet av lån til aksjeinvesteringer har falt for andre måned på rad. Belånte investeringer er alltid mer nervøse enn der hvor kun egenkapital er benyttet. Årsaken til dette er belåning dramatisk øker tapene når man tar feil og om man ikke selv reagerer, så risikerer man at den som har lånt deg pengene gjør det.
margdebt (2)

Kort fortalt synes markedet nå å oppføre seg mer edruelig jo høyere det stiger. Markedsaktørene oppfører seg ikke som en saueflokk. Dette er sjeldent og i så måte gode nyheter for de mange som fortsatt sitter med risiko.

«Best of both worlds» er at man fortsatt kan kjøpe forsikring mot kursfall for en meget billig penge. Man kan se en slik kostnad på samme måte som å kjøpe seg medlemskap i NAF eller Redningsselskapet. De er til god hjelp når ulykken først er ute.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS