Lite tegn til flokkmentalitet

Oppegående investorer har for lengst fått med seg at det verken er økonomisk fremgang eller selskapenes inntjening som har drevet og fortsatt driver flere aksjemarkeder til stadig nye rekordnoteringer. Tvert imot.

Sannheten er at verken økonomisk vekst eller inntjening er i stand til å forsvare de nivåene vi idag ser.

Dagens situasjon forteller oss derimot hvilken suksess verdens sentralbanker har hatt med å tvinge alle som ønsker en rimelig avkastning på sine sparepenger til å ta høyere risiko.

Ved å drastisk senke renten samt fortelle oss at den vil fortsette å være lav i overskuelig fremtid, «oppmuntrer» (mange kaller det «tvinger») myndighetene sparerne til å ta mer risiko. Dette har skjedd som en konsekvens av at man suksessivt får mindre avkastning på sine sparepenger i bank eller ved å eie obligasjoner. Jo lenger renten holdes lavt desto flere blir «tvunget» til økt risiko for å oppnå sine drømmer eller forpliktelser.

I kjølvannet av finanskrisen har sparemidler først gått fra sikre statsobligasjoner til mindre sikre statsobligasjoner. Deretter gikk de til selskapsobligasjoner med høy grad av sikkerhet (investment grade). Etterspørselen etter slike ble imidlertid så høy at avkastningen på disse også falt. Dermed ble investorene tvunget til å øke risikoen ytterligere gjennom å kjøpe obligasjoner med enda lavere sikkerhet, noe som resulterte i at avkastningen på disse også har falt kraftig.

Statobligasjoner utstedt av gjeldstyngede land som Italia og Spania handlet plutselig til samme rente som Norge. Dette til tross for at Norge har AAA-rating og de to andre ligger på BBB.

Junk Bonds (eller High Yield obligasjoner som vi iadg foretrekker å kalle dem) gir idag så liten «beskyttelse» i form av rente at investorer seriøst bør vurdere om de ikke skal eie aksjer fremfor slike. Risikoen er omtrent den samme, men likviditeten i aksjemarkedet er langt bedre skulle vi bli rammet av uvær.

Det finnes også et annet element som bidrar til den «følelsen» vi har av trygghet. Gjennom retorikk forteller sentralbanker at ikke bare befinner seg på «dekk», men også ved roret dersom markedene skulle gi inntrykk av usikkerhet.

Effektene av dette er ikke bare at frykten dempes, men at de mer risikovillige føler seg kallet til å øke risikoen ytterligere hver gang markedene faller noen prosent.

Til nå har de blitt belønnet for denne adferden og dette oppmuntrer gjerne enda fler til å forsøke samme strategi.

Både årsak og virkning har bidratt til stadig lavere svingninger (volatilitet). Med unntak av rentemarkedet er svingningene i aksjemarkedet, valutamarkedet og råvaremarkedet på historiske bunn-nivåer og markedsaktørene har tatt dette som nok et tegn på at alt er i orden.
vol

Bunnlinjen er imidlertid at så er det ikke. Hadde alt vært i orden hadde den økonomiske veksten blomstret og sentralbanker hadde ikke behøvd å drive nødhjelp.

I mangel av rasjonelle argumenter utover å fortelle om hva som egentlig driver markedene, hører vi at «momentum» igjen er blitt et av de mest brukt kjøpsargumenter. Momentum er i realiteten kun en forkortelse av uttrykket: «The even bigger fool theory». Markedet vil fortsette oppover så lenge det finnes noen som er dummere enn siste kjøper.

Men alt er for tiden ikke så galt. Noen av instrumentene på panelet vårt viser faktisk tegn til bedring.

Større forskjell i utvikling mellom ulike markeder, sektorer og endog aksjer viser rotasjon hos investormassen. Presumptivt betyr dette at man tar gevinst der hvor man mener at det er blitt dyrt for å kjøpe noe som er billigere. Dette betyr at investorene ikke er like blinde som da dot.com-boblen sprakk.

Short-interessen er også kraftig stigende. Det at mange investorer selger short bidrar til at bobler blir mindre. I tillegg vil det finnes kjøpere på lavere kurser ettersom short-salgene på et tidspunkt eller nivå skal dekkes inn.

Sist men kanskje viktigst er at volumet av lån til aksjeinvesteringer har falt for andre måned på rad. Belånte investeringer er alltid mer nervøse enn der hvor kun egenkapital er benyttet. Årsaken til dette er belåning dramatisk øker tapene når man tar feil og om man ikke selv reagerer, så risikerer man at den som har lånt deg pengene gjør det.
margdebt (2)

Kort fortalt synes markedet nå å oppføre seg mer edruelig jo høyere det stiger. Markedsaktørene oppfører seg ikke som en saueflokk. Dette er sjeldent og i så måte gode nyheter for de mange som fortsatt sitter med risiko.

«Best of both worlds» er at man fortsatt kan kjøpe forsikring mot kursfall for en meget billig penge. Man kan se en slik kostnad på samme måte som å kjøpe seg medlemskap i NAF eller Redningsselskapet. De er til god hjelp når ulykken først er ute.

5 kommentarer to “Lite tegn til flokkmentalitet”

  1. Haavard sier:

    Som andre sikkert har påpekt før er det viktig å forstå prospektene for ETF’er generelt, og inverse (og girede) ETF’er spesielt!

    Ofte, som ved EFU, er målet å replikere én dags dobbel avkastning invers til underliggende indeks. Altså skulle indeksen stige 1%, kan man forvente at EFU faller ca. 2%.

    Det betyr derimot *ikke* at hvis underliggende indeks skulle falle 5% over 1 måned så vil EFU stige 10%…

  2. Peter Warren sier:

    Det er ingen fordeler med å gå short via denne eller andre ETF’er. Var det det ville det være mulig å arbitrere forskjellen. Futures-kontrakter rulles ved forfall, mens man på opsjoner enten ruller dem før forfall (før theta-tapet virkelig akselerer) eller inngår nye.

    Går man short aksjer kan man være short dem så lenge de ikke blir tilbakekalt.

    /Peter

  3. Lasse sier:

    Kanskje en god tid å kjøpe noe i en inverse ETF som ProShare Ultrashort MSCI (EFU). Den har gått fra USD270 i 2009 til ca USD 39 pr idag.

    Et inverse ETF fond et fond som blir mindre og mindre verdt når aksjemarkedet går opp. Det motsatte skjer dersom markedet faller. Er ikke det et bedre alternativ til det å gå short med en fastsatt dato, siden det er veldig vanskelig å forutsi når markedet faller ?

  4. Peter Warren sier:

    Hei Erik

    Innledningsvis er det viktig å forstå at jeg påpeker muligheter og situasjoner jeg observerer uten at dette må oppfattes som en anbefaling. Forskjellen ligger i at jeg ville måtte ha innsikt i den enkelte blogglesers økonomi og portefølje for å være kvalifisert til å gi en anbefaling. Det ville også kreve at jeg fulgte den opp.

    Det sagt så er det stor sannsynlighet for at mine egne mandater/forvaltning har eller kommer til å etablere posisjoner som reflekterer det som uttrykkes. Jeg lever som jeg lærer. Poenget er å få lesere til å reflektere over muligheter og når det gjelder sikringsinstrumenter, forhåpentlig unngå å bli skadet under fremtidige finansielle katastrofer.

    Børsene stiger inntil det ikke lenger finnes flere kjøpere. Hvor lang tid dette tar er forskjellig fra tilfelle til tilfelle og fra marked til marked. Oslo Børs har hatt for vane å stige lenger i tid, men deretter falle raskere og kraftigere enn andre markeder. Dette observerte vi både i 2000 og 2008.

    Det oppmuntrende i dagens situasjon er at mange aktører allerede har benyttet anledningen til å redusere sin risiko, noe som burde gjøre en eventuell fallhøyde mindre.

    /Peter

  5. erik røys sier:

    Ja,hva skal en si når børsen bare stiger og stiger og der fortsatt er klare kjøpssignaler for hovedindeksen både på kort og mellomlang sikt.Selv har jeg kjøpt den salgsopsjonen du anbefalte i OBX og sover bedre om natten av det.Selv sier du at markedet ikke kan forsvare den høye børskursen vi ser i dag og det er sikkert riktig.Så oppfører ikke aktørene seg som en saueflokk og det tolker du som at euforien ikke har tatt helt over.Dvs at børsen fortsatt kan stige en del om det ikke smeller i Ukraina og der ser det ut som om risikoen har gått betraktelig ned.Så hva er spørsmålet.Jo-har du historiske eksempler på lignende situsjoner og hvor langt markedet kan bevege seg over «riktige» verdier.Det aner meg at det kan være ganske mye?