Risikospredning?

Småsparere har på grunn av regelverk få muligheter til å spre sin risiko i finansmarkedene.

En av de beste formene for risikospredning er å holde kontanter. Verdien av penger stiger relativt når aktiva som aksjer, obligasjoner eller eiendom faller.

Når spesielt negative perioder inntreffer, vil effekten være særlig stor. Etter både dot.com fallet og finanskrisen doblet den relative verdien av penger seg.

Man kunne med andre ord kjøpe dobbelt så mye aksjer, kredittobligasjoner og eiendom for de samme pengene som man måtte betale bare noen måneder tidligere.

Denne effekten til tross, er det få som anbefales å holde kontanter. Fondsselgere tjener ikke penger på at du blir sittende med penger på konto. Det blir ingen forvaltningshonorarer eller kurtasje av slik.

I dagens situasjon har du i tillegg sentralbankene mot deg. De har systematisk senket rentene for å tvinge deg til å ta risiko med dine sparepenger.

Fond som investerer i statsobligasjoner eller statssertifikater vil være det mest nærliggende til å ha kontanter. Men dessverre er hverken sentralbankene eller fondsselgere spesielt interessert i dette.

Den lave renten betyr at det er liten mulighet for å ta særlige honorarer. Derfor anbefales man å sette pengene i fond som investerer i obligasjoner med høyere risiko. Disse kalles kredittobligasjoner.

En vesentlig del av risikoen din i slike fond er selskapene som har utstedt obligasjonene, på samme måte som når du kjøper aksjer. Jo høyere rente slike obligasjoner gir, desto høyere risiko finnes i dem.

Høyrente (High Yield) obligasjoner har vært alles favoritt, vel å merke etter finanskrisen. Disse ble, som nevnt i tidligere blogger, fullstendig knust under krisen. Norge hadde, i forhold til markedsstørrelsen, en rekord i antall slike konkurser.

Nå er «alle» på nytt investert i slike obligasjoner. Svært mange eier disse i tillegg til aksjer i tro på at det er «lurt å spre risikoen».

Investorer som lider av en slik illusjon kan kikke på nedenstående chart. Ved siden av at det optisk er åpenbart at aksjer og høyrente obligasjoner beveger seg temmelig likt, bekreftes dette også matematisk.

Korrelasjonen mellom aksjer og høyrente obligasjoner er konstant positiv og befinner seg i tillegg på et nivå hvor det er signifikant (statistisk betydningsfullt).

Kort sagt; ikke håp på at dette vil bidra til å dempe risikoen i din aksjeportefølje.
Diversifisering



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

9 kommentarer to “Risikospredning?”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Kai,

    Her finnes en rekke regler. Først og fremst den inkonsekvente regelen som beskriver hva som er kompliserte og ikkekompliserte spareprodukter.

    Forskjellen mellom disse to har ingenting med risiko å gjøre – og her i ligger paradokset.

    Småsparere kan fritt kjøpe ekstremt risikofylte produkter bare myndighetene mener at dere forstår risikoen – dette til tross for at risikoen i slike svært ofte åpenlyst undertrykkes.

    Aksjer er eksempelvis ikke et komplisert sparepodukt enda det er de færreste som forstår hvilke risiki de utsetter seg for i enkeltselskaper. Norecos fall på 80% på to dager eller dot.com-krakket er gode eksempler på dette.

    Hedgefond er regnet som et komplisert spareprodukt og dermed kun for profesjonelle til tross for at et gjennomsnitlig hedgefond har langt lavere risiko enn et gjennomsnitlig aksjefond. Forskjellen ligger i at førstnevnte har en stor lobby gruppe, mens sistnevnte ikke har det.

    Andre regler er MiFID (investorbeskyttelse) som har mye for seg hvis den praktiseres riktig. Denne sier at et finansforetak må kjenne til kundens økonomi og kompetanse for å vurdere egnethet.

    Det kommer et ytterligere internasjonalt regelverk nå som heter AIFM, som er en klar forbedring, men norske myndigheter forsøker å trenere denne mest mulig.

    Her på berget vil man selv gjerne finne opp hjulet på nytt hver. Finansdepartementet er dessverre mer enn fornøyd hvis de får til et hjul som er oktagonalt, bare det er deres eget.

    /Peter

  2. Kai sier:

    Lurer på hvilke regler som hinder småspareres muligheter i finansmarkedet?

  3. Daniel sier:

    Takk for svar. Skal sette meg litt inn i denne typen fond. Ha en fin dag.

  4. Peter Warren sier:

    Hei Daniel,

    Gitt hvor vi er både i den økonomiske sykelen samt at potenialet for å sette penger i obligasjoner ikke har mulighet til å gi samme effekter som i 2008 (pga lave renter), ville jeg plassert lividiteten i CTA-fond. Vel og merke hvis du kan tåle noe svingninger. Jeg ville ha valgt både trendfølgere og fond som driver mer kortsiktig handel. For åpenhets skyld er jeg involvert i sistnevnte, men tar ikke imot ekstern kapital.

    Trendfølgende fond gjorde det svært bra i 2008 og 2001 og de beste har også hatt brukbar utvikling siden. De kortsiktige fondene innenfor kategorien har for det meste hatt resultater som har vært uavhengige av børsutviklingen. Her er det viktig å orientere seg ettersom det også finnes en del dårlige fond innenfor kategorien. Jeg har skrevet flere blogger om et fond jeg selv liker, men ikke har noe eierskap eller andre incentiver til.

    Dersom du ønsker minimal risiko ville jeg ha satt pengene i korte statssertifikater eller obligasjoner. I Norge er det fremdeles positiv rente på disse.

    /Peter

  5. Daniel sier:

    Hvordan ville du ha allokert overskuddslikviditet Peter for en investor som ønsker positiv avkastning på sine midler og har 5-8 års tidsperspektiv på pengene? Som du sier kontanter straffes man med negativ rente på å holde.

  6. Ken Tore Hansen sier:

    Hvis stimulansene vi har sett de siste årene til slutt utløser en sterk inflasjonsprosess og hvis renten ikke følger etter med det samme – så blir kontanter fort verdiløse. Det er ingen oppskrift å oppdrive hos verdens sentralbanker – vi beveger oss i ukjent terreng

  7. Peter Warren sier:

    Nei.

    Alt du trenger er en derivatavtale med et meglerhus. Meglerhuset må også forsikre seg om at du er «egnet» for opsjonshandel (med andre ord forstå hva du begir deg ut på).

    /Peter

  8. erik røys sier:

    Linker er et utmerket instrument for småsparere så lenge markedet beveger seg.Når markedet stiger,sett pengene i den sektor som stiger mest.Det er ikke nødvendig å diversifisere så mye hvis man passer godt på.Når markedet faller,finn en sektor som likevel stiger.Fins ikke den,sett pengene i pengemarkedsfond eller i en salgsopsjon av f.eks.OBX.Dette gjelder om markedet har en klar retning opp eller ned.Når markedet er retningsløst som nå,prøv å finne en sektor som likevel stiger-ellers er pengemarked et alternativ.Husker under finanskrisen.Da gikk jeg ut på omtrent dobbelt kurs og inn igjen nokså nær bunn.Da fikk en kjøpt de samme aksjene som før for halvpris DVs at en plutselig satt med dobbelt så mange aksjer som etter hvert har steget.Problemet med en slik strategi,er at den krever årvåkenhet,refleksjon og tid.Det går litt over stokk og stein i blant,men moro er det når det går bra og det gjør det mer og mer etter hvert.

  9. Lars sier:

    Er det noe i regelverket som forhindrer småsparere i å handle derivater direkte fra Oslo Børs?