Tilbakeslag for hedgefond

Nyheten om at CalPERS, staten Californias pensjonsfond, vil kvitte seg med sin portefølje av hedgefond er ikke gode nyheter for forvaltere av denne type fond. CalPERS (California Public Employees Retirement System) har med sine $300 milliarder til forvaltning, vært regnet som en bjellesau blant pensjonskasser og man frykter nå at andre pensjonskasser vil følge etter.

En talsperson for CalPERS sa at årsaken til at pensjonsfondet velger å kvitte seg med hedgefondporteføljen var at den var: «too expensive and too complex to effectively move the needle for an already large portfolio». Sagt på en annen måte fikk ikke CalPERS nok effekt av sin investering.

Det er årsaken, mer enn det at man trakk seg ut, som er interessant. CalPERS hadde $4 milliarder investert i hedgefond. Hedgefond utgjorde dremed kun 1.33% av pensjonsfondets portefølje. Dette betyr at selvom disse fondene ga en avkastning som var tre ganger den årlige gjennomsnittsavkastningen til amerikanske aksjer målt over de siste 5 årene, ville denne kun bidratt med 0.6% avkastning på CalPERS’ totale portefølje.

Dersom aksjer skulle ha et dårlig år og med 53% av porteføljen investert i aksjer, ville effekten av en allokering til hedgefond på 1.33% ikke være merkbar uansett hvor godt den gikk. Kort sagt var det ikke noe poeng i CalPERS hedgefondsatsing i utgangspunktet.

Min sterkt kvantitativtbelastede kollega og venn hadde en enda mer lettfattelig måte å se det hele på: CalPERS investering i hedgefond kan sammenlignes med å kjøpe en salgsopsjon på bare 1.33% av en porteføljes verdi. CalPERS tapte tilsammen 16.75% ($67 milliarder) av sin portefølje under finanskrisen. Med en salgsopsjon på 1.33% av porteføljen ville tapet blitt redusert til 16.53%. Som man sier om en marginale forskjeller i California: «Who gives a shit?!»

At CalPERS først bestemte seg for å diversifisere og redusere risikoen i porteføljen sin på bunnen etter dot.com-fallet, forteller også en del om hvor gjennomtenkt forvaltningsstrategien deres er.
Hedge index



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

7 kommentarer to “Tilbakeslag for hedgefond”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Kristian,

    Takk for videoen.

    Det stemmer nok men av logiske grunner. Hvis Norge skulle sikre oljen isolert sett, er det to måter dette kunne gjøres på. Enten bruker man terminkontrakter eller opsjoner. Uansett har olje for fremtidig levering i lang tid handlet til en rabatt i forhold til dagens oljepris. Vi har selv utnyttet denne forskjellen ved flere anledninger.

    En annen utfordring er at likviditeten i terminmarkedet for olje faller dramatisk jo lenger ut i tid man går. Dette betyr at Norge ville påvirke markedet og derved ødelegge for seg selv ved å selge olje flere år ute i tid.

    Sikringen som Norge gjør skjer gjennom forvaltningen til NBIM (Oljefondet). Dette fondet blir stadig større og har prosentvise faste allokeringer til aksjer, obligasjoner og nå også eiendom. Gjennom dette øker sikringen mot oljeprisfall i forhold til resursene i Nordsjøen som vi vet en dag vil ta slutt.

    Med andre ord; det er ikke så ille som Shiller hevder. I tillegg går det mer og mer mot det han mener er optimalt.

    /Peter

  2. Kristian sier:

    Heisann Peter.

    Jeg har lenge tenkt å spørre deg om dette.
    Jeg så denne videoen i forbindelse med en skoleoppgave for en stud siden og la godt merke til det han sa om Norge;
    https://www.youtube.com/watch?v=_B_24GUWdSM
    Se fra 55:42 og ca ett minutt derifra. Stemmer dette? Jeg klarer ikke helt å få grep om det han sier med å hedge seg med derivater. Har hørt forelesere prate om dette temaet tidligere, men aldri fått noe klarhet i det.

    Forøvrig en vanvittig flink mann han Shiller.
    Ha en fin dag!
    Kristian

  3. erik røys sier:

    Det er mulig å time fond nogenlunde ved hjelp av enkle tekniske regler samt markedsforståelse.Det tekniske bygger på teknisk teori av svensken Ingmar Karlsson som holder mye kurs også i teknisk analyse av fond.Det funker ikke så verst.

  4. Peter Warren sier:

    Hei Erik,

    Utfordringen til småsparere er å få adgang til gode hedgefond. Minste tegningsbeløp i disse er alt fra NOK 1 million til 300 millioner (Bridgewater). Cayman registrerte fond har $1 million minimum.

    Beta (markedsrisiko) kan man idag skaffe seg svært rimelig gjennom indeksfond eller ETF’er. Det er helt unødvendig å betale hedgefond for beta.

    Etter min oppfatning er det først og fremst kun verdi for de fleste sparere i hedgefond som har en investeringsstrategi hvor utfallet ikke samvarierer (nødvendigvis beveger seg i takt med) aksjer eller obligasjoner. Investerer man i slike fond får man en kilde til avkastning som er uavhengig av retningen til aksjer og obligasjoner.

    Porteføljer som har slike fond har over tid hatt høyere avkastning og lavere svingninger enn porteføljer investert i aksjer, obligasjoner eller begge deler.

    Hvis du er i stand til å forutsi riktig tidspunkt for å gå ut og inn av aksjefond som investerer i ulike regioner og, fremfor alt, skifte fra aksjefond til pengemarkedsfond før en nedgang er et faktum i førstnevnte, trenger du ikke hedgefond overhode.

    /Peter

  5. erik røys sier:

    Lurer i grunnen på hvor mye vits det er i å sitte i hedgefond for oss småsparere som følger en del med.Min erfaring med hedgefondene i Vital Link systemet har vært moderat.Det fins sikkert andre hedgefond som går bedre,men de har som regel høy inngangsverdi.Det virker som det er bedre for oss som sitter i linker å gå inn og ut av fond i ulike regioner etter som fondene går godt eller dårlig.Hedgefondene i Vital stiger sjelden når resten av markedet faller og da er det jo bedre å sitte i pengemarkedsfond.Har du synspunkter Peter?

  6. Peter Warren sier:

    Hei Tom,

    Takk for hyggelige ord.

    Jeg har all respekt for presset journalister må være under når det forventes at de leverer noe meningsfylt hver dag. Min inspirasjon til å skrive kommer dessverre med langt mer tilfeldige mellomrom.

    Med vennlig hilsen,

    Peter

  7. Tom Tom sier:

    Hvordan har det seg at du ikke skriver artikler for norske aviser? Du har åpenbart en bedre penn og større kunnskap enn samtlige norske journalister.