Alternative investeringer

Tiden hvor de finansielle støttetiltakene var synkroniserte er forbi og dette skaper store utfordringer for alle som trodde utviklingen de siste årene var den nye «normaltilstanden».

Utviklingen fra region til region, land til land og mellom sektorer er nå vidt forskjellige. Norge er dekoblet fra USA og Europa på grunn av utviklingen i oljepris, noe som skaper store utfordringer for alle som kun har fokusert på og lært seg norske verdipapirer. Selv med avanserte lære- og hukommelsesteknikker er det ikke troverdig at man blir ekspert på eksempelvis kinesiske aksjer overnatt.

Som investor utfordres man ikke idag bare av hvilke aksjemarkeder man skal plassere midler i men også hvilke aktivaklasser man skal være investert i overhode! Aksjer er rimelige i enkelte land, men dyre i andre. Obligasjoner har lite potensiale på grunn av lav rente i de fleste land det er naturlig å vurdere og kredittobligasjoner er ikke bare mindre likvide, men også langt mer risikofylte – slik denne bloggen gjorde oppmerksom på før fallet i disse tok til.

Private Equity og Venture kan være et alternativ til børsnoterte aksjer, men kun dersom man ikke har behov for disse pengene de neste 5-10 årene. Eiendom likeså.

Hedgefond er så mangt at de er umulige å generalisere. Man må enten ha god kjennskap til forvalteren eller investere i en strategi som har vist seg stabil og forutsigbar. Er man ute etter diversifisering i forhold til eksempelvis aksjer og obligasjoner som har vist seg å være robust, finnes det etter min oppfatning kun én strategi og det er Trendfølgere. Samme strategi kalles også Managed Futures eller CTA (Commodity Trading Advisors – men denne beskrivelsen er misvisende).

Det som gjør Trendfølgere mer forutsigbare er at de aller fleste av dem er systematiske. Det vil si at investeringsbeslutningene er drevet av matematiske og statistiske modeller. De er dermed forutsigbare. Fordelen med dette er at de gjennom dette ikke er avhengige av forvalterens dagsform.

Man skal være svært psykologisk naiv hvis man tror man er like dyktig til å fatte beslutninger uavhengig av om man er syk, nettopp har kranglet med noen, har alvorlig sykdom i familien eller har akkurat vært i en bilulykke.

Variasjoner i den mentale tilstedeværelsen har betydning for resultater, slik er det bare.

Dette betyr ikke at det er lett eller uten risiko å investere i et fond som drives av modeller. Modellene er ikke ufeilbare. Noen modeller virker i visse markedssituasjoner og ikke i andre. Av den årsak har de fleste slike fond mange modeller. Modellene er programmert til å virke på forskjellige parametre og under ulike markedssituasjoner.

De fleste av disse modellene søker å finne trender i ulike aktiva. Dette kan være aksjer, obligasjoner, råvarer eller valuta. Modellene bryr seg ikke om trenden er opp eller ned, men søker å investere i retningen av denne. Et aksjefond vil kun tjene penger dersom aksjer stiger. Trendfølgere kan i tillegg tjene penger dersom de faller. Dette så vi overbevisende eksempler på blant annet i 2002, 2008 og 2011.

Det finnes mange måter å oppdage trender på. De mest naive er utbrukt fordi for mange fulgte dem. Resultatene fra disse har falt kraftig. Ingen modell kan forventes å være evigvarende. Tvert imot har halveringstiden til modeller blitt stadig kortere. Årsaken til dette er at avansert datateknologi gjør det mulig å finne ut hvordan disse virker og kopiere dem.

Jo flere som oppdager det samme, desto lavere lønnsomhet blir det. De mest avanserte fondene benytter i tillegg modeller som er trendkontrære. Disse forsøker å måle kortsiktig over- og underprising som følge av for stor optimisme eller pessimisme. Når slike modeller signaliserer blir enten fondets trendfølgende posisjon redusert eller så tar man kortsiktig en posisjon i motsatt retning av trenden.

Resultatet av dette er at man demper svingningene i fondet, noe som ikke bare øker den risikojusterte- men i mange tilfeller også den absolutte avkastningen. Warren Short Term Trading som vant Managed Futures-katagorien i Norden i 2012 og 2013 i tillegg til å vinne prisen: «Best Nordic Hedge Fund 2013» var et fond av denne kategorien.

Jeg har nedenfor lagt inn et chart som viser utviklingen til et annet slikt fond. Dette fondet har mye lenger fartstid. Jeg har forøvrig skrevet om dette fondet ved flere tidligere anledninger og har for ordens skyld også selv vært investert i fondet i over 10 år. Jeg lar resultatene tale for seg, men man kan merke seg med hensyn til diversifisering at fondet steg henholdsvis 21% i 2008 (Oslo Børs -54%) og 4% i 2011 (Oslo Børs -13%). Hittil i år er fondet opp i underkant av 13%.

Verken den norske fondsindustrien eller Finansdepartementet har imidlertid ønsket at norske sparere skulle få adgang til å investere i denne type fond. Konkurranse i finansmarkedene har alltid vært sett på som en uting her hjemme.
winton (2)



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

7 kommentarer to “Alternative investeringer”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Jörgen,

    Min hensikt er ikke å anbefale, men å påpeke. Winton er etter min mening et meget godt eksempel på en type fond som jeg omtaler. Jeg valgte det fordi jeg kjenner det inngående gjennom at jeg selv er investert der. Winton er modellbasert og har i tillegg lang fartstid, noe som gjør resultatene til fondet mer robust. Faktum at det har vært to betydelige finansielle kriser i fondets løpetid skal heller ikke undervurderes. Vær spesielt nøye med fond som er startet fra 2009 og utover. De har enda ikke vist hva de duger til når det virkelig brenner og i tillegg er mange av dem startet av forvaltere som har «ligget lavt» etter store tap og påfølgende nedleggelse under finanskrisen.

    En meget kjent og suksessrik investor sa nylig at kriteriene hans for å ta møte forvaltere var at de tapte mindre enn 20% i 2008 og samtidig unngikk tap i 2011. Kloke ord.

    Jeg var klar over minimumstegningen i Winton. Et alternativ for deg som er svensk å vurdere er fondet Lynx som inngår i Brummer gruppen. Vær imidlertid oppmerksom på at Lynx er en god del mer volatilt enn Winton. Det ville få meg til å ta en mindre posisjon i dette fondet enn i Winton.

    For ordens skyld går jeg aldri ut med anbefalinger. Jeg skriver kun hvordan jeg selv ser på ulike emner. En anbefaling ville kreve kunnskap om mottageren samt oppfølging i ettertid. Ingen av delene har jeg anledning til- eller ambisjoner om å gjøre.

    /Peter

  2. Jörgen sier:

    Hej Peter
    Jag läser alla dina inlägg med intresse.
    Detta var särskilt intressant eftersom du i princip rekommenderade en speciell fond. Jag kontaktade fondens ombud i Norden och fick veta att minimum insats var 1 miljon dollar. Där sprack det!
    hälsar
    jörgenS
    göteborg

  3. Øyvind S sier:

    Tusen takk for at du tok deg tid til et så utfyllende svar!

    Følger bloggen din med stor intr., og ser at du påfallende ofte har riktig i dine antagelser. Og at du tørr å gå litt motstrøms når hylekoret går andre veien. Kanskje det er derfor du så ofte har rett i dine antagelser? 🙂
    Hva tror du om det norske boligmarkedet? Renten ned, men også kraftig fall i oljeprisen, som nevnt i siste blogginnlegg.
    Hylekoret skriker fortsatt opp.
    God helg!

  4. Peter Warren sier:

    Hei Øyvind,

    Du har rett til å investere i hva du vil.

    Regelverket forhindrer denne type fond å markedføre seg i Norge. Dermed sikres norske verdipapirfond mot konkurranse. Alternative investeringsfond kan imidlertid søke konsesjon i Norge, men da inntreffer norske særregler og rapportering. De beste utenlandske fondene gidder ikke å ta denne ekstrakostnaden fordi de allerede har nok investorer. I tillegg får de allerede norske investorer gjennom at disse selv tar kontakt med forvaltningsselskapet.

    I utgangspunktet kan hvem som helst investere bare de har nok kapital til å møte minimumsinnskuddet. I Sverige er dette beløpet ganske lavt, mens det kan ligge på $1 million eller høyere i utlandet.

    I verdens største hedgefond, Bridgewater, er minimumsinnskuddet hele $35 millioner.

    De fleste av fondene ønsker å sikre seg at du som investor forstår hvordan de investerer og at det er mulig å tape på investeringen.

    /Peter

  5. Øyvind S sier:

    Hei,

    Hva er regelverket når det gjelder tilgangen på fond som du her beskriver?
    Gjelder det forbud mot å markedsføre, eller går det på om man er en investor med en gitt networth(som i USA)? Eller er det kunnskap?
    Kan hvem som helst oppsøke et slikt fond og investere hos de?

  6. Peter Warren sier:

    Hei,

    Winton er faktisk svært transparente. Du får riktignok ikke vite hva porteføljen inneholder per dags dato, men månedsrapportene deres forteller deg hvor de tjente og tapte penger. I tillegg vet man nøyaktig hvilke markeder de investerer i (likvide futures-kontrakter, valuta og aksjer).

    David Harding som grunnla fondet beskriver investeringsfilosofien bak de matematiske modellene og vi har ikke hatt noe problem å estimere resultatene de kommer til å legge frem når vi har fulgt markedsbevegelsene.

    Investorer kan i tillegg se resultatene på daglig basis.

    Når det gjelder beskyttelse så har Winton hatt to år med tap på totalt 18 år. De var på hhv. 4.6% og 3.5%. Oslo Børs og norske aksjefond har halvert seg to ganger i løpet av samme tiden.

    Dette får meg til å stille spørsmål om hvem det er Finansdepartementet i virkeligheten beskytter. Samme departement tillot forøvrig strukturerte spareprodukter i 15 år. Dette til tross for at disse var så komplekse at kun de færreste forstod at de aldri burde kjøpe slike fordi bankene hadde så høye gebyrer at man hadde minimal mulighet for gevinst.

    Det tok som sagt 15 år med kritikk av disse produktene før Finansdepartementet og Finanstilsynet grep inn. Først da Forbrukerrådet grep inn ble det en reell endring.

    Bare det at høringsuttalelser om nye produkter sendes på høring til de som blir konkurranseutsatt dersom produktene tillates burde vekke de fleste.

    /Peter

  7. Estons sier:

    Hei Peter,

    Imponerende resultat fra fondet du skriver om ovenstående.
    Det er, etter min mening, logisk at fond som er satt sammen og utarbeidet ut etter strategier som forvaltere har tro på kan skape gode resultater. Spesielt hvis forvalterene i seg er «smartinger» og man har full forvaltnings frihet.
    Ser også at det kan oppstå problematikk når det gjelder transparensen i hvordan forvaltningen utføres, og følgelig forklaringen på det til allmenheten og til den «norske spareren». Kan dette være en mulig grunn til at lovverket setter begrensninger, for å «beskytte» den normale spareren mot kompleksitet som kan oppstå i slike fond? Hva er dine tanker rundt dette?

    Setter pris på å høre hva du tenker her.