Boliglån til 28% rente

Ifølge DN fikk 1200-1300 privatkunder i Stavanger ufrivillig økt gjelden sin med kr. 375 millioner i går. Det tok bare 20 minutter for sveitserfranc å stige hele 28% mot norske kroner.

Gjeldsøkningen på NOK 375 millioner gjaldt bare kundene til SR-Bank, som ifølge DN skal være en av de største aktørene i formidling av valutalån. Denne banken har alene formidlet valutalån tilsvarende 2.5 milliarder kroner. På landsbasis er beløpet langt større og vi snakker trolig om valutatap på flere milliarder kroner.

På det verste igår var tapene til SR-Banks kunder alene på kr. 900 millioner.

Stavanger-regionen har i flere ti år vært ledende når det gjelder valutalån. Uansett hvilket finansielt tema man holder foredrag om i denne regionen, får man garantert flest spørsmål om hva man tror om utviklingen i sveitserfranc og yen.

Forklaringen ligger ikke i at oljebyen har vennskapsbyer i Sveits eller Japan. Stavangers vennskapsbyer er for ordens skyld: Aberdeen, Antsirabe, Esbjerg, Eskilstuna, Esteli, Fjardarbyggd, Houston, Galveston, Jyväskyla, Nablus og Netanya må man vite.

På 90-tallet, da interessen for valutalån virkelig tok seg opp, var rentefordelen ved å ta opp lån i sveitserfranc fremfor i norske kroner på over 8% p.a. En markert lavere lånerente var også argumentet som ble brukt for å selge slike lån til forbruker.

Siden den gangen har renteforskjellen krympet og var i år kommet ned i 1.4% i interbankmarkedet. Når bankenes utlånsmargin og risikopåslag blir lagt til var det ikke lenger noen rentebesparelse å ha lånet sitt i sveitserfranc. Snarere tvert imot.

Dette betyr at norske boligeiere i realiteten nå kun satt og spekulerte på at sveitserfranc skulle svekke seg mot norske kroner.

Sveitserfranc har imidlertid styrket seg jevnt mot norske kroner siden 2007. Oppgangen har vært på svimlende 95%.

Det er følgelig sannsynlig at mange med valutalån er blitt sittende igjen med den klassiske «Håp-strategien». (Man var overlatt til å «håpe» på at kursen skulle falle igjen). Et håp som brutalt ble visket ut i går da den Sveitsiske Nasjonalbanken annonserte at den trakk seg fra å intervenere for å svekke valutaen.

Personer må autoriseres av Finanstilsynet for å drive økonomisk rådgiving i Norge og foretaket som utfører dette må ha konsesjon. I konsesjonen stilles det krav til at rådgivingen skal sette kunden foran foretakets interesser.

Det hadde vært interressant å vite hva Finanstilsynet og Finansdepartementet mener om rådgiving som anbefaler valutaspekulasjon med boliglån, ikke minst sett i lys av at selgeren gjennom dette oppnår høyere marginer enn om lånet ble gitt i norske kroner. Spesielt siden bolig utgjør den største delen av formuen til de fleste nordmenn.

Er dette forenlig med god forretningsskikk?

Forøvrig får de feste nordmenn ikke en gang investere deler av kun sin finansformue i andre aktiva enn aksjer og obligasjoner. Hele boligformuen brukt til valutaspekulasjon er det derimot ingen begrensning mot.

Det tok forøvrig over 10 år med klager og tap før myndighetene fant det for godt å regulere salget av strukturerte produkter. Dette betyr at én enkelt forside om valutatap neppe er nok til at Finanstilsynet gidder å bry seg.

Skulle vi derimot få flere og – gud forby – en uttalelse fra en finanspolitiker, kan nok løpet være kjørt. Det er tradisjonelt det som må til for at Finanstilsynet skal sende ut en pressemelding om at «de ser på saken».
chfnok (2)
(Dette er for ordens skyld ikke et forsøk på å si det opplagte i ettertid. Risikoen med valutalån og liten rentedifferanse ble sist påpekt for halvannen måned siden.)



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

2 kommentarer to “Boliglån til 28% rente”

  1. Morten sier:

    Hei Peter!

    Imponerende innlegg. Takk for at du deler kunnskapen.

    Morten

  2. håland sier:

    det er riktig at chf har styrket seg de siste årene ,men hele tiden kommet tilbake til levlige nivåer for oss nordmenn..
    får håpe på neste nedtur at vi nordmenn kan komme oss ut av denne spiralen med begrenset tap:)

    i 2010 fikk man ca 1.6 chf for en euro nå er den nede på 0.9 dette tror jeg ikke sveits kan leve med.
    tror de blir nødt til å komme tilbake med nye tiltak igjen på en eller annen måte om dette fortsetter.

    blir jo som om Norge skulle ha en euro på 5