ECBs vedtak om å trykke 60 milliarder euro per måned som skal brukes til å kjøpe obligasjoner medfører en utvanning av verdien bak hver euro. Markedet brukte derfor ikke lang tid på å sende valutaen til en ny 11 års bunnkurs mot dollaren.
Nedgangen førte til at euroen et kort øyeblikk var ned hele 8.3% fra årsskiftet. Den foreløbige bunnkursen på 1.1098 er også interessant av en mer teknisk årsak. Nivået euroen stanset på tilsvarte en nedgang som var nøyaktig lik den foregående nedgangen av betydning. Denne fant sted fra mai 2011 og juli 2012.
En slik utvikling kalles symmetri og brukes som faktor i mange tekniske modeller.
Når symmetriske nivåer stemmer overens med andre modeller som eksempelvis RSI (som samtidig lå på 15 og indikerte en sterk oversolgt euro), får et slikt nivå økt betydning.
Andre input som benyttes i multifaktormodeller er posisjonering. Data fra USA viser at spekulanter var- og fortsatt er meget short euro i forhold til dollar. Vi har kun opplevd ett tilfelle hvor spekulantene var mer aggressive på short-siden og det var i 2012.
Resultatet den gangen var mye smerte for de som lå short, ettersom euroen steg hele 16%. Sagt på en annen måte, tapte de som hadde fem ganger gearing nesten hele sin egenkapital. Hvis de ikke hadde mer penger å stille som sikkerhet ble de tvunget ut av sine posisjoner på grunn av at marginkravet var større enn kapitalen de satt igjen med.
Rekylen på 3% på to dager vil slå ut med 15% for de som bruker samme belåningsgrad.
Andre faktorer som benyttes i de mer avanserte modellene er volatilitet. Prisen på opsjoner reflekterer hva markedet (ikke teoretikerne) mener om risikoen i et valutapar.
En aktør som ønsker å holde risikoen sin på et bestemt nivå, vil ofte redusere sine posisjoner når markedet mener at risikoen vil øke og vice versa. Slike endringer kan programmeres inn i modeller som da automatisk tar hensyn til dem.
Avanserte modeller har imidlertid som regel en cut-off på nedsiden når det gjelder volatilitet. Dette har med asymmetri å gjøre. Selv i «fastkursregimer» er ikke volatiliteten og risikoen null. Sveitserfranc og danske kroner er nylige eksempler på dette. Opplever man svært lav volatilitet er utfallsrommet på oppsiden dramatisk i forhold til nedsiden. Det er dette som menes med asymmetri. Av denne grunn har avanserte modeller en grense for hvor store posisjoner de aksepterer når volatiliteten er lav.
De dype sårene meglerhus, banker, fond og privatpersoner har fått etter sveitserfranc-bevegelsen vil nok oppmuntre flere til å benytte denne type input i fremtiden.
Ser man på de ovennevnte faktorer i skrivende stund, har ikke mange av dem endret seg vesentlig. Tekniske indikatorer viser fortsatt euroen som oversolgt, spekulantene er fortsatt ekstremt short og volatiliteten er klart høyere enn hva markedet har vært vant til.
Happy hunting.
Hei Magnus,
Hadde vi kunne gjøre det du foreslår ville det ha vært en risikofri arbitrasje. Det er det dessverre ikke. Kostnaden med å hedge denne er lik rentedifferansen i perioden. Faktisk ville utfallet bli negativt fordi bankene ser sitt snitt til å ta ekstra høye marginer på lån i fremmed valuta (dette er også årsaken til at valutalån ble markedsført inntil sveitserfrancen slo bena under en haug med kunder).
/Peter
Hei Peter,
Akkurat nå er det ikke relevant for min egen del, men har et spørsmål jeg har tenkt på lenge. (Har ikke bolig enda).
I dag har vi et meget spennende valutamarkedet. Tenker da på alt som har skjedd/skjer; f. Eks. Sveitsiske franc, danske kroner, euro etc. Nå leste jeg at man kan få et fastrente lån i Danmark med 30 års på 2%. Mitt spørsmål er da følgende. Hvorfor kan ikke vi normenn ta opp lån på boligene våre i danske kroner (til 2 %) og flytte pengene hit, Norge, samtidig som vi tar en hedging posisjon mot valutarisiko?
(hedgingposisjonen er vel futures?)
/Magnus
Hei Kristian,
Eurostoxx 50 futures og opsjoner handles på Eurex. Tickerkoden for futures er VG. Mars er i øyeblikket den mest aktive kontrakten og heter dermed VGH5.
Når det gjelder opsjonene, så er disse på den underliggende indeksen, som har symbol SX5E. Her finnes det godt med priser helt frem til desember 2018.
Fordelene med å kjøpe børsnoterte opsjoner fremfor warrants er at førstnevnte har langt bedre priser ettersom det er langt flere som stiller priser i opsjonene. Den andre fordelen er at opsjoner er garantert av en oppgjørssentral (clearinghus). I warrants tar du motpartsrisiko på meglerhuset du handler dem med. Vel verdt å tenke over hvis du går for lengre løpetider.
/Peter
Hei Peter,
Jeg er veldig interessert i å kjøpe opsjoner eller futures på Eurostoxx 50. Jeg har sett på Eurex, men finner kun futures på sektorer, ikke selve Eurostoxx 50. Er ikke dette mulig?
Og hvor lang løpetid kan disse ha? La oss si at jeg forventer stor oppgang i et tidsperspektiv på 1-1.5 år, har du noen forslag til hvordan dette bør gjøres? Warrants?
Kristian
Hei Aksel,
Du har allerede valutaeksponering. Din inntekt/gjeldssituasjon er det samme som å være long EUR/NOK. Du vil få gevinst hvis euroen stiger og tape hvis den synker i forholdt til norske kroner. Dette har vært svært gunstig for deg siden sensommeren 2013. Euroen har steget ca. 20% i forhold til norske kroner frem til nå.
Spørsmålet blir om du burde sikre deg mot at det motsatte skjer. Oljeprisen er på lave nivåer og etter min mening har sett bunnen eller er nær ved denne.
Hva som skjer med de store valutaene på +/-5 års sikt er umulig å ha noen formening om. Det er altfor mange kjente og ukjente faktorer som det må tas hensyn til for å komme med en slik prognose. Hadde noen vært i stand til å gjøre dette med noen form for sikkerhet, hadde de vært styrtrike.
Meste av tiden bruker jeg til å forsøke å beregne retningen og sannsynlighetene for meget kortsiktige bevegelser. De fleste på bare noen sekunder eller minutter. Til sammenligning med 5 års prognose vil man på kort sikt i de fleste tilfeller kun være utsatt for en begrenset mengde faktorer. Her er riktignok treffprosenten høy, men den faller raskt jo lenger ut i tid man går nettopp fordi faktorene som påvirker bildet blir eksponensielt fler.
Nesten all langsiktig eksponering (3 måneder – 3 år) som Fourth Moment-fondet tok i valutamarkedet ble etablert gjennom opsjonsstrategier. På den måten fikk vi «romslighet» i forhold til risiko. Investorene i fondet og vi kunne dermed sove godt om natten og ikke plutselig bli utsatt for de forferdelige valutatapene som vi har lest om denne måneden.
/Peter
Hei Peter,
Hva vil skje med de store valutaene i forhold til hverandre på +/- 5 års sikt?
Jeg tjener penger i EUR, leier ut leilighet belånt i NOK, skal kjøpe hus i NOK og ser etter å investere litt globalt. Med siste tids valutabevegelser ikke så interessert i å kjøpe USD fond som jeg egentlig hadde sett på. Vil pensjonere meg i NOK så burde kanskje plassere der men det kjennes litt smalt, med belånt bolig+utleiebolig i NOK er eksponeringen i NOK og spesielt eiendom litt i overkant
Aksel
Hei Kristian,
Hos CFTC (amerikanske Finanstilsynet for futures). De offentliggjør rapporten hver uke.
Det er imidlertid viktig at du eller programmet du bruker forstår hvordan man skal lese tallene, slik at kommersielle posisjoner og spekulative posisjoner ikke blandes.
/Peter
Hei Peter,
hvor kan du finne informasjon om andelen short vs. long på et gitt aktiva?
Kristian