SamfunnsUnyttig regulering

Utrolig nok er det økonomisk lønnsomt både for myndigheter og finanstilsyn å la de virkelige synderne få fortsette og samtidig sørge for at disse skjermes mot konkurranse.

Ifølge Financial Times nådde den totale summen av bøter som banker har blitt ilagt svimlende $56 milliarder (NOK 428 milliarder) i løpet av 2014. For å sette denne summen i perspektiv er det på høyde med den totale verdiskapning i mange land.

Dette er det største beløpet noensinne gitt som bøter, men allikevel kanskje ikke det mest oppsiktsvekkende. Mer oppsiktsvekkende er at, til tross for at disse bøtene er ilagt for både grove og systematiske lovbrudd, har ingen av bankene blitt fratatt tillatelsen til å drive videre. Ei heller har noen i toppledelsen måtte gå.

Dette til tross for at det var påpekt brudd på nær alle kontrollfunksjoner i de aktuelle bankene. Hverken rente- eller valutamanipulasjon som har kostet samfunnet uendelig mye mer enn bøtene, innsidehandel eller svindel av kunder er blitt ansett som alvorlig nok så lenge det dreier seg om banker.

Selv ikke politikere i opposisjon synes å mene at dette er oppsiktsvekkende. Dette skjer til tross for at den britiske sentralbanksjefen, Mark Carney, nylig uttalte at lovbruddene ikke lenger kunne ses på som enkeltstående tilfeller. Tvert imot måtte man erkjenne at bankindustrien var gjennomsyret av disse holdningene.

Carneys påpeking om systematiske lovbrudd, koblet sammen med at disse har vært grove – noe størrelsen på bøtene beviser – er hver for seg nedfelte grunner for konsesjonsinndragelse.

Årsaken til at myndighetene ikke fratar banker som begår grove og systematiske lovbrudd konsesjonen blir verken uttalt eller omtalt. Her er imidlertid tre sannsynlige årsaker:

1. Bøtene bankene betaler går til statskassen og bidrar til å gi politikerne mer penger å rutte med.

2. De skadelidende får sjelden kompensasjon annet enn gjennom egne, meget kostbare søksmål. Staten beholder dermed pengene uten å måtte dele med de skadelidende. Litt som Robin Hood i revers.

3. Finanstilsynene finansieres i store deler av markedsaktørene. Dette skjer gjennom en tilsynsavgift. Avgiften betales i henhold til foretakets størrelse. Dersom man fjernet noen av de viktigste bidragsyterne ville tilsynsinntektene bli betydelig redusert. Dette ville medføre uønsket fokus og press på kostnadseffektivitet hos tilsynsmyndighetene.

I tillegg koster det mer å føre saker mot store banker enn mot mindre finansforetak. De store har et batteri av egne advokater og enorme resurser å bruke på eksterne, dersom dette skulle behøves. En annen ting er at skulle bankene gå tomme for penger står myndighetene klare til å hjelpe med skattebetalernes midler.

En rettferdig ordning hvor alle ble behandlet likt er således et skrekkscenario for enhver myndighet:

Statens inntekter ville bli mindre. Budsjettene til finanstilsynene ville bli mindre forutsigbare. Det ville i tillegg bli langt mindre forutsigbart (også politisk) hvem som regjerte/var toppledere i finansforetakene.

Takket være denne holdningen er det ingen som stiller spørsmål. Rettferdighet er for stort konsept til å fatte når det gjelder banker. Tilsynsmyndigheter får anledning til å drive ineffektivt og i realiteten selvregulert (i USA kan de riktignok bli utsatt for bikkjekjeft i høringer – jeg lover denne er vel verdt å høre). Det hadde vært en sann glede å se lignende brukt i Norge på saker hvor småsparere har blitt lurt i årevis.

Status quo sikres isteden gjennom forskjellsbehandling og man sørger for stadig mindre konkurranse gjennom økte kostnader som følge av regulering og tilsyn. Det er snart kun de største aktørene som har råd til å drive. Paradoksalt nok har dette gjort banker bekymret over utviklingen ettersom de tjente godt på å selge tjenester til mindre aktører.

I Norge ilegges man ikke en gang bøter dersom det avdekkes systematiske lovbrudd over tid. Hvis man ikke er bank kan man riktignok miste konsesjonen, men de som er blitt lurt for sine sparemidler tvinges til å gå til kostbare sivile søksmål om de skal ha håp om erstatning.

Det norske Finanstilsynet er gjentatte ganger blitt anklaget for å opptre tilfeldig og vilkårlig. Dette gjelder til og med når det gjelder lovbrudd så alvorlige som innsidehandel. En advokat i advokatfirmaet Kluge betegnet ifjor Finanstilsynets opptreden som «tjenesteforsømmelse».

Kritikk mot Finanstilsynet fra både Oslo Børs og Forbrukerrådet blir også oversett. Før helgen ble det også påpekt at Finanstilsynet heller ikke hadde gjort jobben sin på samfunnskritiske områder som kontroll av mulig hvitvasking og terrorfinansiering. Kritikk rettet mot Finanstilsynet blir vanligvis møtt med taushet fra de kontrollerende myndighetene.

Ved hjelp av en gjennomsyret og global holdning sørger myndigheter og finanstilsyn verden over for at kun de største foretakene overlever og at disse, på grunn av manglende konkurranse, fritt kan øke prisene sine mot forbruker.

Den frittalende og nylig avgåtte sjefen for amerikanske CFTC (finanstilsyn), Bartt Chilton, advarte så sent som i oktober mot kostnadsspiralen som de regulerende myndighetene var skyld i. Han kalte det overregulering og at kostnadene ville havne hos pensjonister og andre sparere.

Nettopp slik myndighetene legger opp til.

Her er forøvrig noen av de mange mediaoverskriftene fra 2014 om temaet:

Januar: Financial Times: «Banks still going strong. Yesterday Rabobank suspended 3 traders for manipulating yen LIBOR while Deutsche suspended Argentine peso trader».

Januar: Financial Times: «Nothing can dent the divine right of bankers». A must read for politicians and regulators.»

Januar: Financial Times: «Banks – with their perverse incentives, too-big-to-fail institutions and too-powerful-to-jail executives – remain untouched.»

Mars: George Soros, Norgesvenn og rådgiver for den avgåtte rødgrønne regjeringen, kaller europeiske banker for «parasitter».

Mai: Bloomberg: Straffen for 11.000 regelbrudd begått av bank: «FINRA Fines Cost JPMorgan 3 Minutes of Profit.»

Juli: Twitter: «Give a man a gun and he can rob a bank. Give a man a bank and he can rob the world».

Juli: Financial Times: «NY Fed steps up pressure on bank ethics».

August: CNN: «Bank of America negotiating record mortgage fraud settlement.»

September: CNN: «Elizabeth Warren wants Congress to probe if the Fed is too cozy with big banks, including Goldman Sachs».

September: Twitter: «Konkurransetilsynet vil ikke mene noe om at bankene ser til hverandre før de vurderer å sette ned lånerenten.» #frikonkurranse

September: Twitter: «Here’s the full list of Wall Street CEOs prosecuted by Attorney General Eric Holder for the financial crisis:»

1)
2)
3)
4)
5)
6)
7)
8)
9)
10)

Oktober: Norsk avis: «Vant titalls millioner, men tapte dem deretter på aksjeråd». «Finanstilsynet strålende fornøyd med resultatene i meglerhusene.»

Oktober: Bloomberg & Wall Street Journal: «Banks shut off liquidity as soon as they saw it was needed, causing panic in the treasury market».

November: Financial Times: «Bankers have tendency to lie for financial gain, say scientists.»

November: Twitter: «Rogue Banker: A banker who gets caught in an illegal act. Top Banker: One who doesn’t get caught.»

November: CNN: «Six banks fined more than $4 billion in currency probe.»

Desember: Dagens Næringsliv: «Bankene vet mye om nordmenns frykt for å tape penger i aksjemarkedet. De tjente gode penger på å utnytte frykten.»

Desember: Bloomberg: The Cartel: How BP Got Insider Tips Through a Secret Chat Room.»

Januar 2015: Financial Times: «JPMorgan settles forex manipulation lawsuit.»

Det er slik adferd politikere og gjennom det regulatoriske myndigheter finner «samfunnsnyttig».
Gangster Banker



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Kommentarfeltet er stengt.