Politiet – et eksempel til etterfølgelse

Dagbladet Magasinet hadde sist lørdag et intervju som mange finansanalytikere burde ta til seg. Artikkelen het «Avhøret» og handlet om politietterforskeren som ledet 70 timene med avhør av Anders Behring Breivik.

Etterforsker Geir Egil Løken forklarer i intervjuet om hvilke fremgangsmåter politiet benytter for å være sikre på at det er sannheten de får frem i sine avhør. Dette handler om alt fra etterforskerens egen adferd, interiøret i avhørsrommet til hvilke- og hvordan spørsmålene stilles.

I Norge benytter politiet en metode de kaller K.R.E.A.T.I.V. Dette akronymet står for Kommunikasjon, Rettsikkerhet, Etikk & Empati, Aktiv bevisstgjøring, Tillit gjennom åpenhet, Informasjon og Vitenskapelig forankring.

Tar man bort «Rettsikkerhet» kan det gjenværende benyttes i hvilken som helst analyse.

K.R.E.A.T.I.V. brytes ned i seks faser: Forberedelse, Kontaktetablering, Fri forklaring, Sondering/Konfrontasjon og Evaluering. Fortsatt generelle nok til at de kan benyttes til å danne grunnlag for andre temaer.

Hensikten er som sagt å få frem sannheten og bare denne. I teorien burde finansanalytikere være opptatt av det samme.

Dessverre legges det liten vekt på dette i sistnevnte yrke. Intensjonen hos den individuelle analytiker kan være god, men «systemet» er ikke konstruert som sannhetssøkende. I motsetningen til et politiavhør er ikke sannheten, men økonomisk profitt målet.

Ved å fokusere på et annet mål og det målet samtidig er forbundet med egen inntjening, skal det ekstrem disiplin til for å unngå å la seg påvirke.

For å redusere effektene av påvirkning velger Løken å ikke lese seg opp på Breivik og 22/7 før de møtes. Etterforskeren ønsker gjennom dette å være så lite forutinntatt på detaljene rundt forbrytelsen som mulig. Dette tvinger ham til å stille langt flere og grunnleggende spørsmål til Breivik og dermed få informasjon direkte fra ham. Senere vil disse opplysningene være gjenstand for bekreftelse, avkreftelse og suppleres med det som innhentes andre steder.

Politiet er også bevisste på å forsøke å unngå mentale bekreftelsesfeller: «Hjernen vår er bygd opp slik at vi automatisk søker informasjon som bekrefter vår egen virkelighetsoppfatning, og tar usikker informasjon som inntekt for vårt eget syn. Det som ikke passer har vi en tendens til å lukke øynene for.»

Årsaken til Finanskrisen var nettopp at altfor mange hadde økonomiske interesser i å unngå å stille kritiske spørsmål. De fokuserte de på å få bekreftet sin egen virkelighetsoppfatning, fremfor å lytte til kritikerne. Det samme gjaldt krisen i Hellas. Denne kom til å ramme hele EU.

I den greske situasjonen ble europeiske ledere som tyske Angela Merkel og franske Christine Lagarde tidlig varslet om at den greske regjeringen ikke snakket sant. De to mektige kvinnene nektet ikke bare å ta til seg informasjon som beviste at statsminister Papandreou løy, men de valgte i tillegg å angripe budbringerne. Lagarde innså senere tabben og stakk til IMF, mens Merkel aldri har innrømmet feil og isteden fortsatt sitt korstog mot varslerne.
Athens SE
Infront-chartet viser børsindeksen i Athens 77% fall. (Man får håpe at grekerne også har en verdipapirfondsforening som garanterer dem om at «aksjer over tid gir en bedre avkastning enn noen annen spareform».)

Gjennom sin adferd bidrar Merkel til å sikre gjentagelse. De ansvarlige for verken finanskrisen eller de greske løgnene har noensinne blitt straffet, noe som oppfordrer til gjentakelse. Merkel vil forhåpentlig ikke stå ved roret når dette skjer og gjennom det slippe å ta ansvar. Forbrytelse uten straff er en oppfordring til dette, noe politiet vet og følgelig opptrer annerledes.

Politiet forsøker stadig å forbedre sine teknikker for å finne sannheten. Dette gjøres gjennom å følge med på forskning, samt notere seg nasjonal og internasjonal erfaring på området.

Sannheten er viktig for at den skyldige skal bli tatt, at uskyldige ikke blir dømt og ikke minst for samfunnets oppfatning av rettferdighet og rettsikkerhet.

Når målet er økonomisk gevinst fremfor sannhet, reduseres iveren og søken etter sistnevnte. Dette gjelder ikke utelukkende finans. Media er daglig villige til å gå på akkord med sannheten for å lage en selgende overskrift. Det er også et profittmotiv.

Innen finans er det sjelden stemning for å bruke tid på å lage alternative hypoteser om et selskaps økonomi og utsikter når man får muligheten til titalls millioner i inntjening for å hente penger til det aktuelle selskapet.

I samarbeid med NHH har Finansanalytikerforeningen laget et Autorisert Finansanalytiker studie (AFA). Her lærer studentene om ulike finansielle instrumenter, regnemetoder og porteføljeteori.

Alle er nyttige fag, men tar allikevel ikke for seg grunnleggende analytiske ferdigheter som formulering av hypoteser, bevisstgjøring og unngåelse av ulike mentale biaser, metoder for innhenting og verifisering av data, hvordan data blir til informasjon, analyse, kvalitetssikring, viktigheten- og bruken av alternative hypoteser, falsifisering etc.

God til å regne blir man imidlertid og flink til å underbygge forutbestemte konklusjoner. Begge har alltid vært egenskaper av stor verdi innen finans.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

9 kommentarer to “Politiet – et eksempel til etterfølgelse”

  1. Peter Warren sier:

    Det avhenger av hvilket at temaene du er ute etter.

    Jeg skrev en blogg den 13. januar som omhandlet noen av ulikhetene mellom etterretnings- og finansanalyse. I prinsipp er politiets avhørsmetode bygget på de samme prinsippene: Hypotese, innhenting, verifisering av innhentet materiale gjennom uavhengig kilde, analyse, produkt, alternative hypoteser, falsifisering, produkt/estimat.

    Det finnes med sikkerhet ugradert litteratur tilgjengelig både om dette og etterforskningsmetoder.

    «Work like a spy» av J.C. Carleson er skrevet av en tidligere CIA agent og viser hvordan man kan bruke deler av etterretnings «trade craft» i næringslivet (kun lovlige midler).

    «Predictive Policing» av Walter L. Perry m/flere omhandler revolusjonen Big Data har hatt for politiarbeid og hvordan bruken av Big Data og analyse kan forutsi forbrytelser og dermed gjøre dem mulig å forhindre.

    «The hour between dog and wolf» av John Coats dekker psykologiske og fysiologiske mekanismer som du utsettes for som trader.

    /Peter

  2. Peter Warren sier:

    Det er riktig som du sier. Det er kun et fåtall som vil ofre egeninteresse i forhold til allmenheten. Men et hakk verre er når grådigheten blir på et nivå hvor man i tillegg bevisst motarbeider allmenheten for at forskjellen skal bli enda større.

    Jeg har selv erfart at godt betalte medarbeidere foretar disposisjoner som vil skade arbeidsgiver økonomisk, men hvor de selv kan oppnå fordel. Det er ikke sjelden at disse typene begår regel- eller lovbrudd. Når dette blir oppdaget hopper de til ny arbeidsgiver uten konsekvenser i og med at de selv ikke er konsesjonskrevende stillinger. Tidligere arbeidsgiver sitter dermed igjen med det økonomiske- og regulative ansvaret.

    /Peter

  3. Per Kr sier:

    Har du en eller flere anbefalinger vedrørende aktuell og god litteratur om emnet?

  4. Sasha sier:

    Etter å ha lest dette innlegget kunne jeg ikke la være å forbinde det direkte til spillteorien og hvordan egoet i oss alle opererer. Det er kun et fåtall som ville ofret egen vinning til fordel for allmennheten. Den optimale løsningen har alltid vært samarbeid men, menneskelig psykologi har gang på gang bevist at vi mennesker fortsatt handler ut av egeninteresser. Det handler om å sikre egen vinning som jo oftest har et økonomisk motiv. Finanskrisen var et prakteksempel på dette hvor egeninteresser gikk foran alt.

  5. Peter Warren sier:

    I utlandet har meglerforetak blitt straffet når det viser seg at de i realiteten har tatt seg betalt for å skrive positive analyser. I Norge tror jeg ikke at analyser skrives for at man selv skal komme ut av posisjoner. Man trenger ikke å gjøre dette all den tid pressen villig og ukritisk stiller opp til dette formålet og bidrar med overskrifter som viser overdrevne og urealistiske kursmål.

    /Peter

  6. erik røys sier:

    Vi har et eks.i fisk.Analytikerne gir seg ikke med å være positive til bransjen selv om prisene på fisk synker og fiskeaksjene faller.Man mistenker at motivet er at det tar tid for de store(som betaler analytikerne) å selge seg ned i fisk slik at de kan selge seg ut før småsparerne får beskjed om å selge.Kan det være såpass rottent Peter?

  7. Zico sier:

    Det sies at gode sjakkspillere prøver å komme opp med hvorfor deres neste trekk IKKE lønner seg, istedefor for å finne bekreftelser på at det er et godt trekk. Et lite tilleggsbidrag til første halvdel 🙂

  8. Peter Warren sier:

    Hei Per,

    Jeg er enig med deg. Flere øyne på samme sak er viktig. Verktøy til dette er: alternative hypoteser, falsifisering og dersom man har resursene et «Red Team». Sistnevnte er en gruppe som får som oppgave å underbygge motsatt konklusjon.

    Vi benyttet dette selv ved hva vi anså som store temaer og i enkelte tilfeller resulterte dette i at vi posisjonerte oss motsatt av hva vi hadde opprinnelige tenkt.

    Når det gjelder ordet «kritikk» synes det så negativt ladet i det norske språk at jeg forsøker å unngå å bruke det i forbindelse med tilbakemeldinger. «Påpeke» betyr det samme og oppleves mindre konfronterende.

    Temaet er i seg selv er meget interessant og jeg har holdt foredrag om dette for utenlandske banker. Setter pris på å registrere at noen er opptatt det her også.

    /Peter

  9. Per S sier:

    Dette er noe jeg har prøvd å være obs på en stund selv. Dessverre viser Monika-saken at selv om man har teorien i orden på Power point-plansjene så er det ikke alltid praksis samsvarer. For at det skal fungere godt må man være flere som kan passe på hverandre, og være villig til å lytte grundig til kritikk.