Nytt fokus på kinesiske aksjer

«That men do not learn very much from the lessons of history is the most important of all the lessons of history.» – Aldous Huxley

Skuffende vekst, bekymring over banker og boligmarkedet til tross, kinesiske aksjer leder i år an med en oppgang på formidable 40%.

Slike bevegelser er rene våte drømmer for de som lever av å lage finansielle produkter. Det er uinteressant at årets oppgangen på 40% allerede har funnet sted. Tvert imot bruker man både denne oppgangen og det faktum at kinesiske aksjer har steget 125% det siste året som indikasjon for at denne type utvikling bare vil fortsette.

Man utnytter egenskapen som den menneskelige hjerne har til å legge mer vekt på det som nettopp har skjedd, enn det som har funnet sted lenger tilbake i tid. Dette fenomenet forsterkes så gjennom å påpeking og repetisjon. Man bruker med andre ord grunnleggende læringsteknikker. Det er det salg dreier seg om.

I tillegg skaper man visjoner som kunden kan kjenne seg igjen i og ønske.

I 2006, etter fem år med nedgang, begynte kinesiske aksjer på en parabolsk oppgang. Denne ble drevet veksthistorien som sa at tosifret årlig BNP-vekst var en standard som skulle vare evig.

Dessverre kom knapt en utlending på banen før kinesiske aksjer hadde firedoblet seg. Da ble det imidlertid fart i produktselgerne. Alt fra strukturerte produkter til aksjefond ble i all hast opprettet i andre halvår av 2007. Det beste salgsargumentet var nettopp ubegrensede vekstutsikter for Kinas økonomi og det faktum at kinesiske aksjer hadde steget 350% på bare 18 måneder.

I salgsmaterialet stod det ingenting om risiko eller hvilke scenarier som kunne bidra til at drømmene ikke ble oppfylt.

Man viser tross alt ikke bilder av vannlekkasjer eller bilvrak når man selger oppvaskmaskiner eller biler heller.

Hjernen våre tar inn det siste som har skjedd og tror på gjentagelse. Hvor mange trodde ikke på ytterligere halvering av norske aksjer i 2008 eller ytterligere oppgang i olje da prisen stod i $145?

Kinesiske aksjer var sterkere enn alle andre aksjer i 2007, dermed var dette den mest lettsolgte historien som produktleverandører kunne ta frem.

De heldige kom seg raskt inn og kunne glede seg over en oppgang på ytterligere 35% – før det kinesiske aksjemarkedet med samme hastighet kollapset over 70%.

Deretter fulgte 5 år med sidelengs bevegelse. Sistnevnte skjedde samtidig med at andre aksjemarkeder fikk hjelp av myndighetene til å komme seg opp igjen.

Etter flere år med skuffende utvikling var rådet de fleste fikk å ta tapet og isteden kjøpe aksjer som hadde steget i denne perioden.

De fleste lot seg overbevise om dette siden veksten i Kina var fallende og bekymringer rundt eiendomsmarkedet økende.

Beslutningen om å iverksette kvantitative lettelser har imidlertid overdøvet alt dette og kinesiske aksjeverdier har nylig doblet seg.

Utviklingen i aksjekurser oppfattes som langt viktigere enn årsaken og det er derfor igjen blitt lett til å få folk til å kjøpe kinesiske aksjer. Alt man tross alt trenger å gjøre er å putte nye tall inn i salgsmaterialet fra 2007, så er man i gang.
ShanghaiSpx

Vi hører jo hele tiden om at det er trygt å kjøpe aksjer, bare man har lang nok tidshorisont. Infront-chartet over viser imidlertid hvor mentalt krevende dette kan være, selv for de som var heldige som kjøpte tidlig i oppgangen i 2007 og senere motstod alle salgsanbefalinger. Etter 7 år har disse fått pengene sine tilbake. For de som kjøpte da tegningsinteressen var på topp må markedet stige ytterligere 50% før de er i mål (før kostnader).



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Kommentarfeltet er stengt.