Arkiv for juli, 2015

Edelt i Nordmarka

tirsdag, 28. juli, 2015

I en blogg om sølv som jeg skrev i 2011, nevnte jeg flere faktorer man gjerne ser forut for at en boble sprekker. Én faktor ble imidlertid glemt, nemlig sinne.

Studerer man bobler som har sprukket vil man se at toleransen for kritiske vurderinger i forkant av bristen gjerne er så lav at mange blir rasende over at man i det hele tatt tar opp temaet.

Boblen i sølv sprakk skikkelig. Det hjalp ikke om man satt med terminkontrakter, ETF, CFD eller sølvmynter. Én investor fortalte meg at han hadde kjøpt sølvmynter og gravd dem ned i Nordmarka for å ligge trygt i påvente av en kollaps i verdensøkonomien. Men mindre man var disiplinert og hadde risikokontroll er 70% av verdiene forsvunnet på fire år.

Selv ikke konspirasjonsteorier om at store og kjente banker hadde solgt sølv short og at disse var ute av stand til å gjøre opp for seg hjalp. Ei heller har avsløringen om at banker hadde manipulert den daglige fastsettelsen av gullprisen i London og den påfølgende etterforskningen hjulpet edelmetallene.

Vi har også sett en rekke «flash crashes» i gullprisen de senere årene. Dette er typisk kursfall på 2-3% som skjer i løpet av noen sekunder. Først etter gjentatte tilfeller og en økende klagestorm fra aktører har børsene og de regulatoriske myndighetene funnet det for godt å reagere.

Nyheten i forrige uke om at Kina hadde kjøpt litt mindre gull enn antatt var nok til å sende det gylne metallet til en ny fem års bunnkurs. Verdt å merke seg er at denne nyheten ble offentliggjort kort tid etter enda en «flash crash».

Gull for $2.7 milliarder ble nemlig solgt umiddelbart på åpningen av det asiatiske gullmarkedet. Markedet er på dette tidspunktet spesielt tynt og et slikt volum nærmest garanterte en ny «flash crash».

Idag er situasjonen nær den motsatte av hva den var i 2011. Kun hardcore investorer som Jim Rogers og Jim Grant er positive. For ordens skyld har de aldri vært annet.

ETF beholdningen av edelmetaller er nær bunnivåer og alle trendfølgende fond er short (noe de utvilsomt har tjent svært godt på den senere tiden).

Teknisk er alle edelmetallene oversolgt, uten at det har vekket interessen. Gull er mer oversolgt enn de øvrige som følge av den kraftige økningen i volatilitet som fulgte da bunnen fra mars i år ble brutt.

På mange måter minner situasjonen om den man opplevde for aksjer i årsskiftet 2008/2009. Alle var negative på tross av at aksjer var 50-70% billigere enn på tidspunktet hvor «alle» hadde vært positive og ønsket å kjøpe.

Man finner idag ingen positive nyheter om edelmetaller. Det finnes heller ingen kjøpsanbefalinger til tross for at de nå er 50-70% billigere enn da kjøpsanbefalingene sist haglet.

Én ting er allikevel sikkert, velger man å fylle på lagrene i Nordmarka nå er det ingen som kan påstå at dette kjøpet skjer på topp. Den eneste nedsiden er at man må grave et større hull, siden man idag får tre ganger så mange sølvmynter for de samme pengene.
Silver



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Alzheimers en fordel

tirsdag, 21. juli, 2015

Kognitiv dissonans, først omtalt av den amerikanske psykologen Leon Festinger, defineres ofte som en spenningstilstand som oppstår når to kognitive elementer er i konflikt med hverandre.

Sagt på en annen måte opplever hjernen vår kraftig støy når den blir utsatt for informasjonskonflikt. Dette skjer når vi mottar informasjon som kommer til motsatt konklusjon. Hjernen vår er bygget for enkle løsninger og alt annet medfører ubehag, samt fare for feil og/eller handlingslammelse.

God markedsføring og salg er basert på at vi oppfatter ting raskt. Enkle budskap selger best. Det er også disse vi husker. Ikke tenk så mye: «Just do it!» som det heter fra Nike.

Aviser tenker ikke slik, snarere tvert imot.

Dagens Næringslivs endeløse kampanje mot Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet, har neppe gått noen hus forbi – med mindre man er avhengig av blindeskrift.

Etter å ha tømt hjemlandet for resurser som er villige til å kritisere Oljefondet, har de nå tatt turen til USA for å finne en norsk professor som er villig til det samme.

Sakens kjerne er påstanden om at forvalterne i Oljefondets aktive forvaltning ikke skal ha levert noen risikojustert meravkastning. Oljefondet selv og andre internasjonale størrelser er uenig i påstanden og har kommet til motsatt konklusjon.

Den siste akademikeren på «stammen» uttaler seg generelt. Han viser til finansteori som viser at det er umulig å slå markedet over tid. Dette til tross for at han er bosatt i USA som har både en rekke hedgefond og et antall aksjefond som udiskutabelt har klart dette over flere tiår.

Det er fint å være teoretiker når man har anledning til å ignorere realiteter.

Dagens Næringsliv omfavner teoretikerne og bruker det mot Oljefondet og ledelsen i Norges Bank for alt det er verdt. Det er det heller ikke noe i veien med dersom bare avisen var konsekvent.

Bare få sider etter nok en slakt av aktiv forvaltning finner vi «Ekspertenes Ukeportefølje». En spalte som står i grov kontrast til synspunktet avisen har om aktørers mulighet til å plukke ut vinneraksjer. Man kunne lett anta at avisen nå plutselig mener det motsatte siden dette er en fast ukentlig spalte.

Hvis Dagens Næringsliv ikke mente at de aktuelle forvalterne hadde noe å fare med, ville denne spalten jo lett kunne forlede leserne til å kaste bort sine sparemidler på disse «rådene». Aksjeanbefalinger er tross alt en stor del av konseptet til avisen.

Man må derfor få lov til å undres over hvilket grunnsyn Dagens Næringsliv har om dette. Det kan vel ikke være så enkelt at man lar kommersielle aktører (les potensielle annonsører) som banker og meglerhus være i fred, mens en ikke-kommersiell aktør (som Oljefondet) er fritt vilt?

Videre kan vi i samme utgave lese at DNB, Nordea og Handelsbanken mener at Kina ikke vil bety noe for den økonomiske utviklingen. Mens noen få sider senere kan lese at en av verdens største investeringsbanker, Morgan Stanley, fortelle oss at «Kina kan senke verdensøkonomien».

Kun de med sterk fremskreden Alzheimers vil makte å lese dagens utgave uten å få et snev av kognitiv dissonans.

Kan dette ubehaget være en av forklaringene på at vi leser mindre aviser?Guru
Chartet viser det børsnoterte amerikanske fondet «GURU» sammenlignet med den brede amerikanske aksjeindeksen S&P-500. GURU kopierer de største posisjonene til hedgefond og noen aktivt forvaltede aksjefond.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Desperasjon og panikk i Kina

torsdag, 16. juli, 2015

Kineserne foretok i forrige uke noen drastiske tiltak for å stanse kursfallet i kinesiske aksjer. For å rekapitulere tiltakene:

Suspensjon: Da kursene falt suspenderte man rundt halvparten av selskapene på børsen fra handelen. Aksjonærer som satt med disse aksjene kunne dermed ikke selge.

Forskjellen til andre markedsplasser er at suspensjon av enkeltaksjer på grunn av kursfall kun varer en kort tid for å forsikre seg om at det ikke finnes ulik informasjon ute i markedet. Kineserne suspenderte store deler av markedet i dagesvis.

Feilinformasjon: Markedsfallet ville trolig ha vært større dersom alle aksjene fikk handle fritt. De kinesiske børsindeksene reflekterte, til tross for en nedgang på 35%, dermed antagelig et høyere nivå enn hva som var reelt.

Forbud mot aksjesalg: Myndighetene innførte forbud om salg av aksjer for investorer som eier 5% eller mer i et selskap. Tiltaket vil redusere interessen for kinesiske aksjer fra større investeringsfond.

Shortsalg er nå straffbart: Nok en klar inngripen i en naturlig markedsmekanisme.

Andre børser ha nøyd seg med å kreve at short selgere må ha dekning for sitt shortsalg (aksjene må være innlånt før man selger dem short).

Statlig støttekjøpsfond: Opprettelsen av et statlig fond som har som oppgave å støttekjøpe aksjer. Dette er en klar inngripen i en fri markedsmekanisme, men har også blitt brukt av andre nasjoner.

Opprettelsen gir også økt mening bak det forestående punktet, idet myndigheten ville forhindre at de fikk favnen full av aksjer fra shortselgere. Gitt restriksjonene er det kun mindre aksjonærer som kan selge.

Oppfordring til lånefinansiert aksjekjøp: Myndighetene har reversert begrensningene for lånefinansiert aksjekjøp innført rett i forkant av nedgangen.

De ovennevnte tiltakene reduserte salgspresset og resulterte i en oppgang på 16% over de neste tre dagene. Man skal være en iskald shortselger for at gevinstene skal lokke mer enn frykten for nakkeskudd.

«Suksessen» har imidlertid fått andre til å lure på om de kinesiske tiltakene er noe for andre markeder. Svaret på dette nei. Metoden virker kun når man har jurisdiksjon over investormassen.

Det er relativt sett få utlendinger som har direkte adgang til det innenlandske kinesiske aksjemarkedet. De som har indirekte adgang, gjennom kinesiske fond eller finansforetak må rette seg etter kinesiske myndigheter.

Det er langt fra sikkert at eksperimentet lykkes i Kina heller. De som har lånt ut penger til kinesiske spekulanter vil ha pengene sine tilbake. Man er derfor avhengig av at det kinesiske støttefondet er stort nok til at de som vil selge kommer seg ut.

Salgspresset kommer ikke bare fra privatpersoner som har lånefinansiert sine aksjekjøp, men også fra de 4000 fondene med belåning som har blitt opprettet fra mars av i år. Den voldsomme økningen i volatiliteten har gjort at bankene som har ytet finansiering ønsker å trekke deler eller alt av denne tilbake.

Utlendinger vil ut. Siden 6. juli har utenlandske fond solgt kinesiske aksjer tilsvarende $7.1 milliarder. Forvaltningsselskapet GAM, som forvalter $130 milliarder globalt, uttalte til Financial Times: «Actively intervening in the market all smacks of desperation and panic. The final straw was allowing half the companies listed to be suspended from trading, effectively turning (Chinese) shares into an un-investable market.»

Det er avslutningsvis interessant å registrere at de som brukte den voldsomme oppgangen i kinesiske aksjer som begrunnelse for at man skulle kjøpe aksjer globalt, nå forteller oss at Kina ikke betyr noe i børssammenheng. Kina utgjør mindre enn et par prosent i global børsverdi heter det.

Mulig det, men når tilsvarende NOK 25.000 milliarder i investorverdier blir borte på noen uker, kan det allikevel hende at risikoviljen dempes noe.
CSI300



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS