Arkiv for oktober, 2015

Tradinghus – en spennende arbeidsgiver

fredag, 30. oktober, 2015

Tradinghus (PropShops – gatespråk for «proprietary trading firms») skiller seg fra forvaltnings- og meglerhus ved at de kun bedriver handel for egen regning. De har ingen kunder og utfører med andre ord ikke samtidig meglertjenester eller forvalter eksterne penger.

Tradinghus, være seg de som utelukkende baserer seg på teknologi (HFT), eller de som også har diskresjonære tradere (tradere som selv bestemmer når de skal kjøpe og selge) er vanlige i de fleste land.

I Norge finnes det, som omtalt i tidligere blogg, bare noen veldig få slike. Det finnes derimot flere kontorfellesskap. Disse er i realiteten mer informasjonsfellesskap enn tradinghus.

I kontorfellesskapene forsøkes det kollektivt å finne nye idéer, dele informasjon og være til støtte for hverandre. Leietakerne er imidlertid individuelt ansvarlig for egen risiko og inntjening.

De reelle PropShop’ene skiller seg igjen i to leire. De som kun tar inn erfarne medarbeidere med solide resultater – som for eksempel Point72 Asset Management (tidligere SAC Capital) – og de som er villige til å satse på tradere med liten erfaring.

Sistnevnte foretak har gjerne skaffet seg IB-status (Introducing Broker) slik at eierne også får en andel av kurtasjen som traderne genererer.

I førstnevnte tilhører all kapitalen selskapet og traderne får tildelt en andel av denne. Risikokontrollen er svært streng og følger ofte malen som kjente hedgefond som Millenium, BlueCrest og Brevan Howard pålegger sine tradere.

Hos disse er det slik at hvis en trader taper 3% av kapitalen denne ble tildelt på begynnelsen av året, blir allokeringen halvert. Tapes ytterligere 3% av det gjenværende beløp må man finne seg en annen jobb.

I den andre modellen opptrer tradinghusene også som inkubator for personer som ønsker å bli tradere.

Søkere blir tatt inn til intervju hvor de må demonstrere kunnskap om markedene og samtidig beskrive hvordan de planlegger å tjene penger. I denne modellen må søkere selv kunne stille med noe egenkapital. Resten får de tildelt ut ifra hvilke instrumenter de planlegger å handle i og risikoen som oppfattes å ligge i strategien traderen har valgt.

For at de uerfarne skal forstå alvoret av risikokontroll, er allokeringen strukturert slik at dersom man taper penger er det traderens egenkapital det først går ut over. Blir egenkapitalen for liten må den ulykkelige inn med mer penger for å få lov til å fortsette.

Lønnen i begge modeller er en andel av egen inntjening, så alle involverte har en interesse i at kapitalen ivaretas.

Mens tradinghus er strenge når det gjelder disiplin, kan de ellers være meget hyggelige arbeidsplasser. Det finnes idag planer for et slikt foretak i Norge.

Nedenstående er tatt fra hjemmesiden til en PropShop som ble startet i 2011. Av diskresjonshensyn har jeg erstattet selskapets navn med en «X»:

Compensation: X prides itself in offering a highly competitive salary commensurate with experience, as well as a performance based bonus. We recognize the value each person adds.

Diverse and Inclusive Environment: We encourage diversity among X members. We hire people based on their talents and know that talent comes from all different backgrounds and places. Our environment is inclusive and we believe the only way to treat people is with respect. Even bad ping pong players deserve to be treated with kindness.

After Work Events: Speaking of ping pong, we have a lot of after work events to bring the teams together. The day can be filled with a lot of challenging work so we want to make sure we get together without work on the mind. Happy hours, ping pong, poker, trivia, sports and cultural trips are just a few of the things that get people together. While not everyone is an athlete, some just mathletes, X also sponsors teams that people may be a part of with X or on their own with their friends. There are also pretty formal events like our annual holiday party and summer event.

Medical, Dental, Vision: Our benefits are the tops. We offer a few different options so that each person can make the best choice for them, including a no cost plan for them and their families.

401(k): We are excited to think about your future so we offer retirement benefits with a company match.

Vacation and Time Off: Our offering is as competitive as it gets; open.

Food: Our kitchen’s stocked with the snacks you crave throughout the day. We also cater in lunch and have breakfast on hand. If you want to order in, we can do that for you as well.

Health: We have a gym, in our building, for easy access, showers in case you bike in, and a full wellness program we want everyone to take advantage of at X.

Other Perks: 100% tuition reimbursement, transportation benefits, opportunities for onsite learning or on your own, Zen Room for a quick moment of relaxation, private space for nursing mothers, onsite ping pong, chess, foosball, cards, and of course cocktails and mocktails fridges for the Friday wind down,

Dress: Come as you please. We don’t have any clients to worry about so we are pretty comfortable with you being you in your most comfortable form.

PropShops tiltrekker seg mennesker som har stor nok tro på egne ferdigheter at de er villige til å risikere sine egne penger for å få tilgang til en arbeidsplass som har kunnskap, markedstilgang, infrastruktur og coaching.

Her teller det ikke at du har kunnskaper om riktige hyttefelt, vin, dressmerker og slips. Du blir kun vurdert ut ifra hvor god du er til å kontrollere risiko og til å tjene penger.

Jump_Tradingfloor



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Virituelt fond av bjellesauer

tirsdag, 27. oktober, 2015

«If regulation could keep up with innovation there would be no innovation.»

Idéen med virituell trading, også kalt «copy-trading», er ikke ny. Flere utenlandske meglerhus tilbyr dette. Nyheten er at dette nå også gjøres i en fondsstruktur.

Copy-trading vil si at man har anledning til å kopierer handlene til antatt dyktige tradere. I Norge er det mange som forsøker å gjøre dette gjennom å lese hva enkelte bjellesauer gjør i avisene.

Utfordringen her er at bjellesauene allerede har kjøpt eller solgt innen media får tilgang til informasjonen og følgene er at man leser gammelt nytt.

Et annet moment er nøyaktigheten i informasjonen. Det har vært tilfeller hvor bjellesauer gjør det motsatte av hva de forteller omverdenen at de gjør nettopp for å få noen sauer til å drive prisen i deres favør.

Copy-trading garanterer for at investorer får sannferdig informasjon i realtid. Det gis ikke et signal for tomprat med en bjellesauvennlig journalist. Signalene genereres kun når bjellesauen faktisk handler.

Måten dette gjøres på er at bjellesauen lar et meglerhus publisere alle dennes handler på nett. Meglerhuset holder deretter score over lønnsomheten og gir investorene anledning til selv å bedømme resultatene. Finner man én eller flere bjellesauer man ønsker å følge gir man meglerhuset beskjed.

Meglerhuset oppretter deretter en «copy» konto i investorens navn. Investoren bestemmer selv hvor store beløp som skal satses på disse handlene, om posisjonene skal ha giring og om man vil ha en stop loss på kontoen for å beskytte seg mot store tap. Meglerhuset vil uansett stenge posisjonene dersom verdien av posisjonene truer innskutt beløp.

Fordelen for bjellesauen er at denne betales for å la andre kopiere seg. Bjellesauen kjenner ikke investorenes identitet, gir ingen råd og tar heller ikke noe ansvar for- eller er delaktig i investorenes kjøp eller salg.

Bjellesauen håndterer heller ikke ikke investorenes penger og slipper på grunn av dette og faktorene nevnt i forrige avsnitt å søke om konsesjoner, bygge infrastruktur, eller ansette folk som kan forestå oppgjør, kundehåndtering og compliance. Meglerhuset tar denne jobben og får betalt gjennom kurtasje.

For bjellesau og meglerhus er dette en vinn-vinn situasjon. Det samme er det for investorene så lenge bjellesauen leverer gode resultater.

Dyktige bjellesauer får ikke bare handle gratis, men får i tillegg lønn basert på hvor mange som følger dem og kurtasjen disse legger igjen. De beste er naturlig nok svært godt betalt. Meglerhusene kappes om å få tak i de beste bjellesauene.

Nå har noen kreative hoder bosatt i London videreutviklet dette konseptet og satt det hele opp som et hedgefond. Dette er eneste fondstypen som er mulig basert på at bjellesauene man kopierer har ulike strategier, kan også gå short og handler i en rekke forskjellige børsnoterte aktiva (aksjer, valuta, renter og råvarer).

Det nevnte fondet benytter historikken til de ulike bjellesausene og lar deretter dataalgoritmer velge ut den kombinasjonen av bjellesauer som har gitt best avkastning i forhold til risiko. Algoritmene er utviklet i samarbeid med et nystartet teknologiselskap.

Med «best» menes en optimal kombinasjon av bjellesauer, strategier og størrelse på den enkeltes allokering. Man tar også hensyn til hvor aktive de ulike bjellesauene er med i bildet.

På mange måter er dette det samme som noen av verdens største hedgefond gjør. Målsettingen til disse er å diversifisere risiko gjennom å ha uavhengige grupper av tradere som handler ulike strategier innenfor alle noterte finansaktiva.

Flere av verdens største hedgefond gjør det samme med den forskjell at de, med noen få unntak, har sine forvaltere sittende på eget tradinggulv.

Det virituelle hedgefondet slipper dermed de høye faste kostnadene til lønn og informasjonssystemer som andre forvaltere har. Fondet har derfor valgt å ikke kreve noe fast årlig forvaltningshonorar. Dette til tross for at de fortsatt har faste kostnader til kontor samt lønn til alle andre funksjoner enn selve forvaltningen.

Fondet tar seg kun betalt gjennom et suksesshonorar (andel av den positive verdiskapningen). Denne tilsvarer nivået til andre hedgefond. Av denne går rundt halvparten til å betale bjellesauene for deres innsats.

Forvaltningsselskapet som står bak fondet ser på seg selv som forvaltningsbransjens svar på Über. Hvis de blir oppfattet slik kan man nok forvente at deler av den etablerte fondsbransjen også her vil lobby myndighetene for å stanse dem.

Trader



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Eggedosis

fredag, 23. oktober, 2015

There is vast empirical evidence that equity (and bond) markets can indeed fall. Herb Stein’s Law applies: “If something cannot go on forever, it will stop.”

Sist uke ble Justis- og Beredskapsdepartementet (JD) kritisert i en artikkel i Dagens Næringsliv. JD har som et ledd i å øke responstiden etter 22/7-terroren inngått en beredskapskontrakt med forsvaret. Den årlig kostnaden beløper seg til kr. 30 millioner.

Kontrakten innebærer at to av forsvarets helikopter raskt skal kunne benyttes ved nasjonale kriser.

Siden ingen vet når en ny krise vil inntreffe, kan denne kostnaden ses på som en opsjonspremie.

Det samme er en hvilken som helst forsikring. Man betaler en årlig sum for en dekning som kun kommer til anvendelse dersom en ulykke eller skade inntreffer. En forsikring lar oss i tillegg sove bedre om natten.

DNs journalist synes ikke å se poenget i dette. Han stiller tvert imot Justis- og Beredskapsdepartementet til veggs og spør om hvor klok denne ordningen er, all den tid det ikke har vært bruk for den.

For fire år siden var sårene og sorgen fra anslagene mot regjeringskvartalet og Utøya så rå at vi som samfunn ville vært villige til å betale hva som helst for å kunne spart noen av livene som gikk tapt året før.

I 2015 derimot klager DN på at beredskapen samfunnet betaler for ikke har kommet til anvendelse.

Man har med andre ord fullstendig mistet poenget med å være takknemlig for at så ikke har skjedd.

Kritikken er et godt eksempel på hvordan vårt behov for tiltak gradvis reduseres jo lenger vi kommer fra en katastrofe i tid. Erfaringsmessig er katastrofer per natur ikke forutsigbare. De kommer til å inntreffe, men ingen kan si når. Den alternative tankegangen ville derfor være at jo lenger det har gått siden den siste, desto nærmere befinner vi oss den neste.

Dessverre er holdningen den samme som vi registrer i kjølvannet av andre kriser og katastrofer, også økonomiske. Alle ønsket å fremstå som forsiktige og ansvarlige umiddelbart etter finanskrisen. Syv år senere er forsiktigheten glemt. Dette til tross for at verdensøkonomien fortsatt er meget svak.

Samtidig med at vi registrerer nye rekordnoteringer på aksjebørsene har Standard & Poors nedgradert kredittverdigheten til flere selskaper dette året enn de gjorde i 2013 og 2014 tilsammen. Gårsdagens advarsel fra sjefen for den Europeiske Sentralbanken om faren for ytterligere svekkelse i europeisk økonomi førte til en av årets sterkeste oppganger for europeiske aksjer.

Dårlige nyheter er blitt godt nytt og vi stanser ikke et øyeblikk opp for å reflektere over dette.

Tidligere konservative banksjefer oppfordrer idag kundene til å ta mer risiko med sparepengene sine. I årene 2009, 2010 og 2011 ville disse sannsynligvis måtte gå fra sine stillinger for å ha ytret noe slikt.

På bare noen få år har vi gått fra å være samfunn som har sett verdien av å beskytte seg, ha såkalt positiv konveksitet, til det motsatte. Vi forveksler liten sannsynlighet med null sannsynlighet. Jo lenger avstanden til forrige katastrofe er i tid, desto mindre tror vi på at en ny kan eller vil inntreffe. Det ville være logisk og riktigere av oss å tenke motsatt.

Årsaken til «tryggheten» vi føler er at noen av verdens største sentralbanker de siste årene har tilført penger, retorikk eller begge deler til finansmarkedene hver gang disse har vist den minste tegn til svakhet.

Virkemidlene har hatt liten effekt på den globale verdiskapningen, men enorm effekt på finansinvesteringer. Aksjer har de siste tre årene, som følge av disse tiltakene, hatt den beste perioden med risikojustert avkastningen på over 200 år.

Alle vet at disse tiltakene er midlertidige, men vi oppfører oss allikevel som de vil vare evig.

Dette har resultert i at vi nå befinner oss inne i det andre tilfellet i historien hvor volumet av finansielle produkter som er short volatilitet overstiger produkter som er long volatiltet.

Det å være short volatilitet betyr i korte trekk at man blir skadet ved store hendelser. Vi har kollektivt gått fra å forsikre oss, til å bli forsikringsutstedere. Dette kalles å ha negativ konveksitet og medfører at vi vil tape stort dersom en ny krise inntreffer.

De fleste har blitt fortalt at diversifisering senker risikoen. I forhold til enkelte mindre faktorer er dette riktig, men ikke i forhold til store katastrofer som eksempelvis finanskrisen.

Slike hendelser har store negative konsekvenser for alle som eier aksjer, kredittobligasjoner, konvertible obligasjoner, belånt eiendom, driver ulike former for arbitrasje, Private Equity, satser på oppkjøp (merger arbitrage), 130/30, risikoparitet, utsteder opsjoner, produkter med belåning etc.

En positiv effekt ved å eie statsobligasjoner tilsvarende 2008 kan idag ikke oppnås. Til forskjell fra 2008 er renten nå historisk lav og nær null for land som Tyskland, Frankrike, Danmark, Sverige, Sveits og Japan. De potensielle kursgevinstene er minimale.

Tvert imot har disse obligasjonene også fått negativ konveksitet ettersom utfallsrommet for fremtidige rentebevegelser nå er vesentlig større til oppsiden enn den er til nedsiden. Når renten stiger faller kursen på fastrenteobligasjoner.

Finansielle produkter som eksempelvis ETF’er, som i mange tilfeller hevdes å være likvide produkter basert på illikvide underliggende instrumenter, er kraftig short konveksitet. Volumet investert i slike produkter overstiger likviditeten de underliggende markedene og kan derfor ha uante konsekvenser.

Den 24. august i år hadde vi et slikt tilfelle. Et voldsomt salgspress rammet et bredt spekter av slike produkter. Volumet i de underliggende markedene kunne ikke håndtere salgspresset fra ETF’ene. Resultatet var et 15 minutters frittfall som gikk norske medier hus forbi.

Dette gikk ikke bare ut over ETF’er som gjenspeiler mindre likvide markeder som f.eks High Yield obligasjoner, men også den mest likvide av alle, SPY (S&P-500 indeksen).

Effekten var så kraftig at storbanken JPMorgan registrerte sin femte mest volatile trading-dag siden 1984. Dette til tross for at det hele var over på bare 15 minutter av dagen.

Det hevdes idag at sannsynligheten for et krakk tilsvarende 1987, hvor det amerikanske aksjemarkedet falt hele 23% på én enkelt dag, er 1:26238. Det sagt, var sannsynligheten enda mindre for denne hendelsen før den inntraff. Faktisk var den forut for fallet beregnet til å være så lav at den ikke ville inntreffe i vårt univers’ levetid.

Takket være tiden som har gått siden forrige katastrofe, de midlertidige tiltakene som er blitt iverksatt og at store bevegelser enten har skjedd utenfor vår åpningstid eller har vært for raske til at de fleste har fått dem med seg, føler vi oss idag trygge. Dette til tross for at vi sitter under en økonomisk snøskavl som stadig vokser.

De som er fornuftige og bruker litt penger på å forsikre seg henges idag ut for å ikke ha like god avkastning som de mest risikovillige. Dette er også et tegn i tiden. Man hylles for risikovillighet, gjerne med andres penger, fremfor edruelighet.

Alle sier de er langsiktige, men for å være i stand til å kunne nyte fremtiden betinger det at vi er i stand til å håndtere risikoen underveis. Vi forsikrer rutinemessig alt vi har kjært med unntak av hva vi skal leve av i fremtiden.

Ingen kan si med noen som helst grad av sikkerhet når den neste finansielle eller andre katastrofer vil inntreffe, men all erfaring tilsier at slike vil inntreffe. Vi må bare sørge for at vi som individer og samfunn er beredt når det skjer. Med alle eggene i samme kurv som idag, risikerer vi at resultatet blir eggedosis.

Det kan i slike situasjoner være verdt å minne oss på at fremgangen i vår tilværelse har vært avhengig av overvåkenhet og tilpasningsdyktighet, aldri likegyldighet.

Rappel



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Misbruk av makt

mandag, 19. oktober, 2015

Kweku Adoboli ble i november 2012 dømt til 7 års fengsel for å ha påført den sveitsiske storbanken UBS’ trading-avdeling i London et tap på $2.3 milliarder.

Adoboli ble nettopp løslatt etter å ha sonet halve dommen.

Etter løslatelsen fratok FCA ham retten til å ha en ledende stilling innenfor finans i Storbritannia.

Det er i denne sammenheng interessant at Finanstilsynet i Norge bruker samme virkemiddel uten at noen er påført tap eller at saken har vært prøvd for en domstol.

Tenketanken Civita skrev i forrige uke et innlegg i Dagens Næringsliv om at det idag mangler rettssikkerhet rundt både prosess og klageadgang ved Finanstilsynets mest inngripende sanksjoner.

Gitt de dramatiske konsekvensene slike vedtak har for både virksomheter og ikke minst ansatte, er det på høy tid at også myndighetene er i stand til å tenke tanken..

image



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Gode tider for aksjeplukkere

fredag, 16. oktober, 2015

Korrelasjonen mellom utviklingen i enkeltaksjer har den senere tiden falt dramatisk. Dette er gode nyheter for forvaltere som driver med aktiv aksjeforvaltning. For rene indeksforvaltere betyr dette lite.

Et fall i korrelasjonen mellom aksjer betyr at de ulike aksjene på børsen i større grad beveger seg individuelt. Når korrelasjonen er lav betyr dette at markedet legger mer vekt på de undividuelle selskapenes utvikling fremfor makroøkonomiske faktorer. En slik utvikling er til fordel for de som hevder at de besitter ferdighetene til å plukke vinneraksjer (aksjeplukking) og dermed slå børsindeksen.

Korrelasjonen i Norge har allerede falt dramatisk som en følge av nedgangen i oljesektoren og en samtidig oppgang innenfor sjømat.

Fish Oil
Muligheten til å skape meravkastning gjennom aksjeplukking faller dramatisk i perioder hvor aksjene i markedet beveger seg synkront. Etter at de kvantitative lettelsene for alvor ble utvidet i 2012 har dette vært en utfordring i de fleste aksjemarkeder. Tidevannsbølgen av penger har bidratt til å løfte de fleste aksjer, dette være seg om selskapene har vært gode eller dårlige.

Det har således ikke vært rimelig å kritisere forvaltere, ettersom det har vært en mangel på muligheter.

Det sagt, er det også forvaltere som har levert dårlige resultater av andre årsaker som også har benyttet dette som unnskyldning. Den senere tidens fall i korrelasjon gir således fondskundene en gyllen mulighet til å vurdere hvilke forvaltere som sitter igjen «nakne på stranden» etter at bølgen av gratis sentralbankpenger er blitt redusert.

ICJ
Infront-chartet viser en indeks over markedets forventning til korrelasjonen mellom selskapene i S&P-500 indeksen.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Mulighet eller trussel?

onsdag, 14. oktober, 2015

Den amerikanske SKEW-indeksen registrerte nettopp ny all time high. Forenklet kan man si at denne indeksen, i likhet med den bedre kjente VIX-indeksen, måler frykten i markedet.

Forskjellen ligger i at mens VIX er et uttrykk for forventet volatilitet (jo høyere VIX desto høyere svingninger), sier VIX ikke noe om disse utslagene forventes til oppsiden eller nedsiden i markedet. Det gjør derimot SKEW.

SKEW forteller oss hvordan markedet forventer at fordelingen av bevegelser vil se ut. En normalfordelt bevegelse vil si at det er like stor sannsynlig for at bevegelsen vil skje til oppsiden som til nedsiden. Ordet «skew er et uttrykk som beskriver skjevfordeling.

Hvis markedet trodde at den fremtidige avkastningen ville fordele seg normalt ville SKEW-indeksen ligge på 100. Mandag satte denne indeksen en ny rekord med en notering på 149.

Etter 1987, hvor aksjemarkedet falt 25% på én dag, har prisen på opsjoner (sikringsinstrument) tatt hensyn til at det er størst sannsynlighet for at ekstreme bevegelser vil skje til nedsiden fremfor til oppsiden. Dette har på markedsnivå også vist seg å være riktig i ettertid.

Når det gjelder sannsynlighetene for bevegelser som ikke er ekstreme, er sannsynlighetene mer jevnt fordelt.

Måten SKEW-indeksen måler dette på er å se på differansen i implisitt volatilitet mellom Out-of-The-Money (OTM) salgs- og kjøpsopsjoner.

En OTM salgsopsjon er en opsjon som gir deg retten til å selge på en kurs lavere enn det den underliggende aksje eller indeks ligger på i øyeblikket. En OTM kjøpsopsjon er det motsatte.

Siden SKEW-indeksen er ment å måle «hale-risiko» (risikoen for en ekstrem kursbevegelse), tar den utgangspunkt i opsjoner som har innløsningskurser som ligger et stykke fra dagens kurs.

Indeksen kalkuleres ved å ta den implisitte volatiliteten på salgsopsjoner minus tilsvarende for kjøpsopsjoner. Dette betyr at jo høyere indeksen stiger over 100, desto større er markedets frykt for en ekstrembevegelse til nedsiden.

Mandagens rekordnotering på SKEW-indeksen vil si at frykten for et fremtidig kraftig fall var den største siden målingen ble påbegynt i 1990.

Avhengig av hvilket markedssyn man har kan dette imidlertid være en mulighet like mye som en trussel. Tror du på kursfall er det nå blitt dyrere å forsikre deg, mens tror du på en kursoppgang kan dette ses på som en mulighet.

Siden OTM kjøpsopsjoner nå er relativt svært billige i forhold til OTM salgsopsjoner, kan man vurdere å benytte opsjonskombinasjoner som et alternativ til å kjøpe aksjer.

Ved å utstede høyt prisede salgsopsjoner og benytte denne premieinntekten til å finansiere kjøpsopsjoner, vil man kunne skaffe seg kjøpsopsjoner som har innløsningskurs nærmere markedet enn salgsopsjonene. Alternativt får man flere kjøpsopsjoner for det antallet salgsopsjoner man utsteder.

Dette betyr at risikoen din til nedsiden ved en stor kursbevegelse vil være den samme som å eie en aksje, mens effekten til oppsiden vil være større.

Man får med andre ord fordelen av en asymmetrisk avkastningsprofil, noe aksjer alene ikke kan gi.

SKEW
Men husk; all investering er forbundet med risiko.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Total mangel på sunn fornuft

tirsdag, 6. oktober, 2015

«Et meglerhus uten bonus er som et horehus uten damer». -«Tjuvholmen» en kriminalroman av Ole Christian Hole.

Godt hjulpet av børsfallet i Kina, svak vekst, kraftig fall i High Yield-obligasjoner, dramatisk nedgang i verdien av norske kronen, økende sosiale forskjeller, lav etterspørsel etter råvarer, halvering av oljeprisen, flukt fra aksjer i fremvoksende økonomier samt noen nasjonale konkurstrusler – merker man at investorer for første gang siden finanskrisen synes å være i beit.

I tillegg har selskapet Glencore, til nå ukjent for de fleste, dukket opp i rampelyset som en viktig forklaringer på markedsuroen. Dette har skjedd like ubemerkelig som uttrykket «subprime» dukket opp i 2007 og fondsnavnet «LTCM» dukket opp i 1998.

Det hele er satt i perspektiv av at det plutselig er gått opp for markedet at kursfallet i Glencores aksjer utgjorde et beløp som var tre ganger så stort som verdifallet på samtlige greske bankaksjer under krisen for et par måneder siden.

Det kan i slike tilfeller være verdt å ta et øyeblikk og tenke over når din rådgiver, megler eller forvalter nevnte Glencore for deg for første gang, om i det hele tatt.

Boken «A Colossal Failure of Common Sense» beskriver hva som gikk galt med investeringsbanken Lehman Brothers. Den er en leseverdig påminnelse om hvorfor og hvordan ting går galt. Den egner seg også som ledelseslitteratur. Boken er nemlig rene oppskriften på ledelsesfeil.

Mange vil kjenne igjen denne lederstilen, ikke minst profilen til ledere som opptrer dominerende, men raskt føler seg truet. Denne kombinasjonen av egenskaper opptrer gjerne hos mannlige ledere som har kombinasjonen høyt testosteron- og kortisolnivå.

Denne kombinasjonen gjør dem risikovillige, men samtidig dårlige til å takle stress. Menn med slike hormonelle verdier vil følgelig foretrekke å ta risiko med andres penger fremfor sine egne. Av denne grunn er det ikke sjelden at de velger å investere sine egne penger i andre ting enn det de anbefaler andre å gjøre.

For å slippe å ta ansvar for egne feil eller måtte rette opp disse, skyver de gjerne skylden over på andre. Ofte bak ryggen på de utpekte.

I likhet med Richard S. Fuld, sjefen for Lehman Brothers, fremmer slike ledere ofte nye ideer uten selv å ta ansvar for gjennomføringen. Går det bra er de imidlertid kjapt ute med å ta æren og belønne seg selv økonomisk.

Et annet trekk hos Fuld var å plassere egne folk i nøkkelroller. Disse ble belønnet for å være lojale mot Fuld, fremfor banken. Denne ukulturen resulterte i stadig friksjon og avstand mellom ledergruppen og de ansatte. Viktige kommunikasjonslinjer opphørte som følge av dette.

Lehman-«hoffet» var heller ikkse snauere enn at de økte sine egne inntekter gjennom å tildele seg andeler av bonuspotten som var øremerket for de ansatte. Klager fra ansatte på lave bonuser i forhold til egen inntjening og kommunisert beregningsnøkkel, kunne medføre avskjedigelse.

Erfarne Lehman-medarbeidere, som av Wall Street var ansett for å være enere innenfor sine fagfelt, hadde advart Fuld og ledelsen mot en rekke av deres satsingsområder. De samme hadde også påpekt at bankens belåning måtte senkes. Begge deler ble avfeid av Fuld og hans hoff. De respektive fagsjefene ble ignorert, degradert, fikk bonuser avkortet eller sa selv opp for å slippe å være med på en grunnstøting de oppfattet som uunngåelig.

Fuld fikk dermed egenrådig styre en gjeldstynget bank med illikvide investeringer med full fart inn i den finansielle stormen og avgrunnen i 2008.

En annen karakteristikk som nevnes er hvordan Fuld brukte selskapets midler som sine egne. Bruk av privatfly, reiser, selskaper, medlemskap i klubber, dyre kunstkolleksjoner og livsstil generelt blir alle belastet selskapet. Til tross for at Fuld hadde en lønnspakke som var på størrelsen med enkelte lands bruttonasjonalprodukt, hadde han nærmest totalaversjon mot å betale noe selv. Det spilte ingen rolle hvor lite det kostet.

Det fantes ingen selvkritikk og budbringere av kritiske bemerkninger ble enten sparket på stedet eller «merket». Fuld kvittet seg systematisk med kritikere. Ledelsesstilen var en av egenrådighet, uavhengig av styret.

Ledere som Fuld hevder alltid å være nær et gjennombrudd når resultatene svikter. Det finnes som regel ingen grenser for hvor mye av aksjonærenes verdier de er villige til å kaste bort før katastrofen er et faktum.

Den 158 år gamle investeringsbanken Lehman Brothers gikk overende som følge av én enkelt leders grådighet og egenrådighet. Den var på dette tidspunktet USAs fjerde største investeringsbank.

Richard S. Fuld derimot gikk imidlertid ikke ned med banken, men fløt lykkelig inn i solnedgangen. Med seg på ferden hadde han noen hundre millioner dollar som han hadde fått i lønn og bonuser over de årene med oppgangskonjunktur hvor han hadde stått til rors.

Ledere med samme egenskaper, men som har tjent mindre, har for vane å raskt dukke opp igjen etter forlis. Gjerne med nye forretningsforslag som de vil andre skal finansiere og betale for før leveranse. De samme er gjerne eksperter på «story telling» og vil derfor ha fabrikert en god historie på hvorfor deres siste forlis var andres skyld og hvor greit alt ville gått hadde man bare hørt på dem.

Historien vil deretter gjenta seg.

image



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS