«If regulation could keep up with innovation there would be no innovation.»
Idéen med virituell trading, også kalt «copy-trading», er ikke ny. Flere utenlandske meglerhus tilbyr dette. Nyheten er at dette nå også gjøres i en fondsstruktur.
Copy-trading vil si at man har anledning til å kopierer handlene til antatt dyktige tradere. I Norge er det mange som forsøker å gjøre dette gjennom å lese hva enkelte bjellesauer gjør i avisene.
Utfordringen her er at bjellesauene allerede har kjøpt eller solgt innen media får tilgang til informasjonen og følgene er at man leser gammelt nytt.
Et annet moment er nøyaktigheten i informasjonen. Det har vært tilfeller hvor bjellesauer gjør det motsatte av hva de forteller omverdenen at de gjør nettopp for å få noen sauer til å drive prisen i deres favør.
Copy-trading garanterer for at investorer får sannferdig informasjon i realtid. Det gis ikke et signal for tomprat med en bjellesauvennlig journalist. Signalene genereres kun når bjellesauen faktisk handler.
Måten dette gjøres på er at bjellesauen lar et meglerhus publisere alle dennes handler på nett. Meglerhuset holder deretter score over lønnsomheten og gir investorene anledning til selv å bedømme resultatene. Finner man én eller flere bjellesauer man ønsker å følge gir man meglerhuset beskjed.
Meglerhuset oppretter deretter en «copy» konto i investorens navn. Investoren bestemmer selv hvor store beløp som skal satses på disse handlene, om posisjonene skal ha giring og om man vil ha en stop loss på kontoen for å beskytte seg mot store tap. Meglerhuset vil uansett stenge posisjonene dersom verdien av posisjonene truer innskutt beløp.
Fordelen for bjellesauen er at denne betales for å la andre kopiere seg. Bjellesauen kjenner ikke investorenes identitet, gir ingen råd og tar heller ikke noe ansvar for- eller er delaktig i investorenes kjøp eller salg.
Bjellesauen håndterer heller ikke ikke investorenes penger og slipper på grunn av dette og faktorene nevnt i forrige avsnitt å søke om konsesjoner, bygge infrastruktur, eller ansette folk som kan forestå oppgjør, kundehåndtering og compliance. Meglerhuset tar denne jobben og får betalt gjennom kurtasje.
For bjellesau og meglerhus er dette en vinn-vinn situasjon. Det samme er det for investorene så lenge bjellesauen leverer gode resultater.
Dyktige bjellesauer får ikke bare handle gratis, men får i tillegg lønn basert på hvor mange som følger dem og kurtasjen disse legger igjen. De beste er naturlig nok svært godt betalt. Meglerhusene kappes om å få tak i de beste bjellesauene.
Nå har noen kreative hoder bosatt i London videreutviklet dette konseptet og satt det hele opp som et hedgefond. Dette er eneste fondstypen som er mulig basert på at bjellesauene man kopierer har ulike strategier, kan også gå short og handler i en rekke forskjellige børsnoterte aktiva (aksjer, valuta, renter og råvarer).
Det nevnte fondet benytter historikken til de ulike bjellesausene og lar deretter dataalgoritmer velge ut den kombinasjonen av bjellesauer som har gitt best avkastning i forhold til risiko. Algoritmene er utviklet i samarbeid med et nystartet teknologiselskap.
Med «best» menes en optimal kombinasjon av bjellesauer, strategier og størrelse på den enkeltes allokering. Man tar også hensyn til hvor aktive de ulike bjellesauene er med i bildet.
På mange måter er dette det samme som noen av verdens største hedgefond gjør. Målsettingen til disse er å diversifisere risiko gjennom å ha uavhengige grupper av tradere som handler ulike strategier innenfor alle noterte finansaktiva.
Flere av verdens største hedgefond gjør det samme med den forskjell at de, med noen få unntak, har sine forvaltere sittende på eget tradinggulv.
Det virituelle hedgefondet slipper dermed de høye faste kostnadene til lønn og informasjonssystemer som andre forvaltere har. Fondet har derfor valgt å ikke kreve noe fast årlig forvaltningshonorar. Dette til tross for at de fortsatt har faste kostnader til kontor samt lønn til alle andre funksjoner enn selve forvaltningen.
Fondet tar seg kun betalt gjennom et suksesshonorar (andel av den positive verdiskapningen). Denne tilsvarer nivået til andre hedgefond. Av denne går rundt halvparten til å betale bjellesauene for deres innsats.
Forvaltningsselskapet som står bak fondet ser på seg selv som forvaltningsbransjens svar på Über. Hvis de blir oppfattet slik kan man nok forvente at deler av den etablerte fondsbransjen også her vil lobby myndighetene for å stanse dem.
