Draghi nektet å høyne

Gårsdagens reaksjon på Den Europeiske Sentralbankens (ECB) forlengelse av sin pengestøtte på €60 milliarder i måneden til finansmarkedene er interessant informasjon.

ECB har allerede måtte øke støtten etter at USA avsluttet sitt program for 13 måneder siden. Det samme har sentralbanker i Sverige, Australia, Japan og Kina måtte gjøre.

Finansmarkedets skuffelsen over at ECB-sjef Mario Draghi ikke ville gå «All In» med mer av skattebetalernes penger nær halverte årets avkastningen på europeiske aksjer.

Det syntes helt klart at mange investorer er blitt så godt vant at de ikke vil ha pengene sine i markedet med mindre de får løfte om at ECB vil hjelpe dem med mer enn €60 milliarder i måneden.

For pensjonskasser og andre med tradisjonelle porteføljer var gårsdagen ekstra tung. I tillegg til nedgangen på 4% i europeiske aksjer, falt statsobligasjoner med 10 års løpetid med 2% eller mer.

Mange har satt sin lit til et nyttårsrally og giret opp sine aksjeposisjoner for å øke årets bonusutbetaling. Samtidig har statistikken vist at spekulanter har hatt nær rekordposisjoner i favør av en videre dollaroppgang.

Svingningene i valutamarkedet var også enorme igår. Dollaren falt over 4% i forhold til euro. En London megler beskrev gårsdagen i City som en dag hvor «quite a few people lost their jobs».

Et videre fall i både aksjer og obligasjoner vil bety «The Perfect Storm» for pensjonskasser som allerede sliter med å oppfylle sine pensjonsforpliktelser. Dette har delvis myndighetene sørget for gjennom å gjøre det svært vanskelig for dem å investere i annet enn nettopp aksjer og obligasjoner.

Ingen tør idag forestille seg hvilken reaksjon det hadde blitt dersom Mario Draghi kunngjorde at ECB ville slutte å bruke samfunnets midler til finansinvestorenes beste.

Det ville virkelig være en Black Swan.

Black swan swim in lake in Lake Eola in Downtown Orlando, Florida.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

5 kommentarer to “Draghi nektet å høyne”

  1. Alexander sier:

    Hei Peter! Forskjellen mellom fantasi og virkelighet kan også illustreres av forholdet mellom OBX (fantasi) og oljeprisen omregnet til norske kroner (virkelighet). Forholdet er på 1,53 og slår alle rekorder. Hva synes du om dette?

  2. Peter Warren sier:

    Hei Krister,

    Det er ytterligere et element i denne divergensen og det er regulering.

    Tidligere var bankene svært aktive i kredittobligasjonsmarkedet, mens nå er de nesten fraværende (med unntak av å være aktive med å legge ut lån – noe som er svært lønnsomt).

    Uten bankenes market making og evne til å sitte med slike obligasjoner, er dette nå overlatt til kortsiktige aktører som helst ikke ønsker å sitte med inventar over natten. Følgende av dette er at mange institusjonelle investorer har redusert sine beholdninger av kredittobligasjoner betydelig.

    Dette skaper muligheter for den som ikke trenger likviditet, men er klart et økt risikomoment dersom man skulle se en forverring i markedene.

    For bedriftene betyr dette høyere lånekostnader, noe som ikke er reflektert over eller priset inn i disse lavrente- tider.

    Aksjemarkedet i USA, som er leder an i økonomisk utvikling er opp 3.5% hittil i år, mens aksjemarkedene i langt svakere land har høyere avkastning takket være nasjonale støttetiltak. Dette betyr bare at forskjellen øker mellom fantasi og virkelighet.

    /Peter

  3. Rolf Svendsen sier:

    Hei Peter.
    Litt på sidelinjen, men følger litt med på HY bond utviklingen («JNK») og mener du har kommentert denne divergensen tidligere.
    Skremmende divergent utvikling mellom den og amerikanske børser på lang sikt, og bare dem siste par månedene har divergensen virkelig skutt fart. Dette er vel ikke mye positivt? Men illustrerer kanskje bare hvordan kapital tvinges til aksjemarkedet, og at en del finansiell stimuli fra ECB søker dollar i stedet???

    MVH, Krister

  4. Peter Warren sier:

    Hei Krister,

    Utfordringen ligger i at ECB har «turbolader» finansmarkedene med å støttekjøpe verdipapirer for €720 milliarder i året. Dette har imidlertid vist seg å være en skuffelse i forhold til markedsutviklingen som til tross for beløpets størrelse, er lavere enn da de begynte. Det gir oss en idé om hvordan utviklingen i aksjemarkedet ville ha vært dersom ECB ikke hadde kjøpt.

    Hele poenget er at markedet ikke får tilpasse økonomien. Sentralbankene og finanspolitikere tør ikke dette. Alle hadde håpet at et kraftig økonomisk oppsving etter finanskrisen ville ha vært i gang for flere år siden, hjulpet av de finansielle tiltakene som ble satt i verk i 2008 for å få kontroll på finansmarkedene. Men så har ikke skjedd.

    Nå er vi inne i en ond spiral av stadig mer finansielle stimuli som har slått svært skjevt ut. Det er nesten utelukkende de formuende som har tjent på dette, noe som det økende gapet mellom fattig og rik bærer vitne om.

    I tillegg er det som du nevner, et eksperiment vi ikke aner konsekvensene av. Vi registrerer i tillegg at jo lenger denne markedmanipulasjonen pågår desto sløvere blir investorene i forhold til risiko. Dette er åpenbart ikke samfunnsnyttig på sikt.

    Negative renter er ikke nødvendigvis positivt for sparere, men alternativet kan være verre hvis det er å utsette sparepengene for en mye større risiko enn den man oppfatter. Negative renter kan også ses på som premien du betaler for en opsjon. En opsjon til å ha kjøpekraft når markedene faller. Faller markedene med 50% får du plutselig dobbelt så mange aksjer for de samme pengene. Dette er den billigste opsjonen du kan få idag.

    Det er ingen tvil om at pensjonsfond sliter. Faktisk så mye at myndighetene toner dette ned. Det jeg er redd for i denne forbindelse er at myndighetene vil godta en reduksjon av deres forpliktelser dersom situasjonen forverrer seg. Bare se hva bankene har fått slippe unna med.

    /Peter

  5. Rolf Svendsen sier:

    Hei Peter.
    Tja, litt tap på noen aksjer og litt tap ifm valutasvingning, men gråter ikke siden jeg har tro på at porteføljen nå består av solide selskaper som håndterer nedturer.
    Men på den annen side, er det ikke også positivt at man ikke tråkker for hardt på gasspedalen? Det er noe med negative renter og overdreven bruk av skattepenger for å stimulere økonomien som jeg finner urovekkende. Dvs et eksperiment man ikke aner konsekvensene av, og kanskje bedre med et «normalt» krakk enn et megakrakk vi ikke aner konsekvensene av? Personlig håper jeg derfor at ESB, FED etc ikke tar for hardt i, men overlater til markedet å tilpasse økonomien. Negative renter er ikke nødvendigvis positivt for privatpersoner i praksis (bankene må ha sine marginer, ref Sveits og økende renter til privatpersoner), og mange pensjonsfond sliter vel nå med avkastning?

    MVH
    Krister