Sentralbanker & finanstilsyn – en samfunnsrolle

Etter å ha deltatt i Økonominyhetene på TV2-Nyhetskanalen helgen for drøyt en uke siden, var det noen få som mente min kritikk av sentralbanker og finanstilsyn var urettferdig.

La meg først si at jeg setter pris på engasjement om man er enig med meg eller ikke.

Påstanden min gikk ut på at de nevnte statlige institusjoner aldri har forhindret eller en gang oppdaget, en finansiell krise før den er et faktum.

Det som imidlertid er verre og som var den viktigste delen av min kritikk, er at de skyldige ikke blir straffet (sålenge de er banker).

Bøter blir riktignok benyttet i utlandet, men selv om disse kan dreie seg om milliarder er de bare brøkdeler av de ulovlige inntektene som bankene har hatt. Bøtene går dessuten til statskassen og ikke til de som har lidd tapene.

De ansvarlige i bankene glir unna. Dette skjer internasjonalt så vel som i Norge.

I tillegg blir ikke konklusjoner og anbefalinger som granskninger kommer frem til iverksatt slik at vi kan unngå lignende i fremtiden.

Finanskrisen er det ferskeste eksempelet på dette. Bankene som førte oss inn i krisen er idag mektigere og større enn noensinne. Dette til tross for en bred enighet om at man i fremtiden ikke måtte tillate banker så store at hensynet til samfunnet krever at de reddes med skattebetalernes penger.

Jeg forstår godt at dette er vanskelig å tro. Det er imidlertid et faktum at USAs seks største banker idag er nesten 40% større enn de var før finanskrisen.

Alan Greenspan, en av vår tids mest kjente sentralbanksjefer, blir i innslaget under satt til veggs under en høring av senator – og nå presidentkandidat – Bernie Sanders (D).

Høringen ble holdt etter den økonomiske og finansielle krisen som ble utløst av dot.com-boblen og handler nettopp om sentralbanksjefens manglende klarsyn.

I rest my case.

2 kommentarer to “Sentralbanker & finanstilsyn – en samfunnsrolle”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Peter,

    Takk for hyggelige ord om bloggen. Det er riktig at jeg la ut den Ray Dalio-videoen.

    Det tar tid å endre forbruksvaner og spesielt når vi har hatt det så godt så lenge. Dette er hyggelig for næringslivet og handelen ettersom de får tid til å justere seg (forutsatt at disse tar realitetene innover seg). Det samme gjelder boligmarkedet.

    Det er såpass lenge siden vi har opplevd noen svekkelse til at mange rett og slett ikke har opplevd annet enn oppgang og derfor ikke tror at dette er mulig. Får vi imidlertid fortsatt stigende arbeidsledighet kombinert med fallende vekst, er det bare tidsspørsmål om når.

    Så langt føler vi oss rike takket være historien samt de lave rentene. Dette kan brått endre seg dersom børsfallet øker i hastighet og etterspørselen fra finansinvestorer avtar. Etter krakket i 1987 holdt eiendomsmarkedet seg i noen måneder og mange mente da at eiendomsmarkedet var uavhengig av aksjemarkedet og økonomien forøvrig.

    Det skulle brått vise seg at de tok feil.

    Vi får håpe at norsk økonomi utvikler seg bedre enn ventet.

    /Peter

  2. Peter sier:

    Hei Peter! Ville bare takke for en kjempe blogg! Leser med stor iver! Skjønner ikke alt alltid, men tar med meg det jeg forstår. Lurer på om ikke det var du som la ut Ray Dalio sin video «How The Economic Machine Works» – den oppklarte en del jeg lurte på. Takk =)

    Uansett, jeg har i de siste årene hatt en sterk formening om at boligmarkedet er overpriset og at folk i husholdningene har for mye gjeld. Min teori er at, dersom oljeprisen nå holder seg lav en stund, vil det vi ser i Stavanger spre seg. Ringvirkningene av dette vil være at arbeidsleidigheten sprer seg over flere sektorer, lønnsveksten stopper opp og boligprisene falle. Hva tror du om den teorien? =)

    Igjen takk for veldig bra blogg!