Arkiv for mai, 2016

Fond sliter med Y-generasjonen

tirsdag, 24. mai, 2016

«Generasjon Y har tålmodigheten til en ilder og evne til å holde fokus som en gullfisk.»

Det har ifølge Financial Times aldri vært mer krevende for forvaltere å beholde fondskunder. Vi leser stadig om fond som får problemer eller må legge ned grunnet utålmodige investorer.

Man skulle tro at jo lenger og bedre fartstid et fond har, desto større lojalitet ville det ha blant andelseierne. Men slik synes det ikke å være.

Idag innløses fond som har gitt toppresultater over en årrekke etter bare kort tid med svak avkastning. Dette til tross for at historikken til mange av disse fondene har vist at svake perioder gjerne har blitt etterfulgt av perioder med meget sterk avkastning. Det er tross alt en syklisk bransje vi her snakker om.

Endringen i investoradferd er så radikal at det amerikanske forvalteren, Legg Mason, valgte å gjøre en undersøkelse for å finne årsaken.

Konklusjonen, etter en spørreundersøkelse som omfattet 5000 investorer i 19 forskjellige land, var at endringen først og fremst skyldtes «Generasjon Y». De mellom 18 og 35 år. Andre kallenavn på disse er internettbarna og «Millenials».

Generasjon Y har tålmodigheten til en ilder og evne til å holde fokus lik en gullfisk. Det er forøvrig denne generasjonen som idag utgjør den største andelen av den amerikanske arbeidsstyrken.

Mange av disse kom i arbeide i årene rundt finanskrisen. Dette har medført at flertallet av dem skal ha en sunn skepsis til banker og finansforetak.

Dette er noen av tingene som undersøkelsen avdekket:

Mindre enn 20% av Y’ene sa de var villige til å sitte med et fond i over ett år dersom fondet presterte svakere enn gjennomsnittet. Til sammenligning var det i aldersgruppen over 40 år tre ganger så mange som i samme situasjon ville se utviklingen lenger an.

Y-generasjonen truer først og fremst inntjeningsmodellen til fondsbransjen. De fleste fondsforvaltere har sine hovedinntekter fra volum fremfor avkastning til kundene.

Resultater er forøvrig ikke det eneste som teller for Y’ene. De vil også ha økt innsyn. Konsulentselskapet Deloitte har lagt frem en undersøkelse som hevder at det kan det ligge opptil 13 lag med kostnader i fond som andelseieren ikke ser.

Verdiene til Y-generasjonen er annerledes enn hos eldre generasjoner. Som eksempel påpekes det at 65% av Y’ene heller vil bli fratatt bilen enn mobiltelefonen.

En annen og økende trussel mot dagens fondsforvaltere er teknologi. Man er bekymret for at et teknologiselskap, eksempelvis Google, som vet mer om deg enn noen annen, skal melde seg på konkurransen om folks sparepenger.

Trussel var også nøkkelordet i en studie gjort av State Street. Denne viste at svært mange fondsforvaltere frykter at bransjen vil bli utsatt for en radikal endring tilsvarende det Apple har gjort med musikkindustrien.

Enn så lenge er det imidlertid ting som tyder på at trusselen ikke oppfattes like sterkt av alle fondsaktører.

Banker tar en stadig større andel av dette markedet. Ikke for at de nødvendigvis har de beste fondene, men fordi mange av dem idag krever flere enn én inntektsstrøm fra sine kunder.

Banker er derfor ivrige med å tilby tjenester som spareprodukter og forsikring. Noen banker er idag ikke villige til å gi lån med mindre kunden også gir dem inntekter utover renter og gebyrer.

Denne praksisen kalles «bundling» og er ansett for å være konkurransevridende. Bundling er derfor forbudt. Tilsynsmyndighetene har imidlertid valgt å lukke øynene for at dette nå skjer systematisk og i stor skala.

I forrige uke publiserte nettstedet HedgeNordic en artikkel om to nordiske hedgefond. Det ene var forvaltet av Nordea, Nordens største bank.

Fondet Nordea 1 Stable Equity Long/Short Fund har levert en annualisert avkastningen på 5.67%. Helt grei avkastning, men normalt sett ikke en avkastning som får investorer til å sprenge dører for å få en del av.

Det andre fondet, Taiga Fund, er forvaltet av et privat norsk fondsforvaltningsselskap. Fondet har vært i drift over dobbelt så lenge som det førstnevnte og har levert en investorene en annualisert avkastning på hele 18.29%.

Dette er over tre ganger så høy avkastning som Nordea-fondet. Den risikojusterte avkastningen har også vært høyere i Taiga.

God absolutt- og risikojustert avkastning, spesielt over lenger tid, er normalt sett de viktigste parametrene i konkurransen om investorenes midler.

Slike kriterier synes imidlertid tilsidesatt i dette eksempelet. Fondet med den svakeste avkastningen, det bankeide, har klart å få inn syv ganger så mye penger til forvaltning som Taiga. Som om ikke dette er nok har de klart det på under halve tiden som Taiga har brukt.

I løpet av bare tre og et halvt år har Nordeas kunder tegnet andeler tilsvarende NOK 14 milliarder i bankens fond.

Taiga har måtte slite i 8 år for å få inn 1/7 av dette, NOK 2 milliarder.

Det er ingen tvil om at det er enklere å være fondsforvalter i bank. Kravene for å lykkes med å få inn forvaltningskapital er åpenbart langt lavere der enn hos de som ikke er banker.

I det minste synes dette å være tilfelle i Norden, hvor banker synes å være immune mot både konkurranse og Y-generasjonen.

Taiga

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Ny buzzword-kollaps

onsdag, 18. mai, 2016

Det meste er likt mellom denne tidsalderen og de tidligere. Forskjellen ligger først og fremst i at alt idag går mye fortere. Internett skal ha mye av æren for dette.

Umiddelbar tilgang til all tenkelig informasjon gjør oss i stand til å reagere raskere. Som eksempler er så godt som all informasjon tilgjengelig for oss med noen få tastetrykk, vi kan innlevere søknader og overføre penger nær sagt hvor som helst kun ved hjelp av våre smarttelefoner.

Ulempen ligger i at denne umiddelbare tilgangen reduserer vår tid til refleksjon. Hjernen vår opererer ikke hurtigere bare fordi vi kan reagere hurtigere.

Dot.com-bølgen var et eksempel på dette. Refleksjon og kritisk tenking ble tilsidesatt. I stedet dukket det opp en fullstendig mani og frykt for å ikke komme med dette «lyntoget».

Verdsettelser ble hinsidige og resultatet veldig forutsigbart. Det er selvfølgelig alle enige om i ettertid. Også de som anbefalte disse verdiløse selskapene med urealistiske visjoner.

Gårsdagens buzzword var P2P-lending. P2P står for Peer-to-Peer. Et annet uttrykk for det samme er «crowdfunding». Man låner direkte fra person til person i stedet for at dette skjer via en bank. Sagt på en annen måte; man kutter ut mellomleddet.

En opplagt kjempeidé siden banker ikke har vært særlig populære etter finanskrisen og et ubegripelig antall lovbrudd som de har begått i kjølvannet av denne.

En rekke selskaper ble raskt startet for å tilby P2P-lån. Samtlige satt angivelig med unike algoritmer for kredittvurdering. Disse algoritmene «garanterte» at kun solide låntakere fikk lån.

P2P-selskapene var påstått så dyktige når det gjaldt kredittvurderinger at de ble priset langt høyere enn banker som hadde et halvt århundre eller mer erfaring med det samme.

Dette var den «nye vinen». Også i Norge dukket slike selskaper opp. P2P-konseptet ble i Norge kalt «kompisbank».

Etter at man hadde fått med seg noen bjellesauer, ble aksjene stort sett solgt til privatpersoner via mindre meglerforetak. Mange av disse så dette som et nytt «lyntog» til rikdom og kastet seg på uten refleksjoner eller kritisk tenking.

Det har gått med P2P/kompisbanker som med Dot.com. Også denne «nye vinen» har endt i havari. De minst seriøse har gått konkurs, de noe mer seriøse har sett sine børsverdier decimert.

Konkursene har resultert i at tusenvis av långivere har tapt sine penger.

Hedgefond advarte mot forretningsmodellen til P2P-selskapene. Senere kom finanstilsyn og forbrukerorganisasjoner på banen. P2P-selskapene er kritisert for å ha en modell hvor selskapene belønnes på basis av volum fremfor kvalitet. Sagt på en annen måte er det ikke samsvar mellom selskapenes interesser og kundenes.

Flere hedgefond benyttet manien og det ukritiske kjøpspresset til å gå short (satse på kursfall) enkelte av disse selskapene.

Mandag ble det offentliggjort at det amerikanske justisdepartementet (DOJ) har stevnet LendingClub, USAs mest kjente selskap innenfor denne virksomheten. Selskapet mottok stevningen i forrige uke.

Dersom ivrige långivere og investorene hadde tatt seg tid til å forstå forretningsmodellen og vurdert historikken til noen av personene bak disse selskapene, ville de sannsynligvis aldri kastet seg på dette «toget».

Nå har skadene skjedd.

Dagens buzzwords er «fintech» (teknologi som effektiviserer finanssektoren) og «blockchain» (en digitaldatabase som muliggjør transaksjoner i realtid og uten mellommenn). Begge interessante forretningsområder og teknologi. Både fintech og blockchain har blomstret i det stille over en rekke år. Nå skal imidlertid alle ta del i disse.

Investorer gjør lurt i å stoppe opp og i det minste sette seg inn i konsept, forretningsmodell og ikke minst hvem som står bak selskapene de inviteres inn i.

LendingClub
Infront-chartet viser aksjeutviklingen i det amerikanske P2P-selskapet LendingClub.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Dollar-forvirring

fredag, 6. mai, 2016

Dollaren falt tirsdag et kort øyeblikk under 8 kroner mot norske kroner.

Runde tall er alltid fascinerende. Så sent som i januar var vi så godt som i 9 kroner og flertallet av spåmenn og koner mente den videre ferden ville være oppover.

Det samme viste posisjoneringen. Spekulantene hadde rekordstore veddemål på at dollaren ville fortsette sin oppgang mot de fleste valutaer.

Alt lå med andre ord til rette for at det motsatte skulle skje. «The Even Bigger Fool Theory» forteller oss at det gjerne går nettopp den motsatte veien når alle endelig er blitt enige.

Nedgangen under 8 kroner representere et kursfall på over 11% siden januar. En meget god avkastning for de få som turte å gå imot konsensus og til stor glede for alle med gjeld i dollar eller ferieplaner utenfor Europa. Både i Midt-Østen og Asia blir prisene på hoteller og flyreiser omregnet fra amerikanske dollar.

Nyheten om at vi hadde brutt ned gjennom 8 kroner i norsk regning medførte naturlig nok til at media trengte svar på hvordan dette kunne skje.

Snakkehodene måtte derfor brått komme opp med en plausibel årsak.

Forbausende mange brukte lavere renter som forklaring.

Dette særlig fordi dollarrenten faktisk har steget i forhold til rentene på andre toneangivende valutaer. Dette samme gjelder i forhold til norske renter.

Så lenge dollar har en høyere rente enn andre valutaer vil det, hvis man ser på denne faktoren isolert, være mer attraktivt å plassere penger i dollar.

Med slike svar er det ikke mulig for kundene å bli annet enn forvirret. Ikke minst etter at det har tatt kun tre dager å ta igjen en fjerdedel av fallet.

USDNOK

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Finans ber om hjelp fra «the dark side»

tirsdag, 3. mai, 2016

Konkurransen innen finansmarkedet har hardnet til betydelig de senere årene. Dette skyldes kombinasjonen av mindre volatilitet (det er vanskeligere å utmerke seg) og vesentlig høyere regulatoriske kostnader.

Særlig forvaltningsforetak som ikke er banker (sistnevnte har gjerne tilgang til bankens kunder) konkurrerer kraftig om investorenes midler.

Financial Times skrev i lørdagens utgave om det britiske forvaltningsforetaket Jupiter Asset Management som har ansatt tidligere CIA-agenter. Hensikten er å bruke kunnskapen disse har til å oppnå en fordel i forhold til sine konkurrenter.

Ifølge avisen vil de tidligere agentene gi analytikere og forvaltere opplæring i forhørs- og intervjuteknikk. Målsettingen er å gjøre dem bedre egnet til å vurdere hvorvidt det de blir fortalt er den hele og fulle sannhet. Dette gjelder spesielt når de møtte ledelsen i selskaper de vurderte å investere i.

Politifolk er riktignok også trent i dette, men med én forskjell. Etterretningsagenter er opplært til å skjule sin intensjon, noe som gjør at intervjuobjektet ofte slapper mer av. Etterretning, i motsetning til politiarbeid, må nemlig være hemmelig for at informasjonen den fremskaffer skal ha noen verdi.

Under forhør ser man på om det er samsvar mellom kroppsspråk og tale, øyebevegelser, ordbruk, stemmeleie og tonalitet. I tillegg blir mikrobevegelser i ansiktsmuskler nøye studert. Informajon man mottar blir videre samstemt med eventuelt tidligere avgitte svar.

Jupiter, med sine rundt $52 milliarder til forvaltning, er imidlertid på ingen måte de første til å ansette tidligere etterretningsagenter. Nasdaq-meglerhuset, Troster Singer, gjorde dette allerede for 30 år siden. De hadde som policy å la alle som søkte jobb med bakgrunn fra etterretningstjenester eller spesialstyrker komme til intervju.

Ifølge en av partnerne kunne de ansatte i meglerhuset alltid lære noe i disse intervjuene.

Et av USA største hedgefond hadde sågar en egen etterretnings-celle. Samtlige som arbeidet i denne hadde relevant bakgrunn. De satt bak lukkede dører i et rom uten vinduer og kunne bare benyttes dersom toppsjefen mente oppgaven var viktig nok.

Ingen fikk adgang til dette kontoret. De som jobbet der kom i stedet ut og hørte på problemet. «Agenten» trakk seg deretter tilbake og utarbeidet en plan for å innhente den ønskede informasjonen sammen med sine kolleger. Når jobben var gjort fikk analytikeren eller porteføljeforvalteren informasjonen de hadde bedt om.

Et annet berømt hedgefond, Renaissance Technologies, ble startet av tidligere ansatte i DIA, én av USAs seksten etterretningstjenester. RenTech rekrutterer fortsatt fra slike tjenester.

Tatt i betraktning av at det er sannheten som søkes, ville denne metodebruken være til like stor hjelp for investorer. Ikke minst gjelder dette når noen forsøker å selge dem «too good to be true» finansprodukter.

Studie av ordvalg, øyebevegelse, kroppsspråk og pusting kunne sikkert være til hjelp for å styrke eller svekke forklaringer i sakene om korrupsjon og skatteunndragelser i noen av Norges største selskaper.

CIA

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS