Arkiv for 27. oktober, 2016

Er jevn avkastning bra?

torsdag, 27. oktober, 2016

«Every blow-up on Wall Street has come at the hands of traders taking on more and more risk, thinking they were invincible.» -John Coates

HedgeNordic sine websider finner man avkastningen til ulike nordiske hedgefond. Disse er mulige å rangere etter avkastning etter en rekke kriterier som avkastning, risikojustert avkastning (Sharpe ratio), største tap, annualisert avkastning etc.

Når det gjelder Sharpe-tallene, skal man ta disse med en klype salt ettersom det her finnes regnefeil av en eller annen grunn.

HedgeNordic viser en graf (VAMI) som viser utviklingen man ville ha hatt dersom man hadde investert i fondet tidlig og latt pengene være der til nå. VAMI er ment å vise «renters-rente» effekten, men visualiserer også svingningene.

Dessverre kommer ikke denne til sin rett fordi man ikke benytter logaritmisk skala. Hadde den vært det kunne den brukes.

Uansett, investorer gjør lurt i å sette seg opp i stolen når man ser en kurve med positiv avkastning nesten uten variasjon.

Historien har nemlig lært oss at det er svært vanskelig å få høy avkastning uten å ta høy risiko. Utfordringen er av og til å forstå hva denne risikoen består av.

Et godt eksempel på dette er High Yield kredittobligasjoner. Disse betaler, naturlig nok, en høyere rente enn obligasjoner med bedre sikkerhet.

Så lenge alt er bra med selskapet og man samtidig ikke opplever noen internasjonal finanskrise, vil en graf over utviklingen av disse stort sett oppføre seg som en graf over utviklingen i statsobligasjoner. Forskjellen ligger i at man i High Yield mottar en høyere avkastning (rente).

En VAMI-graf vil derfor få det til å se ut som man tjener mer penger med samme risiko. Det ser nesten ut som om man har pengene trygt plassert på en bankkonto. Det vil si helt inntil noe går galt.

Når uhellet inntreffer vil grafen se ut som Galdhøpiggen. Jevnt oppover på den ene siden, stupbratt på den andre.

Slik utvikling har vi sett en rekke ganger hos hedgefond og kredittfond. Kollapsen av hedgefondet Long Term Capital Management (LTCM) i 1998 og de økonomiske konsekvensene av denne ville man ha trodd ville forhindre gjentakelser, men slik er ikke verden.

10 år senere skjedde det samme med to belånte kredittfond forvaltet av Bear Stearns. Banker og meglerhus som manipulert markedet med å holde kursene på boliglåns- og kredittobligasjoner kunstig oppe mens de forsøkte å selge dem til egne kunder, ble tvunget til å sette ned prisene. Dette ble startskuddet for finanskrisen.

Grafen som viste Bear Stearns-fondets avkastningshistorikk frem til det smalt så nesten ut som en rett strek som steg i 45 graders vinkel.

Jevnt stigende grafer over avkastning med små eller ingen variasjoner «lyver» nesten alltid om risiko.

Investorer som ikke forstår hvor farene lurer, risikerer å bli med over kanten på samme måte som om man var på topptur og ikke senket farten i tett tåke.

Den samme avkastningsprofilen kan oppnås ved å utstede opsjoner, noe de fleste innen finans intuitivt vil forstå ikke er risikofritt.

I opsjoner er inntekten (avkastningen) begrenset til det man får betalt for å utstede opsjonen (opsjonspremien), mens den potensielle risikoen er nærmest «uendelig».

Så lenge opsjonene ikke blir innløst vil den positive avkastningen akkumulere seg tilsvarende premien man mottar. Ser man kun på denne kurven vil utstederen se ut som et geni helt inntil en stor bevegelse inntreffer.

Denne strategien ser man om og om igjen. Som regel rettet mot småsparere.

Også norske forvaltere har drevet med dette, én har til og med gjentatte ganger tapt alle investorenes penger. Dette ble gjort gjennom investeringsselskaper som ikke var regulert.

Risiko blir ikke borte. Risiko kan overføres til andre for en pris (noe som vil redusere avkastningen på et finansprodukt) eller forsøkes redusert ved diversifisering. I sistnevnte tilfelle forutsettes det at utviklingen i aktivaene man benytter til diversifisering ikke korrelerer med hverandre.

Jo jevnere utviklingen på avkastningen er, desto mer er det grunn for investorene til å spørre hvor risikoen virkelig befinner seg.

Når det gjelder HedgeNordic-applikasjonen, bør man se grafen i sammenheng med kolonnen for største tap. Dette gir en noe bedre idé om hva risikoen hittil har vært i de ulike fondene.

Kommer man til det punkt at man ønsker å investere, burde man spesielt legge merke til hvordan det aktuelle fondet eller forvalterne klarte seg i år som 2008 og 2011.

For fond som er startet etter dette bør man be om å få se forvalterens avkastningshistorikk for disse årene. Mange har nemlig lagt ned sine fond etter slike nedganger og startet nye nettopp for å «bli kvitt» dårlig utvikling.

Dette gjelder dessverre også en del av forvalterne i denne databasen.

galdhopiggen



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS