Arkiv for november, 2016

«Gølva» – en film om utvikling

søndag, 27. november, 2016

I 1997 var det over 10.000 meglere på børsgulvet i Chicago. Idag er det knapt noen igjen.

Årsaken er at datamaskiner har tatt over. Datamaskiner kan raskere og mer nøyaktig gjennomføre handler. Investorer trenger heller ikke vente i mange minutter på å høre om de har kjøpt eller solgt.

Kjøps- og salgsordre står heller ikke lenger i fare for å mistes av meglerassistenter. Disse måtte ofte trenge seg gjennom kaoset av skrikende og gestikulerende meglere som stod mellom ordretelefonen og egne folk nede på gulvet.

Progresjon og utvikling har imidlertid alltid hatt en pris og meglerne på Chicago-børsen var intet unntak.

Årelang erfaring i å tolke kroppsspråket til meglerassistenter som besvarte telefonene utenfor børsgulvet og deretter signaliserte dem til sine meglere på gulvet, ble plutselig verdiløs.

Elektronikken medførte at ordrene i stedet ble sendt inn via terminaler fra meglerhusenes egne kontorer i børsbygningen.

Front-running (kjennskap til en ordre før den ble utført) hadde nemlig vært hovedinntektskilden til de som stod på gulvet og handlet for sin egen konto.

Håndsignalene til meglerassistentene fortalte dem ikke bare om det skulle kjøpes eller selges, men også hvor mye og til hvilken kurs.

Denne informasjonen ga traderne på børsgulvet både enorme gevinster og oppblåste egoer. Fordelene de hadde ble bagatellisert og følelsen av uovervinnelighet overtok.

Testosteron-nivået øker når vi vinner og bidrar til en adferd som gir større sannsynlighet for at vi fortsetter å vinne (Vinner-effekten).

Utfordringen er psyken. Hvis ikke den berusende følelsen som økt testosteron og dopamin gir oss kontrolleres, vil risikovilligheten bare fortsette å øke. Vi vil føle oss usårbare og uovervinnelige.

Vi innbiller oss at det er vi som styrer utviklingen og det føles derfor «logisk» å ta stadig høyere risiko.

En slik adferd har en 100% sannsynlighet for å ende galt.

Mange Chicago-tradere var kjent for å ville vedde på alt mellom himmel og jord. De ble ekstreme konkurransemennesker, en ytterligere effekt av høye testosteron-nivåer. Dette resulterte i at de utfordret hverandre både på- og utenfor børsgulvet.

Så lenge de hadde nok inntekter fra front-running, spilte det ingen rolle.

Denne tilværelsen skulle imidlertid brått forandre seg da børsen gikk over til elektronisk handel.

I årene etter at den elektroniske handelen overtok forsvant nesten alle av den gamle garden. Inntektene deres forsvant som dugg for solen da de ikke lenger hadde fordelen av å vite hva som var iferd med å skje.

Kun et fåtall hadde evne til å tilpasse seg den nye virkeligheten.

Heller ikke på Oslo Børs er det mange aktører igjen fra tiden før børsen gikk over til elektronisk handel.

Flokkdyrene

onsdag, 23. november, 2016

Billigsalg på forsikring nå er som om et forsikringsselskap tilbød deg rabatt på brannforsikringen samtidig med at en gjeng dophuer med fakler og åpne bensinkanner står i hagen din.

Det er tre ting som selgere av finansprodukter vet; mennesker føler det tryggest når de går i flokk, de tror fremtid og fortid vil være identiske og ønsker ikke å tro at noe kan gå galt.

Tap som gjøres i flokk føles trygt. Det ligger trøst i at alle andre gjorde samme feilen. Ansvaret blir mindre og fellesskapet større. Enkle behov blir på denne måten tilfredsstilt.

Det føles på den annen side helt fryktelig å stå igjen på perrongen når det går bra for alle andre.

Når det går bra for den enkelte og dårlig for flokken, kan man risikere å bli utstøtt og mistenkeliggjort. Heldigvis må man være utstyrt med evnen til kritisk tenking og ryggrad for å oppleve noe slikt.

Utfallsrommet for smerte er på denne måten større enn for glede, noe som preger vår adferd.

Det enklest å kjøpe er noe som allerede er godt bra og som mange er med på. Pyramidespill er konstruert nettopp med tanke på dette.

Den beste markedsføringen av disse skjer gjennom de som nettopp har investert og som skjønner at fremtiden deres er avhengig av at de får overbevist nye til å komme inn. Får man ikke med nye spillere kollapser pyramiden.

Finansmarkedet er konstruert på samme måte. Det må komme nye «spillere» til for at vi skal kunne tjene penger. Her som i pyramidespill gjelder det å ikke være den siste.

I korthet er hjernen vår konstruert slik at det ofte føles mer krevende for oss å gjøre noe som er riktig enn noe som er galt.

Dette ser vi til stadighet i aksjemarkedet.

Klatrer vi opp en stige vil de aller fleste av oss få høyere puls jo høyere vi kommer. Vi vil sannsynligvis holde oss bedre fast og vurdere vært steg vi tar nøyere.

I aksjemarkedet er det omvendt. Her føler vi oss tryggere desto høyere markedet stiger. Det spiller ingen rolle at vi blir fortalt at det ikke lenger er billig. Heller ikke at risikopremien har økt kraftig.

Risikopremien beskriver prisen på selskapet i forhold til inntjening. Jo høyere prisen er i forhold til inntjening, desto høyere er risikopremien.

Vi kan se at investorene føler seg tryggere jo høyere markedet stiger ved å studere prisen på kursforsikring. Denne dannes av tilbud og etterspørsel.
vixfuturelc
Infront-chartet viser futures-prisen på VIX-indeksen.

En lav pris betyr at få er interessert i å betale noe for å forsikre sine verdier.

Et godt eksempel er prisen på å forsikre obligasjonsgjeld mot konkurs (CDS). Den hadde aldri vært billigere enn på begynnelsen av 2007, rett før finanskrisen. På ett år tjente de som kjøpte slike tusenvis av prosent på disse forsikringskontraktene alene.

Det amerikanske aksjemarkedet har gått til ny all time high til tross for stor usikkerhet når det gjelder både den økonomiske- og handelspolitikken til den nye presidenten.

Forståelig nok blir man positiv når man hører at det skal pumpes enorme penger inn i økonomien. I det minste inntil man forstår at dette skal gjeldsfinansieres. USA har allerede rekordgjeld.

Den nye presidenten er selv ikke fremmed for å benytte seg av kraftig belåning. Flere av hans prosjekter har gått konkurs som følge av at han ikke klarte å betjene denne.

Noe det første han gjorde etter valget var å kunngjøre at han ville oppheve loven som forhindrer bankene å spekulere med skattebetalernes midler.

Knapt noen nyhet har blitt oppfattet mer positiv av Wall Street. Børskursene til bankene som måtte reddes under finanskrisen har skutt i været.

Det kan synes som markedet fullstendig har glemt at belåning per definisjon medfører større svingninger.

Billigsalg på forsikring nå er som om et forsikringsselskap tilbød deg rabatt på brannforsikringen samtidig med at en gjeng dophuer med fakler og åpne bensinkanner står i hagen din.

Walt Disney sørget for at det alltid gikk bra med Donald i tegneserien og muligens gjør det det nå også. Men hvorfor ta sjansen når det er billig å forsikre seg?

arson

Lessons from a rogue trader

tirsdag, 22. november, 2016

Traderen Kweku Adoboli tapte i 2011 $2.3 milliarder for sin arbeidsgiver, den sveitsiske storbanken UBS. Adoboli arbeidet ved bankens London kontor og hadde vært ansatt der siden 2006.

I likhet med Baring Banks «rogue trader», Nick Leeson, la Adoboli inn falske handler i bankens oppgjørssystem for å skjule tapene.

Som om tapet i seg selv ikke var nok, medførte nyheten et kursfall på UBS som tilsvarte over det doble av tapet.

Adoboli ble ifjor løslatt fra fengsel i Storbritannia etter å ha sonet halvparten av en dom på syv år.

Han er idag en populær foredragsholder.

I videoen forklarer han hvilket press tradere i banker og meglerhus føler med hensyn til å levere gode resultater og hvordan disse belønnes og oppfordres til å ta stadig større risiko.

Verdt å merke seg er at Howie Hubler, dengang i Morgan Stanley, fortsatt innehar «verdensrekorden» i tap på trading med $9 milliarder. Ikke nok med det, men tapet skrev seg fra én enkelt handel.

På grunn av at ledelsen kjente til posisjonen fikk Hubler valget mellom å få sparken eller å gå selv. Valgte han sistnevnte ville han få med seg en lønnspakke på $10 millioner.

Hubler valgte det siste og skal ha forlatt banken med et bredt smil. Amerikanske skattebetalere måtte deretter redde banken.

Etter finanskrisen ble det innført forbud (Dodd Frank-loven) mot at amerikanske banker kan spekulere med samfunnets midler.

Den påtroppende presidenten, Donald Trump, har allerede signalisert at han vil avskaffe denne loven.

Ingen sjekket fakta!

fredag, 18. november, 2016

I Haugesund kommune opplever eldre idag å måtte avslutte sine liv med et redusert omsorgstilbud. Dette kan de takke Terra Securities for.

Terra Securities hadde valgt ut kommuner med vannkraft som sin målgruppe. Konsernsjefen hadde god erfaring med å selge «toxic» renteprodukter fra sin forrige jobb.

Først prøvde man seg hos forening for kraftkommuner. Tanken var sikkert å få de til å gå god for et så godt tilbud.

Her var det imidlertid og sannsynligvis noen som husket erfaringene til Sunnfjordtunnellen. Foreningen ville på ingen måte blandes inn i dette.

Mange norske kommuner har behov av avkastning på sine penger, i dette tilfelle gjaldt det også fremtidige inntekter. Banker er tradisjonelt regnet for være sikre steder å plassere penger og bankenes meglerhus og forvaltere har derfor fått lettere innpass uavhengige tilsvarende.

Det handler om tillit.

Tillit er også det innbyggerne i kommunene må ha til sin egen administrasjon, tillit til at de vet hva de gjør med kommunens midler og tillit til at de skal forvalte disse midlene fornuftig og edruelig.

Konseptet med pantesikrede boliglånsobligasjoner er tross alt ikke umulig å forstå.

Så langt, så vel.

Første utfordring var at disse ikke var norske boliglån. Men muligens tenkte rådmenn og andre i kommunene at de også hadde god oversikt over det amerikanske boligmarkedet.

Mer krevende og teknisk var det kanskje å forstå at disse boligobligasjonene var delt opp i transjer og at de ulike transjene hadde vidt forskjellige egenskaper og sikkerhet.

Tatt i betraktning av at én av kommunene var overbevist om at de hadde investert i Statoil-obligasjoner, synes det imidlertid tvilsomt om kommunene virkelig forstod hva de investerte i.

Går vi ut fra at de totalt åtte kommunene ikke forstod hva de investerte i (tross alt skulle det senere fremkomme at heller ikke meglerne i Terra Securities forstod produktet), var det enda merkeligere at de ville øke risikoen gjennom belåning.

Ikke bare var produktet Terra-meglerne solgte allerede belånt, men de ble i tillegg anbefalt å belåne det ytterligere. Jo større belåning, desto større inntekter fikk Terra Securities.

Den opprinnelige investeringen ble belånt nesten åtte ganger før meglerne ga seg.

Utrolig nok ringte det fortsatt ingen varselklokker hos kommunene.

Ingen av beslutningstakerne følte behov for å skaffe seg noen ekstern «sanity check». Her skulle man ta opp lån med sikkerhet i fremtidige inntekter uten at man forstod noe om risikoen.

Kommuner foretar gjerne store og kostbare utredninger for brøkdelen av slike beløp når det gjelder andre ting.

Vi får muligens aldri et fullgodt svar på hvorfor så store investeringer ble foretatt uten at man forstod omfanget.

Det sies at økonomiske incentiver forklarer adferd. Det var neppe tilfelle hos de kommunalt ansatte, ettersom de i beste fall ville ha fått et klapp på skulderen dersom investeringen hadde gått bra.

Hos Terra Securities var det annerledes. Det var nettopp de høye inntektene fra disse produktene som gjorde at de var villige til å selge noe de selv ikke forstod.

Konsernsjefen og hans tre nærmeste meglere hadde totalt fått utbetalt kr. 55 millioner de to foregående årene. Det ligger mye incitament i 55 millioner kroner.

Det hører med til historien at meglerhuset gikk konkurs som følge av denne saken. Konsernsjefen ble sparket, men fikk med seg 5.5 millioner kroner som «plaster på såret».

De som led og fortsatt lider fikk smuler tilbake etter en lang og kostbar rettskamp mot forsikringsselskapet til Terra.

De ansvarlige slapp unna både tiltale og søksmål til tross for de var skyld i systematiske regelbrudd, hadde gitt uriktige opplysninger og tatt for høye honorarer.

Samtlige involverte fra Terra Securities arbeider fortsatt innen finans og ofrer neppe de døende i Haugesund noen tanker.

Konsernsjefen har ifølge Proff hele 25 roller i norsk næringsliv og er leder eller styreformann i 10 selskaper. Samtlige med «svak» eller «ikke tilfredsstillende» lønnsomhet.

I lang tid har han forsøkt å finne investorer som er villige til å skyte inn noen hundrede millioner kroner i et nytt bankprosjekt.

Man kan forstå behovet.

terra

Finansrevolusjonen

tirsdag, 15. november, 2016

Wall Street recruitment firms agree there will be a «contraction in equities sales positions and in all non-algorithmic electronic positions.»

Ovennevnte er et utdrag fra en artikkel i amerikanske Business Insider sist uke om endringene innen finansnæringen og betydningen av disse.

Endringene har i sannhet vært store etter finanskrisen.

Kombinasjonen av regulering og svak vekst har redusert avkastning på kapital og tvunget aktørene til å kutte kostnader og tenke nytt.

Banker får ikke lenger spekulere med samfunnets midler og verken ledelse eller aksjonærer har ønsket å ta risiko dersom store tap ikke kan veltes over på samfunnet.

Meglerhus har opplevd et dramatisk kutt i kurtasjeinntekter som følge av desentraliseringen av markedsplasser og internasjonalisering.

Forvaltere opplever press på sine honorarer som følge av at lave renter har medført lav avkastning.

Løsningen på dette har vært teknologi.

Banker fortsetter å stille priser på valuta, aksjer, obligasjoner og råvarer, men bankene er ikke lenger de virkelige motpartene i denne handelen.

Teknologi sørger for at handler som kundene ønsker å gjøre i samme sekund blir avdekket hos en annen motpart eller på en børs.

«Trading-inntekter» som oppgis i regnskapene, har ingenting med trading å gjøre. Det er ingen risiko involvert for banken. Det du kjøper av dem kjøper banken samtidig billigere et annet sted. «Trading-inntektene» er et risikofritt påslag som bankene tar betalt for å gjøre jobben.

Hvorfor man deler ut store bonuser til både enkeltansatte og ledere for denne jobben er en gåte. Det er i realiteten et dataprogram som gjør jobben.

Amerikanske JPMorgan anses idag for å være den ledende banken i valutahandelen.

De som forstår seg på teknologi hevder at JPMorgan er et «hestehode» foran selv sine skarpeste konkurrenter når det gjelder teknologi. Det er også verdt å merke seg at det idag kun er fem banker på verdensbasis som ansees for å ha avansert nok teknologi innenfor valutahandel.

Kundene til banker som ikke hadde avansert nok teknologi betalte dyrt for dette den 15. januar ifjor da den Sveitsiske Nasjonalbanken uventet gikk fra sitt løfte om å holde sveitserfrancen svak.

Teknologi har også gjort det mulig for JPMorgan å kutte kostnadene betydelig. Til tross for at banken idag står for nesten 9% av global valutahandel, trenger banken kun 8 tradere for å bemanne valutadesken i London. Bare for noen få år siden var det rader opp og ned med tradere i bankens valutaavdeling.

Meglerhusene har blitt tvunget til å investere i avanserte handelssystemer for å møte kundenes krav til aksjehandel.

Wannabe aksjemeglere idag bør være forberedt på å svare på spørsmål om hvor mange ordre de kan håndtere per millisekund, med mindre de har vært forutseende nok til å skaffe seg kunnskap en ny sektor med skrikende behov for kompetanse.

Forvaltere har tatt i bruk teknologisk drevne søkeverktøy, analysealgoritmer og systemer for ordrehåndtering.

Straight Through Processing (STP) er blitt et minstekrav både som service overfor kunder og for å spare kostnader internt.

De mest attraktive på arbeidsmarkedet er blitt mennesker med evne til å forstå både finans og teknologi. Akkurat som Wall Street hodejegerne hevder.

Fremtiden er blitt nåtid. Å lukke øynene for virkeligheten setter både bedrifter og arbeidstakere i fare.

For de som til nå har stått på sidelinjen er det på høy tid å «divorce your past and marry the future».

fintech

Trumf

fredag, 11. november, 2016

Utfallet av presidentvalget i USA gjorde ikke bare valgprognoser til skamme. Finansmarkedenes utvikling i etterkant fastslo nok en gang hvor dårlig ekspertene i finansmarkedet er til å forutsi hva som vil skje selv når et utfall er fastslått.

Vi vet med andre ord ikke hva som vil skje selv når vi sitter med bare to mulige utfall og vi i tillegg har hatt lang tid til å tenke over mulige konsekvenser.

Det blir i denne forbindelse interessant å se hvor villige investorer er på å betale for anbefalinger og analyse nå som ny reguleringen krever at meglerhusene må skille kostnadene for denne fra kurtasjen (ordreutførelse).

Utviklingen etter valget viser at investorer som bare lukket øynene for valgusikkerheten, kom nest best ut. Dette til tross for at det ble utfallet som ekspertene var enige om ville sende aksjekursene ned.

De som solgte dagen før hadde det meste av tirsdagen på å komme seg inn på bedre nivå enn det de solgte på. Dette fordret imidlertid at man var i stand til å fatte en slik avgjørelse i all frykten og støyen.

Man føler nemlig det som foregår totalt forskjellig dersom man allerede sitter med risiko kontra den som vurderer å ta den.

Verst gikk det imidlertid ut over de som sikret seg med vanlige salgsopsjoner dagene før valget. På grunn av usikkerheten hadde opsjonsprisene steget til de høyeste nivåene vi har sett på fem måneder og det var således blitt meget dyrt å sikre seg.

Børskursene falt umiddelbart etter at valgresultatet ble kjent. Men så snart S&P-futuren beveget seg opp opp fra «limit down» (-5%), kl. 6 om morgenen norsk tid, begynte opsjonsprisene (implisitt volatilitet) å falle.

I løpet av dagen falt den implisitte volatiliteten like mye som den hadde brukt 14 dager dager på å stige.

Kraftig fall i implisitt volatilitet koblet sammen med en kursoppgang på aksjer desimerte verdien på salgsopsjoner. De som hadde kjøpt vanlige salgsopsjoner som sikring like før valget ble således gårsdagens tapere.

Vinnerne ble de som hadde kjøpt ren beskyttelse (digital opsjon) mot at Trump vant valget. Ikke bare steg verdien av en eventuell aksjeporteføljen de måtte sitte med, men de kunne i tillegg innkassere en gevinst på 300% av innsatsen på forsikringen takket være Trumps seier.

Det verste utfallet ble det beste. Man måtte bare være litt kreativ og gjøre det motsatte av hva alle andre gjorde.

Ikke bare det, men salgspresset fra de som ønsket å kvitte seg med opsjonene sine etter valget, gjorde at prisene på vanlige opsjoner falt til nær det laveste nivået for året. Man kan vanskelig be om mer. En ren gavepakke for de som måtte være bekymret for hvor dette bærer hen.

binary-call
Chartet viser hvordan en digital opsjon (nederst) oppfører seg i forhold til en ordinær (vanilla) opsjon.

The VIP-list

mandag, 7. november, 2016

I USA må hedgefond underrette myndighetene om aksjekjøp over en viss størrelse. Dette skjer via et skjema som heter 13F. Denne informasjonen offentliggjøres deretter av myndighetene kvartalsvis.

Både media og finansmarkedet generelt ynder å omtale hvilke fond som eier hvilke aksjer.

Investeringsbanken Goldman Sachs lager en liste over de felles aksjene som eies av et utvalg av de største fondene, den såkalte «VIP-listen».

Takket være sin rolle som en av de største primærmeglerne har Goldman Sachs en meget god oversikt over hvilke fond det er verdt å følge. Dette har gjort dem i stand til å redusere antallet hedgefond som følges til 650 fond.

Ut av denne listen velges de 10 største aksjeposisjonene hvert fond sitter med. Posisjoner under en viss størrelse kastes ut ved hjelp av en terskelverdi.

Utvalget de sitter igjen med slås sammen med andre fonds posisjoner og totalen rangeres. Denne rangeringen viser hvilke aksjer som går igjen hos de viktigste hedgefondene og rangeringen av disse innenfor gruppen samlet.

Til slutt velges de 50 øverste selskapene på listen. Disse har til nå vært kjent som «VIP-listen». Listen sendes så til investeringsbankens kunder.

I likhet med meglerhusenes aksjeanbefalinger, havner også denne listen raskt i media.

Goldman har imidlertid nå tatt et ytterligere steg ved å lage et produkt av denne informasjonen.

Nå vil VIP-listen bli replikert i et børsnotert fond (ETF) som hvem som helst kan kjøpe.

Fondet har fått navnet: Goldman Sachs Hedge Industry VIP ETF.

Investorer som ønsker å kjøpe aksjene som «the cool & trendy» forvalterne eier, kan nå skaffe seg hele denne porteføljen gjennom ett enkelt klikk.

Siden innhentingen av data, beregningene og rangeringene gjøres automatisk takket være datakraft, kan kostnaden for produktet holdes lav.

For et årlig forvaltningshonorar på 0.45% kan du eie de samme aksjene som kjente hedgefond som blant annet Viking Global, Millennium, Appaloosa, Paulson, Maverick, Coatue, Trian, Pershing Square, Glenview og Icahn Associates sitter med.

Kanskje det mest attraktive med denne listen er at man implisitt får muligheten til å utnytte ideene og analysene til noen av de smarteste hodene i bransjen.

Ulempen er selvfølgelig at man må vente til 13F skjemaene er offentlige.

Denne ulempen til tross er det verdt å merke seg at VIP-listen siden 2001 har gitt en annualisert meravkastning på i overkant av 2% i forhold til S&P-500 indeksen.

Avkastningen er høyere enn den man ville fått ved å følge de største posisjonene på 13F skjemaene ufiltrert.

Det er verdt å merke seg at VIP-listen er en ren long portefølje på samme måte som om du hadde kjøpt deg et aksjefond. Den inneholder ikke med andre ord ikke sikringsposisjonene (hedgingen) som dette utvalget av fond måtte ha i sine porteføljer.

Sistnevnte bør imidlertid ikke være noe problem. Etter at aksjer har steget 200-300% siden finanskrisen er det ikke lenger noen som føler de har behov for sikring uansett.

spx

Fryktindeksen

fredag, 4. november, 2016

Progress in society is made by those few who are willing to challenge the norms, standards and believes established in society.

Mediene kommenterer ofte VIX-indeksen, eller «fryktindeksen» som den gjerne kalles. VIX er en amerikansk indeks som er lenket til opsjonene på aksjene i den kjente S&P-500 indeksen.

VIX måler hvor dyre eller billige disse opsjonene er ved å måle den implisitte volatiliteten som til enhver tid ligger i opsjonsprisene som stilles.

Den implisitte volatiliteten forteller oss hvor mye markedsaktørene forventer av svingninger fremover. Den historiske volatiliteten forteller oss kun hva som allerede har funnet sted.

I enkle trekk kan vi si at VIX-indeksen måler hvor mye markedet til enhver tid er villig til å betale for å forsikre seg mot store svingninger.

Siden de største svingningene på denne og andre aksjeindekser har vært forbundet med nedganger i aksjemarkedet, er VIX-indeksen blitt kjent som «fryktindeksen».

VIX-indeksen ble opprettet i 1993, men det var første 11 år senere det ble mulig å handle VIX direkte gjennom futures.

Frem til finanskrisen hadde VIX-indeksen beveget seg mellom nivåene 10 og 45. Generelt må det kriser til for å bevege denne over 30 (kollapsen i hedgefondet LTCM, Asia-krisen, 911 og dot.com-boblen).

vix

Finanskrisen skulle imidlertid ta indeksen til helt nye nivåer. Indeksen gikk til 90 og doblet dermed tidligere registrerte toppkurser.

Spennet mellom topp- og bunnivåer (volatiliteten til volatiliteten) har også vært større siden finanskrisen. Etter å ha bunnet ut to ganger på 15 i henholdsvis 2010 og 2011, ble det registrert nivåer på 48.

Aksjefallet på høsten 2015 føk VIX-indeksen så høyt som 53. Et meget høyt fryktnivå målt i forhold til aksjenedgangen. En VIX på dette nivået gjenspeiler en forventning om at den brede S&P-500 indeksen vil bevege seg over 3% om dagen i to ut av tre dager.

Sentralbankenes kvantitative lettelser, mange ganger omtalt av denne bloggen, har redusert markedsvolatiliteten og senket bunn-nivået tilbake til de historiske bunnene i området mellom 10 og 15.

Det er imidlertid ikke bare frykt som gjenspeiler seg i denne indeksen. Grådighet kommer også frem. Samt vår tendens til å kjøpe når det er dyrt og selge når det er billig.

De høye VIX-nivåene ble satt ene og alene fordi mange hadde tatt altfor høy risiko og måtte kjøpe seg beskyttelse for enhver pris.

Når VIX-indeksen er lav får mange lett oppfatningen om at «freden» vil vare evig og er derfor villige til å selge VIX, som er analogt med å utstede opsjoner. Håpet er at man kan putte opsjonspremien i lommen og derved få en økt avkastning.

Det siste halve året har nærmest utelukkende vært preget av salgsanbefalinger på VIX-futures.

Sett i ettertid har det inntil nylig vært lønnsomt. Det må imidlertid være lov til å stille spørsmål om fortjenesten står i forhold til risikoen på denne strategien.

Ved en lav VIX (15-10) er utfallsrommet på nedsiden begrenset. Vi har aldri sett en VIX under 9 (en VIX på 0 vil si at det er ingen svingninger i markedet overhode).

Det skal riktignok noe temmelig katastrofalt til før den går til 90, men det har faktisk skjedd. Det har vært en rekke bevegelser over 40 i årenes løp og senest ifjor.

Mens alle anbefalinger jeg har sett de 10 siste dagene har gått på å kjøpe aksjer, har både S&P-500 og Oslo Børs falt rundt 3%.

Hadde du kjøpt VIX-futuren i samme periode kunne du ha innkassert en gevinst på 33%.

En håndsopprekning over de som ble anbefalt å kjøpe VIX-futuren for 10 dager siden kunne ha vært interessant. Alternativt kjøpsanbefalinger på en VIX under 13.

Alltid hyggelig å registrere noen som tør å tenke annerledes.

vixnov
Infront-chartet viser utviklingen på VIX-futuren med forfall i november.

Refleksjon

onsdag, 2. november, 2016

«Market-watching will increasingly resemble the life of a soldier: long periods of calm interspersed with moments of blind panic.» -The Economist

Chartet fra Infront under viser MSCI World Stock Index fra tiden umiddelbart før finanskrisen og til dags dato.

Ser man på periodene avmerket med rektangler, vil man se hvordan volatiliteten (usikkerheten) øker etter en periode med oppgang uten særlige variasjoner.

Man serblant annet hvordan den første, kraftige rekylen etter finanskrisen går inn i en mer usikker fase. Dette skjer etterhvert som det blir mer tydelig at problemene i landene i periferien av Europa ikke lenger kan ignoreres.

Politikerne er i dette tidsrommet livredde for hva et nytt markedsfall kan bringe.

Etter et kursfall på nær 30% på høsten 2011, er politikerne som bedyret at Europas nasjonale gjeldskrise kun var propaganda fra short-selgere, vettskremte. Både for hva som er i ferd med å skje i økonomien og for deres egne stillinger.

Løsningen blir en felles intervensjon i slutten av november 2011 år utført av sentralbankene i USA, EU, Canada, Australia, Sveits og Storbritannia. Signalet er klart. Disse landene vil bruke sine sentralbanker til å holde markedet oppe.

Spekulantene kunne deretter glede seg over ytterligere to år med oppgang på skattebetalernes regning.

Desperate politikere og sentralbanker tvinges deretter stadig til å øke pengeinnsprøytningen. Etterhvert trer ytterligere lands sentralbanker til.

Dette holder imidlertid ikke særlig lenge. I 2014 opplever markedet det samme som i 2011. Oppgangen stagnerer, markedet faller og svingningene øker.

Ytterligere motvind meldte seg gjennom nedjustering av global vekst og inntjening hos selskapene.

Det siste betyr at vi idag er villige til å prise selskapene høyere uten at økonomien i selskapene har beveget seg tilsvarende.

Uttrykket man bruker om dette er at risikopremien har økt. Når gapet mellom børsverdi og inntjening øker betyr det at investorer tar større risiko.

Spørsmålet er om de i realiteten forstår at de gjør dette og hvis de så gjør, er villige til det.

Åtte år med subsidier fra skattebetalerne kan ha gitt investorer og andre risikotakere en ny forståelse. Den menneskelige hjerne er nemlig slik konstruert at den automatisk legger mer betydning på informasjon vi nylig har tilegnet oss enn den vi sitter med fra tidligere.

Vi vil følgelig basere vår virkelighetsoppfatning på den senere tids markedsutvikling, til tross for at vi vet at denne er manipulert av sentralbanker.

Mange er i tillegg av den oppfatning at politikerne og sentralbankene ikke tør å slippe markedet løs med mindre økonomien bedrer seg og kan forsvare prisingen.

Så langt har disse hatt rett. Men samtidig har ikke markedet vært i stand til å bevege seg høyere til tross for en dramatisk økning av støttetiltakene.

Hvis en ny oppgang ikke snart inntreffer vil den etterlengtede avkastningen utebli og tålmodigheten settes på en prøve. De mest utålmodige vil raskt kunne hoppe av og med det sette igang en selvforsterkende nedgang.

Skjer dette kreves det at politikerne, som allerede er under kritikk for tiltak som øker de sosiale forskjellene, er villige til å sette seddelpressene i et enda høyere gir.

Samtidig kan det registreres at meglerhusenes spådommer og utsikter for neste år, som vanlig, er helt uavhengig av markedsutvikling og økonomiske realiteter.

Det vil tross alt være idiotisk av disse å mene noe annet ettersom det umiddelbart ville ha negativ effekt på egen inntjening.

Aksjemarkedet skal derfor stige minst 20% og noen mener sågar de fortjener det doble, siden spådommen nå har slått feil i en årrekke.

Dobling etter tap er forøvrig en teknikk normalt forbundet med desperate gamblere.

Kursfall er som vanlig intet tema. Det var det heller ikke i prognosene for 2015, 2014, 2011, 2008, 2002, etc etc.

msci-world