Ingen sjekket fakta!

I Haugesund kommune opplever eldre idag å måtte avslutte sine liv med et redusert omsorgstilbud. Dette kan de takke Terra Securities for.

Terra Securities hadde valgt ut kommuner med vannkraft som sin målgruppe. Konsernsjefen hadde god erfaring med å selge «toxic» renteprodukter fra sin forrige jobb.

Først prøvde man seg hos forening for kraftkommuner. Tanken var sikkert å få de til å gå god for et så godt tilbud.

Her var det imidlertid og sannsynligvis noen som husket erfaringene til Sunnfjordtunnellen. Foreningen ville på ingen måte blandes inn i dette.

Mange norske kommuner har behov av avkastning på sine penger, i dette tilfelle gjaldt det også fremtidige inntekter. Banker er tradisjonelt regnet for være sikre steder å plassere penger og bankenes meglerhus og forvaltere har derfor fått lettere innpass uavhengige tilsvarende.

Det handler om tillit.

Tillit er også det innbyggerne i kommunene må ha til sin egen administrasjon, tillit til at de vet hva de gjør med kommunens midler og tillit til at de skal forvalte disse midlene fornuftig og edruelig.

Konseptet med pantesikrede boliglånsobligasjoner er tross alt ikke umulig å forstå.

Så langt, så vel.

Første utfordring var at disse ikke var norske boliglån. Men muligens tenkte rådmenn og andre i kommunene at de også hadde god oversikt over det amerikanske boligmarkedet.

Mer krevende og teknisk var det kanskje å forstå at disse boligobligasjonene var delt opp i transjer og at de ulike transjene hadde vidt forskjellige egenskaper og sikkerhet.

Tatt i betraktning av at én av kommunene var overbevist om at de hadde investert i Statoil-obligasjoner, synes det imidlertid tvilsomt om kommunene virkelig forstod hva de investerte i.

Går vi ut fra at de totalt åtte kommunene ikke forstod hva de investerte i (tross alt skulle det senere fremkomme at heller ikke meglerne i Terra Securities forstod produktet), var det enda merkeligere at de ville øke risikoen gjennom belåning.

Ikke bare var produktet Terra-meglerne solgte allerede belånt, men de ble i tillegg anbefalt å belåne det ytterligere. Jo større belåning, desto større inntekter fikk Terra Securities.

Den opprinnelige investeringen ble belånt nesten åtte ganger før meglerne ga seg.

Utrolig nok ringte det fortsatt ingen varselklokker hos kommunene.

Ingen av beslutningstakerne følte behov for å skaffe seg noen ekstern «sanity check». Her skulle man ta opp lån med sikkerhet i fremtidige inntekter uten at man forstod noe om risikoen.

Kommuner foretar gjerne store og kostbare utredninger for brøkdelen av slike beløp når det gjelder andre ting.

Vi får muligens aldri et fullgodt svar på hvorfor så store investeringer ble foretatt uten at man forstod omfanget.

Det sies at økonomiske incentiver forklarer adferd. Det var neppe tilfelle hos de kommunalt ansatte, ettersom de i beste fall ville ha fått et klapp på skulderen dersom investeringen hadde gått bra.

Hos Terra Securities var det annerledes. Det var nettopp de høye inntektene fra disse produktene som gjorde at de var villige til å selge noe de selv ikke forstod.

Konsernsjefen og hans tre nærmeste meglere hadde totalt fått utbetalt kr. 55 millioner de to foregående årene. Det ligger mye incitament i 55 millioner kroner.

Det hører med til historien at meglerhuset gikk konkurs som følge av denne saken. Konsernsjefen ble sparket, men fikk med seg 5.5 millioner kroner som «plaster på såret».

De som led og fortsatt lider fikk smuler tilbake etter en lang og kostbar rettskamp mot forsikringsselskapet til Terra.

De ansvarlige slapp unna både tiltale og søksmål til tross for de var skyld i systematiske regelbrudd, hadde gitt uriktige opplysninger og tatt for høye honorarer.

Samtlige involverte fra Terra Securities arbeider fortsatt innen finans og ofrer neppe de døende i Haugesund noen tanker.

Konsernsjefen har ifølge Proff hele 25 roller i norsk næringsliv og er leder eller styreformann i 10 selskaper. Samtlige med «svak» eller «ikke tilfredsstillende» lønnsomhet.

I lang tid har han forsøkt å finne investorer som er villige til å skyte inn noen hundrede millioner kroner i et nytt bankprosjekt.

Man kan forstå behovet.

terra



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

3 kommentarer to “Ingen sjekket fakta!”

  1. erik røys sier:

    Terra saken er en skandale av dimensjoner.Acta har drevet med lignende ting med tilsvarende dårlige resultater for kundene.Man kan lure på hva man har finanstilsyn til når Terra fikk lov til å selge slike produkter?En annen side er at kommunepolitikere/kommuneadminstrasjon som hoppet på dette ikke har noe personlig ansvar for hva de stelte i stand.Vi andre syns det ikke er morsomt å rote bort privat formue og er derfor mere forsiktige(Iallfall med alderen).Hvordan dette skal unngås for fremtiden vet jeg ikke-det kommer nok til å skje igjen.En mulighet er at Stortinget i lovs form legger føringer på hvordan en kommune kan investere sin overskuddskapital?Men da mister man jo det lovpriste lokaldemokratiet….

  2. Peter Warren sier:

    Hei Peter,

    Takk for hyggelige ord om bloggen.

    Banker henter innlån fra to steder, lån i sentralbanken og fra pengemarkedet. De låner også ut innskudd som de fleste av oss har hos dem.

    Lån fra sentralbanken utgjør således kun en del av det bankene låner ut. Pengemarkedet styres av tilbud og etterspørsel av penger. Denne varierer og påvirkes også av forventninger om fremtiden både når det gjelder tilgjengeligheten av penger og eventuell usikkerhet i markedene.

    Eksempelvis har 3 mnd NIBOR steget 16 rentepunkter siden slutten av mai (fra 0.94%-1.10%).

    Det hører med til historien at bankene har «verket etter» å sette opp renten for å øke sin inntjening og det var nok en stor lettelse for alle da Nordea var først ute med dette.

    Det er imidlertid andre steder man skal være mer oppmerksom på at konkurransen ikke virker. Ett eksempel på dette er i valutamarkedet hvor bankene tar svært høye marginer til tross for at forskjellen mellom kjøper- og selgerkurs i markedet er blitt vesentlig redusert.

    At de gjør et påslag på 1.75% i valutavekslinger i forbindelse med at du bruker kredittkortet ditt i utlandet er hinsides. Det grenser til svindel når de samtidig har mediakampanjer hvor de ber deg ikke velge salgsstedenes tilbud å handle i norske kroner fordi det angivelig er så dyrt. Kursen kan være litt dårligere, men når du legger til bankens gebyr på 1.75% (de ønsker i disse dager å øke dette til 1.95%), er prisen du betaler til kortselskapet/banken ofte dårligere.

    I valutamarkedet er prisen mellom kjøper- og selgerkurs i eksempelvis EUR/NOK på 0.03%. Bankene tar vesentlig mer av deg og legger deretter på 1.75% på beløpet før du får regningen fra ditt kredittkortselskap.

    Både de kontrollerende- og forbrukermyndighetene har latt dette gå hus forbi.

    /Peter

  3. Peter sier:

    Veldg bra blogg, fortsett med det =)

    Jeg har ett spørsmål anngående renten oss vanlig dødlige får på huslån i banken. I det siste har det vært en 2-3 banker som har skrudd renten opp med 0,15-0,20 prosentpoeng. Begrunnelsen, om jeg ikke husker helt feil, var at pengemarkedsrenten hadde steget.

    Men hva er pengemarkedsrenten og hvorfor stiger den?

    Og hvordan gir det utslag i boliglånet mitt? Naive meg trodde Norges Bank styrte renten?