Og vinneren i år så langt er…

Det er ingen nyhet at hedgefond har slitt i år. I likhet med aktivt forvaltede aksjefond har mange hedgefond slitt helt siden sentralbanker begynte å påvirke markedet gjennom pengeinnsprøytning (kvantitative lettelser).

Hedge Fund Research (HFRX) Global Hedge Fund Index var per 8. desember opp 2.34%. Dette er omtrent 1/3 av oppgangen til MSCI World Stock Index.

HedgeNordics norske hedgefondindeks er opp 2.85%. Det er danske hedgefond som i gjennomsnitt har gjort det best i år med en avkastning på 7.27%.

Det man imidlertid kan være sikker på blant hedgefond er at noen fond ser muligheter som andre ikke ser, eller tør gjøre det som andre ikke tør.

Per definisjon vil regelverket forhindre ordinære verdipapirfond fra å gjøre lignende. Det var utnyttelsen av slike muligheter som en gang i tiden gjorde hedgefond spesielle. Dette var før hedgefond ble et massemarkedprodukt.

Vinnerne da dot.com-boblen kollapset var hedgefond som finansierte kjøp av put opsjoner på Nasdaq-indeksen med å utstede salgsopsjoner på S&P-500 indeksen. Kun én aktør her til lands så denne muligheten.

Mange hadde shortet Nasdaq på veien opp på basis av hinsides verdsettelser av selskaper uten inntjening. De aller fleste av dem ble imidlertid «båret ut» da Nasdaq-indeksen fortsatte sin parabolske oppgang.

Den smarte måten var å gjøre dette gjennom opsjoner og da satse på at gapet mellom den virituelle (nye) økonomien og den gamle økonomien ville lukke seg.

Nasdaq hadde måtte fortsette sin oppgang samtidig som at den reelle økonomien kollapset, for at denne strategien skulle tape.

Historien viser at tusenvis av dot.com selskaper gikk konkurs da boblen sprakk. Investorer som ukritisk fulgte strømmen ble med over kanten og økonomiske tragedier fulgte.

I 2007 var prisen for å beskytte seg mot konkurs i alt fra kreditt- til statsobligasjoner (Credit Default Swaps – CDS) på det laveste nivå noen sinne notert.

Årsaken til «billigsalget» var at meglerhus og investeringsbanker tungt hadde markedsført kjøp av kredittobligasjoner og at man i tillegg kunne øke avkastningen gjennom å utstede CDS-kontrakter.

De som gjorde det motsatte ble styrtrike. Faktisk så rike at Michael Lewis skrev en bok om de få med tittelen «The Big Short». Boken ble senere filmatisert.

I Norge var CDS et instrument de fleste hørte om for første gang da finanskrisen var i full gang. Kun ett fond i Norge var posisjonert i CDS før krisen traff.

Siden finanskrisen har aksjemarkedet og optimismen, med få unntak, pekt oppover.

Dette har imidlertid ikke forhindret flinke forvaltere fra å finne avkastning i områder hvor det er få som fokuserer.

Konsekvensen av sentralbankenes pengestøtte har vært et dramatisk fall i volatilitet (svingninger) i alle markeder.

Investorer har hentet meravkastning fra å være short opsjonsvolatilitet på samme måte som CDS-utstedere gjorde før finanskrisen.

Det mest interessante med dette er at fallet fortsatte til tross for at usikkerheten har steget betydelig takket være Brexit, en rekke europeiske regjeringsvalg, behov for økonomisk redningspakke til en italiensk bank og ikke minst usikkerheten som følger av hvilken økonomisk politikk den nye amerikanske presidenten vil føre.

Disse og andre faktorer har allerede ført til en betydelig volatilitetsoppgang i valuta, renter og råvarer.

To fond (Cheyne Capital og CQS) utnyttet muligheten av å satse på en oppgang i volatilitet fremfor på retningen av aksjer, renter, råvarer eller valuta er opp henholdsvis 43% og 32% hittil i år.

Dette er milevis bedre enn avkastningen til investorer som plasserte sine penger i de underliggende markedene.

Det kan i denne forbindelse være verdt å merke seg at den eneste aktivaklassen hvor opsjonsvolatiliteten ikke har steget er aksjer.

Konklusjonen er at aksjeinvestorer må være av den oppfatning at større svingninger i renter, valuta og råvarer, samt usikkerhet om USAs økonomisk- og internasjonal politikk bare kan være av det gode.

Going long cannot be wrong, can it?

Videoen er et godt eksempel på hvordan plutselig og uventet volatilitet føles.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Kommentarfeltet er stengt.