Valutahandel helt uten risiko

Tenk hvilken fordel som ligger i å bare kunne godta handler man tjener penger på og samtidig kunne nekte å godta de som går med tap.

Denne ønskedrømmen eksisterer idag. Tilsynsmyndighetene har nemlig tillatt banker å lage en slik ordning.

Se for deg at du ville kjøpe en aksje som hadde en selgerkurs på 73. Du plasserer musepekeren over kursen og kjøper ved å dobbeltklikke.

Rett etter stiger aksjen til 74. Først da får du vite at du ikke har fått kjøpt aksjen likevel.

Selgeren på 73 oppdaget at kursen steg rett etter at du kjøpte, annullerte handelen og solgte i stedet på 74.

Ren fantasi?

Dessverre ikke. Men markedet det er snakk om er ikke aksjemarkedet, men valutamarkedet. Det suverent største og mest globale av finansmarkedene, med en omsetningen på svimlende $5.1 billioner per dag.

Valutakurser bestemmer prisen på all internasjonal handel, råvarer og finansaktiva. Kursen på US dollar bestemmer eksempelvis prisene på flybilletter, shippingrater og annen frakt.

Den samfunnsøkonomiske betydningen av valutakurser er derfor uendelig mye større enn aksjekurser. Dette til tross er valutamarkedet langt mindre regulert enn aksjemarkedet.

Praksisen det refereres til ovenfor er mulig gjennom en funksjon som heter «last look».

Funksjonen var ment å beskytte banker som elektronisk stiller forpliktende kjøper- og selgerkurser i valuta mot en svikt i deres egne datasystemer.

«Last look» gir datasystemene deres 100 millisekunder på å kontrollere at kursene de er villige til å kjøpe- og selge valuta til ikke avviker vesentlig fra markedskursene på samme tidspunkt.

Med dagens kommunikasjonshastighet er 100 millisekunder mer enn nok for at en datamaskin kan forsikre seg om at alt er i orden. Faktisk er datamaskiner idag i stand til å gjøre dette på noen mikrosekunder (milliondelsekunder).

Mange teknologer hevder at dersom banker ikke har gode nok systemer til dette, så burde de ikke tillates å drive med elektronisk valutahandel overhode.

Det skulle imidlertid ikke ta lang tid før banker begynte å utvide «last look» funksjonen til noe langt mer dystert. Nemlig til å stjele kursgevinster fra kundene.

Dessverre skulle det gå flere år og en betydelig klagestorm fra kunder før myndighetene reagerte. Da dette endelig skjedde var det ikke tilsynsmyndighetene som reagerte, men Det Amerikanske Justisdepartementet (DOJ).

US Department of Justice ila Barclays Bank en bot på $150 millioner for misbruk av «last look» funksjonen.

Barclays utvidet bruken av last look-funksjonen til å svindle sine kunder ved å annulere handler der hvor kursen umiddelbart gikk i kundens favør. Banken tok selv denne kursgevinsten.

Kunden fikk kun bekreftelse på handelen dersom neste kurs var dårligere enn den kunden hadde handlet til.

Etter at skandalen ble avdekket av DOJ var valutamarkedet overbevist om at også europeiske tilsynsmyndigheter ville følge opp med gå hardt til verks mot praksisen.

Det er tross alt i Europa (London) hvor største delen av valutahandelen finner sted.

Ett år etter Barclays-boten har imidlertid ingenting skjedd. Mangel på tiltak fra europeiske tilsynsmyndigheter og sentralbanker har i stedet medført at praksisen er blitt vesentlig utvidet.

Enkelte banker har til og med utvidet sitt «last look» vindu slik at de har lenger tid på å vurdere om de skal ta transaksjonen fra kunden.

Går kursen feil vei får kunden handelen, gir den en gevinst stjeler banken denne fra kunden.

Jo mindre profesjonelle kundene er, desto lenger sitter banker og vurderer kursen.

Tyveriet og svindelen er systematisk og skjer rett foran øynene til tiltaksløse tilsynsmyndigheter. Vi snakker om små summer per transaksjon, men dette skjer millioner av ganger hver eneste dag.

Du får idag ikke kjøpt en valuta med mindre prisen fortsetter nedover eller den samtidig kan kjøpes til en lavere pris et annet sted i valutamarkedet.

Tilsynsmyndighetene har vist seg å være like udugelige her som de var når det gjaldt finanskrisen, LIBOR-skandalen, Madoff-svindelen, manipulering av gullprisen, sølvprisen og kraftmarkedet i USA, Deutsche Bank, Lehman Brothers og alle andre store skandaler som har fått utvikle seg.

Her er en liste over de største bøtene betalt av banker de senere årene.

Det eneste som får tilsynsmyndighetene til å engasjere seg er offentlig kritikk – helst fra politisk hold. Men enn så lenge har ingen politiker oppfattet «last look»-svindelen.

I mellomtiden stjeler banker penger fra næringslivet, hjelpeorganisasjoner og alle andre som må veksle valuta hver eneste dag.

Det siste nå er at den kommende amerikanske presidenten vil redusere reguleringen av banker ytterligere.

Det er ikke rart bankaksjer har gått til himmels.

sx7p Infront-chartet viser indeksen over Europas 600 største banker.

6 kommentarer to “Valutahandel helt uten risiko”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Lasse,

    Takk for hyggelige ord om bloggen.

    Jeg har faktisk skrevet to blogger med nettopp dette som tema. Den siste ifjor på denne tiden.

    Det kommer imidlertid et nytt direktiv som skal implementeres om et år. Dette vil tvinge bankene til å la kundene velge hvor valutahandler skal utføres (hvilken motpart de ønsker).

    Flere aktører er allerede kommet på banen med slike løsninger og vi vet om en rekke som er på vei inn i dette markedet. Du kan allerede idag få payment-kort som veksler til spot-kursen med et påslag som er en brøkdel av den bankene tar når du handler i utlandet.

    /Peter

  2. Anonym sier:

    Hei Peter

    Fin blog. Bra at du tar opp slike ting. Jeg tar en noe mer pragmatisk holdning til det. Alle bruker banker til å kjøpe eller selge valuta i forbindelse med våre forskjellige transaksjoner. Men jeg har absolutt ingen illusjon om at jeg (som kunde) får en fair deal..

    Gjør som meg, kjøp bank aksjer.»If you can’t beat them, join them».

    Lasse

  3. Peter Warren sier:

    Man skal aldri ta noe for gitt og det er garantert steder som gir dårligere kurs enn banker. Brukerstedene (butikker) hvor jeg handlet i Europa oppga kursen på sine terminaler. Man kan lett sjekke disse mot de aktuelle valutakursene som er tilgjengelig på en rekke smarttelefon-apper.

    /Peter

  4. Reisende sier:

    Bankene er ikke helt hederlige når de ber kundene betale i lokal valuta.

    Men min erfaring er at man kan bli skrudd med helt horrible kurser ved bruk av kort i utlandet. Spesielt gjelder dette minibanker på flyplasser, der jeg har fått tilbud om å kjøpe pund til en kurs på 15 når markedskursen var 12.

  5. Peter Warren sier:

    Hei Stein,

    Dette burde være en sak for finanstilsyn, sentralbanker, forbrukerorganisasjoner og næringslivsorganisasjoner. Utfordringen er at disse ikke ser eller forstår at penger stjeles rett foran nesen på dem.

    I sommer så vi en kampanje fra banker og kortselskaper mot at man betalte i norsk valuta på brukersteder i utlandet. Her brukte man argumentet at man ville få bedre valutakurser av norske banker og kortselskapene. Jeg har sjekket og min konklusjon var at det i så fall var rent tilfeldig.

    Det som ikke er tilfeldig er at banker og kortselskaper i tillegg tar 1.75%-1.95% gebyr på transaksjonen. Et gebyr du slipper dersom vekslingen ble foretatt på brukerstedet.

    Dette opplyses det ikke om i annonsene for å la norske banker gjøre vekslingen. Her sover Forbrukerrådet i timen.

    /Peter

  6. Stein G. Monsholm sier:

    Hei Peter,
    En slik inngripen fra myndigheter, ikke minst norske, burde være på plass for lenge siden.
    Min erfaring er som du beskriver da jeg var lønnet i USD i en årrekke, men fikk alltid en dårligere kurs enn det offisielle kurser tilsa….unntatt når kursen var i bankens favør (ble selvfølgelig belastet gebyr på toppen)
    Til slutt «kranglet» jeg meg frem til en avtalt kurs med banken, før en veksling ble avtalt. Jeg ble også kalt «en vanskelig kunde»….;-)
    Håper at ditt innlegg blir lest av personer som kan fremme en slik regulering du beskriver.