Arkiv for januar, 2017

The VIP-list revisited

fredag, 27. januar, 2017

ETF’en som Goldman Sachs lanserte ifjor og som inneholder aksjene som er mest eid av hedgefond, ble beskrevet ifjor i denne bloggen.

En ETF (Exchange Traded Fund) er et fond som er børnotert og som dermed kan handles på samme måte som en aksje.

Fondet har riktignok hittil bare tre måneders fartstid og man må kunne hevde at markedsforholdene i perioden så langt har vært svært gunstige.

Man kan vanskelig be om mer enn at sentralbanker støtter aksjemarkedet med månedlige verdipapirkjøp for hundrevis millioner dollar, kombinert med en ny president som lover full åpning av pengekranen.

Tiltakene har gitt rekordnoteringer i det amerikanske aksjemarkedet og alle amerikanske aksjefond har følgelig steget i verdi.

For alle involverte parter i VIP-ETF’en er det gledelig å registrere at de antatt smarte hodene så langt har slått markedet ettertrykkelig.

En meravkastning på 3.85% i løpet av perioden (13.81% versus en markedsavkastning på 9.96%) må sies å være bra.

Hedgefondforvalterne har i tillegg levert noe bedre risikojustert avkastning enn markedet.

Akkurat som de burde.

Infront-chartet viser utviklingen VIP-ETF’en (rød) siden oppstart i forhold til S&P-500 indeksen (grønn).

Make Mexico Poor Again

onsdag, 25. januar, 2017

Mens «America has become greater again» etter presidentvalget, dersom vi legger amerikanske aksjer til grunn, har det motsatte vært tilfelle for nabolandet Mexico.

Løfter om sanksjoner mot amerikanske selskaper som produserer varer i Mexico og straffetoll som rammer andre utenlandske selskaper som velger Mexico som produksjonsland, har medført stor økonomisk usikkerhet for landet.

Landet skal mures inne ved hjelp av toll og betong.

Mange utenlandske selskaper har satt sine etableringsplaner i Mexico på hold, noe som har fått direkte konsekvenser for jobbmarkedet og økonomien i landet.

Den meksikanske pesoen har stupt i verdi og kunne teoretisk bidra til å dempe effektene av en tollsats. Tatt i betraktning av at dette vil redusere effektene av nettopp tollsatsen, er det lite trolig at valutasvekkelsen ikke vil bli tatt hensyn til.

Den blir tross alt ikke innført for å hjelpe meksikanerne, tvert imot.

Det har følgelig verken vært hyggelig å være meksikaner eller utenlandsk investor i Mexico siden november.

Også i Norge har denne nye proteksjonistiske holdningen vakt bekymring hos eksportører. Også Rederiforbundet ser økt risiko og mener Norge kan ende opp som en stor taper. Næringsminister Monica Mæland kaller dette for et «helt tydelig tilbakeslag».

Det er jammen godt slike negative synspunkter holder seg langt unna børsen.

Infront-chartet viser den meksikanske aksjeindeksen (blå) og den amerikanske S&P-500 indeksen (grønn) målt i US dollar.

Likhet for loven?

fredag, 20. januar, 2017

Financial Times meldte i går at den amerikanske storbanken Citigroup har fått en bot på $25 millioner for kursmanipulasjon, så kalt «spoofing».

«Spoofing» beskriver en stor kjøps- eller salgsordre som ene og alene legges inn for å påvirke markedet i en bestemt retning. Den som «spoofer» har med andre ord ikke til hensikt å utføre ordren. Målsettingen er utelukkende å manipulere kursen.

En storordre som er «falsk» og som plasseres på den ene siden i ordreboken bidrar til å gi et feilaktig inntrykk av tilbud og etterspørsel i markedet. Ordre som har slik hensikt er derfor ulovlig i de fleste markeder.

Det interessante i Citigroups tilfelle er ikke at banken er blitt bøtelagt. Bøtelegging av banker for markedsmanipulasjon og andre lovbrudd skjer tvert imot med stor regelmessighet.

Det interessante i akkurat denne saken er at amerikanske myndigheter nylig ga en privatperson $25.7 millioner i bot for samme forhold.

Synderen var den 39 år gamle inderen Navinder Singh Sarao. Herr Sarao drev med day trading fra gutterommet i huset til sine foreldre. Et hus som befant seg innenfor støysonen til Heathrow flyplass utenfor London. Sarao ble ifjor høst utlevert til USA fordi han hadde spoofet i mini-S&P (amerikansk aksjeindekstermin).

Citigroup fikk med andre ord en mildere bot enn denne privatpersonen. I tillegg slipper banken å innrømme skyld, til tross for at myndighetene hadde funnet det bevist at fem av bankens tradere systematisk hadde drevet med den ulovlige aktiviteten.

Det kan også være verdt å merke seg at ingen av bankens tradere ble straffet, mens Sarao i tillegg risikerer 30 års fengsel.

Vi må heller ikke glemme å nevne at banken fikk beholde fortjenesten fra den ulovlige aktiviteten, mens Saraos gevinst ble inndratt.

Utrykket «vernet bedrift» får således en helt ny mening når det snakkes om banker.

Likheten mellom banker og Indias hellige kuer er for øvrig slående. Begge får godt stell, til tross for at de gjør fra seg overalt.

«I can destroy you with a single tweet»

torsdag, 19. januar, 2017

Kommentarer om den påtroppende amerikanske presidenten burde antagelig tones ned i takt med antall dager igjen til innsettelsen. I hvert fall om man ikke vil risikere et langvarig opphold på et noe begrenset område sydøst på Cuba ved neste forsøk på å komme inn i USA.

Det skal sies at den påtroppende presidenten allerede har forårsaket rystelser i både finansmarkedet generelt og ikke minst i et antall enkeltselskaper spesielt.

Når det gjelder finansmarkedet har han i tillegg til å ansette en håndfull hedgefondforvaltere som nærmeste rådgivere, nær støvsuget det mye omtalte meglerhuset Goldman Sachs for toppfolk.

Trump føyer seg med dette inn i rekken av amerikanske presidenter som har funnet flinke rådgivere nettopp i dette meglerhuset.

Noe andre presidenter imidlertid ikke har gjort, er å benytte sosiale medier som hovedkanal for kommunikasjon. Twitter har så langt vært den påtroppende presidentens foretrukne medium.

Twitter-meldinger kan idag forfattes på de fleste mobiltelefoner og er derfor mulig å publisere uten innblanding av pressesekretærer eller medierådgivere. Den påtroppende presidenten synes å foretrekke deler av natten som sin Twitter-tid.

Bruken av Twitter fremfor nyhetsbyråer og pressekonferanser har to fordeler. Den ene er at presidenten kan potensielt nå ut til 317 millioner mennesker som er registrert på Twitter (han har så langt skaffet seg 20.3 millioner følgere). Den andre er at interesserte gjennom Twitter slipper å betale for dyre nyhetstjenester for kunne å motta uttalelsene førstehånds.

Banker og finansforetak betaler idag dyrt for å få nyheter raskt nok. En enkelt Bloomberg eller Reuters terminal koster fort 10.000-15.000 kroner per måned. Begge eies og drives av verdenskjente nyhetsbyråer.

Ønsker man å motta nyhetene i maskinlesbar form betaler man mer. Hensikten med dette er å la algoritmer tolke innholdet i meldingene og deretter oversette disse til kjøps- eller salgsordre raskere enn noe menneske er i stand til.

Frem til nå har dette gitt de som har råd til å betale en betydelig informasjonsfordel versus resten av markedet. Bruken av Twitter som førsteinstans for meninger, synspunkter eller nyheter endrer dette.

En Twitter-konto er gratis. Det er dermed blitt enklere å motta viktige nyheter samtidig med de profesjonelle aktørene. Dette er svært positivt når vi vet at en kommentar på maksimalt 140 tegn er i stand til å påvirke kursen på både aksjer og valuta betydelig.

Bytt «Darth Wader» med «Donald Trump», «Death Star» med «USA» og «tray» med «tweet» – og relevansen vil være åpenbar.

Uenighet mellom markedene

onsdag, 11. januar, 2017

«Bare mørket er priset inn på forhånd, blir du rik mens andre tror de blir opplyst.» – Pål Ringholm

Råvareanalytikerne i Barclays Bank har i 15 år blitt regnet for å være blant markedets beste innen sitt fag. Sist uke publiserte de sine forventninger til 2017. Disse synes denne gangen å ligne mer på en bekymringsmelding enn en ordinær prognose.

I korte trekk er Barclays-analytikerne bekymret for en eksplosiv oppgang i mange industrielle råvarer. En oppgang ikke drevet av økt etterspørsel, men av redusert tilbud.

Tilbudssiden har blitt kraftig redusert ved at de fallende prisene vi har sett de siste årene har redusert lønnsomheten av utvinning og dermed også redusert takten.

Blant de viktigste makrofaktorene som kan påvirke et prissjokk i råvarer er faren for at Venezuela (olje) ikke lenger kan betjene sin nasjonalgjeld (sovereign default), sosial uro og opptøyer i Chile (kobber) og muligheten for en handelskrig med Kina (endring av handelsruter i Sør-Kinahavet).

Russland nevnes også. Dersom landet fortsetter sin militære aggresjonen mot Ukraina vil dette kunne påvirke Ukrainas jernmalmproduksjon negativt.

Kort sagt vil enhver økning i pris som utelukkende skyldes redusert tilbud bety økte kostnader. Kostnader som da ikke balanseres av tilsvarende inntekter.

Dette vil ramme bedriftene som kjøper inn råvarer, med mindre disse er i stand til å skyve kostnadene over på sluttbrukerne.

Dersom kostnaden kan skyves videre vil bedriftene være avhengig av at de høyere kostnadene ikke medfører redusert etterspørsel, ettersom dette vil forplante seg tilbake til bedriftene igjen. Da blir det fort et nullsumspill.

Generelt kan man si at høyere kostnader i en økonomi som er sårbar pga. svak vekst og lav etterspørsel, ikke er av det gode.

Det interessante oppe i det hele er at samtidig som råvareanalytikerne er svært bekymret, ser ikke aksjeanalytikere en eneste sky på himmelen.

Aksjeanalytikere kan vi daglige lese at ser intet mørke, bare blendene lys – den rake motsetningen av situasjonen som den dyktige kredittanalytikeren Pål Ringholm i går beskrev var oppskriften til høy gevinst.

For øvrig kan man merke seg at fjorårets vinner blant børsnoterte fond var en ETF som kun inneholdt selskaper som var kullprodusenter. Fondet steg 190%. Høyeste kurs for året ble notert like etter presidentvalget.

Er kineserne redde for Trump?

torsdag, 5. januar, 2017

Den blivende amerikanske presidenten, Donald Trump, har ikke lagt vekt på å bruke diplomatisk diskurs når han har uttalt seg om andre nasjoner. Dette synes uavhengig om uttalelsene er positive eller negative.

Stormaktene Russland og Kina har fått merke dette, om enn med motsatte fortegn.

Når det gjelder Kina har Trump allerede advart landet på to sikkerhetspolitiske områder, mens på den økonomiske fronten rasler han med trusler om opphevelse av handelsavtaler og innføring av straffetoll.

Situasjonen har ikke blitt enklere ved at amerikanske dollar har styrket seg over 5% etter at Trump ble valgt til president.

Amerikanske dollar har styrket seg over 40% mot en indeks (DXY) av andre valutaer siden 2011. Dette gjør utenlandske varer stadig billigere for amerikanere, men har den ulempe at deres egen eksport blir mindre konkurransedyktig.

Kina, som lenge hadde valutaen sin «peg’et» til amerikanske dollar, har de senere årene latt sin valuta gradvis svekkes mot dollaren og derved gjort også kinesiske varer mer attraktive i USA.

Kineserne opererer med to versjoner av sin valuta. En «onshore» valuta (CNY) som er nøye kontrollert av den kinesiske sentralbanken (PBOC) og en «offshore» versjon, CNH som handles utenfor Kina.

CNH har for det meste handlet i nærheten av CNY-kursen, men i går så vi en markert endring. CNH-kursen styrket seg kraftig mot USD og det var bred enighet i valutamarkedet om at kjøperen var sentralbanken eller et foretak under PBOCs kontroll.

Riktig eller ikke, er det all grunn til å tro at Trump vil benytte anledningen til å ta dette som et tegn på at kineserne velger å bøye seg for ham.

Kuvending deluxe

onsdag, 4. januar, 2017

2017 is likely to bring uncertainty. That cannot be priced or hedged – and investors should recognise this. -Gillian Tett, Financial Times

Progresjon skjer ikke om ingen tør tenke nytt og annerledes.

Progresjon krever imidlertid at vi må ta jobben med å forholde oss til noe nytt og lære nye ting. Progresjon kan også true etablerte virksomheter og kreve omstilling.

Det er derfor mange som er motstandere av endring.

Med dette som bakteppe er det derfor oppsiktsvekkende å registrere hvor mange som har snudd sine sterke meninger og negative spådommer 180 grader etter det amerikanske presidentvalget 8. november ifjor.

Sort er blitt hvitt og galt er blitt riktig, etter at Donald Trump overraskende ble valgt til USAs nye president.

Eksperter som ikke trodde det fnugg på hans vyer under valgkampen, har blitt hans disipler på under to måneder. På rekordtid har mange konvertert fra å være vantro til å bli troende. Dette må være en rekord også i bibelsk perspektiv.

Eksempelvis har media de siste 10 årene i økende grad rapportert om finansielle ugjerninger begått av investeringsbanker og hedgefond. Donald Trump gikk selv løs på disse i valgkampen.

Investeringsbanker har siden finanskrisen blitt ilagt bøter på milliarder av dollar. Virksomheten og ledelsen har imidlertid fått lov fortsette. Kun hvis skyld kunne plasseres på ansatte lenger ned i systemet, er disse blitt straffeforfulgt. Jérôme Kerviel (Société Generale), Nick Leeson (Barings Bank) og Kweku Adoboli (UBS) er noen eksempler på dette.

Hedgefond har også måtte betale bøter, men her har ledere i tillegg også blitt forfulgt rettslig med individuelle bøter og fengselsstraff. Deretter er de blitt fratatt muligheten til å drive virksomhetene videre.

De regulatoriske myndigheters forskjellsbehandling har vært åpenbar.

Den ensidige og negative omtalen av investeringsbanker, hedgefond og etter hvert algoritmebaserte tradinghus (HFT – High Frequency Traders), setter imidlertid hendelser etter den 8. november i et nytt og merkelig lys.

USAs kommende president har nemlig snudd helt rundt og fylt staben sin med nettopp tidligere toppsjefer fra investeringsbanker, HFT og forvaltere av hedgefond.

Gitt alt som har vært uttalt om disse de siste 10 år, burde dette nærmest ha skapt opprør i seg selv. Men nei, alle – den øvrige fondsbransjen inkludert, synes nå å være av den oppfatning at det er nettopp slik kunnskap og erfaring man trenger for å få fart i økonomien.

Nå er det i stedet reguleringen, sentralbank- og finanstilsynssjefer som kritiseres. Det er disse som har skylden for manglende vekst.

Dette er i det minste et interessant og nytt perspektiv. Det skader aldri å undersøke om tidligere etablerte «sannheter» var riktige i utgangspunktet eller fortsatt gjelder.

Uten tvil har den voldsomme økningen i regulering både vært kostnadsøkende og konkurransefiendtlig. Og endringer blir det garantert – spesielt når bukkene nå selv skal få bestemme over havresekken.

Aksjemarkedet har dessuten reagert positivt på valgresultatet. Indeksen over amerikanske investeringsbanker har steget 20% i de to månedene etter valgresultatet. Det samme har indeksen som dekker amerikanske forretningsbanker.

Lignende utslag har vi også sett i valutamarkedet. Den nye presidentens skryt av erkefienden Russland og nedsettende karakteristikker av USAs nabo Mexico, har sendt verdien av russiske rubler opp og meksikanske pesos ned. Rubler har etter valget steget 20% i forhold til pesos.

Den blivende presidenten har også valgt å benytte Twitter fremfor pressekonferanser som plattform for å uttrykke sine personlige meninger. Dette er nytt.

Liberal bruk av tweets, gjerne midt på natten, har fått andre verdensledere til å steile og sendt kurser på navngitte bedrifter i frittfall.

2017 kan ikke bli kjedelig.