2017 is likely to bring uncertainty. That cannot be priced or hedged – and investors should recognise this. -Gillian Tett, Financial Times

Progresjon skjer ikke om ingen tør tenke nytt og annerledes.

Progresjon krever imidlertid at vi må ta jobben med å forholde oss til noe nytt og lære nye ting. Progresjon kan også true etablerte virksomheter og kreve omstilling.

Det er derfor mange som er motstandere av endring.

Med dette som bakteppe er det derfor oppsiktsvekkende å registrere hvor mange som har snudd sine sterke meninger og negative spådommer 180 grader etter det amerikanske presidentvalget 8. november ifjor.

Sort er blitt hvitt og galt er blitt riktig, etter at Donald Trump overraskende ble valgt til USAs nye president.

Eksperter som ikke trodde det fnugg på hans vyer under valgkampen, har blitt hans disipler på under to måneder. På rekordtid har mange konvertert fra å være vantro til å bli troende. Dette må være en rekord også i bibelsk perspektiv.

Eksempelvis har media de siste 10 årene i økende grad rapportert om finansielle ugjerninger begått av investeringsbanker og hedgefond. Donald Trump gikk selv løs på disse i valgkampen.

Investeringsbanker har siden finanskrisen blitt ilagt bøter på milliarder av dollar. Virksomheten og ledelsen har imidlertid fått lov fortsette. Kun hvis skyld kunne plasseres på ansatte lenger ned i systemet, er disse blitt straffeforfulgt. Jérôme Kerviel (Société Generale), Nick Leeson (Barings Bank) og Kweku Adoboli (UBS) er noen eksempler på dette.

Hedgefond har også måtte betale bøter, men her har ledere i tillegg også blitt forfulgt rettslig med individuelle bøter og fengselsstraff. Deretter er de blitt fratatt muligheten til å drive virksomhetene videre.

De regulatoriske myndigheters forskjellsbehandling har vært åpenbar.

Den ensidige og negative omtalen av investeringsbanker, hedgefond og etter hvert algoritmebaserte tradinghus (HFT – High Frequency Traders), setter imidlertid hendelser etter den 8. november i et nytt og merkelig lys.

USAs kommende president har nemlig snudd helt rundt og fylt staben sin med nettopp tidligere toppsjefer fra investeringsbanker, HFT og forvaltere av hedgefond.

Gitt alt som har vært uttalt om disse de siste 10 år, burde dette nærmest ha skapt opprør i seg selv. Men nei, alle – den øvrige fondsbransjen inkludert, synes nå å være av den oppfatning at det er nettopp slik kunnskap og erfaring man trenger for å få fart i økonomien.

Nå er det i stedet reguleringen, sentralbank- og finanstilsynssjefer som kritiseres. Det er disse som har skylden for manglende vekst.

Dette er i det minste et interessant og nytt perspektiv. Det skader aldri å undersøke om tidligere etablerte «sannheter» var riktige i utgangspunktet eller fortsatt gjelder.

Uten tvil har den voldsomme økningen i regulering både vært kostnadsøkende og konkurransefiendtlig. Og endringer blir det garantert – spesielt når bukkene nå selv skal få bestemme over havresekken.

Aksjemarkedet har dessuten reagert positivt på valgresultatet. Indeksen over amerikanske investeringsbanker har steget 20% i de to månedene etter valgresultatet. Det samme har indeksen som dekker amerikanske forretningsbanker.

Lignende utslag har vi også sett i valutamarkedet. Den nye presidentens skryt av erkefienden Russland og nedsettende karakteristikker av USAs nabo Mexico, har sendt verdien av russiske rubler opp og meksikanske pesos ned. Rubler har etter valget steget 20% i forhold til pesos.

Den blivende presidenten har også valgt å benytte Twitter fremfor pressekonferanser som plattform for å uttrykke sine personlige meninger. Dette er nytt.

Liberal bruk av tweets, gjerne midt på natten, har fått andre verdensledere til å steile og sendt kurser på navngitte bedrifter i frittfall.

2017 kan ikke bli kjedelig.