Likhet for loven?

Financial Times meldte i går at den amerikanske storbanken Citigroup har fått en bot på $25 millioner for kursmanipulasjon, så kalt «spoofing».

«Spoofing» beskriver en stor kjøps- eller salgsordre som ene og alene legges inn for å påvirke markedet i en bestemt retning. Den som «spoofer» har med andre ord ikke til hensikt å utføre ordren. Målsettingen er utelukkende å manipulere kursen.

En storordre som er «falsk» og som plasseres på den ene siden i ordreboken bidrar til å gi et feilaktig inntrykk av tilbud og etterspørsel i markedet. Ordre som har slik hensikt er derfor ulovlig i de fleste markeder.

Det interessante i Citigroups tilfelle er ikke at banken er blitt bøtelagt. Bøtelegging av banker for markedsmanipulasjon og andre lovbrudd skjer tvert imot med stor regelmessighet.

Det interessante i akkurat denne saken er at amerikanske myndigheter nylig ga en privatperson $25.7 millioner i bot for samme forhold.

Synderen var den 39 år gamle inderen Navinder Singh Sarao. Herr Sarao drev med day trading fra gutterommet i huset til sine foreldre. Et hus som befant seg innenfor støysonen til Heathrow flyplass utenfor London. Sarao ble ifjor høst utlevert til USA fordi han hadde spoofet i mini-S&P (amerikansk aksjeindekstermin).

Citigroup fikk med andre ord en mildere bot enn denne privatpersonen. I tillegg slipper banken å innrømme skyld, til tross for at myndighetene hadde funnet det bevist at fem av bankens tradere systematisk hadde drevet med den ulovlige aktiviteten.

Det kan også være verdt å merke seg at ingen av bankens tradere ble straffet, mens Sarao i tillegg risikerer 30 års fengsel.

Vi må heller ikke glemme å nevne at banken fikk beholde fortjenesten fra den ulovlige aktiviteten, mens Saraos gevinst ble inndratt.

Utrykket «vernet bedrift» får således en helt ny mening når det snakkes om banker.

Likheten mellom banker og Indias hellige kuer er for øvrig slående. Begge får godt stell, til tross for at de gjør fra seg overalt.

5 kommentarer to “Likhet for loven?”

  1. Lasse sier:

    Citi tjente 14,912 Mill USD i fjor.
    25 Mill USD vil si ca. en halv kalender dag av de 365 dagene de tjener pener.

    Dommeren i Citi’s sak syntes nok at «spoofing» er mer akseptabelt naar det blir gjort av en stor bank, en av en gutt med modem paa kjoekenet.

    Life is never fair….

  2. Johannes sier:

    Meget bra! Takk!

  3. Peter Warren sier:

    Takk for det Morten.

    /Peter

  4. Morten Hofseth sier:

    Ja du gjør det lett å forstå for vanlige folk. En fin start på fredagen

  5. John sier:

    hehe, morsomt blogginnlegg. Interessant vinkling på en ellers så alorlig sak, der David vs Goliat forskjellsbehandles. Nok et eksempel på storkapitalistenes mulighet til å komme seg unna…desverre