Arkiv for juli, 2017

Hvordan tjene penger på penger

torsdag, 20. juli, 2017

Vår sjette podcast handler blant annet om valutamarkedet og tar også for seg fallgrubene man bør være oppmerksom på.

Den inkluderer januardagen i 2015 som ble katastrofal for et stort antall valutaspekulanter, herunder mange bedrifter og privatpersoner som hadde lån i sveitserfranc.

Podcasten diskuterer også oljemarkedet og hvor forskjellige forventningene til aktørene i dette markedet kan være i forhold til aksjemarkedets forventning om oljeprisens utvikling.

Episoden ble innspilt i vår og det er således idag enkelt å bedømme hvilket marked som fikk rett.

Totalt nærmer podcastserien: «Tid er penger – en podcast med Peter Warren» seg nå 80.000 avspillinger. Vi takker for denne overveldende interessen.


Podcasten er produsert i samarbeid med IG Markets.

Hvem fikk mest penger til forvaltning i 2016?

torsdag, 13. juli, 2017

Nyansatte som møter første dag på jobb i dress og slips, får utdelt en hettegenser og beskjed om å gå og skifte. -David Siegel, Two Sigma

Sentralbankenes kvantitative lettelser har medført store endringer innenfor fondsindustrien de siste seks årene. Ikke bare er det blitt store regionale forskjeller, men aksjeplukking har blitt vesentlig vanskeligere i takt med at mengden penger sprøytet inn i aksjemarkedene har løftet «alle båter» uavhengig av økonomi og fremtidsutsikter.

Lav rente har resultert i at investorene både har blitt mer kravstore og utålmodige. Bytte av fond og forvaltere skjer stadig hyppigere i jakten på avkastning.

Det er i denne forbindelse interessant å legge merke til hvor pengene finner veien.

Hvert år gjøres det internasjonale rangeringer over hvilke forvaltere som lykkes med å tiltrekke seg mest ny forvaltningskapital.

Det er idag tre faktorer som er viktige for å tiltrekke seg kapital: Resultat, strategi og teknologi.

Endring i hvilken som helst av disse faktorene kan ha sterk påvirkning på investorers villighet til å la forvaltere beholde, eller få nye penger.

En svært viktig driver i 2016 synes å ha vært teknologi. Datadrevne, også kalt «kvantitative», fond får en stadig større andel av investorenes midler. Dette skjer i takt med at suksessivt flere oppfatter fordelene ved denne type forvaltning.

Investorer foretrekker i økende grad robustheten, hastigheten og forutsigbarheten som denne type forvaltning gir.

Med robusthet tenker man både på det fysiske og det psykiske. Mennesker er det motsatte av robuste. Dagsform alene kan få oss til å reagere annerledes.

Forvaltere kan i tillegg gå glipp av muligheter fordi man sitter i møte, ble forsinket, valgte å ta en oval weekend eller er blitt mindre «sultne» som følge av noen gode år med høy inntjening.

I dette tilfellet ble kostnaden for manglende oppmerksomhet flyttet over på kundene. Det er ikke sikkert at det vil være like lett neste gang.

Dataprogrammer påvirkes ikke av lavt blodsukker. En datamaskin kan overvåke et marked med samme intensitet til alle døgnets tider år ut og år inn.

Takket være data- og prosessorhastighet kan maskiner innhente, verifisere, analysere og reagere på muligheter lenge før et menneske har oppfattet at slike finnes overhode.

Forutsigbarhet ivaretas ved at dataprogrammer sørger for at fondet vil handle på samme måte gitt identiske forutsetninger. Dette gjør det lettere for institusjonelle investorer å vurdere hvordan fondet vil gjøre det i spesifikke markedssituasjoner og følgelig vite hvilke egenskaper fondet vil tilføre den porteføljen de allerede sitter med.

I rangeringen som tidsskriftet «Institutional Investor» nylig publiserte av verdens 100 største hedgefond, var hele fem av de seks største fondene datadrevne.

På toppen lå Ray Dalio’s Bridgewater med $122.3 milliarder til forvaltning. De hadde i fjor en vekst i forvaltningskapitalen på 17%.

Nummer to var Cliff Asness’ AQR Capital Partners med $69.7 milliarder, en økning på voldsomme 48%.

Rennaissance Technologies kom inn på fjerde plass med $42 milliarder. «RenTech» hadde en vekst i forvaltningskapital på det samme antall prosent.

På femte plass kom Two Sigma med en forvaltningskapital på $39 milliarder. Her var økningen i forvaltningskapitalen på 28%.

Ifølge Hedge Fund Research fikk denne type fond nytegninger på ytterligere $4.6 milliarder i løpet av årets tre første måneder. Av disse stakk Rennaissance Technologies med sine 100 matematikere, fysikere og dataprogrammerere av med hele $3 milliarder.

En ting disse forvalterne har felles utover å være datadrevne, er at det er ytterst få nordmenn som har penger til forvaltning hos dem. Investorene i disse fondene er nesten utelukkende store institusjoner, blant dem flere statlige pensjonsfond.

Barclays opplyser at det nå er $500 milliarder investert i rene datadrevne fond, mens JPMorgan (som forøvrig kom på 4. plass) idag påstår at datadrevne aksjestrategier står for hele 90% av den globale børsomsetningen.

Barclays konkluderer sin rapport med at det nå finnes sterke argumenter for å inkludere denne type fond i diversifiserte porteføljer.

Ifølge rapporten forsvant motstanden mot rene kvantitative strategier på Wall Street allerede i 2010. Syv år senere er det knapt noen aktører som har fokus på dette i Norge.

Finansforetak vil per definisjon alltid følge «pengene». Internasjonalt «kappes» derfor foretakene idag om å kalle seg teknologidrevne, om dette stemmer eller ei.

Sannheten er at mange er tatt på sengen av den teknologiske utviklingen og strever derfor med å kunne levere i forhold til en ny «identitet».

Utfordringene er betydelige. Man må skaffe seg folk som virkelig ikke bare kan programmering og koding på høyt nivå. I tillegg må de kunne forstå kvantitativ finans og ha inngående kunnskap om et stort antall markeder og markedsplasser. Dette vil i mange tilfeller kreve utfordrende reorganisering.

Ledelsen må på sin side forstå det elementære ved datadreven, kvantitativ finans og ikke minst være i stand til å få nye systemer integrert i sine eksisterende løsninger. Jo større eller eldre finansforetaket er, desto mer utfordrende er prosessen.

Morgan Stanley løste i sin tid dette med å gi en slik enhet en egen etasje i sitt hovedkontor på Times Square. PDT, som var navnet på enheten, drev sin virksomhet nær autonomt og utenfor bankens IT-systemer.

Morgan Stanley kunne imidlertid sole seg i glansen av Process Driven Trading´s gode resultater. Banken sørget for at den fikk kunnskapsoverføring og var samtidig bevisst på å bruke den nye og lønsomme teknologien til å tiltrekke seg nye kunder.

For et par år siden var det et norsk forvaltningsforetak som markedsførte seg med kvantitativ og automatisert forvaltning. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at alt de hadde skaffet seg var et meget enkelt program for teknisk analyse. Den «automatiserte» handelen bestod i å manuelt handle i aksjer, valuta og råvarer på basis av at kursen på disse krysset et glidende gjennomsnitt.

Idag vet investorer bedre.

Det utrolige har skjedd

fredag, 7. juli, 2017

Boligprisene i Oslo er nå inne i en korreksjon. Korreksjoner i markeder som har steget eksponensielt og er på ingen måte oppsiktsvekkende. Spesielt når oppgangen har vart lenge.

Hvorfor får da en ikke uventet utvikling som tross alt er moderat med tanke på oppgangen vi har sett, så mye oppmerksomhet?

Mye av dette skyldes nok den menneskelige hjerne. Hjernen vår er programmert til å gi det som nettopp har skjedd større betydning enn det som er lenger bak i tid. En form for kognetiv seriekorrelasjon.

Det som nettopp har skjedd vil fortsette å skje. Jo lenger det har pågått, desto lenger tror vi det vil pågå.

Tilslutt er det ingen som tror at noe annet kan skje.

Dette har vi opplevd mange ganger i aksjemarkedet og nå nylig i obligasjonsmarkedet, hvor stadig flere mente negative renter var helt normalt og ville vare evig.

Det er således ingen grunn til at vi skulle tro at eiendomsmarkedet ville oppføre seg annerledes.

Den andre årsaken til at en moderat korreksjon i Oslos boligmarked har betydning, er kombinasjonen av spekulasjon og belåningsgrad.

Spekulanter har i økende grad blitt tiltrukket av de sterkt økende boligprisene i Oslo. I den senere tid er det ikke garvede eiendomsaktører vi har lest om, men mennesker i perifere yrkesgrupper som har oppfattet boligspekulasjon som lettjente penger.

Med en egenkapitalandel på 15% kan man få kjøpt eiendom for nesten syv ganger egenkapitalen. Det er her utfordringen ligger.

Belåning gjør at man får langt større avkastning så lenge prisene stiger.

Problemet er bare at den negative effekten blir tilsvarende større når det utenkelige skjer, nemlig at prisene faller.

Boligprisfallet i Oslo har så langt vært på 4.4%. Dette er i utgangspunktet ikke dramatisk før man ser effekten dette har på spekulanter med kraftig belånt egenkapital.

Hvis man tar utgangspunkt i at spekulanter kun er i markedet for prisstigningens skyld, vil et fall på 4.4% være dramatisk. Med den nevnte belåningen betyr dette et verdifall i egenkapitalen på hele 29%. I tillegg har man rentekostnader.

Taper man 29% i aksjemarkedet kalles dette et krakk.

Boligspekulantene får håpe at ferieavvikling i redaksjonene gjør at avisene snart vender interessen tilbake til jordbærplukking og sport.

Fundamental attribusjonsfeil

mandag, 3. juli, 2017

I tillegg til denne bloggen har vi laget en podcast med navnet «Tid er penger». Siste episode handler om VIX-indeksen og trading av volatilitet. En interessant fotnote er at VIX-indeksen steg 30% umiddelbart etter publisering. Du kan høre den her.

Fundamental attribusjonsfeil, tendens vi har til attribuere (årsaksforklare) atferd til indre årsaker fremfor situasjonelle årsaker. -Store norske leksikon

På grunn av liten tid mellom at noe inntreffer og til nyheten skal rapporteres, ser vi ofte media rapportere feil årsak til hendelser.

Finanskanalene CNBC og Bloomberg gjør dette svært ofte. Hurtighet trumfer fakta i dagens online verden. Ved viktige hendelser blir årsaken korrigert i senere sendinger, mens det sjelden gjøres på mindre viktige ting.

Fundamental attribusjonsfeil handler i hovedsak om å benytte det som er nærmest tilgjengelig som årsak uten noen form for kritisk tenking.

Et godt eksempel på dette fikk vi i helgen da norske eksperter fant kun én faktor, oljeprisen, som årsak til at det hadde vært rekordsmå bevegelser på Oslo Børs i første halvår.

Avisen som gjorde forespørselen må ha begrenset sitt utvalg av eksperter til det fåtall som mener Oslo Børs er finansielt isolert fra resten av omverden.

Ingen av ekspertene synes å ha registrert at den lave aksjevolatiliteten er et internasjonalt fenomen. Et fenomen som i tillegg har vært svært mye omtalt og debattert.

Hadde de det, ville de ha oppfattet at det også er bred internasjonal enighet om at dette har ingenting med oljeprisen å gjøre, men skyldes sentralbankenes kvantitative lettelser.

Hvis det til enhver tid finnes sentralbanker som støtter finansmarkedene mot fall gjennom kjøp av statsobligasjoner, selskapsobligasjoner og aksjer, blir per definisjon volatiliteten lavere.

Lavere oljepris kan derimot delvis forklare hvorfor Oslo Børs ikke har holdt følge med de fleste andre aksjemarkeder.

Isolert sett burde imidlertid et fall i oljeprisen på nesten 16% i år ha økt svingningene på Oslo Børs. Årsaken er at dette har stor økonomisk betydning for oljerelatert virksomhet.

Spesielt gjelder dette for selskaper med høy gjeldsgrad.

Til tross for at oljeprisen ofte brukes som årsak for bevegelser på Oslo Børs, er det et fåtall eksperter som bruker tid på denne.

Hadde de så gjort og i tillegg vært dyktige, ville de ha anbefalt kundene sine å selge olje short ved årsskiftet fremfor å kjøpe aksjer.

Avkastningen (inkludert contango) fra å være short oljekontrakter (uten gearing) i første halvår var nemlig nær ti ganger så høy som for norske aksjer.

Det enkle kan ofte være det beste.