Når det enkleste er det beste

De senere årene har myndighetene og sentralbankene, som påpekt i mange tidligere blogger, gått hardt til verks med å fjerne andre investeringsalternativer enn aksjer.

I mer enn femten land resulterte dette i at statsobligasjoner hadde negative renter og i enkelte tilfeller kunne både bedrifter og boligkjøpere også bli betalt for å låne penger.

Sparere skulle tvinges til å ta høyere risiko om de ville eller ikke.

Lærdommene fra finanskrisen om konsekvensen av høy belåning og høy risiko ble ignorert.

USA, som erkjente problemet, var først ute med tiltak for å redde finansinstitusjoner og økonomien. Takket være dette lykkes de med å få god effekt ut av tiltakene.

EU nektet for at de hadde egne problemer, med den følge av at den europeiske gjeldskrisen fortsatte å rive ned økonomien mens USA var i gang med gjenoppbyggingen.

Dette resulterte i «a tale of two markets», som Charles Dickens kunne ha uttrykt det.

I USA steg aksjemarkedet og statsobligasjoner ga nok avkastning til at de var en havn for de som ønsket lav risiko eller diversifisering.

Tvangsøkningen av risikoappetitt og sentralbankenes stadige tiltak for å gi inntrykk av at aksjemarkeder ikke lenger hadde noen risiko, ble kronet med suksess.

Investorer ble stadig mer risikovillige. Dette ga seg utslag i en kraftig oppgang i belåningen av porteføljer, økt etterspørsel etter aksjer i selskaper uten inntjening og/eller med svært belånte balanser, samt aggressive endring i porteføljesammensetninger.

Aksjeandelen økte og renteandelen ble redusert. Den tradisjonelle prosentfordelingen 60% obligasjoner / 40% aksjer, ble raskt til 50/50, for så å bli 40/60, 30/70 og i mange tilfeller 100% aksjer. I tillegg lånte man for å kjøpe seg mer.

Risiko hadde tross alt ikke vært sett på 10 år.

Men – nå har vi fått smake den igjen. Mens alle pilene pekte oppover og analytikerne, i en rus av sentralbanktiltak, fortalte at det ikke fantes en sky på himmelen, smalt det.

Det hevdes at man må 90 år tilbake i tid for å finne en tilsvarende brutal nedgang.

Risikoelskende investorer ble båret ut side om side med ofrene for Corona-viruset. Fond legges ned på grunn av «uventede» tap. Keisere står nakne foran folket.

Tyngdekraften var allikevel ikke opphevet, sånn som så mange hadde proklamert.

Håpet og troen på at langsiktighet løser alle problemer i aksjemarkedet gjelder ikke for de som får sine aksjer tvangssolgt fordi det ikke lenger finnes nok sikkerhet for belåningen.

Oppe i alt kaoset spør mange om hva som kunne ha vært gjort annerledes. Det må være en magisk formel som kunne ha beskyttet mot dette, muligens et komplisert finansielt derivat.

Svaret er langt enklere.

Tradisjonell og godt dokumentert porteføljeteori kunne ha fjernet all smerten. Vår egen grådighet hadde satt denne til siden og gjorde at vi i stedet lyttet til rottefangerens fløyte.

Infront-chartet under viser utviklingen i den amerikanske aksjeindeksen S&P 500 (grønn) og det kjente børsnoterte (ETF) fondet TLT (rød). Sistnevnte investere utelukkende i amerikanske statsobligasjoner med løpetid på 20 år eller mer.

I takt med at verdsettelsen av aksjer har nådd nivåer vi må tilbake til dot.com boblen for å finne maken til, var det heldigvis investorer som som fortsatt hadde diversifisert og som har økt sin allokering til sikre papirer.

Chartet er en fin illustrasjon og påminnelse om hvilken effekt helt alminnelig sunn fornuft kan ha.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

5 kommentarer to “Når det enkleste er det beste”

  1. erik sier:

    Hausseineksen i Norge er nå under 10.Vix er over 60.Jeg mener å huske at Vix var over 80 under finanskrisen.Hausseindeks under 10 gjør vel at Hovedindeksen ikke kan falle alt for langt ned(under 530 vil tyngdekraften øke da det er lite støttet før vi kommer ned i 200)530-630 i 2014/15 er det solid støtte?.Det er vanskelig å vurdere hvordan regjeringens tiltak vil stabilisere børsen.Lånene de kom med i dag skal jo tilbakebetales.Dette vil vel uansett bli dyrt for staten.Høy Vix antyder vel store svingninger.På daytrading bør en vel kjøpe en del mindre i en aksje?Ellers blir feilvurderinger fort dyre.Tror du børsen vil snu når daglige smitte og dødstall begynner å gå ned? Har Børsen i Kina snudd nå eller drar global aksjenedgang fortsatt børsen ned der?

  2. Peter Warren sier:

    Korreksjoner har alltid vært en naturlig del av markeder. Den lange fraværet denne gangen er som følge av myndighetsmanipulerte markeder, men det var aldri tvil om at de igjen ville finne sted. Kun når det ville skje. Det er like vanskelig å spå bunnen som toppen. Eneste pekepinn er historien, som alltid vil være omtrentlig. Det gjelder tidligere korreksjoner og adferd. Førstnevnte er statistikk, den andre er når de som var grenseløst positive på toppen av markedet snur til å bli tilsvarende grenseløst negative. Dette ser vi allerede flere eksempler på, men enda ikke så bredt som vi har erfart tidligere.

    De som har langsiktige spareplaner i aksjer kan ta analogien til ekteskapsløftet. Man holder på det man har lovet i «gode og onde dager». Har man sittet med for mye risiko gjelder det å ta til seg lærdommen.

  3. erik røys sier:

    Nå siger hovedindeksen jamt og trutt.England,Finland og Tyskland er positive ,mens alt annet er rødt også USA.Man kan jo lure på hvor mye over verdien av markedet var,når det snudde nå.Kanskje har du noen grafer som viser det Peter.En 5 år gammel trend er endelig brutt for hovedindeksen.Indeksen var nede i 515 våren 2015.Skal vi ned dit igjen mon tro?Du har kanskje bedre instrumenter/statistikk Peter for å spå hva slags nedtur du ser for deg og hva som kan være lurt for småfolket?

  4. Peter Warren sier:

    Kraften som alle aktiva blir utsatt for når prisen blir presset vesentlig over verdien. Reaksjonen kommer når vi ikke lykkes med å finne kjøpere til å drive dette videre.

  5. erik røys sier:

    Ser at Norge faller mest i Europa i dag,mens Sverige nesten ikke faller.Trodde nesten Norge skulle falle mer pga fallet i oljeprisen.Ser at hovedindeksen ikke har skikkelig støtte før på rundt 630.Sånn coronaen utvikler seg ville jeg tro vi skal ned etter hvert.Det at Saudi og Russland ikke kommer til enighet,er jo ikke uvanlig.Rart at dette skal utløse et krakk,men det blir kanskje for mange ting på en gang.Du skriver om tyngdekrafte.Hva legger du i tyngdekraft denne gangen Peter?