Arkiv for ‘HFT’ Category

Én teknolog = fire valutameglere

fredag, 17. februar, 2017

“Everything we do is underpinned by math and a lot of software.” Goldman Sachs’ CFO Marty Chavez under et foredrag på Harvard i januar.

Goldman Sachs har bare forsterket sitt rykte som «Masters of the Universe» etter at Trump tok makten. «Halve ledergruppen» til Goldman sitter idag som rådgivere i presidentens innerste krets. I tillegg har en av sjefene blitt utnevnt til USAs finansminister.

Aksjekursen til Goldman Sachs er på «All Time High» og har bare siden Trump vant valget steget 20%.

Goldman Sachs er ellers blant de fremste finansinstitusjoner når det gjelder å investere tungt i egen finansteknologi.

Ved tusenårskiftet hadde Goldman Sachs 600 aksjemeglere sittende i meglerrommet på selskapets hovedkontor i New York. Takket være investering i teknologi er dette antallet, ifølge MIT Technology Review, redusert til kun to (2) meglere.

De resterende menneskene på aksjegulvet er programmerere. 200 av dem, for å være nøyaktig. Disse har som oppgave å påse at Goldman Sachs’ datasystemer er i stand til å motta ordre og utføre kundenes kjøp og salg av aksjer.

Meglerne har blitt erstattet av brukervennlige datamaskiner med avanserte ordrealgoritmer.

Disse maskinene er alltid klare til å ta imot ordre. De er nøyaktige, blir ikke plutselig borte for å ta en kaffe, handle eller trene og tar heller ikke tidlig helg.

Det er ikke bare Goldmans meglere som føler konkurransen fra maskinene. Også oppgjørsmedarbeidere og andre støttefunksjoner merker effektene av STP (Straight Through Processing).

Elektroniske sluttsedler blir automatisk produsert og sendt til kunden umiddelbart etter en handel. Kunden kan samtidig gå inn på sin konto hos meglerhuset og se at aksjebeholdningen er blitt oppdatert i realtid.

Alt skjer uten menneskelig hjelp eller intervensjon.

I disse dager øker Goldman Sachs sine teknologiinvesteringer innenfor valuta ytterligere. Dette til tross for at de allerede er regnet som en av de fem fremste aktørene i dette markedet når det gjelder teknologi.

Investeringsbanken har nemlig regnet seg frem til at én dataprogrammerer kan erstatte fire valutameglere.

På grunn av hurtighet og presisjon er datamaskinene i stand til å gi kundene mer konkurransedyktige priser på valuta.

Forpliktende og konkurransedyktige kjøps- og salgskurser på valuta vises på Goldman Sachs egen web-applikasjon. Kunder trenger bare å dobbeltklikke for å foreta en handel.

Samtidig med at en kundehandel gjøres, sørger maskinene for at banken ikke påtar seg kursrisiko gjennom at den automatisk kurssikrer handlene (autohedging). En reduksjon i bankens risiko betyr redusert krav til kapitaldekning.

Det er ikke behov for at en valutamegler deltar i prosessen.

Større volum og lavere risiko gjør dette til en vinn-vinn situasjon både for Goldman Sachs og kundene.

Ikke bare sparer investeringsbanken lønnskostnader og kontorplass, men mer utstrakt bruk av data betyr at man kutte ut et stort antall kostbare informasjonterminaler fra leverandører som Bloomberg og Reuters.

Ca. 1/3 av ansatte i Goldman Sachs er idag programmerere.

Meglerhus og banker globalt har klare incentiver til å redusere antall meglerstillinger. På Wall Street viser beregninger at fortsatt havner 75% av lønningene totalt hos denne utrydningstruede yrkesgruppen.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Trump & Dump

tirsdag, 7. februar, 2017

Det lå i kortene at dette ville skje: En datarobot laget for å fange opp president Trumps negative ytringer om enkeltselskaper på Twitter og deretter utnytte dette gjennom å gå short aksjen.

Short-salg gjør det mulig å tjene penger når en aksje faller i verdi.

Aksjer som selges short må først lånes av et meglerhus eller en bank (siden den som selger den ikke eier aksjen på forhånd). Når aksjen er lånt inn kan den selges i markedet.

Short-selgeren er imidlertid forpliktet til å kjøpe aksjen og levere den tilbake en gang i fremtiden.

Kan aksjen kjøpes for mindre enn den ble solgt for tjener short-selgeren penger. Dersom den stiger, taper man tilsvarende. Det er verdt å merke seg at en short-selger må stille sikkerhet for sitt innlån.

Ifølge Bloomberg er det ikke et hedgefond, meglerhus eller en HFT (High Frequency Trader) som har laget Trump & Dump programmet, men et reklamebyrå(?). Reklamebyrået T3 brukte mindre enn fem dager på lage et dataprogram som kunne utnytte president Trumps Twitter-meldinger.

Meldinger på presidentens Twitter-konto blir innhentet maskinelt av et program som er i stand til å tyde om teksten er positiv eller negativ og hvilket selskap det gjelder.

Algoritmen beregner deretter hvor mange aksjer som skal shortes. Dette er basert på hvilken eksponering som ønskes. Deretter sendes en elektronisk forespørsel til en bank eller meglerhus om å få låne det aktuelle antall aksjer.

Siden mennesker ikke er involvert kommer svaret tilbake med nær lysets hastighet. Dersom det elektroniske svaret er positivt, sender programmet umiddelbart en salgsordre til børsen.

Ifølge reklamebyrået klarer dataroboten hele operasjonen på noen få sekunder.

Lignende gjøres allerede idag av en rekke hedgefond og HFT’er når det gjelder nyheter som publiseres på Reuters, Bloomberg og andre finanskanaler.

De raskeste har programmer som er i stand til å gjøre dette på godt under et sekund.

T3 opplyser at roboten deres gjorde en «Trump & Dump» den 5. januar i år. Presidenten truet Toyota med straffetoll på Twitter dersom bilprodusenten produserte biler i Mexico for salg i USA. Toyotas aksjekurs falt 3.1% etter denne meldingen.

Det er for øvrig ikke bare innovasjon dette reklamebyrået utmerker seg med. Gevinster fra T3s robothandel blir donert til The American Society for the Prevention of Cruelty to Animals.

Et godt hjerte har de også.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Likhet for loven?

fredag, 20. januar, 2017

Financial Times meldte i går at den amerikanske storbanken Citigroup har fått en bot på $25 millioner for kursmanipulasjon, så kalt «spoofing».

«Spoofing» beskriver en stor kjøps- eller salgsordre som ene og alene legges inn for å påvirke markedet i en bestemt retning. Den som «spoofer» har med andre ord ikke til hensikt å utføre ordren. Målsettingen er utelukkende å manipulere kursen.

En storordre som er «falsk» og som plasseres på den ene siden i ordreboken bidrar til å gi et feilaktig inntrykk av tilbud og etterspørsel i markedet. Ordre som har slik hensikt er derfor ulovlig i de fleste markeder.

Det interessante i Citigroups tilfelle er ikke at banken er blitt bøtelagt. Bøtelegging av banker for markedsmanipulasjon og andre lovbrudd skjer tvert imot med stor regelmessighet.

Det interessante i akkurat denne saken er at amerikanske myndigheter nylig ga en privatperson $25.7 millioner i bot for samme forhold.

Synderen var den 39 år gamle inderen Navinder Singh Sarao. Herr Sarao drev med day trading fra gutterommet i huset til sine foreldre. Et hus som befant seg innenfor støysonen til Heathrow flyplass utenfor London. Sarao ble ifjor høst utlevert til USA fordi han hadde spoofet i mini-S&P (amerikansk aksjeindekstermin).

Citigroup fikk med andre ord en mildere bot enn denne privatpersonen. I tillegg slipper banken å innrømme skyld, til tross for at myndighetene hadde funnet det bevist at fem av bankens tradere systematisk hadde drevet med den ulovlige aktiviteten.

Det kan også være verdt å merke seg at ingen av bankens tradere ble straffet, mens Sarao i tillegg risikerer 30 års fengsel.

Vi må heller ikke glemme å nevne at banken fikk beholde fortjenesten fra den ulovlige aktiviteten, mens Saraos gevinst ble inndratt.

Utrykket «vernet bedrift» får således en helt ny mening når det snakkes om banker.

Likheten mellom banker og Indias hellige kuer er for øvrig slående. Begge får godt stell, til tross for at de gjør fra seg overalt.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

«I can destroy you with a single tweet»

torsdag, 19. januar, 2017

Kommentarer om den påtroppende amerikanske presidenten burde antagelig tones ned i takt med antall dager igjen til innsettelsen. I hvert fall om man ikke vil risikere et langvarig opphold på et noe begrenset område sydøst på Cuba ved neste forsøk på å komme inn i USA.

Det skal sies at den påtroppende presidenten allerede har forårsaket rystelser i både finansmarkedet generelt og ikke minst i et antall enkeltselskaper spesielt.

Når det gjelder finansmarkedet har han i tillegg til å ansette en håndfull hedgefondforvaltere som nærmeste rådgivere, nær støvsuget det mye omtalte meglerhuset Goldman Sachs for toppfolk.

Trump føyer seg med dette inn i rekken av amerikanske presidenter som har funnet flinke rådgivere nettopp i dette meglerhuset.

Noe andre presidenter imidlertid ikke har gjort, er å benytte sosiale medier som hovedkanal for kommunikasjon. Twitter har så langt vært den påtroppende presidentens foretrukne medium.

Twitter-meldinger kan idag forfattes på de fleste mobiltelefoner og er derfor mulig å publisere uten innblanding av pressesekretærer eller medierådgivere. Den påtroppende presidenten synes å foretrekke deler av natten som sin Twitter-tid.

Bruken av Twitter fremfor nyhetsbyråer og pressekonferanser har to fordeler. Den ene er at presidenten kan potensielt nå ut til 317 millioner mennesker som er registrert på Twitter (han har så langt skaffet seg 20.3 millioner følgere). Den andre er at interesserte gjennom Twitter slipper å betale for dyre nyhetstjenester for kunne å motta uttalelsene førstehånds.

Banker og finansforetak betaler idag dyrt for å få nyheter raskt nok. En enkelt Bloomberg eller Reuters terminal koster fort 10.000-15.000 kroner per måned. Begge eies og drives av verdenskjente nyhetsbyråer.

Ønsker man å motta nyhetene i maskinlesbar form betaler man mer. Hensikten med dette er å la algoritmer tolke innholdet i meldingene og deretter oversette disse til kjøps- eller salgsordre raskere enn noe menneske er i stand til.

Frem til nå har dette gitt de som har råd til å betale en betydelig informasjonsfordel versus resten av markedet. Bruken av Twitter som førsteinstans for meninger, synspunkter eller nyheter endrer dette.

En Twitter-konto er gratis. Det er dermed blitt enklere å motta viktige nyheter samtidig med de profesjonelle aktørene. Dette er svært positivt når vi vet at en kommentar på maksimalt 140 tegn er i stand til å påvirke kursen på både aksjer og valuta betydelig.

Bytt «Darth Wader» med «Donald Trump», «Death Star» med «USA» og «tray» med «tweet» – og relevansen vil være åpenbar.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Kuvending deluxe

onsdag, 4. januar, 2017

2017 is likely to bring uncertainty. That cannot be priced or hedged – and investors should recognise this. -Gillian Tett, Financial Times

Progresjon skjer ikke om ingen tør tenke nytt og annerledes.

Progresjon krever imidlertid at vi må ta jobben med å forholde oss til noe nytt og lære nye ting. Progresjon kan også true etablerte virksomheter og kreve omstilling.

Det er derfor mange som er motstandere av endring.

Med dette som bakteppe er det derfor oppsiktsvekkende å registrere hvor mange som har snudd sine sterke meninger og negative spådommer 180 grader etter det amerikanske presidentvalget 8. november ifjor.

Sort er blitt hvitt og galt er blitt riktig, etter at Donald Trump overraskende ble valgt til USAs nye president.

Eksperter som ikke trodde det fnugg på hans vyer under valgkampen, har blitt hans disipler på under to måneder. På rekordtid har mange konvertert fra å være vantro til å bli troende. Dette må være en rekord også i bibelsk perspektiv.

Eksempelvis har media de siste 10 årene i økende grad rapportert om finansielle ugjerninger begått av investeringsbanker og hedgefond. Donald Trump gikk selv løs på disse i valgkampen.

Investeringsbanker har siden finanskrisen blitt ilagt bøter på milliarder av dollar. Virksomheten og ledelsen har imidlertid fått lov fortsette. Kun hvis skyld kunne plasseres på ansatte lenger ned i systemet, er disse blitt straffeforfulgt. Jérôme Kerviel (Société Generale), Nick Leeson (Barings Bank) og Kweku Adoboli (UBS) er noen eksempler på dette.

Hedgefond har også måtte betale bøter, men her har ledere i tillegg også blitt forfulgt rettslig med individuelle bøter og fengselsstraff. Deretter er de blitt fratatt muligheten til å drive virksomhetene videre.

De regulatoriske myndigheters forskjellsbehandling har vært åpenbar.

Den ensidige og negative omtalen av investeringsbanker, hedgefond og etter hvert algoritmebaserte tradinghus (HFT – High Frequency Traders), setter imidlertid hendelser etter den 8. november i et nytt og merkelig lys.

USAs kommende president har nemlig snudd helt rundt og fylt staben sin med nettopp tidligere toppsjefer fra investeringsbanker, HFT og forvaltere av hedgefond.

Gitt alt som har vært uttalt om disse de siste 10 år, burde dette nærmest ha skapt opprør i seg selv. Men nei, alle – den øvrige fondsbransjen inkludert, synes nå å være av den oppfatning at det er nettopp slik kunnskap og erfaring man trenger for å få fart i økonomien.

Nå er det i stedet reguleringen, sentralbank- og finanstilsynssjefer som kritiseres. Det er disse som har skylden for manglende vekst.

Dette er i det minste et interessant og nytt perspektiv. Det skader aldri å undersøke om tidligere etablerte «sannheter» var riktige i utgangspunktet eller fortsatt gjelder.

Uten tvil har den voldsomme økningen i regulering både vært kostnadsøkende og konkurransefiendtlig. Og endringer blir det garantert – spesielt når bukkene nå selv skal få bestemme over havresekken.

Aksjemarkedet har dessuten reagert positivt på valgresultatet. Indeksen over amerikanske investeringsbanker har steget 20% i de to månedene etter valgresultatet. Det samme har indeksen som dekker amerikanske forretningsbanker.

Lignende utslag har vi også sett i valutamarkedet. Den nye presidentens skryt av erkefienden Russland og nedsettende karakteristikker av USAs nabo Mexico, har sendt verdien av russiske rubler opp og meksikanske pesos ned. Rubler har etter valget steget 20% i forhold til pesos.

Den blivende presidenten har også valgt å benytte Twitter fremfor pressekonferanser som plattform for å uttrykke sine personlige meninger. Dette er nytt.

Liberal bruk av tweets, gjerne midt på natten, har fått andre verdensledere til å steile og sendt kurser på navngitte bedrifter i frittfall.

2017 kan ikke bli kjedelig.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Valutahandel helt uten risiko

torsdag, 8. desember, 2016

Tenk hvilken fordel som ligger i å bare kunne godta handler man tjener penger på og samtidig kunne nekte å godta de som går med tap.

Denne ønskedrømmen eksisterer idag. Tilsynsmyndighetene har nemlig tillatt banker å lage en slik ordning.

Se for deg at du ville kjøpe en aksje som hadde en selgerkurs på 73. Du plasserer musepekeren over kursen og kjøper ved å dobbeltklikke.

Rett etter stiger aksjen til 74. Først da får du vite at du ikke har fått kjøpt aksjen likevel.

Selgeren på 73 oppdaget at kursen steg rett etter at du kjøpte, annullerte handelen og solgte i stedet på 74.

Ren fantasi?

Dessverre ikke. Men markedet det er snakk om er ikke aksjemarkedet, men valutamarkedet. Det suverent største og mest globale av finansmarkedene, med en omsetningen på svimlende $5.1 billioner per dag.

Valutakurser bestemmer prisen på all internasjonal handel, råvarer og finansaktiva. Kursen på US dollar bestemmer eksempelvis prisene på flybilletter, shippingrater og annen frakt.

Den samfunnsøkonomiske betydningen av valutakurser er derfor uendelig mye større enn aksjekurser. Dette til tross er valutamarkedet langt mindre regulert enn aksjemarkedet.

Praksisen det refereres til ovenfor er mulig gjennom en funksjon som heter «last look».

Funksjonen var ment å beskytte banker som elektronisk stiller forpliktende kjøper- og selgerkurser i valuta mot en svikt i deres egne datasystemer.

«Last look» gir datasystemene deres 100 millisekunder på å kontrollere at kursene de er villige til å kjøpe- og selge valuta til ikke avviker vesentlig fra markedskursene på samme tidspunkt.

Med dagens kommunikasjonshastighet er 100 millisekunder mer enn nok for at en datamaskin kan forsikre seg om at alt er i orden. Faktisk er datamaskiner idag i stand til å gjøre dette på noen mikrosekunder (milliondelsekunder).

Mange teknologer hevder at dersom banker ikke har gode nok systemer til dette, så burde de ikke tillates å drive med elektronisk valutahandel overhode.

Det skulle imidlertid ikke ta lang tid før banker begynte å utvide «last look» funksjonen til noe langt mer dystert. Nemlig til å stjele kursgevinster fra kundene.

Dessverre skulle det gå flere år og en betydelig klagestorm fra kunder før myndighetene reagerte. Da dette endelig skjedde var det ikke tilsynsmyndighetene som reagerte, men Det Amerikanske Justisdepartementet (DOJ).

US Department of Justice ila Barclays Bank en bot på $150 millioner for misbruk av «last look» funksjonen.

Barclays utvidet bruken av last look-funksjonen til å svindle sine kunder ved å annulere handler der hvor kursen umiddelbart gikk i kundens favør. Banken tok selv denne kursgevinsten.

Kunden fikk kun bekreftelse på handelen dersom neste kurs var dårligere enn den kunden hadde handlet til.

Etter at skandalen ble avdekket av DOJ var valutamarkedet overbevist om at også europeiske tilsynsmyndigheter ville følge opp med gå hardt til verks mot praksisen.

Det er tross alt i Europa (London) hvor største delen av valutahandelen finner sted.

Ett år etter Barclays-boten har imidlertid ingenting skjedd. Mangel på tiltak fra europeiske tilsynsmyndigheter og sentralbanker har i stedet medført at praksisen er blitt vesentlig utvidet.

Enkelte banker har til og med utvidet sitt «last look» vindu slik at de har lenger tid på å vurdere om de skal ta transaksjonen fra kunden.

Går kursen feil vei får kunden handelen, gir den en gevinst stjeler banken denne fra kunden.

Jo mindre profesjonelle kundene er, desto lenger sitter banker og vurderer kursen.

Tyveriet og svindelen er systematisk og skjer rett foran øynene til tiltaksløse tilsynsmyndigheter. Vi snakker om små summer per transaksjon, men dette skjer millioner av ganger hver eneste dag.

Du får idag ikke kjøpt en valuta med mindre prisen fortsetter nedover eller den samtidig kan kjøpes til en lavere pris et annet sted i valutamarkedet.

Tilsynsmyndighetene har vist seg å være like udugelige her som de var når det gjaldt finanskrisen, LIBOR-skandalen, Madoff-svindelen, manipulering av gullprisen, sølvprisen og kraftmarkedet i USA, Deutsche Bank, Lehman Brothers og alle andre store skandaler som har fått utvikle seg.

Her er en liste over de største bøtene betalt av banker de senere årene.

Det eneste som får tilsynsmyndighetene til å engasjere seg er offentlig kritikk – helst fra politisk hold. Men enn så lenge har ingen politiker oppfattet «last look»-svindelen.

I mellomtiden stjeler banker penger fra næringslivet, hjelpeorganisasjoner og alle andre som må veksle valuta hver eneste dag.

Det siste nå er at den kommende amerikanske presidenten vil redusere reguleringen av banker ytterligere.

Det er ikke rart bankaksjer har gått til himmels.

sx7p Infront-chartet viser indeksen over Europas 600 største banker.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

«Gølva» – en film om utvikling

søndag, 27. november, 2016

I 1997 var det over 10.000 meglere på børsgulvet i Chicago. Idag er det knapt noen igjen.

Årsaken er at datamaskiner har tatt over. Datamaskiner kan raskere og mer nøyaktig gjennomføre handler. Investorer trenger heller ikke vente i mange minutter på å høre om de har kjøpt eller solgt.

Kjøps- og salgsordre står heller ikke lenger i fare for å mistes av meglerassistenter. Disse måtte ofte trenge seg gjennom kaoset av skrikende og gestikulerende meglere som stod mellom ordretelefonen og egne folk nede på gulvet.

Progresjon og utvikling har imidlertid alltid hatt en pris og meglerne på Chicago-børsen var intet unntak.

Årelang erfaring i å tolke kroppsspråket til meglerassistenter som besvarte telefonene utenfor børsgulvet og deretter signaliserte dem til sine meglere på gulvet, ble plutselig verdiløs.

Elektronikken medførte at ordrene i stedet ble sendt inn via terminaler fra meglerhusenes egne kontorer i børsbygningen.

Front-running (kjennskap til en ordre før den ble utført) hadde nemlig vært hovedinntektskilden til de som stod på gulvet og handlet for sin egen konto.

Håndsignalene til meglerassistentene fortalte dem ikke bare om det skulle kjøpes eller selges, men også hvor mye og til hvilken kurs.

Denne informasjonen ga traderne på børsgulvet både enorme gevinster og oppblåste egoer. Fordelene de hadde ble bagatellisert og følelsen av uovervinnelighet overtok.

Testosteron-nivået øker når vi vinner og bidrar til en adferd som gir større sannsynlighet for at vi fortsetter å vinne (Vinner-effekten).

Utfordringen er psyken. Hvis ikke den berusende følelsen som økt testosteron og dopamin gir oss kontrolleres, vil risikovilligheten bare fortsette å øke. Vi vil føle oss usårbare og uovervinnelige.

Vi innbiller oss at det er vi som styrer utviklingen og det føles derfor «logisk» å ta stadig høyere risiko.

En slik adferd har en 100% sannsynlighet for å ende galt.

Mange Chicago-tradere var kjent for å ville vedde på alt mellom himmel og jord. De ble ekstreme konkurransemennesker, en ytterligere effekt av høye testosteron-nivåer. Dette resulterte i at de utfordret hverandre både på- og utenfor børsgulvet.

Så lenge de hadde nok inntekter fra front-running, spilte det ingen rolle.

Denne tilværelsen skulle imidlertid brått forandre seg da børsen gikk over til elektronisk handel.

I årene etter at den elektroniske handelen overtok forsvant nesten alle av den gamle garden. Inntektene deres forsvant som dugg for solen da de ikke lenger hadde fordelen av å vite hva som var iferd med å skje.

Kun et fåtall hadde evne til å tilpasse seg den nye virkeligheten.

Heller ikke på Oslo Børs er det mange aktører igjen fra tiden før børsen gikk over til elektronisk handel.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Finansrevolusjonen

tirsdag, 15. november, 2016

Wall Street recruitment firms agree there will be a «contraction in equities sales positions and in all non-algorithmic electronic positions.»

Ovennevnte er et utdrag fra en artikkel i amerikanske Business Insider sist uke om endringene innen finansnæringen og betydningen av disse.

Endringene har i sannhet vært store etter finanskrisen.

Kombinasjonen av regulering og svak vekst har redusert avkastning på kapital og tvunget aktørene til å kutte kostnader og tenke nytt.

Banker får ikke lenger spekulere med samfunnets midler og verken ledelse eller aksjonærer har ønsket å ta risiko dersom store tap ikke kan veltes over på samfunnet.

Meglerhus har opplevd et dramatisk kutt i kurtasjeinntekter som følge av desentraliseringen av markedsplasser og internasjonalisering.

Forvaltere opplever press på sine honorarer som følge av at lave renter har medført lav avkastning.

Løsningen på dette har vært teknologi.

Banker fortsetter å stille priser på valuta, aksjer, obligasjoner og råvarer, men bankene er ikke lenger de virkelige motpartene i denne handelen.

Teknologi sørger for at handler som kundene ønsker å gjøre i samme sekund blir avdekket hos en annen motpart eller på en børs.

«Trading-inntekter» som oppgis i regnskapene, har ingenting med trading å gjøre. Det er ingen risiko involvert for banken. Det du kjøper av dem kjøper banken samtidig billigere et annet sted. «Trading-inntektene» er et risikofritt påslag som bankene tar betalt for å gjøre jobben.

Hvorfor man deler ut store bonuser til både enkeltansatte og ledere for denne jobben er en gåte. Det er i realiteten et dataprogram som gjør jobben.

Amerikanske JPMorgan anses idag for å være den ledende banken i valutahandelen.

De som forstår seg på teknologi hevder at JPMorgan er et «hestehode» foran selv sine skarpeste konkurrenter når det gjelder teknologi. Det er også verdt å merke seg at det idag kun er fem banker på verdensbasis som ansees for å ha avansert nok teknologi innenfor valutahandel.

Kundene til banker som ikke hadde avansert nok teknologi betalte dyrt for dette den 15. januar ifjor da den Sveitsiske Nasjonalbanken uventet gikk fra sitt løfte om å holde sveitserfrancen svak.

Teknologi har også gjort det mulig for JPMorgan å kutte kostnadene betydelig. Til tross for at banken idag står for nesten 9% av global valutahandel, trenger banken kun 8 tradere for å bemanne valutadesken i London. Bare for noen få år siden var det rader opp og ned med tradere i bankens valutaavdeling.

Meglerhusene har blitt tvunget til å investere i avanserte handelssystemer for å møte kundenes krav til aksjehandel.

Wannabe aksjemeglere idag bør være forberedt på å svare på spørsmål om hvor mange ordre de kan håndtere per millisekund, med mindre de har vært forutseende nok til å skaffe seg kunnskap en ny sektor med skrikende behov for kompetanse.

Forvaltere har tatt i bruk teknologisk drevne søkeverktøy, analysealgoritmer og systemer for ordrehåndtering.

Straight Through Processing (STP) er blitt et minstekrav både som service overfor kunder og for å spare kostnader internt.

De mest attraktive på arbeidsmarkedet er blitt mennesker med evne til å forstå både finans og teknologi. Akkurat som Wall Street hodejegerne hevder.

Fremtiden er blitt nåtid. Å lukke øynene for virkeligheten setter både bedrifter og arbeidstakere i fare.

For de som til nå har stått på sidelinjen er det på høy tid å «divorce your past and marry the future».

fintech

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Trumf

fredag, 11. november, 2016

Utfallet av presidentvalget i USA gjorde ikke bare valgprognoser til skamme. Finansmarkedenes utvikling i etterkant fastslo nok en gang hvor dårlig ekspertene i finansmarkedet er til å forutsi hva som vil skje selv når et utfall er fastslått.

Vi vet med andre ord ikke hva som vil skje selv når vi sitter med bare to mulige utfall og vi i tillegg har hatt lang tid til å tenke over mulige konsekvenser.

Det blir i denne forbindelse interessant å se hvor villige investorer er på å betale for anbefalinger og analyse nå som ny reguleringen krever at meglerhusene må skille kostnadene for denne fra kurtasjen (ordreutførelse).

Utviklingen etter valget viser at investorer som bare lukket øynene for valgusikkerheten, kom nest best ut. Dette til tross for at det ble utfallet som ekspertene var enige om ville sende aksjekursene ned.

De som solgte dagen før hadde det meste av tirsdagen på å komme seg inn på bedre nivå enn det de solgte på. Dette fordret imidlertid at man var i stand til å fatte en slik avgjørelse i all frykten og støyen.

Man føler nemlig det som foregår totalt forskjellig dersom man allerede sitter med risiko kontra den som vurderer å ta den.

Verst gikk det imidlertid ut over de som sikret seg med vanlige salgsopsjoner dagene før valget. På grunn av usikkerheten hadde opsjonsprisene steget til de høyeste nivåene vi har sett på fem måneder og det var således blitt meget dyrt å sikre seg.

Børskursene falt umiddelbart etter at valgresultatet ble kjent. Men så snart S&P-futuren beveget seg opp opp fra «limit down» (-5%), kl. 6 om morgenen norsk tid, begynte opsjonsprisene (implisitt volatilitet) å falle.

I løpet av dagen falt den implisitte volatiliteten like mye som den hadde brukt 14 dager dager på å stige.

Kraftig fall i implisitt volatilitet koblet sammen med en kursoppgang på aksjer desimerte verdien på salgsopsjoner. De som hadde kjøpt vanlige salgsopsjoner som sikring like før valget ble således gårsdagens tapere.

Vinnerne ble de som hadde kjøpt ren beskyttelse (digital opsjon) mot at Trump vant valget. Ikke bare steg verdien av en eventuell aksjeporteføljen de måtte sitte med, men de kunne i tillegg innkassere en gevinst på 300% av innsatsen på forsikringen takket være Trumps seier.

Det verste utfallet ble det beste. Man måtte bare være litt kreativ og gjøre det motsatte av hva alle andre gjorde.

Ikke bare det, men salgspresset fra de som ønsket å kvitte seg med opsjonene sine etter valget, gjorde at prisene på vanlige opsjoner falt til nær det laveste nivået for året. Man kan vanskelig be om mer. En ren gavepakke for de som måtte være bekymret for hvor dette bærer hen.

binary-call
Chartet viser hvordan en digital opsjon (nederst) oppfører seg i forhold til en ordinær (vanilla) opsjon.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Fryktindeksen

fredag, 4. november, 2016

Progress in society is made by those few who are willing to challenge the norms, standards and believes established in society.

Mediene kommenterer ofte VIX-indeksen, eller «fryktindeksen» som den gjerne kalles. VIX er en amerikansk indeks som er lenket til opsjonene på aksjene i den kjente S&P-500 indeksen.

VIX måler hvor dyre eller billige disse opsjonene er ved å måle den implisitte volatiliteten som til enhver tid ligger i opsjonsprisene som stilles.

Den implisitte volatiliteten forteller oss hvor mye markedsaktørene forventer av svingninger fremover. Den historiske volatiliteten forteller oss kun hva som allerede har funnet sted.

I enkle trekk kan vi si at VIX-indeksen måler hvor mye markedet til enhver tid er villig til å betale for å forsikre seg mot store svingninger.

Siden de største svingningene på denne og andre aksjeindekser har vært forbundet med nedganger i aksjemarkedet, er VIX-indeksen blitt kjent som «fryktindeksen».

VIX-indeksen ble opprettet i 1993, men det var første 11 år senere det ble mulig å handle VIX direkte gjennom futures.

Frem til finanskrisen hadde VIX-indeksen beveget seg mellom nivåene 10 og 45. Generelt må det kriser til for å bevege denne over 30 (kollapsen i hedgefondet LTCM, Asia-krisen, 911 og dot.com-boblen).

vix

Finanskrisen skulle imidlertid ta indeksen til helt nye nivåer. Indeksen gikk til 90 og doblet dermed tidligere registrerte toppkurser.

Spennet mellom topp- og bunnivåer (volatiliteten til volatiliteten) har også vært større siden finanskrisen. Etter å ha bunnet ut to ganger på 15 i henholdsvis 2010 og 2011, ble det registrert nivåer på 48.

Aksjefallet på høsten 2015 føk VIX-indeksen så høyt som 53. Et meget høyt fryktnivå målt i forhold til aksjenedgangen. En VIX på dette nivået gjenspeiler en forventning om at den brede S&P-500 indeksen vil bevege seg over 3% om dagen i to ut av tre dager.

Sentralbankenes kvantitative lettelser, mange ganger omtalt av denne bloggen, har redusert markedsvolatiliteten og senket bunn-nivået tilbake til de historiske bunnene i området mellom 10 og 15.

Det er imidlertid ikke bare frykt som gjenspeiler seg i denne indeksen. Grådighet kommer også frem. Samt vår tendens til å kjøpe når det er dyrt og selge når det er billig.

De høye VIX-nivåene ble satt ene og alene fordi mange hadde tatt altfor høy risiko og måtte kjøpe seg beskyttelse for enhver pris.

Når VIX-indeksen er lav får mange lett oppfatningen om at «freden» vil vare evig og er derfor villige til å selge VIX, som er analogt med å utstede opsjoner. Håpet er at man kan putte opsjonspremien i lommen og derved få en økt avkastning.

Det siste halve året har nærmest utelukkende vært preget av salgsanbefalinger på VIX-futures.

Sett i ettertid har det inntil nylig vært lønnsomt. Det må imidlertid være lov til å stille spørsmål om fortjenesten står i forhold til risikoen på denne strategien.

Ved en lav VIX (15-10) er utfallsrommet på nedsiden begrenset. Vi har aldri sett en VIX under 9 (en VIX på 0 vil si at det er ingen svingninger i markedet overhode).

Det skal riktignok noe temmelig katastrofalt til før den går til 90, men det har faktisk skjedd. Det har vært en rekke bevegelser over 40 i årenes løp og senest ifjor.

Mens alle anbefalinger jeg har sett de 10 siste dagene har gått på å kjøpe aksjer, har både S&P-500 og Oslo Børs falt rundt 3%.

Hadde du kjøpt VIX-futuren i samme periode kunne du ha innkassert en gevinst på 33%.

En håndsopprekning over de som ble anbefalt å kjøpe VIX-futuren for 10 dager siden kunne ha vært interessant. Alternativt kjøpsanbefalinger på en VIX under 13.

Alltid hyggelig å registrere noen som tør å tenke annerledes.

vixnov
Infront-chartet viser utviklingen på VIX-futuren med forfall i november.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS