Arkiv for ‘Krypto’ Category

Gone in 60 seconds

onsdag, 5. desember, 2018

OptionSellers.com coulda happened to any one of us given the right storm of conditions and mental lapses of judgement -@sanglucci

Gjennom årenes løp har det ikke vært mulig å unngå å få med seg historier om investorer som har tapt alt angivelig som følge av en helt «uforklarlig og uventet» finansiell tsunami.

Det finnes imidlertid to fellesnevnere ved slike hendelser:

Det har vært forbundet med en høy grad av belåning (giring) og det har vært snakk om mangel på kunnskap, uforstand, godtroenhet, grådighet eller en raus kombinasjon av de forannevnte.

Det finnes mange eksempler på slike, men i utfall og konsekvens her til lands er det ingen overgår produktet som Terra fant det passende å selge til norske kommuner.

En kraftig belånt portefølje av råtne amerikanske boliglån ble ytterligere belånt i en norsk bank og solgt som en trygg renteplassering til «enker og faderløse».

Sistnevnte er en fair beskrivelse av kommunene som investerte i disse, ettersom flere av dem måtte skjære ned blant annet på eldreomsorg og sykehjemstjenester som følge av de katastrofale tapene de ble påført.

Det som skjedde her kom ikke som følge av en helt usannsynlig finansiell tsunami, den var tvert imot sannsynlig.

Legger vi de økonomiske årsakene til side var utfallet allikevel sannsynlig, om ikke av noen annen grunn enn Store Talls Lov.

Det finnes nemlig en grense for hvor lenge man kan oppføre seg som en idiot før man må betale for det. De amerikanske bankene som stod bak disse produktene var klar over dette.

De hadde allerede innsett hvor dårlige disse produktene var og det hastet derfor å bli kvitt disse produktene. Godtroende og grådige meglere i fjerne himmelstrøk var de perfekte mellommennene.

De amerikanske bankene tilbød derfor rause honorarer til slike meglere som takk for at de fant investorer som tok over det «giftige avfallet».

Investeringsbanken Lehman Brothers, som senere gikk konkurs, feiret sågar ved ett tilfelle at de «kun» måtte ta et tap på $100 millioner da de solgte deler av sin portefølje.

For investorene som kjøpte disse strukturerte produktene var det som å satse på at rødt skulle komme opp 32 ganger etter hverandre i Roulette.

Det har riktignok skjedd én gang (i 1943), men sannsynligheten er forsvinnende liten. 1:10.3 milliarder for å være nøyaktig.

I finansmarkedene bryr man seg imidlertid ofte ikke om at oddsene er dårlige. Snarere tvert imot.

Har noe gjentatt seg over lang tid, kommer det stadig flere til for å vedde på at vil fortsette. Ikke bare det, men de som har hatt flaks uvanlig lenge føler seg sikrere jo lenger det varer og velger gjerne av den grunn å øke innsatsen. Gjerne gjennom belåning.

Bitcoin-oppgangen rundt årsskiftet er et godt eksempel. De som eide Bitcoin fra tidligere av var gjerne teknologinerder eller investorer som tok avstand fra myndighetenes ukritiske pengetrykking og markedsmanipulasjon.

De som imidlertid kom til mot slutten av fjoråret var lykkejegere som ikke brydde seg om hva Bitcoin er, eller tanken bak. De hadde fått med seg den eksponensielle oppgangen som nettopp hadde funnet sted og ønsket å «kaste seg på toget».

Ved siden av grådighet er årsaken til denne oppførselen at hjernen vår er konstruert slik at den vektlegger det siste som har skjedd mer enn det som har skjedd lenger tilbake i tid.

Det føles derfor både «fornuftig» og frem for alt behagelig å tro på at noe vil fortsette fremfor å være kritisk.

Sentralbankenes pengeinnsprøytninger (kvantitative lettelser) har, inntil nylig, reduserte svingningene (volatiliteten) i finansmarkedene dramatisk. Takket være dette er våre hjerner blitt manipulert til å tro at faren for tap er minimal.

Alt annet likt betyr jo lavere svingninger mindre risiko.

Mange aktører har dermed latt seg lede over i mer risikofylte investeringer i blind tillit til at sentralbankene aldri vil la dem tape penger.

Kraftige monetære intervensjoner, som i november 2011, og et antall verbale intervensjoner i ettertid har styrket dem i denne troen.

Resultatet er at aksjekursene er blitt presset oppover, samtidig som svingningene (volatiliteten) ble redusert til de laveste nivåene vi har opplevd.

For mange var det derfor ikke nok å bare sitte med aksjer som steg i verdi. De investerte i tillegg i derivatprodukter laget av banker hvor man kunne vedde på at svingningene ville bli enda mindre.

Jo lengre perioden med lave svingninger varte, desto lettere var det å selge slike produkter.

Ingen syntes å stille kritiske spørsmål, til tross for at svingningene var nær ved å reflektere et fastkurs-regime.

Dette er analogt med det som skjedde da bankene begynte å selge strukturer bestående av amerikanske boliglån. Boligboblen i USA hadde allerede sprukket da disse fant veien til Norge. Dette ble imidlertid fullstendig ignorert.

I stedet viste man til historisk utvikling.

Problemet var at denne hadde ingen relevans.

Historikken hadde heller ingen relevans i begynnelsen av dette året hvor investorer tapte milliarder på et strukturert produkt i form av et børsnotert fond som het XIV (VIX baklengs).

Det mest oppsiktsvekkende med verdifallet på 98% var at det skjedde i løpet av noen få minutter.

XIV, som var et produkt laget av en bank, var også solgt på basis av historisk avkastning. Man overså fullstendig at historikken ene og alene skyldtes nettopp sentralbankenes midlertidige tiltak for å dempe markedssvingningene.

Det endte med at investorene tapte alle sine penger, mens bankene som hadde laget og solgte produktet beholdt sine honorarer.

I forrige måned erfarte vi nok et tilsvarende «dødsfall».

Alle som har vært borti naturgass vet at prisutviklingen på denne har en følsomhet som minner om nitroglyserin. Prisen kan riktignok være rolig i perioder, men disse ender alltid i ekstrembevegelser.

Det hevdes (spøkefullt) at livsforsikring ikke gjelder for de med dårlig hjerte dersom de velger å handle med naturgass.

Om den medisinske tilstanden til investorene til forvaltningsselskapet «OptionSellers.com» er noe difus, så råder neppe samme tvil idag om deres mentale tilstand.

OptionSellers.com spesialiserte seg nemlig på å utstede nakne opsjoner i den tro at pengene man mottok for dette (opsjonspremien) var nettopp «penger på gaten».

Naturgassopsjoner viste seg å være intet unntak. Ni måneder med unormalt lav volatilitet hadde overbevist geniene i OptionSellers.com til å tro at denne tilstanden ville vare evig.

De måtte i tillegg ha ment at det heller ikke fantes noen fare for prisoppgang på naturgass. Dette til tross for at kursen hadde falt fra $11 til $2.5 og var det laveste den hadde vært på 15 år.

Strategien var derfor å fortsette med å satse alt på «rødt».

OptionSellers.com utstedte derfor på vegne av sine klienter et betydelig antall kjøpsopsjoner på naturgass.

Timingen kunne knapt ha vært dårligere.

Det var som om hele markedet bare ventet på at noen ville finne på noe slikt.

Naturgassprisen eksploderte nemlig like etter til oppsiden og volatiliteten femdoblet seg.

OptionSellers.com kom på jobb en morgen og fant til sin forskrekkelse ut at investorene deres hadde tapt alt. Denne videoen (som dessverre ikke er noen spøk) viser hvordan de kommuniserte de dårlige nyhetene til sine investorer.

Det var forøvrig en betydelig underdekning selv etter at alle kundenes konti var tømt (analogt med situasjonen mellom Einar Aas og Nasdaq).

Man kan forøvrig merke seg at samtlige av kundene til OptionSellers.com er privatpersoner. Man må nemlig lete lenge for å finne institusjonelle investorer som ville vært med på slikt.

Selvfølgelig kan det ikke utelukkes at OptionSellers.com kunne ha hatt flaks nok en gang.

Naken utstedelse (ingen hedge) av opsjoner gir tross alt normalt sett en sannsynlighet for gevinst som er høyere enn 50%. Årsaken til dette er at opsjonsutstedere som regel forlanger en sikkerhetsmargin på toppen av matematisk verdi.

Man skal imidlertid være oppmerksom på at strategien virker slik at man gjerne tjener ofte og lite, men tidvis taper mye. Noen ganger veldig mye.

I dette tilfellet gjaldt det naturgass som for det første er kjent for ekstrembevegelser og for det andre hadde ligget både lavt og i ro i unormalt lang tid.

Sannsynligheten for gevinst var derfor allerede fra start godt under 50%. I tillegg varslet små kursbevegelser innenfor et definert bånd muligheten av en plutselig «trykk-koker» effekt.

Disse tre tilfellene i år hvor investorer enten har tapt alt eller svært mye i løpet av meget kort tid er neppe fulltallig.

Finansbransjen har nemlig sjelden noe problem med å finne investorer som er villige til å satse formuen sin på det mindre sannsynlige. Alt som kreves er at det finnes en nøye valgt historikk som viser at det har gått meget bra.

De aller fleste vil gjennom livet imidlertid oppdage at det er vel gjennomtenkte- og robuste porteføljer som gir den beste avkastningen.

Man glemmer at historiene om de som ble styrtrike av å ha «satset alt på noe helt usannsynlig» ikke er representativt for hva flertallet oppnår.

De som lykkes utgjør dessverre en forsvinnende liten del, mens flertallet taper.

Unntaket er de som selger slike muligheter og produkter. De sitter nemlig igjen med gevinst hver gang.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Tina til glede og frustrasjon

tirsdag, 23. oktober, 2018

Aksjefondforvaltere har de siste årene hatt mye å takke Tina for. Ser vi på den største gruppen – indeksforvaltere – har pengene rent inn knapt uten noen kostnader til markedsføring.

Dette har nemlig Tina sørget for helt gratis.

Før frustrerte forvaltere får blodige tastefingre av Tinder-søk etter Tina, kan det opplyses at navnet er et akronym for «There is no alternative».

Myndighetene iverksatte Tina for at investorer ikke skulle få andre alternativer enn å kjøpe aksjer. Hensikten med dette var å tvinge risikokapital tilbake i økonomien etter finanskrisen.

Regulering var det første tiltaket som ble iverksatt. Svært få investorer fikk lov til å investere i annet enn aksjer og obligasjoner.

Det neste som ble gjort var rentenedsettelser og kvantitative lettelser slik at innskuddsrenter og obligasjoner ble mindre attraktive.

Følgene av disse to tiltakene var en Tsunami-bølge av penger som skyllet inn i aksjemarkedene og løftet nær sagt alle aksjer.

Konsekvensen av så mye penger på ett sted var at det ble liten forskjell i utviklingen mellom gode og dårlige selskaper.

Mangelen på differensiering med hensyn til utvikling på selskapene gjorde at aktive forvaltere fikk problemer med å skape meravkastning. Det tok følgelig ikke lang tid før tvil om både deres evner, samt berettigelse til høyere honorarer, dukket opp.

Denne tvilen kom indeksforvaltere til gode og tegninger i denne type fond og spesielt børsnoterte indeksfond (ETF), akselererte.

Den største av forvaltningsselskapene, BlackRock, opplevde en periode å få svimlende $1 milliard i nytegninger per dag. BlackRock har idag over $6 billioner under forvaltning.

Takket være mengden av penger som kom inn til forvaltning ble kostnadene i forhold til forvaltningskapital vesentlig redusert. Dette resulterte til at at flere valgte å redusere sine forvaltningskostnader for å oppnå enda større markedsandel.

Trikset virket og pengene ble raskt kanalisert til de med lavere kostnader.

Markedsøkonomi på sitt beste kan man mene.

Men ikke nødvendigvis.

Enorme verdier konsentrert hos få aktører er ikke nødvendigvis et gode. Dette viste finanskrisen med all tydelighet.

Mangel på differensiering i utviklingen på gode og dårlige selskaper likeså. Bare husk hva som skjedde under finanskrisen da ratingbyråene ga høyeste kredittverdighet til søppelobligasjoner. Alt som skulle til var at man samlet nok av dem og ga «søppelsekken» et mindre tendensiøst navn, gjerne på latin.

Tina har per definisjon gitt også en annen bekymringsfull effekt. Ved å ikke gi sparere og investorer andre alternativ enn aksjer, har Tina fratatt de fleste muligheten til diversifisering.

Myndighetene gjorde dette bevisst på tross av at alle lærebøker i finans forteller hvor viktig det er å diversifisere investeringer for å redusere risiko.

Dessverre har ikke fordelene ved å være diversifisert blitt synlige i en tid hvor myndighetene har støttet aksjemarkedene gjennom kjøp av verdipapirer.

Det vil si, helt til nå.

Det skulle nemlig ikke rare usikkerheten til før det haglet med innløsningsblanketter hos aksjefondene.

De første til å merke dette var de som hadde hatt de største tegningene og som hadde senket honorarene sine mest.

Usikkerheten på begynnelsen av året var nok til å sette dette i gang. Fondskjempen BlackRock har sett aksjekursen sin rase med hele 34.7% siden toppen. S&P-500 indeksen har til orientering steget 2.5% i samme periode.

Den nest største forvalteren, Vanguard, viste seg å ha et snedig «forsvar» mot innløsninger. På dagen der børsfallet var størst var det umulig å innløse hos dem takket være en systemfeil i forvaltningsselskapets internettportal. Denne sammenfalt mirakuløst nok med et planlagt teknisk vedlikehold av deres telefonsystem, slik at andelseiere heller ikke kunne innløse over telefonen.

En Prospera-undersøkelse av kundetilfredsheten hos Vanguard umiddelbart etter denne episoden kunne ha vært interessant lesning.

Noen som imidlertid har grunn til å være tilfredse er «The Masters of the Universe» (Goldman Sachs) og andre store investeringsbanker som Morgan Stanley, JPMorgan, Citigroup og Bank of America.

Da usikkerheten tok av hadde nemlig disse produkter, teknologi og meglere klare for å ta imot investorer som hadde akutt behov for kurssikring.

Takket være rekordomsetning i aksje- og indeksopsjoner opplever disse meglerhusene nå de høyeste inntektene fra aksjeområdet siden 2009.

Går vi tilbake til BlackRock, har de og andre aksjeforvaltere dessverre lite å se frem til når det gjelder utviklingen i forvaltningshonorarer. BlackRock sier nemlig i en rapport at de forventer en ytterligere 20% nedgang i disse.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Martingale-tilhengerne

fredag, 14. september, 2018

«Simultaneous changes in volatility and correlations can be a real bitch!»

Det siste halve året har det blitt fortalt flere historier om investorer og tradere som har tapt formuen sin.

Noen av disse har nådd offentligheten, andre ikke.

I tillegg til å ha felles skjebne når det gjelder tap, deler de også en annen likhet. Formuene som er tapt har tatt dem mange år å bygge opp.

Gruppen deler dessverre også en annen fellesnevner, nemlig at de har «doblet opp» når markedet har påført dem tap.

Denne strategien er velkjent og går under navnet «Martingale». Den skal opprinnelig stamme fra Frankrike på 1800-tallet og har blant annet vært en av favorittstrategiene innen roulette.

Strategien går ut på at når man taper så dobler man innsatsen. Taper man igjen, dobler man nok en gang osv. osv – helt til man får en vinner og er tilbake på utgangspunktet. Når man er der fortsetter man å satse, men med den opprinnelige innsatsstørrelsen.

Dersom man spiller på fargene rødt eller sort i roulette har man nær 50% sannsynlighet for å få rett. Av denne årsak tenker Martingale-tilhengere at det bare er å doble innsatsen på samme farge dersom man taper. Tanken er at det ikke skal ta lang tid før kulen lander på den riktige fargen igjen.

Men i likhet med finansmarkedet kan det skje uventede hendelser også i roulette. I USA i 1943 registrerte et kasino at kulen landet på rødt hele 32 ganger på rad.

Finansmarkedet har et stort galleri av personligheter som har tapt alt de eier og har ved hjelp av denne strategien.

Norge er intet unntak, hvor kanskje DnC-megler Philippe Hecker til nå har vært den mest kjente. Hecker har imidlertid hatt følge av flere andre kjente finansfolk, hvorav noen er fortsatt med takket være at de har blitt reddet fra ruin av pengesterke venner.

Hecker skjulte sine tap og endte derfor i fengsel. Et antall andre kjente navn har sluppet unna lignende, men har måtte gå på dagen. Heldig for disse har finansinstitusjonene de arbeidet for ikke ønsket oppmerksomhet rundt manglende risikokontroll og rutiner.

En av disse påførte hele tre finansinstitusjoner store tap før det var slutt. Minst to andre ble fondsforvaltere.

Offere for Martingale-strategien dukker som regel opp når markedet brått endrer seg.

Takket være sentralbankenes støttekjøp, har imidlertid finansmarkedene de siste 10 åren hatt en oppadgående trend med små variasjoner.

Dette er som en eneste stor våt drøm for Martingale-tilhengere.

Myndighetene har reddet dem fra tap gang på gang.

Resultatet er at brukerne har blitt forsterket i troen på strategiens ufeilbarlighet.

Dersom det ikke finnes fare for tap, er det jo bare logisk at man satser enda større. Når det viser seg å gå bra, satses det større igjen.

Lav volatilitet og tilsynelatende stabile korrelasjoner har bidratt til dramatisk økt risikotagning hos tradere og investorer.

De samme faktorene har påvirket risikomodellene til clearinghus og banker og har ført til at man øker belåningsgraden/tillater større posisjoner basert på samme sikkerheten.

Vi må tilbake til 1998 for å finne tilsvarende risikovillighet.

Hvem skulle den gang ha trodd at ett enkelt fond, som i tillegg hadde to Nobelpris-vinnere blant partnerne, skulle være nok til å sende finansmarkedene utfor stupet?



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Nasdaq BTC

tirsdag, 29. mai, 2018

«Man måtte være både døv og blind for å få med seg en avkastning på over 600% som Nasdaq-indeksen har gitt siden den gangen.»

Jeg vet ikke hvor mange som har påpekt likheten mellom det som skjedde i dot.com-boblen og utviklingen i Bitcoin.

Chartene blir stadig sammenlignet og verdens undergang for Bitcoin spås med stor sikkerhet.

Det er flere ting som er interessant med sammenligning – og som av en eller annen grunn undertrykkes:

Nasdaq fant støtte etter utrenskningen og har siden steget over 600%. Dette betyr at den siden bunnen har gitt en avkastning som er over tre ganger så høy som det amerikanske aksjemarkedet forøvrig (S&P-500).

Bobler vil ligne på hverandre av den grunn at når det kommer til frykt og grådighet, har det skjedd veldig lite når det gjelder menneskelige reaksjonsmønstre.

Forskjellen mellom årtusenskiftet og idag er blant annet at vi har bedre og hurtigere kommunikasjon. Vi kan følgelig som mennesker og maskiner reagere hurtigere enn vi gjorde 18 år tilbake.

Bitcoin brukte noen måneder på å stige 1.700%, Nasdaq brukte flere år. Nasdaq brukte 9 måneder på å halvere seg. Bitcoin klarte dette på 1 måned.

På 30 måneder falt Nasdaq 78%. Bitcoin falt 70% på halvannen måned.

Like før sistnevnte skjedde klaget finansaktører globalt på at problemet var at det fantes for lite volatilitet.

Noen dager senere klaget de fleste på at det nå var for mye volatilitet.

Enkelte blir aldri fornøyd.

Nasdaq og Bitcoin har også til felles at da de begge var ned 70%, var det ingen som lenger hadde troen på at de hadde noen fremtid.

Den gang som idag, var det ikke vanskelig å finne argumenter for dette.

Ingen underliggende verdier, høy volatilitet, misnøye blant myndigheter, mangel på samfunnsansvar, for ikke å snakke om hvordan kursutviklingen så ut på chart.

Man måtte med andre ord enten tørre tenke annerledes, eller være både døv og blind for å få med seg en avkastning på over 600% som Nasdaq-indeksen har gitt siden den gangen.

Det skal nevnes at mange av selskapene innen Nasdaq-indeksen faktisk gikk overende og aldri kom tilbake. Verdien av diversifisering fremfor å satse alt på ett kort ble åpenbar.

Det samme gjelder innenfor kryptovalutaer. Man blir svært betenkt av å høre hvor mange som kjøper totalt ukjente kryptovalutaer eller -tokens om dagen.

Dette skjer åpenbart i blind tro på at akkurat den de kjøper er «den eneste som garantert kommer til å gjøre det bra».

Spør de som anbefaler slike hvor mye selgeren selv har kjøpt for egne penger (ikke blitt tildelt som betaling for hvor mange investorer selgeren har klart å skaffe).

For ordens skyld; jeg kan heller ikke spå fremtiden. Derimot vet jeg at de beste kjøpene gjør man når det er billig og ikke når det er dyrt. Jeg vet også etter en mannsalder med trading og investeringer at diversifisering har noe for seg.

Det samme har risikokontroll.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

You can’t handle the truth!

onsdag, 2. mai, 2018

The optimal portfolio isn’t the one that delivers the best performance. Rather, it is the one you can live with through the ups and downs of markets.

Det har fått en del oppmerksomhet i finansmarkedene at sveitserfranc nå, etter noe over tre år, endelig er tilbake på nivået den hadde mot euro før den Sveitsiske Sentralbanken (SNB) slapp «helvete løs».

SNB hadde den gangen nemlig forsikret markedet gjentatte ganger om at den ikke ville la kursen på EUR/CHF falle under 1.20.

15. januar 2015 brøt imidlertid sentralbanken løftet sitt og det er ingen overdrivelse å påstå at helvete brøt løs i de neste minuttene.

Da uroen begynte trakk bankene, som selv kaller seg market makere, seg umiddelbart ut av markedet og lot sine kunder i stikken.

Resultatet av at ingen stilte priser ovenfor kundene førte til en voldsom bevegelse. Den ukontrollerte styrkelsen av sveitserfranc fikk raskt ringvirkninger.

En av dem var at det utløste varsler i kredittavdelingene i bankene.

De som hadde gjeld i sveitserfranc opplevde en voldsom gjeldsøkning. For mange dreide dette seg om en gjeldsøkning på opp mot 40%. En økning som medførte umiddelbare brudd på sikkerhetskrav og lånebetingelser.

Kunder som ikke hadde andre midler stående hos bankene eller likvider som øyeblikkelig kunne overføres, ble tvunget til å realisere tapet.

Bankene som hadde anbefalt kundene å låne i sveitserfranc ble i løpet av minutter nådeløse mot de samme kundene. Det hjalp ikke på situasjonen at valutaavdelingene deres ikke var interessert i å stille opp. Resultatet var at de tvang kundene til å kjøpe tilbake sveitserfranc i et marked som ikke fungerte.

Det sies at ingen enkelthendelse i finans har ført til så mange selvmord. Norge var intet unntak.

Nå, i overkant av tre år senere, er altså EUR/CHF tilbake på 1.20. Riktignok til liten eller ingen glede for de aller fleste som tapte på fallet.

To kriterier var nemlig nødvendig for at låntagere skulle komme økonomisk og mentalt uskadet gjennom det hele: Man hadde tatt høyde for at unormalt store bevegelser kunne inntreffe og var bortreist på en øde øy uten kommunikasjon i litt over tre år.

For disse ville det være som intet har skjedd. EUR/CHF var 1.20 da de dro og er 1.20 nå som de er tilbake. De er sikkert også blant de få som er fornøyd med rådgiveren som anbefalte lån i sveitserfranc fordi den svingte lite og sentralbanken hadde lovet å forsvare kursen på 1.20.

Alle andre vet at banker og rådgivere tok fullstendig feil. Takket være menneskets tendens til å tro at det som nettopp har skjedd også ville skje i fremtiden, tok de ikke bare feil av retningen men også volatiliteten.

Reisen er nemlig minst like viktig som destinasjonen.

Blir man skremt- eller tvunget ut av posisjonen i løpet av reisen, vil man ikke oppleve gleden og fordelene av å ha nådd målet.

I tilfellet med sveitserfranc, må det i tillegg ha føltes ekstra urettferdig å registrere at bankene benyttet anledningen til å ta store marginer av de som ble tvunget til å ta tapet.

Det skal her for ordens skyld nevnes at sveitserfranc dessverre fortsatt har et stykke igjen (ca. 8%) før norske låntagere er tilbake på samme nivået som i januar 2015.

Sveitserfranc var, på grunn av at den hadde lavere rente enn norske kroner, en favoritt for nordmenn å låne i lenge før 2015.

I denne forbindelse og for å sette det hele i perspektiv, kan det være verdt å merke seg at denne «billige» lånevalutaen steg over 90% mot norske kroner mellom 2008 og 2016.

Enkle regneferdigheter tilsier at en rentefordel på i underkant av 2% årlig blir en svært beskjeden kompensasjon i forhold til gjeldsøkningen man satt igjen med.

Takket være at sveitserfrancen i begynnelsen på 2015 befant seg på nivået SNB hadde lovet å holde, var markedet overbevist om at det var trygt å låne sveitserfranc. Spekulanter var følgelig rekord-short i denne valutaen.

Det kan derfor være av interesse å vite hva «alle» er overbevist om idag.

For de spesielt interesserte, nevnes derfor noen av rekordene som er registrert hittil i 2018:

– Historiens største antall long posisjoner (tro på oppgang) i aksjer.
– Obligasjoner har aldri vært mer undervektet i finansporteføljer.
– Historisk rekord i short posisjoner (tro på nedgang) i volatilitet.
– Største long posisjonen i oljemarkedets historie.
– Største short posisjonen i US dollar noen sinne.

Allerede nå vet vi at to av fem overbevisninger har kostet «flokkdyrene» mye penger.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Baker for smed

torsdag, 12. april, 2018

Det er ikke bare Bitcoin-verdien som har falt med 2/3 siden begynnelsen av februar, det samme gjelder mediaomtalen av kryptovalutaer.

Ulike nasjonale myndigheters fortsatte interesse er nok mest en følge av treghet i systemet. Det tar det gjerne lang tid før myndigheter har satt seg inn i sakene, vurdert dem og fattet tiltak.

Unntaket står vårt eget Finansdepartement for. I 2007 klarte å forby hedgefond på dagen takket være en faktafeil i én enkelt nyhetssending i NRK. Det som da var vanskelig var for departementet å snu i saken.

Dette tok hele to år til tross for at de bare i løpet av noen timer fikk vite om faktafeilen.

Den høye volatiliteten i Bitcoin og øvrige kryptovalutaer har imidlertid opplagt vært et tveegget sverd.

Spekulantene elsker volatilitet så lenge den er rettet oppover. Mer erfarne tradere er agnostiske til retningen, mens myndigheter og institusjonelle investorer helst ser at den er lav.

At kryptovalutaer med høy volatilitet er lite egnet som betalingsmiddel sier seg selv. Det har imidlertid også blitt advart fra en rekke lands finansmyndigheter, norske Finanstilsynet inkludert, om at dette ikke er et egnet sparealternativ.

Dette er mer interessant ettersom samme Finanstilsyn ukritisk lar hvem som helst plassere sparepengene sine i aksjer med tilsvarende volatilitet og høyere.

Måler vi den observerte volatiliteten (standardavviket) i Bitcoin var denne oppe i 145% (annualisert) i februar i år. Dette tilsvarte nesten 10% daglige svingninger.

Tar vi deretter for oss eiendomsselskapet Storm Real Estate, som er notert på Oslo Børs, har denne aksjen hatt en enda høyere volatilitet (178% annualisert, >11% daglig).

Eiendom er opplagt ikke fullt så trygt som de fleste skal ha det til.

Idag er volatiliteten på begge en god del lavere, men fortsatt med Storm Real Estate som den mest volatile.

Det er selvsagt ikke noe i veien med høy volatilitet så lenge investorene forstår hva dette innebærer.

Det gjelder aksjer, kryptovaluta eller andre ting.

Finanstilsynet advarte investorer mot Bitcoin etter at den hadde falt 70%, men har ikke funnet grunn til å si noe som helst om egnetheten til Storm Real Estate som siden 2014 har klart å falle 99.99%.

Det er ikke lett å forstå hvordan Finanstilsynet tenker.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS