Arkiv for ‘Marked’ Category

Uenighet mellom markedene

onsdag, 11. januar, 2017

«Bare mørket er priset inn på forhånd, blir du rik mens andre tror de blir opplyst.» – Pål Ringholm

Råvareanalytikerne i Barclays Bank har i 15 år blitt regnet for å være blant markedets beste innen sitt fag. Sist uke publiserte de sine forventninger til 2017. Disse synes denne gangen å ligne mer på en bekymringsmelding enn en ordinær prognose.

I korte trekk er Barclays-analytikerne bekymret for en eksplosiv oppgang i mange industrielle råvarer. En oppgang ikke drevet av økt etterspørsel, men av redusert tilbud.

Tilbudssiden har blitt kraftig redusert ved at de fallende prisene vi har sett de siste årene har redusert lønnsomheten av utvinning og dermed også redusert takten.

Blant de viktigste makrofaktorene som kan påvirke et prissjokk i råvarer er faren for at Venezuela (olje) ikke lenger kan betjene sin nasjonalgjeld (sovereign default), sosial uro og opptøyer i Chile (kobber) og muligheten for en handelskrig med Kina (endring av handelsruter i Sør-Kinahavet).

Russland nevnes også. Dersom landet fortsetter sin militære aggresjonen mot Ukraina vil dette kunne påvirke Ukrainas jernmalmproduksjon negativt.

Kort sagt vil enhver økning i pris som utelukkende skyldes redusert tilbud bety økte kostnader. Kostnader som da ikke balanseres av tilsvarende inntekter.

Dette vil ramme bedriftene som kjøper inn råvarer, med mindre disse er i stand til å skyve kostnadene over på sluttbrukerne.

Dersom kostnaden kan skyves videre vil bedriftene være avhengig av at de høyere kostnadene ikke medfører redusert etterspørsel, ettersom dette vil forplante seg tilbake til bedriftene igjen. Da blir det fort et nullsumspill.

Generelt kan man si at høyere kostnader i en økonomi som er sårbar pga. svak vekst og lav etterspørsel, ikke er av det gode.

Det interessante oppe i det hele er at samtidig som råvareanalytikerne er svært bekymret, ser ikke aksjeanalytikere en eneste sky på himmelen.

Aksjeanalytikere kan vi daglige lese at ser intet mørke, bare blendene lys – den rake motsetningen av situasjonen som den dyktige kredittanalytikeren Pål Ringholm i går beskrev var oppskriften til høy gevinst.

For øvrig kan man merke seg at fjorårets vinner blant børsnoterte fond var en ETF som kun inneholdt selskaper som var kullprodusenter. Fondet steg 190%. Høyeste kurs for året ble notert like etter presidentvalget.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Er kineserne redde for Trump?

torsdag, 5. januar, 2017

Den blivende amerikanske presidenten, Donald Trump, har ikke lagt vekt på å bruke diplomatisk diskurs når han har uttalt seg om andre nasjoner. Dette synes uavhengig om uttalelsene er positive eller negative.

Stormaktene Russland og Kina har fått merke dette, om enn med motsatte fortegn.

Når det gjelder Kina har Trump allerede advart landet på to sikkerhetspolitiske områder, mens på den økonomiske fronten rasler han med trusler om opphevelse av handelsavtaler og innføring av straffetoll.

Situasjonen har ikke blitt enklere ved at amerikanske dollar har styrket seg over 5% etter at Trump ble valgt til president.

Amerikanske dollar har styrket seg over 40% mot en indeks (DXY) av andre valutaer siden 2011. Dette gjør utenlandske varer stadig billigere for amerikanere, men har den ulempe at deres egen eksport blir mindre konkurransedyktig.

Kina, som lenge hadde valutaen sin «peg’et» til amerikanske dollar, har de senere årene latt sin valuta gradvis svekkes mot dollaren og derved gjort også kinesiske varer mer attraktive i USA.

Kineserne opererer med to versjoner av sin valuta. En «onshore» valuta (CNY) som er nøye kontrollert av den kinesiske sentralbanken (PBOC) og en «offshore» versjon, CNH som handles utenfor Kina.

CNH har for det meste handlet i nærheten av CNY-kursen, men i går så vi en markert endring. CNH-kursen styrket seg kraftig mot USD og det var bred enighet i valutamarkedet om at kjøperen var sentralbanken eller et foretak under PBOCs kontroll.

Riktig eller ikke, er det all grunn til å tro at Trump vil benytte anledningen til å ta dette som et tegn på at kineserne velger å bøye seg for ham.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Kuvending deluxe

onsdag, 4. januar, 2017

2017 is likely to bring uncertainty. That cannot be priced or hedged – and investors should recognise this. -Gillian Tett, Financial Times

Progresjon skjer ikke om ingen tør tenke nytt og annerledes.

Progresjon krever imidlertid at vi må ta jobben med å forholde oss til noe nytt og lære nye ting. Progresjon kan også true etablerte virksomheter og kreve omstilling.

Det er derfor mange som er motstandere av endring.

Med dette som bakteppe er det derfor oppsiktsvekkende å registrere hvor mange som har snudd sine sterke meninger og negative spådommer 180 grader etter det amerikanske presidentvalget 8. november ifjor.

Sort er blitt hvitt og galt er blitt riktig, etter at Donald Trump overraskende ble valgt til USAs nye president.

Eksperter som ikke trodde det fnugg på hans vyer under valgkampen, har blitt hans disipler på under to måneder. På rekordtid har mange konvertert fra å være vantro til å bli troende. Dette må være en rekord også i bibelsk perspektiv.

Eksempelvis har media de siste 10 årene i økende grad rapportert om finansielle ugjerninger begått av investeringsbanker og hedgefond. Donald Trump gikk selv løs på disse i valgkampen.

Investeringsbanker har siden finanskrisen blitt ilagt bøter på milliarder av dollar. Virksomheten og ledelsen har imidlertid fått lov fortsette. Kun hvis skyld kunne plasseres på ansatte lenger ned i systemet, er disse blitt straffeforfulgt. Jérôme Kerviel (Société Generale), Nick Leeson (Barings Bank) og Kweku Adoboli (UBS) er noen eksempler på dette.

Hedgefond har også måtte betale bøter, men her har ledere i tillegg også blitt forfulgt rettslig med individuelle bøter og fengselsstraff. Deretter er de blitt fratatt muligheten til å drive virksomhetene videre.

De regulatoriske myndigheters forskjellsbehandling har vært åpenbar.

Den ensidige og negative omtalen av investeringsbanker, hedgefond og etter hvert algoritmebaserte tradinghus (HFT – High Frequency Traders), setter imidlertid hendelser etter den 8. november i et nytt og merkelig lys.

USAs kommende president har nemlig snudd helt rundt og fylt staben sin med nettopp tidligere toppsjefer fra investeringsbanker, HFT og forvaltere av hedgefond.

Gitt alt som har vært uttalt om disse de siste 10 år, burde dette nærmest ha skapt opprør i seg selv. Men nei, alle – den øvrige fondsbransjen inkludert, synes nå å være av den oppfatning at det er nettopp slik kunnskap og erfaring man trenger for å få fart i økonomien.

Nå er det i stedet reguleringen, sentralbank- og finanstilsynssjefer som kritiseres. Det er disse som har skylden for manglende vekst.

Dette er i det minste et interessant og nytt perspektiv. Det skader aldri å undersøke om tidligere etablerte «sannheter» var riktige i utgangspunktet eller fortsatt gjelder.

Uten tvil har den voldsomme økningen i regulering både vært kostnadsøkende og konkurransefiendtlig. Og endringer blir det garantert – spesielt når bukkene nå selv skal få bestemme over havresekken.

Aksjemarkedet har dessuten reagert positivt på valgresultatet. Indeksen over amerikanske investeringsbanker har steget 20% i de to månedene etter valgresultatet. Det samme har indeksen som dekker amerikanske forretningsbanker.

Lignende utslag har vi også sett i valutamarkedet. Den nye presidentens skryt av erkefienden Russland og nedsettende karakteristikker av USAs nabo Mexico, har sendt verdien av russiske rubler opp og meksikanske pesos ned. Rubler har etter valget steget 20% i forhold til pesos.

Den blivende presidenten har også valgt å benytte Twitter fremfor pressekonferanser som plattform for å uttrykke sine personlige meninger. Dette er nytt.

Liberal bruk av tweets, gjerne midt på natten, har fått andre verdensledere til å steile og sendt kurser på navngitte bedrifter i frittfall.

2017 kan ikke bli kjedelig.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Et spørsmål om olje

mandag, 19. desember, 2016

“When all the forecasters and experts agree, something else is going to happen.” -Bob Farrell, Merril Lynch

I august 2013 påpekte denne bloggen et viktig avvik i oljemarkedet. Oljekontrakter med levering et godt stykke frem i tid handlet med en betydelig rabatt i forhold til dagens oljepris.

Benytter man ren finansteori så skal oljeprisen for fremtidig levering kunne kalkuleres ved å ta dagens oljepris og legge til lagringskost pluss renter i perioden.

Råvaremarkedet er imidlertid ikke et finansmarked og blir derfor også påvirket av prognoser for fremtidig tilbud og etterspørsel, inkludert sesongvariasjoner.

I tillegg er det slik at oljeselskapene i hovedsak handler innenfor de tre første leveringsmånedene, noe som gjør «bakenden» av kurven mindre likvid.

Det som var spesielt i august 2013 var at oljekontrakter for levering bare 1 år frem i tid ble handlet til 15% rabatt (på fagspråket kalt «backwardation») i forhold til dagens oljepris.

Gitt rente- og lagringskostnaden i perioden var dette oppsiktsvekkende billig og burde alene fått aktørene til å sette seg opp i stolen.

Dette skjedde imidlertid ikke. Årsaken var at «alle» på dette tidspunktet var enige om at oljen skulle videre opp. Dette kunne leses av ekspertuttalelser i media så vel som av posisjoneringen i oljemarkedet. Spekulantene stod for det meste av kjøpsinteressen.

Jo lenger man gikk ut på leveringskurven, desto billigere ble oljen. Oljekontrakter for levering i 2021 hadde en rabatt på hele 44%(!).

Fortsatt var det de færreste som reagerte over misforholdet mellom prognoser/forventning og faktiske markedspriser.

Historien som fulgte kjenner vi. Oljeprisen kollapset. Spotprisen bunnet ut først på $27 fatet i begynnelsen av dette året.

Oljekontraktene for senere levering var imidlertid aldri i nærheten av å falle tilsvarende. Kurven hadde for lengst skiftet fra backwardation til contango (fremtidsprisene høyere enn dagens pris).

Spotprisen idag er på $55 fatet, takket være løfte om produksjonskutt både fra OPEC og andre produksjonsland og spekulantenes andel av kjøpte oljekontrakter har steget dramatisk den senere tiden.

Det er derfor ikke uinteressant å se hvordan oljekontraktene for levering lenger ute i tid har reagert på dette.

Chartet under viser at Nordsjøolje for levering i 2021 faktisk har falt til tross av all uttrykt optimisme.

Dette har skjedd samtidig som den spekulative kjøpsinteressen totalt har økt betraktelig, noe som betyr at det er industrielle aktører og ikke spekulanter som selger olje lenger ute på kurven.

Situasjonen i skrivende stund er at markedet ikke har vært mer positiv til en oppgang i oljeprisen siden 2014 – like før prisen kollapset. Spekulanter har heller ikke sittet med så mange oljekontrakter siden samme tidspunkt.

Det kan følgelig være verdt å holde øye med oljekurven ettersom historien har vist at store endringer i denne kan være viktig.

En annen kuriositet i oljemarkedet som i disse dager har fått oppmerksomhet, er forskjellen mellom Nordsjøolje (Brent) og amerikanske olje (West Texas Intermediate – WTI). I forrige uke kjøpte en aktør over 40.000 opsjonskontrakter som vil tjene grovt dersom forskjellen mellom disse to oljekvalitetene krymper innen utgangen av 2018.

37.200 kontrakter ble handlet på bare to dager. Dette er det største opsjonsvolumet i oljemarkedet man har registrert over en slik periode i hele år. Fredag var differansen mellom disse to kontraktene $1.86 i favør av Nordsjøolje. Det er verdt å vite at forskjellen var så stor som $10 i begynnelsen av 2015.

Kort sagt finnes det nok av muligheter for de som ikke blindt vil henge seg på saueflokken.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Og vinneren i år så langt er…

torsdag, 15. desember, 2016

Det er ingen nyhet at hedgefond har slitt i år. I likhet med aktivt forvaltede aksjefond har mange hedgefond slitt helt siden sentralbanker begynte å påvirke markedet gjennom pengeinnsprøytning (kvantitative lettelser).

Hedge Fund Research (HFRX) Global Hedge Fund Index var per 8. desember opp 2.34%. Dette er omtrent 1/3 av oppgangen til MSCI World Stock Index.

HedgeNordics norske hedgefondindeks er opp 2.85%. Det er danske hedgefond som i gjennomsnitt har gjort det best i år med en avkastning på 7.27%.

Det man imidlertid kan være sikker på blant hedgefond er at noen fond ser muligheter som andre ikke ser, eller tør gjøre det som andre ikke tør.

Per definisjon vil regelverket forhindre ordinære verdipapirfond fra å gjøre lignende. Det var utnyttelsen av slike muligheter som en gang i tiden gjorde hedgefond spesielle. Dette var før hedgefond ble et massemarkedprodukt.

Vinnerne da dot.com-boblen kollapset var hedgefond som finansierte kjøp av put opsjoner på Nasdaq-indeksen med å utstede salgsopsjoner på S&P-500 indeksen. Kun én aktør her til lands så denne muligheten.

Mange hadde shortet Nasdaq på veien opp på basis av hinsides verdsettelser av selskaper uten inntjening. De aller fleste av dem ble imidlertid «båret ut» da Nasdaq-indeksen fortsatte sin parabolske oppgang.

Den smarte måten var å gjøre dette gjennom opsjoner og da satse på at gapet mellom den virituelle (nye) økonomien og den gamle økonomien ville lukke seg.

Nasdaq hadde måtte fortsette sin oppgang samtidig som at den reelle økonomien kollapset, for at denne strategien skulle tape.

Historien viser at tusenvis av dot.com selskaper gikk konkurs da boblen sprakk. Investorer som ukritisk fulgte strømmen ble med over kanten og økonomiske tragedier fulgte.

I 2007 var prisen for å beskytte seg mot konkurs i alt fra kreditt- til statsobligasjoner (Credit Default Swaps – CDS) på det laveste nivå noen sinne notert.

Årsaken til «billigsalget» var at meglerhus og investeringsbanker tungt hadde markedsført kjøp av kredittobligasjoner og at man i tillegg kunne øke avkastningen gjennom å utstede CDS-kontrakter.

De som gjorde det motsatte ble styrtrike. Faktisk så rike at Michael Lewis skrev en bok om de få med tittelen «The Big Short». Boken ble senere filmatisert.

I Norge var CDS et instrument de fleste hørte om for første gang da finanskrisen var i full gang. Kun ett fond i Norge var posisjonert i CDS før krisen traff.

Siden finanskrisen har aksjemarkedet og optimismen, med få unntak, pekt oppover.

Dette har imidlertid ikke forhindret flinke forvaltere fra å finne avkastning i områder hvor det er få som fokuserer.

Konsekvensen av sentralbankenes pengestøtte har vært et dramatisk fall i volatilitet (svingninger) i alle markeder.

Investorer har hentet meravkastning fra å være short opsjonsvolatilitet på samme måte som CDS-utstedere gjorde før finanskrisen.

Det mest interessante med dette er at fallet fortsatte til tross for at usikkerheten har steget betydelig takket være Brexit, en rekke europeiske regjeringsvalg, behov for økonomisk redningspakke til en italiensk bank og ikke minst usikkerheten som følger av hvilken økonomisk politikk den nye amerikanske presidenten vil føre.

Disse og andre faktorer har allerede ført til en betydelig volatilitetsoppgang i valuta, renter og råvarer.

To fond (Cheyne Capital og CQS) utnyttet muligheten av å satse på en oppgang i volatilitet fremfor på retningen av aksjer, renter, råvarer eller valuta er opp henholdsvis 43% og 32% hittil i år.

Dette er milevis bedre enn avkastningen til investorer som plasserte sine penger i de underliggende markedene.

Det kan i denne forbindelse være verdt å merke seg at den eneste aktivaklassen hvor opsjonsvolatiliteten ikke har steget er aksjer.

Konklusjonen er at aksjeinvestorer må være av den oppfatning at større svingninger i renter, valuta og råvarer, samt usikkerhet om USAs økonomisk- og internasjonal politikk bare kan være av det gode.

Going long cannot be wrong, can it?

Videoen er et godt eksempel på hvordan plutselig og uventet volatilitet føles.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Valutahandel helt uten risiko

torsdag, 8. desember, 2016

Tenk hvilken fordel som ligger i å bare kunne godta handler man tjener penger på og samtidig kunne nekte å godta de som går med tap.

Denne ønskedrømmen eksisterer idag. Tilsynsmyndighetene har nemlig tillatt banker å lage en slik ordning.

Se for deg at du ville kjøpe en aksje som hadde en selgerkurs på 73. Du plasserer musepekeren over kursen og kjøper ved å dobbeltklikke.

Rett etter stiger aksjen til 74. Først da får du vite at du ikke har fått kjøpt aksjen likevel.

Selgeren på 73 oppdaget at kursen steg rett etter at du kjøpte, annullerte handelen og solgte i stedet på 74.

Ren fantasi?

Dessverre ikke. Men markedet det er snakk om er ikke aksjemarkedet, men valutamarkedet. Det suverent største og mest globale av finansmarkedene, med en omsetningen på svimlende $5.1 billioner per dag.

Valutakurser bestemmer prisen på all internasjonal handel, råvarer og finansaktiva. Kursen på US dollar bestemmer eksempelvis prisene på flybilletter, shippingrater og annen frakt.

Den samfunnsøkonomiske betydningen av valutakurser er derfor uendelig mye større enn aksjekurser. Dette til tross er valutamarkedet langt mindre regulert enn aksjemarkedet.

Praksisen det refereres til ovenfor er mulig gjennom en funksjon som heter «last look».

Funksjonen var ment å beskytte banker som elektronisk stiller forpliktende kjøper- og selgerkurser i valuta mot en svikt i deres egne datasystemer.

«Last look» gir datasystemene deres 100 millisekunder på å kontrollere at kursene de er villige til å kjøpe- og selge valuta til ikke avviker vesentlig fra markedskursene på samme tidspunkt.

Med dagens kommunikasjonshastighet er 100 millisekunder mer enn nok for at en datamaskin kan forsikre seg om at alt er i orden. Faktisk er datamaskiner idag i stand til å gjøre dette på noen mikrosekunder (milliondelsekunder).

Mange teknologer hevder at dersom banker ikke har gode nok systemer til dette, så burde de ikke tillates å drive med elektronisk valutahandel overhode.

Det skulle imidlertid ikke ta lang tid før banker begynte å utvide «last look» funksjonen til noe langt mer dystert. Nemlig til å stjele kursgevinster fra kundene.

Dessverre skulle det gå flere år og en betydelig klagestorm fra kunder før myndighetene reagerte. Da dette endelig skjedde var det ikke tilsynsmyndighetene som reagerte, men Det Amerikanske Justisdepartementet (DOJ).

US Department of Justice ila Barclays Bank en bot på $150 millioner for misbruk av «last look» funksjonen.

Barclays utvidet bruken av last look-funksjonen til å svindle sine kunder ved å annulere handler der hvor kursen umiddelbart gikk i kundens favør. Banken tok selv denne kursgevinsten.

Kunden fikk kun bekreftelse på handelen dersom neste kurs var dårligere enn den kunden hadde handlet til.

Etter at skandalen ble avdekket av DOJ var valutamarkedet overbevist om at også europeiske tilsynsmyndigheter ville følge opp med gå hardt til verks mot praksisen.

Det er tross alt i Europa (London) hvor største delen av valutahandelen finner sted.

Ett år etter Barclays-boten har imidlertid ingenting skjedd. Mangel på tiltak fra europeiske tilsynsmyndigheter og sentralbanker har i stedet medført at praksisen er blitt vesentlig utvidet.

Enkelte banker har til og med utvidet sitt «last look» vindu slik at de har lenger tid på å vurdere om de skal ta transaksjonen fra kunden.

Går kursen feil vei får kunden handelen, gir den en gevinst stjeler banken denne fra kunden.

Jo mindre profesjonelle kundene er, desto lenger sitter banker og vurderer kursen.

Tyveriet og svindelen er systematisk og skjer rett foran øynene til tiltaksløse tilsynsmyndigheter. Vi snakker om små summer per transaksjon, men dette skjer millioner av ganger hver eneste dag.

Du får idag ikke kjøpt en valuta med mindre prisen fortsetter nedover eller den samtidig kan kjøpes til en lavere pris et annet sted i valutamarkedet.

Tilsynsmyndighetene har vist seg å være like udugelige her som de var når det gjaldt finanskrisen, LIBOR-skandalen, Madoff-svindelen, manipulering av gullprisen, sølvprisen og kraftmarkedet i USA, Deutsche Bank, Lehman Brothers og alle andre store skandaler som har fått utvikle seg.

Her er en liste over de største bøtene betalt av banker de senere årene.

Det eneste som får tilsynsmyndighetene til å engasjere seg er offentlig kritikk – helst fra politisk hold. Men enn så lenge har ingen politiker oppfattet «last look»-svindelen.

I mellomtiden stjeler banker penger fra næringslivet, hjelpeorganisasjoner og alle andre som må veksle valuta hver eneste dag.

Det siste nå er at den kommende amerikanske presidenten vil redusere reguleringen av banker ytterligere.

Det er ikke rart bankaksjer har gått til himmels.

sx7p Infront-chartet viser indeksen over Europas 600 største banker.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

«Gølva» – en film om utvikling

søndag, 27. november, 2016

I 1997 var det over 10.000 meglere på børsgulvet i Chicago. Idag er det knapt noen igjen.

Årsaken er at datamaskiner har tatt over. Datamaskiner kan raskere og mer nøyaktig gjennomføre handler. Investorer trenger heller ikke vente i mange minutter på å høre om de har kjøpt eller solgt.

Kjøps- og salgsordre står heller ikke lenger i fare for å mistes av meglerassistenter. Disse måtte ofte trenge seg gjennom kaoset av skrikende og gestikulerende meglere som stod mellom ordretelefonen og egne folk nede på gulvet.

Progresjon og utvikling har imidlertid alltid hatt en pris og meglerne på Chicago-børsen var intet unntak.

Årelang erfaring i å tolke kroppsspråket til meglerassistenter som besvarte telefonene utenfor børsgulvet og deretter signaliserte dem til sine meglere på gulvet, ble plutselig verdiløs.

Elektronikken medførte at ordrene i stedet ble sendt inn via terminaler fra meglerhusenes egne kontorer i børsbygningen.

Front-running (kjennskap til en ordre før den ble utført) hadde nemlig vært hovedinntektskilden til de som stod på gulvet og handlet for sin egen konto.

Håndsignalene til meglerassistentene fortalte dem ikke bare om det skulle kjøpes eller selges, men også hvor mye og til hvilken kurs.

Denne informasjonen ga traderne på børsgulvet både enorme gevinster og oppblåste egoer. Fordelene de hadde ble bagatellisert og følelsen av uovervinnelighet overtok.

Testosteron-nivået øker når vi vinner og bidrar til en adferd som gir større sannsynlighet for at vi fortsetter å vinne (Vinner-effekten).

Utfordringen er psyken. Hvis ikke den berusende følelsen som økt testosteron og dopamin gir oss kontrolleres, vil risikovilligheten bare fortsette å øke. Vi vil føle oss usårbare og uovervinnelige.

Vi innbiller oss at det er vi som styrer utviklingen og det føles derfor «logisk» å ta stadig høyere risiko.

En slik adferd har en 100% sannsynlighet for å ende galt.

Mange Chicago-tradere var kjent for å ville vedde på alt mellom himmel og jord. De ble ekstreme konkurransemennesker, en ytterligere effekt av høye testosteron-nivåer. Dette resulterte i at de utfordret hverandre både på- og utenfor børsgulvet.

Så lenge de hadde nok inntekter fra front-running, spilte det ingen rolle.

Denne tilværelsen skulle imidlertid brått forandre seg da børsen gikk over til elektronisk handel.

I årene etter at den elektroniske handelen overtok forsvant nesten alle av den gamle garden. Inntektene deres forsvant som dugg for solen da de ikke lenger hadde fordelen av å vite hva som var iferd med å skje.

Kun et fåtall hadde evne til å tilpasse seg den nye virkeligheten.

Heller ikke på Oslo Børs er det mange aktører igjen fra tiden før børsen gikk over til elektronisk handel.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Flokkdyrene

onsdag, 23. november, 2016

Billigsalg på forsikring nå er som om et forsikringsselskap tilbød deg rabatt på brannforsikringen samtidig med at en gjeng dophuer med fakler og åpne bensinkanner står i hagen din.

Det er tre ting som selgere av finansprodukter vet; mennesker føler det tryggest når de går i flokk, de tror fremtid og fortid vil være identiske og ønsker ikke å tro at noe kan gå galt.

Tap som gjøres i flokk føles trygt. Det ligger trøst i at alle andre gjorde samme feilen. Ansvaret blir mindre og fellesskapet større. Enkle behov blir på denne måten tilfredsstilt.

Det føles på den annen side helt fryktelig å stå igjen på perrongen når det går bra for alle andre.

Når det går bra for den enkelte og dårlig for flokken, kan man risikere å bli utstøtt og mistenkeliggjort. Heldigvis må man være utstyrt med evnen til kritisk tenking og ryggrad for å oppleve noe slikt.

Utfallsrommet for smerte er på denne måten større enn for glede, noe som preger vår adferd.

Det enklest å kjøpe er noe som allerede er godt bra og som mange er med på. Pyramidespill er konstruert nettopp med tanke på dette.

Den beste markedsføringen av disse skjer gjennom de som nettopp har investert og som skjønner at fremtiden deres er avhengig av at de får overbevist nye til å komme inn. Får man ikke med nye spillere kollapser pyramiden.

Finansmarkedet er konstruert på samme måte. Det må komme nye «spillere» til for at vi skal kunne tjene penger. Her som i pyramidespill gjelder det å ikke være den siste.

I korthet er hjernen vår konstruert slik at det ofte føles mer krevende for oss å gjøre noe som er riktig enn noe som er galt.

Dette ser vi til stadighet i aksjemarkedet.

Klatrer vi opp en stige vil de aller fleste av oss få høyere puls jo høyere vi kommer. Vi vil sannsynligvis holde oss bedre fast og vurdere vært steg vi tar nøyere.

I aksjemarkedet er det omvendt. Her føler vi oss tryggere desto høyere markedet stiger. Det spiller ingen rolle at vi blir fortalt at det ikke lenger er billig. Heller ikke at risikopremien har økt kraftig.

Risikopremien beskriver prisen på selskapet i forhold til inntjening. Jo høyere prisen er i forhold til inntjening, desto høyere er risikopremien.

Vi kan se at investorene føler seg tryggere jo høyere markedet stiger ved å studere prisen på kursforsikring. Denne dannes av tilbud og etterspørsel.
vixfuturelc
Infront-chartet viser futures-prisen på VIX-indeksen.

En lav pris betyr at få er interessert i å betale noe for å forsikre sine verdier.

Et godt eksempel er prisen på å forsikre obligasjonsgjeld mot konkurs (CDS). Den hadde aldri vært billigere enn på begynnelsen av 2007, rett før finanskrisen. På ett år tjente de som kjøpte slike tusenvis av prosent på disse forsikringskontraktene alene.

Det amerikanske aksjemarkedet har gått til ny all time high til tross for stor usikkerhet når det gjelder både den økonomiske- og handelspolitikken til den nye presidenten.

Forståelig nok blir man positiv når man hører at det skal pumpes enorme penger inn i økonomien. I det minste inntil man forstår at dette skal gjeldsfinansieres. USA har allerede rekordgjeld.

Den nye presidenten er selv ikke fremmed for å benytte seg av kraftig belåning. Flere av hans prosjekter har gått konkurs som følge av at han ikke klarte å betjene denne.

Noe det første han gjorde etter valget var å kunngjøre at han ville oppheve loven som forhindrer bankene å spekulere med skattebetalernes midler.

Knapt noen nyhet har blitt oppfattet mer positiv av Wall Street. Børskursene til bankene som måtte reddes under finanskrisen har skutt i været.

Det kan synes som markedet fullstendig har glemt at belåning per definisjon medfører større svingninger.

Billigsalg på forsikring nå er som om et forsikringsselskap tilbød deg rabatt på brannforsikringen samtidig med at en gjeng dophuer med fakler og åpne bensinkanner står i hagen din.

Walt Disney sørget for at det alltid gikk bra med Donald i tegneserien og muligens gjør det det nå også. Men hvorfor ta sjansen når det er billig å forsikre seg?

arson

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Lessons from a rogue trader

tirsdag, 22. november, 2016

Traderen Kweku Adoboli tapte i 2011 $2.3 milliarder for sin arbeidsgiver, den sveitsiske storbanken UBS. Adoboli arbeidet ved bankens London kontor og hadde vært ansatt der siden 2006.

I likhet med Baring Banks «rogue trader», Nick Leeson, la Adoboli inn falske handler i bankens oppgjørssystem for å skjule tapene.

Som om tapet i seg selv ikke var nok, medførte nyheten et kursfall på UBS som tilsvarte over det doble av tapet.

Adoboli ble ifjor løslatt fra fengsel i Storbritannia etter å ha sonet halvparten av en dom på syv år.

Han er idag en populær foredragsholder.

I videoen forklarer han hvilket press tradere i banker og meglerhus føler med hensyn til å levere gode resultater og hvordan disse belønnes og oppfordres til å ta stadig større risiko.

Verdt å merke seg er at Howie Hubler, dengang i Morgan Stanley, fortsatt innehar «verdensrekorden» i tap på trading med $9 milliarder. Ikke nok med det, men tapet skrev seg fra én enkelt handel.

På grunn av at ledelsen kjente til posisjonen fikk Hubler valget mellom å få sparken eller å gå selv. Valgte han sistnevnte ville han få med seg en lønnspakke på $10 millioner.

Hubler valgte det siste og skal ha forlatt banken med et bredt smil. Amerikanske skattebetalere måtte deretter redde banken.

Etter finanskrisen ble det innført forbud (Dodd Frank-loven) mot at amerikanske banker kan spekulere med samfunnets midler.

Den påtroppende presidenten, Donald Trump, har allerede signalisert at han vil avskaffe denne loven.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Ingen sjekket fakta!

fredag, 18. november, 2016

I Haugesund kommune opplever eldre idag å måtte avslutte sine liv med et redusert omsorgstilbud. Dette kan de takke Terra Securities for.

Terra Securities hadde valgt ut kommuner med vannkraft som sin målgruppe. Konsernsjefen hadde god erfaring med å selge «toxic» renteprodukter fra sin forrige jobb.

Først prøvde man seg hos forening for kraftkommuner. Tanken var sikkert å få de til å gå god for et så godt tilbud.

Her var det imidlertid og sannsynligvis noen som husket erfaringene til Sunnfjordtunnellen. Foreningen ville på ingen måte blandes inn i dette.

Mange norske kommuner har behov av avkastning på sine penger, i dette tilfelle gjaldt det også fremtidige inntekter. Banker er tradisjonelt regnet for være sikre steder å plassere penger og bankenes meglerhus og forvaltere har derfor fått lettere innpass uavhengige tilsvarende.

Det handler om tillit.

Tillit er også det innbyggerne i kommunene må ha til sin egen administrasjon, tillit til at de vet hva de gjør med kommunens midler og tillit til at de skal forvalte disse midlene fornuftig og edruelig.

Konseptet med pantesikrede boliglånsobligasjoner er tross alt ikke umulig å forstå.

Så langt, så vel.

Første utfordring var at disse ikke var norske boliglån. Men muligens tenkte rådmenn og andre i kommunene at de også hadde god oversikt over det amerikanske boligmarkedet.

Mer krevende og teknisk var det kanskje å forstå at disse boligobligasjonene var delt opp i transjer og at de ulike transjene hadde vidt forskjellige egenskaper og sikkerhet.

Tatt i betraktning av at én av kommunene var overbevist om at de hadde investert i Statoil-obligasjoner, synes det imidlertid tvilsomt om kommunene virkelig forstod hva de investerte i.

Går vi ut fra at de totalt åtte kommunene ikke forstod hva de investerte i (tross alt skulle det senere fremkomme at heller ikke meglerne i Terra Securities forstod produktet), var det enda merkeligere at de ville øke risikoen gjennom belåning.

Ikke bare var produktet Terra-meglerne solgte allerede belånt, men de ble i tillegg anbefalt å belåne det ytterligere. Jo større belåning, desto større inntekter fikk Terra Securities.

Den opprinnelige investeringen ble belånt nesten åtte ganger før meglerne ga seg.

Utrolig nok ringte det fortsatt ingen varselklokker hos kommunene.

Ingen av beslutningstakerne følte behov for å skaffe seg noen ekstern «sanity check». Her skulle man ta opp lån med sikkerhet i fremtidige inntekter uten at man forstod noe om risikoen.

Kommuner foretar gjerne store og kostbare utredninger for brøkdelen av slike beløp når det gjelder andre ting.

Vi får muligens aldri et fullgodt svar på hvorfor så store investeringer ble foretatt uten at man forstod omfanget.

Det sies at økonomiske incentiver forklarer adferd. Det var neppe tilfelle hos de kommunalt ansatte, ettersom de i beste fall ville ha fått et klapp på skulderen dersom investeringen hadde gått bra.

Hos Terra Securities var det annerledes. Det var nettopp de høye inntektene fra disse produktene som gjorde at de var villige til å selge noe de selv ikke forstod.

Konsernsjefen og hans tre nærmeste meglere hadde totalt fått utbetalt kr. 55 millioner de to foregående årene. Det ligger mye incitament i 55 millioner kroner.

Det hører med til historien at meglerhuset gikk konkurs som følge av denne saken. Konsernsjefen ble sparket, men fikk med seg 5.5 millioner kroner som «plaster på såret».

De som led og fortsatt lider fikk smuler tilbake etter en lang og kostbar rettskamp mot forsikringsselskapet til Terra.

De ansvarlige slapp unna både tiltale og søksmål til tross for de var skyld i systematiske regelbrudd, hadde gitt uriktige opplysninger og tatt for høye honorarer.

Samtlige involverte fra Terra Securities arbeider fortsatt innen finans og ofrer neppe de døende i Haugesund noen tanker.

Konsernsjefen har ifølge Proff hele 25 roller i norsk næringsliv og er leder eller styreformann i 10 selskaper. Samtlige med «svak» eller «ikke tilfredsstillende» lønnsomhet.

I lang tid har han forsøkt å finne investorer som er villige til å skyte inn noen hundrede millioner kroner i et nytt bankprosjekt.

Man kan forstå behovet.

terra

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS