Arkiv for ‘Marked’ Category

Death by Gravity

onsdag, 26. august, 2015

I fallskjermhopping finnes det en rekke uttrykk for å beskrive årsaken til, heldigvis svært sjeldne, ulykkene med fatalt resultat. Overskriften er kanskje den mest kreative.

Samme årsak kunne i disse dager like gjerne vært benyttet på aksjemarkedet. Det har igjen vist seg å være svært kostbart å ignorere tyngdekraften.

Selv ikke indikatoren som varslet finanskrisen brydde man seg om. Dette til tross for at denne hadde blinket illrødt i lang tid.

På samme måte som i 2007/2008 hadde utviklingen i kursene på selskapsobligasjoner vist en klar divergens til kursutviklingen i aksjer over lang tid.

Selskapsobligasjoner er bedre sikret i et selskaps kapitalstruktur enn aksjer. Det burde derfor være logisk og innlysende at man stiller spørsmål når de med sikrere papirer forlater skuta.

2015 er således nok et trist eksempel på hvordan historien gjentar seg og hvor lite lærevillige vi som mennesker kan være.

Chartet under viser hvor brutal utviklingen kan være når tyngdeloven endelig begynner å virke. High Yield-obligasjoner i hvitt, aksjemarkedet i grønt.

Nå er det bare å folde hendene og be om at myndighetene igjen kommer til unnsetning.

JNK

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Panikk er ikke løsningen

tirsdag, 25. august, 2015

«That which can be foreseen can be prevented.» – Charles H. Mayo

Aksjemarkedet har i år vært usedvanlig generøst.

Kursene fikk forbli høye i lang tid på tross av at den stadige økningen av dårlige nyheter. Ifølge Financial Times må man tilbake så langt som til 1926 for å finne et tilfelle hvor det amerikanske aksjemarkedet, over en periode av 6 måneder, lå så rolig.

I et halvt år bytter kjøpere og selgere penger og aksjer nær de høyeste nivåene vi noensinne hadde sett. Fantastisk.

Dette betyr at de som fulgte med i seriøse næringslivsaviser, hvor man i lang tid kunne lese om disse varselsignalene, hadde all den tid de trengte til å selge – dersom de så ønsket. En lignende luksus ble ikke gitt investorene i år 2000 da teknologiaksjer plutselig kollapset.

En del av varselsignalene ble for ordens skyld listet opp for 1 uke siden i tredje siste avsnitt her.

Mange profesjonelle investorer, institusjonelle investorer og fond med frie mandater har redusert sine beholdninger av aksjer i år. Dette er blitt jevnlig omtalt i aviser som Financial Times og Wall Street Journal.

For alle de som ikke ønsket å selge, bør kursfallet derfor ikke være noe problem. De har valgt, enten aktivt eller passivt, å bli værende i markedet.

Langsiktige investorer vet at aksjemarkeder korrigerer og kan halvere seg etter 5-7 år med oppgang. Deres risikotaking reflekterer dette.

Unntaket er de som har dårlige rådgivere. Disse har nå valget mellom å fortsette med rådgivere som ikke forstår markeder eller bytte til noen med høyere kunnskap og troverdighet.

Å bli er å akseptere og som Albert Einstein uttrykte det: «Definisjonen av galskap er å gjøre nøyaktig det samme om igjen, men forvente et nytt resultat».

Langsiktige investorer har sjelden glede av å høre på de som enten alltid sier at det som har steget kraftig vil fortsette å stige og det som har falt kraftig vil fortsette å falle. Ei heller er det noe poeng å lytte til de som alltid, merkelig nok, mener at aksjen de anbefaler vil stige 200%.

Mange langsiktige investorer har derimot fordeler av å spare jevnlig i aksjer. Mange kjøper aksjer fast hver måned, kvartal eller år. For nye kjøp er kursfall bare et pluss.

For de mer opportunistiske investorene er forholdene annerledes. De er gjerne mer kortsiktige og tar høyere risiko. Disse ønsker gjerne en avkastning som er høyere enn hva aksjemarkedet kan gi og benytter derfor belåning for å forsøke å oppnå dette.

Kina hadde inntil nylig mange slike på tross av at aksjemarkedet der nylig hadde gitt en eventyrlig avkastning uten belåning.

Denne gruppen er tvunget til å reagere når verdiene faller. Med høy belåning kan et aksjefall raskt viske ut hele egenkapitalen. Disse må derfor ha en strategi for å begrense tap og disiplin nok til å følge den.

Erfaring tilsier at de som mangler begge deler forsvinner i år med kraftige kursfall.

Årsaken til store tap er ofte forankret i hvordan hjernen vår virker. Etter en lang periode med oppgang er det ikke uvanlig at en følelse av eufori melder seg. Den euforiske følelsen er et produkt av en kjemisk reaksjon i hjernen som vi oppfatter som meget behagelig. I tillegg er den avhengighetsskapende. Den har også ulempen av å nedsette dømmekraften.

Raskt slutter man å anerkjenne at mye av årsaken til suksessen skyldes det faktum at en oppgang «løfter alle båter». I stedet overbeviser man seg selv om at suksessen utelukkende skyldes egne ferdigheter og at markedet gjør det vi vil at det skal gjøre.

Vinnerfølelsen øker produksjonen av hormonet testosteron hos menn som igjen bidrar til økt risikovillighet. Hvis «vinnerrekken» fortsetter, forsterkes denne sykelen.

De som opplever dette er ofte av den oppfatning at de slett ikke behøver å bry seg om risiko. Risikokontroll er overflødig fordi de er overbevist om at de «styrer» aksjemarkedet og ikke omvendt.

Er man kommet langt nok i denne sykelen er man ustoppelig. Man blir «geni i eget hode»; uslåelig og ustoppelig. De som måtte mene noe annet er bare noen misunnelige og inkompetente pingler.

I et velfungerende marked ender den som ikke har kontroll på psyken eller risikoen med å overføre sine midler til mer dyktige investorer.

En annen effekt av kraftige kursfall er at mange kommer til den konklusjon at de kunne ha unngått tap ved å lære seg mer om markedet eller for eksempel lese mer om Kina. Dette er bortkastet tid. Sjelden har så mange faresignaler vært rett foran nesen til investorene som i år. Neste gang er dessuten faresignalene noen andre.

Utfordringen til disse investorene ligger i at de ikke ønsker å ta ansvar for egen adferd, men tror i stedet at svaret ligger i å lære seg mer om markedet. I realiteten har de oversett all informasjon som de ikke bekreftet deres etablerte syn (kognitiv lukking). Artikler som forteller oss det motsatte av det vi ønsker er nemlig ubehagelig for oss å lese. Derfor velger de fleste dem vekk.

Hjernen vår ønsker gleden av bekreftelser, ikke smerten av usikkerhet.

Et kursfall som i går vekker alles oppmerksomhet. På et tidspunkt tilsvarte nedgangen over tre års bankrente. Og det bare kort tid etter at vi er blitt anbefalt å flytte pengene fra bankkonto til aksjer!

Media bruker uttrykk som «kursmassakre» og «panikk på børsene». Uttrykk som skaper frykt og forsterker smerte – men oppnår lesere, lyttere og seere.

Først fikk man beskjed om å løpe å kjøpe og nå flykter folk i panikk? Glede det ene øyeblikk og smerte det neste. Hjernen må samtidig håndtere motstridende opplysninger, noe som hos mange leder til en mental stressreaksjon (kognitiv dissonans).

For disse er det viktig å huske begrunnelsen for hvorfor man investerte og med hvilken horisont. De som hadde bestemt seg for en langsiktig investering i aksjemarkedet bør holde på sin strategi. Det som skjedd til nå er faktisk helt normalt!

De som har opplevd tap de ikke kunne bære eller er blitt tvangssolgt ut av markedet, kan velge å la livet gå i grus eller å reise seg med lærdommen om at det der skal jeg ihvertfall ikke gjøre om igjen.

Mens de som fortsatt klorer seg fast med blodige negler og står i fare for å miste sin italienske sportsbil med karbonkarosseri, bør hurtigst plassere en stop-loss ordre og deretter ringe en mentaltrener eller psykolog.

Panikk er ingen løsning og håp er ingen strategi.

OSEBX

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

En svale

fredag, 21. august, 2015

En svale gjør riktignok ingen sommer, men akkurat denne forteller oss en del om hvor feil flertallet kan ta.

For mindre enn én måned siden påpekte denne bloggen at, etter en nedgang på fire år og over 40%, hadde spekulanter endelig snudd fra å satse på en oppgang i gullprisen til å satse på det motsatte.

Dette sammenfalt med at finansmedia påpekte at det ikke lenger var mulig å finne en eneste kjøpsanbefaling på gull. Salgsanbefalinger var derimot ingen mangelvare.

I norske aksjer var situasjonen den motsatte. Her kunne vi lese at analytikerkorpset var blitt enda mer overbevist om at aksjekursene skulle opp. Følgelig anbefalte flere at kundene kjøpte seg videre opp i aksjer.

Valgte man å se bort fra at aksjer allerede var dyre, stor valuta og aksjeuro i Kina, dramatisk svekkelse av den norske kronen, kraftig gjeldsøkning i fremvoksende økonomier, pågående valutakriger, sentralbanker som ikke lenger var synkroniserte i sine tiltak, økende kredittspreader, store gjeldsutfordringer i Hellas og Puerto Rico, økende sosiale forskjeller og det faktum at kun Tyrkia står mellom IS og Europa – var det tross alt få ting som skulle tilsi forsiktighet.

Chartet under viser hva som har skjedd siden. Man kan se at de som var modige nok til å gjøre det motsatte av hva analytikere anbefalte både når det gjaldt aksjer og gull ville ha gjort det suverent best.

10% avkastning på tre uker er mer enn de fleste vil få hvis pengene deres står 5 år på bankkonto. Det er mange år siden vi har sett tilsvarende avkastning på så kort tid.
OSEBXGOLD
Infront-chartet viser avkastningen på Oslo Børs i blått og gullprisen i grønt.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Blink tross alt

torsdag, 20. august, 2015

I september 2011 skrev jeg en blogg om hvordan de «smarte» pengene ofte er verdt å følge med på.

Når disse selger aksjer kan det være grunn til å sette seg opp i stolen og spørre seg selv om alt er så rosenrødt som de fleste mener.

Eksemplene jeg brukte den gang var IPO’ene (emisjon & børsnoteringene) til investeringsbanken Goldman Sachs, forvalteren Blackstone og råvaretraderen Glencore (fra 2013 Glencore Xstrata). Ved samtlige tilfeller ble børsintroduksjonene etterfulgt av betydelige børsnedganger.

Riktignok ble den generelle børsnedgangen som fulgte etter Glencore-noteringen begrenset i forhold til de to andre (verdensbørsene falt 20% fremfor 50% ved de to første tilfellene). Årsaken til dette var at de viktigste og største sentralbanker vedtok koordinerte tiltak for å redde finansmarkedene.

Om Glencore-partnernes aksjesalg og børsintroduksjon ikke ble innertier når det gjaldt generell børsutvikling, så satt den til gjengjeld «midt i skiven» hva angikk selskapets forretningsområde.

Mens Goldman Sachs og Blackstone er eksperter på aksjer, er det utvilsomt råvarer som har vært Marc Rich, Ivan Glasenberg og Glencore sitt spesialområde.

Svak økonomisk utvikling på verdensbasis og som følge av dette fallende etterspørsel etter råvarer, har presset råvareprisene og verdien på Glencore aksjene stadig lavere.

Målt fra børsintroduksjonen har kursfallet vært på over 70%. Åpenbart tilstrekkelig til at vi kan hevde at det også ved denne emisjonen ville ha lønnet seg å følge de «smarte» pengene, både når gjaldt timing av aksjesalg og markedsutvikling.
Glencore

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Ulveflokken til angrep

mandag, 17. august, 2015

Aberdeen Asset Management (AAM), som hadde nær $540 milliarder til forvaltning ved årsskiftet, er i disse dager i hardt vær.

Aksjemarkedet har den senere tiden blitt nervøse for forvaltningsselskapet takket være at over 1/4 av forvaltningskapitalen er investert i fremvoksende markeder. Det er spesielt børsuroen og devalueringen i Kina som skal ha fått aksjeeierne til å reagere.

Bekymringen for markedsutviklingen er ikke bare ekstern. AAM er gjennom forvaltningen av sine aksjefond svært avhengig at aksjemarkedet fortsetter å stige. Fallende aksjemarkeder gjør inntektene til forvaltningsselskapet følsom for innløsninger.

Sist uke ble det innløst andeler for $2.5 milliarder i aksjefond og $781 millioner i obligasjonsfond rettet mot fremvoksende markeder.

Nylig kunngjorde derfor AAM at de hadde kjøpt hedgefondforvalteren Arden Asset Management. Målet med oppkjøpet var å gjøre AAMs virksomhet mindre følsom for markedssvingninger (vi får tro at like initialer var en tilfeldighet).

Arden har imidlertid «kun» $11.5 milliarder til forvaltning og kan således bare ha begrenset effekt for AAM og selskapets aksjonærer. Det gir imidlertid investorene deres et alternativ fra å kun være avhengig av en oppgang i aksjemarkedet for å tjene penger.

Flere andre tradisjonelle forvaltere har gjort lignende eller kjøpt team av forvaltere fra hedgefond. Alternativet er å forsøke å omskolere egne forvaltere, noe som tar tid og er forbundet med mye usikkerhet.

Det vakte i sin tid voldsom oppsikt og kritikk da det ble kjent at partnerne i Fidelity Magellan, verdens største aksjefond, hadde flyttet sine egne sparepenger over i et hedgefond, fremfor å ha dem i egne aksjefond.

Dessverre har ikke tiltaket vært nok for å roe ned aksjemarkedet i forhold til Aberdeen Asset Management. På mindre enn fire måneder har aksjekursen falt med hele 33%.

Ikke nok med det – og paradoksalt nok – er det blitt kjent at nettopp hedgefond har tungt shortet AAM aksjer. Ifølge Bloomberg er dette forankret i selskapets børsverdi målt opp mot utsiktene i de fremvoksende markedene, samt frykten for hvordan en amerikansk renteøkning vil påvirke aksjemarkedene generelt.

Så langt har med andre ord ikke ordtaket: «If you can’t beat them, join them» hatt den ønskede effekten for AAM. Ulveflokken har uansett gått til angrep.
AAM

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Dårlig unnskyldning

onsdag, 12. august, 2015

Kinas devaluering på hittil mindre enn 4% har sendt sjokkbølger gjennom finansmarkedene. Dette forteller mer om tilstanden i finansmarkedene enn i økonomien.

Det er bare et par uker siden «ekspertene» forsikret oss om hvor liten betydning Kina egentlig hadde for finansmarkedene. Dette skjedde i sammenheng med det dramatiske børsfallet i Kina.

Tall ble raskt trukket frem for å overbevise vestlige sparere at det fortsatt var helt trygt å fortsatt kjøpe dyre aksjer i vestlige land som har økonomiske utfordringer og svak vekst.

Kinas betydning for verdensbørser og vestlig økonomi ble raskt tonet ned. Det dramatiske fallet i råvareprisene (mindre økonomisk etterspørsel) har i flere år vært frakoblet utviklingen på aksjebørsene.

Er investorene først blitt vant til noe slikt er det ingen som lenger tenker på logikken bak svakere økonomisk vekst og stigende aksjeverdier. Tvert imot mener finansekspertene at dette er blitt den nye normaltilstanden.

Det forbigås i stillhet at verdens sentralbanker bevisst og åpent har drevet opp verdien av obligasjoner og aksjer gjennom månedlige støttekjøp for flere hundrede milliarder dollar.

Man lukker også øynene for at hver dollar i støtte har gitt stadig mindre løft i aksjekursene. Man glemmer at dette betyr at skattebetalerne betaler stadig mer for hver prosent med børsoppgang som produseres.

Men så mye for bakgrunnen; det er ikke økonomien bak dette som har gitt utfordringene som følger av devalueringen i Kina. Det er i stedet de ekstraordinære lave svingningene vi er blitt vant til som følge av myndighetenes bevisste manipulering av finansmarkedene.

Når det svinger lite oppfatter vi at markedet er trygt. Og når vi føler oss trygge er vi villige til å ta større risiko med våre sparepenger.

Svekkelsen av den kinesiske valutaen er ikke unik i størrelse. Den er så langt bare noen tiendedels prosent større enn den vi opplevde i første halvår 2014.

Kinas devalueringen er heller ingenting sammenlignet med det vi tidligere har opplevd fra andre BRIC-land (Brasil, Russland, India, China). Både Brasil og Russland har hatt devalueringer på 40-50%.

Sveitserne lot sin valuta bevege seg 30% så sent som den 15. januar i år!

Den kinesiske devalueringen passer bare ikke inn i vår nye virkelighet om at alt er bra i verdensøkonomien og at vestlige sentralbanker, med skattebetalernes midler, alltid vil sørge for minimale svingninger i finansmarkedene. Det er de samme sentralbankene som til nå har sett det som sin oppgave å verne finansinvestorer mot tap uansett hvor sløve de er.

En slik strategi er verken bærekraftig finanspolitikk eller økonomi.

Alt den kinesiske devalueringen har gjort er å bringe litt svingninger tilbake til finansmarkedene og samtidig sørget for at ekspertene har fått en unnskyldning for at aksjer faller.
CNY

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Edelt i Nordmarka

tirsdag, 28. juli, 2015

I en blogg om sølv som jeg skrev i 2011, nevnte jeg flere faktorer man gjerne ser forut for at en boble sprekker. Én faktor ble imidlertid glemt, nemlig sinne.

Studerer man bobler som har sprukket vil man se at toleransen for kritiske vurderinger i forkant av bristen gjerne er så lav at mange blir rasende over at man i det hele tatt tar opp temaet.

Boblen i sølv sprakk skikkelig. Det hjalp ikke om man satt med terminkontrakter, ETF, CFD eller sølvmynter. Én investor fortalte meg at han hadde kjøpt sølvmynter og gravd dem ned i Nordmarka for å ligge trygt i påvente av en kollaps i verdensøkonomien. Men mindre man var disiplinert og hadde risikokontroll er 70% av verdiene forsvunnet på fire år.

Selv ikke konspirasjonsteorier om at store og kjente banker hadde solgt sølv short og at disse var ute av stand til å gjøre opp for seg hjalp. Ei heller har avsløringen om at banker hadde manipulert den daglige fastsettelsen av gullprisen i London og den påfølgende etterforskningen hjulpet edelmetallene.

Vi har også sett en rekke «flash crashes» i gullprisen de senere årene. Dette er typisk kursfall på 2-3% som skjer i løpet av noen sekunder. Først etter gjentatte tilfeller og en økende klagestorm fra aktører har børsene og de regulatoriske myndighetene funnet det for godt å reagere.

Nyheten i forrige uke om at Kina hadde kjøpt litt mindre gull enn antatt var nok til å sende det gylne metallet til en ny fem års bunnkurs. Verdt å merke seg er at denne nyheten ble offentliggjort kort tid etter enda en «flash crash».

Gull for $2.7 milliarder ble nemlig solgt umiddelbart på åpningen av det asiatiske gullmarkedet. Markedet er på dette tidspunktet spesielt tynt og et slikt volum nærmest garanterte en ny «flash crash».

Idag er situasjonen nær den motsatte av hva den var i 2011. Kun hardcore investorer som Jim Rogers og Jim Grant er positive. For ordens skyld har de aldri vært annet.

ETF beholdningen av edelmetaller er nær bunnivåer og alle trendfølgende fond er short (noe de utvilsomt har tjent svært godt på den senere tiden).

Teknisk er alle edelmetallene oversolgt, uten at det har vekket interessen. Gull er mer oversolgt enn de øvrige som følge av den kraftige økningen i volatilitet som fulgte da bunnen fra mars i år ble brutt.

På mange måter minner situasjonen om den man opplevde for aksjer i årsskiftet 2008/2009. Alle var negative på tross av at aksjer var 50-70% billigere enn på tidspunktet hvor «alle» hadde vært positive og ønsket å kjøpe.

Man finner idag ingen positive nyheter om edelmetaller. Det finnes heller ingen kjøpsanbefalinger til tross for at de nå er 50-70% billigere enn da kjøpsanbefalingene sist haglet.

Én ting er allikevel sikkert, velger man å fylle på lagrene i Nordmarka nå er det ingen som kan påstå at dette kjøpet skjer på topp. Den eneste nedsiden er at man må grave et større hull, siden man idag får tre ganger så mange sølvmynter for de samme pengene.
Silver

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Alzheimers en fordel

tirsdag, 21. juli, 2015

Kognitiv dissonans, først omtalt av den amerikanske psykologen Leon Festinger, defineres ofte som en spenningstilstand som oppstår når to kognitive elementer er i konflikt med hverandre.

Sagt på en annen måte opplever hjernen vår kraftig støy når den blir utsatt for informasjonskonflikt. Dette skjer når vi mottar informasjon som kommer til motsatt konklusjon. Hjernen vår er bygget for enkle løsninger og alt annet medfører ubehag, samt fare for feil og/eller handlingslammelse.

God markedsføring og salg er basert på at vi oppfatter ting raskt. Enkle budskap selger best. Det er også disse vi husker. Ikke tenk så mye: «Just do it!» som det heter fra Nike.

Aviser tenker ikke slik, snarere tvert imot.

Dagens Næringslivs endeløse kampanje mot Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet, har neppe gått noen hus forbi – med mindre man er avhengig av blindeskrift.

Etter å ha tømt hjemlandet for resurser som er villige til å kritisere Oljefondet, har de nå tatt turen til USA for å finne en norsk professor som er villig til det samme.

Sakens kjerne er påstanden om at forvalterne i Oljefondets aktive forvaltning ikke skal ha levert noen risikojustert meravkastning. Oljefondet selv og andre internasjonale størrelser er uenig i påstanden og har kommet til motsatt konklusjon.

Den siste akademikeren på «stammen» uttaler seg generelt. Han viser til finansteori som viser at det er umulig å slå markedet over tid. Dette til tross for at han er bosatt i USA som har både en rekke hedgefond og et antall aksjefond som udiskutabelt har klart dette over flere tiår.

Det er fint å være teoretiker når man har anledning til å ignorere realiteter.

Dagens Næringsliv omfavner teoretikerne og bruker det mot Oljefondet og ledelsen i Norges Bank for alt det er verdt. Det er det heller ikke noe i veien med dersom bare avisen var konsekvent.

Bare få sider etter nok en slakt av aktiv forvaltning finner vi «Ekspertenes Ukeportefølje». En spalte som står i grov kontrast til synspunktet avisen har om aktørers mulighet til å plukke ut vinneraksjer. Man kunne lett anta at avisen nå plutselig mener det motsatte siden dette er en fast ukentlig spalte.

Hvis Dagens Næringsliv ikke mente at de aktuelle forvalterne hadde noe å fare med, ville denne spalten jo lett kunne forlede leserne til å kaste bort sine sparemidler på disse «rådene». Aksjeanbefalinger er tross alt en stor del av konseptet til avisen.

Man må derfor få lov til å undres over hvilket grunnsyn Dagens Næringsliv har om dette. Det kan vel ikke være så enkelt at man lar kommersielle aktører (les potensielle annonsører) som banker og meglerhus være i fred, mens en ikke-kommersiell aktør (som Oljefondet) er fritt vilt?

Videre kan vi i samme utgave lese at DNB, Nordea og Handelsbanken mener at Kina ikke vil bety noe for den økonomiske utviklingen. Mens noen få sider senere kan lese at en av verdens største investeringsbanker, Morgan Stanley, fortelle oss at «Kina kan senke verdensøkonomien».

Kun de med sterk fremskreden Alzheimers vil makte å lese dagens utgave uten å få et snev av kognitiv dissonans.

Kan dette ubehaget være en av forklaringene på at vi leser mindre aviser?Guru
Chartet viser det børsnoterte amerikanske fondet «GURU» sammenlignet med den brede amerikanske aksjeindeksen S&P-500. GURU kopierer de største posisjonene til hedgefond og noen aktivt forvaltede aksjefond.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Desperasjon og panikk i Kina

torsdag, 16. juli, 2015

Kineserne foretok i forrige uke noen drastiske tiltak for å stanse kursfallet i kinesiske aksjer. For å rekapitulere tiltakene:

Suspensjon: Da kursene falt suspenderte man rundt halvparten av selskapene på børsen fra handelen. Aksjonærer som satt med disse aksjene kunne dermed ikke selge.

Forskjellen til andre markedsplasser er at suspensjon av enkeltaksjer på grunn av kursfall kun varer en kort tid for å forsikre seg om at det ikke finnes ulik informasjon ute i markedet. Kineserne suspenderte store deler av markedet i dagesvis.

Feilinformasjon: Markedsfallet ville trolig ha vært større dersom alle aksjene fikk handle fritt. De kinesiske børsindeksene reflekterte, til tross for en nedgang på 35%, dermed antagelig et høyere nivå enn hva som var reelt.

Forbud mot aksjesalg: Myndighetene innførte forbud om salg av aksjer for investorer som eier 5% eller mer i et selskap. Tiltaket vil redusere interessen for kinesiske aksjer fra større investeringsfond.

Shortsalg er nå straffbart: Nok en klar inngripen i en naturlig markedsmekanisme.

Andre børser ha nøyd seg med å kreve at short selgere må ha dekning for sitt shortsalg (aksjene må være innlånt før man selger dem short).

Statlig støttekjøpsfond: Opprettelsen av et statlig fond som har som oppgave å støttekjøpe aksjer. Dette er en klar inngripen i en fri markedsmekanisme, men har også blitt brukt av andre nasjoner.

Opprettelsen gir også økt mening bak det forestående punktet, idet myndigheten ville forhindre at de fikk favnen full av aksjer fra shortselgere. Gitt restriksjonene er det kun mindre aksjonærer som kan selge.

Oppfordring til lånefinansiert aksjekjøp: Myndighetene har reversert begrensningene for lånefinansiert aksjekjøp innført rett i forkant av nedgangen.

De ovennevnte tiltakene reduserte salgspresset og resulterte i en oppgang på 16% over de neste tre dagene. Man skal være en iskald shortselger for at gevinstene skal lokke mer enn frykten for nakkeskudd.

«Suksessen» har imidlertid fått andre til å lure på om de kinesiske tiltakene er noe for andre markeder. Svaret på dette nei. Metoden virker kun når man har jurisdiksjon over investormassen.

Det er relativt sett få utlendinger som har direkte adgang til det innenlandske kinesiske aksjemarkedet. De som har indirekte adgang, gjennom kinesiske fond eller finansforetak må rette seg etter kinesiske myndigheter.

Det er langt fra sikkert at eksperimentet lykkes i Kina heller. De som har lånt ut penger til kinesiske spekulanter vil ha pengene sine tilbake. Man er derfor avhengig av at det kinesiske støttefondet er stort nok til at de som vil selge kommer seg ut.

Salgspresset kommer ikke bare fra privatpersoner som har lånefinansiert sine aksjekjøp, men også fra de 4000 fondene med belåning som har blitt opprettet fra mars av i år. Den voldsomme økningen i volatiliteten har gjort at bankene som har ytet finansiering ønsker å trekke deler eller alt av denne tilbake.

Utlendinger vil ut. Siden 6. juli har utenlandske fond solgt kinesiske aksjer tilsvarende $7.1 milliarder. Forvaltningsselskapet GAM, som forvalter $130 milliarder globalt, uttalte til Financial Times: «Actively intervening in the market all smacks of desperation and panic. The final straw was allowing half the companies listed to be suspended from trading, effectively turning (Chinese) shares into an un-investable market.»

Det er avslutningsvis interessant å registrere at de som brukte den voldsomme oppgangen i kinesiske aksjer som begrunnelse for at man skulle kjøpe aksjer globalt, nå forteller oss at Kina ikke betyr noe i børssammenheng. Kina utgjør mindre enn et par prosent i global børsverdi heter det.

Mulig det, men når tilsvarende NOK 25.000 milliarder i investorverdier blir borte på noen uker, kan det allikevel hende at risikoviljen dempes noe.
CSI300

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Så feil, så feil

tirsdag, 30. juni, 2015

I riktignok en positiv artikkel om teknisk analyse, påstår fredag DNs vanligvis utmerkede børskommentator, Thor Chr. Jensen, følgende: «Det finnes ingen som er blitt ordentlig rike på teknisk analyse.»

Han kunne ikke være lenger fra sannheten. Det finnes tvert imot mange tradere, investorer og forvaltere som er blitt dollarmilliardærer ene å alene ved å kun studere kursutvikling.

Dette til tross for at ingen av dem, som Jensen hevder, påstår de er i stand til å «spå om kursutviklingen fremover».

Teknisk analyse handler om å avdekke mønster i kursutviklingen. Mønster som blir til og gjentar seg fordi vi som mennesker reagerer kollektivt på samme måte om og om igjen.

Børsen handler om penger og følgelig er det emosjoner som grådighet og frykt vi daglige utfordres av. Vår adferd påvirker tilbud og etterspørsel og det igjen reflekteres gjennom handelsmønster.

Media bidrar til å forsterke dette gjennom fokus på eksempelvis spesifikke kursnivåer. Deretter intervjuer de markedsaktører og ber dem forutsi hva som vil skje hvis disse nivåene brytes. De som leser dette sprer igjen budskapet til andre.

Få eller ingen bryr seg om hva slike nivåer reflekterer i fundamentale nøkkeltall som inntjening eller pris/bok. Det anses positivt om kursen f.eks bryter all time high uansett.

Amatører innen finans, børs, fundamental- eller teknisk analyse avslører seg med å bruke ordet «skal» om den fremtidige utviklingen. De som kan sitt fag og forstår markeder vet at alt handler om sannsynligheter. Ingenting er sikkert.

Gjennom analyse av kursbevegelser er det mulig å avdekke mønster som har en høy sannsynlighet for gjentakelse. Det er dette teknisk analyse handler om, ikke noe annet.

Ingen modell, teknisk eller fundamental, gir 100% sannsynlighet for gevinst. Derfor er man nødt til å sørge for å ha en strategi som sørger for at tap ikke blir for store når disse oppstår.

Det er nemlig essensielt at man også bygger inn risikokontroll i modellene, samt benytter det man på engelsk kaller «money management».

Sistnevnte handler om å sørge for at man har nok penger i beredskap til at man kan overleve perioder hvor modellene resulterer i tap. Kvaliteten på analysearbeidet som ligger til grunn for strategien (modellen) må være meget høy dersom man skal kunne ha tillit nok til å risikerer penger på den.

Tidsserier av kurser må være lange og «renses» for feil, før man gjør noe som helst analysearbeid. Uten dette vil man ikke kunne få resultater som er robuste. Slurver man vil utfallet være tilfeldig, noe man senere vil komme til å betale dyrt for.

Har man funnet et mønster eller en modell hvor det er mer sannsynlig med gevinst enn tap og tapene kan kontrolleres, er det også viktig at man satser så ofte modellen genererer signaler. Jo oftere man satser, desto større er sannsynligheten at man vil oppnå den gevinstfordelingen som modellen sier.

En robust modell er en som virker på flere aktiva og aktivaklasser. Virker den eksempelvis kun på én enkelt aksje, er det trolig at man kun har funnet noe som kun er midlertidig.

I motsetningen til 1981 da jeg laget den første databasen over aksjekurser på Oslo Børs, er det idag relativt enkelt å få fatt på store mengder kursdata. Økt prosessorkapasitet og hastighet gjør det idag mulig å analysere enorme datamengder på svært kort tid.

Dette har gjort at man de siste 10 årene ikke bare har søkt etter mønster i enkeltinstrumenter, men også på mange instrumenter i forhold til hverandre. Kvantitativ analyse som dette kalles er per definisjon ikke annet enn teknisk analyse, det er kun gjerne flere variabler man benytter.

De verdensledende hedgefondene Bridgewater, Renaissance Technologies, Two Sigma, Winton – alle med forvaltningskapital fra $25-135 milliarder – er alle fond som benytter kvantitativ/teknisk analyse. Det er hundrevis av andre fond som også driver med dette.

Bridgewater er så etterspurt at de har hevet minimums tegningsbeløp til $35 millioner. Renaissance Technologies tjente så mye penger at de ga alle pengene tilbake til de eksterne investorene. Idag er det kun de ansatte som får ha penger i fondet.

Også i vårt naboland, Sverige, finnes forøvrig flere fond som kun legger analyse av kursutvikling til grunn. Det største i forvaltningskapital heter Lynx. De har $5.3 milliarder til forvaltning.

Chartet under viser utviklingen til Lynx sammenlignet med utviklingen på Oslo Børs. Investorene i Lynx har siden år 2000 hatt dobbelt så høy avkastning som Oslo Børs.

Jeg antar at journalist Jensen neppe påstår at det er «ingen som er blitt ordentlig rike» på Oslo Børs i denne perioden?
Lynx
PS: Merk særlig utviklingen under dot.com- og finanskrisen.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS