Fra og med uken som endte 20. juli og to uker fremover steg antall kontrakter eiet av finansielle investorer med henholdsvis 114%, 209% og 184%. De tre påfølgende ukene steg innehavet med ytterligere 31%, 24% og 10% til tross for en kraftig korreksjon nedover i hveteprisen som følge av at bønder og andre kommersielle aktører benyttet de høye prisene til salg av både inneværende og fremtidig avlinger. En “kamp” mellom spekulanter og bønder hadde begynt.

Sist uke ble dette reversert. Spekulantene kastet kortene og reduserte sitt innehav med hele 30%, mens bønder og andre kommersielle har redusert sine short-posisjoner med hele 55%. Hveteprisen har siden steget med 7%. Man kan bare forestille seg skadefroheten på landsbygda.

Tweet This Post

Fallende kurser tiltross, finansielle investorers interesse for å kjøpe råvarer er sterkt økende. Den åpne balansen i råvarekontrakter eiet av finansielle investorer har så langt i år steget med 11%. Interessen for å eie råvarer er nå den høyeste på to år. Troen på- og fortsatt sterk etterspørsel fra Kina er hovedårsaken.

Avkastningsmessig er det kaffe og bomull som ligger på topp med avkastninger på henholdsvis 29.77% og 21.45%.  På bunnen av listen finner vi naturgass og sink. Disse er ned 31.93% og 17%.

De siste par dager har ellers satt et lite støkk i obligasjonsmarkedet. Av alle ting er det lange norske renter som har ledet an i en oppadgående rekyl. Den norske 10 års swaprenten har på få dager steget 25 rentepunkter. Antagelig begynner mange å innse at både rentenivået og differansen mellom fast og flytende rente nå er på et nivå som er attraktiv for rentebinding.

Tweet This Post

Sistnevnte inntraff i februar 2008, men i tiden mellom prognosen og $100 fatet hadde oljeprisen falt over 30%. Prognosen gjort i mars 2008 signaliserte på en måte et vendepunkt for Goldman Sachs generelt.

Aksjekursen deres hadde riktignok toppet ut 3 måneder tidligere, men det er ingen tvil om at bankens rennomé i tillegg til aksjekursen har blitt hardt prøvet siden.

Goldman Sachs har ikke bare fått meningsmålinger og politikerne mot seg for sin delaktighet i-, oppførsel under- og håndtering av kunder og motparter under finanskrisen; men deres evne til å spå retningen på markeder har i tillegg  fullstendig falt fra hverandre.

“The Master of the Universe” må nå konkurrere på samme nivå som alle andre dødlige. I hvertfall nesten.

Goldman Sachs har imidlertid én stor fordel og det er at den en gang klarte å bli The Master of the Universe. Dette betyr at malen for å bli noe stort allerede er kjent for dem. Ved hjelp av fokus, flinke medarbeidere og en suveren internkultur vil veien være lettere enn den var første gangen. Mindre regulatorisk og politisk overvåkenhet enn vi opplever i øyeblikket må antageligvis også til for at dette skal komme igang.

Også oljeprodusentene har måtte ta tiden til hjelp. Prognosene på utviklingen i dette markedet har vært minst like dårlige som de pleier å være i aksjemarkedet. Den globale veksten er betydelig redusert og med det også etterspørselen etter havets gull. Selv ikke redusert produksjon som følge av utblåsningen i Mexico Gulfen og miljøvernshensyn har fått prisen opp.

Går vi tilbake til Goldman’s $200 “moment of fame” (prognosen deres stod i alle aviser), kan vi se at oljemarkedet selv ikke hadde særlig tro på denne prognosen. I det minste ikke over de neste 10 årene. Tvert imot, olje for fremtidig levering handlet lavere enn olje for umiddelbar levering.

Her tok markedet grundig feil idet oljeprisen fortsatte opp til like under $150 fatet i juli samme år. Forventningen i februar 2008 til hvor vi skulle være i august 2010 var ifølge terminkursen på $93. Kursen nå er $73, eller 22% lavere. Den er riktignok langt hyggeligere enn de $35 dollar fatet som hånet julefeiringen i 2008.

Det interessante er at det kun er 8% forskjell mellom 10 års prognosen gjort i 2008 og 8 års prognosen som terminkursen predikerer nå. Havner vi i midten av disse to prognosene blir i det minste oljeprodusentene glade da denne ligger 23% høyere enn dagens nivå.

Det jeg imidlertid føler meg sikker på er at når vi igjen “bikker” over $90 kommer analytikere raskt til å være ute med ny prognose om $200. Himmelen virker alltid nærmere sett fra fjelltopper.

Tweet This Post

Hveteprisen har falt 20% på noen få dager. Dette har skjedd til tross for at spekulanter nå eier rekordmye hvete, enten i form av terminkontrakter eller gjennom kjøp av ETF’er.

Det interessante er at hveteposisjonene eiet av bønder og foredlere gikk fra long til short på toppen av markedet. Bøndene benyttet med andre ord de høye prisene til å dumpe sin beholdning og i tillegg selge fremtidig avlinger til spekulantene på de høye kursene.

Så langt kan det tyde på at det er finansfolket som denne gangen er skambanket og ikke bøndene.

Saueflokken ruler

En annen gruppe som skambankes for tiden er aksjeplukkere, i det minste i USA. Nedenstående chart viser nemlig at korrelasjonen (samvariasjonen) mellom aksjene i S&P-500 indeksen er rekordhøy. Sagt på en annen måte oppfører alt seg temmelig likt.

Dette skaper store vansker for aksjeplukkere, de som forsøker å spre sin risiko, samt hedgefond som spesialiserer seg på en forvaltningsstrategi som kalles long/short. Sistnevnte forsøker å kjøpe aksjer de tror vil stige og samtidig selge short aksjer som de forventer skal falle.

En høy korrelasjon betyr øket risiko for alle de nevnte gruppene.

En god nyhet

Nedenstående chart viser utviklingen i misligholdsratene på kredittkortgjeld i USA. I dette tilfelle er det kredittkort utstedt av Bank Of America, men tendensen er den samme hos alle utstederne.

Felles skjebne, felles trøst

Hva har hedgefondforvalterne Eric Mindich, John Paulson og George Soros til felles? De som svarte at de har norske aner tar feil. Det er det kun John Paulson som har.

Fellesnevneren er at de alle har kjøpt seg videre opp i gull gjennom det børsnoterte fondet SPDR Gold Trust (GLD).

Dette fondet består, som tidligere omtalt, utelukkende av en beholdning fysisk gull.

Tweet This Post

Videre er det også et poeng å registrere hvor brått spekulantene har kastet seg på denne gangen. Mye av forklaringen til dette er at det er blitt langt lettere å investere i disse markedene. Spesielt har inntoget av ETF’er (Exchange Traded Funds – børsnoterte fond) bidratt til dette.

Neste chart viser hvordan den spekulative interessen sammenfaller med kursutviklingen i hvete. Dette viser hvor stor påvirkning rene finansielle investorer har på prisutviklingen.

Til slutt et chart av renteutviklingen (nederst) i USA i forhold til kursutviklingen på aksjer, Dow Jones Industrial Average (øverst). Forklaringen på at fallende obligasjonsrenter har medført nedgang i aksjekursene er at førstnevnte gjenspeiler svak økonomisk utvikling. Dette var også Federal Open Market Committee sin begrunnelse for fortsatt lave renter etter møtet i går kveld.

Tweet This Post

Konsekvensen av dette er at det har oppstått nær panikk etter å kjøpe hvete andre steder i verden. Dette kjøpspresset har igjen blitt forsterket av at finansielle investorer har hoppet på toget gjennom kjøp av hvete futures, hvete ETF’er og råvareindekser generelt. De to sistnevnte er tvunget til å kjøpe hvete når nye investorer vil inn, mens førstnevnte nærmest kan sees på som et veddemål mellom to parter om hveteprisen skal opp eller ned. Hveteprisen har steget med 83% de siste to månedene.

Væravhengige markeder har imidlertid større risiko i seg enn for eksempel aksjer. Ved en markert oppgang i etterspørselen etter aksjer kan selskapene utnytte muligheten til å utvide aksjekapitalen. Dermed trykkes det flere aksjer, noe som bidrar til at tilbudet øker.

I råvarer har man ikke en slik hurtigvirkende mekanisme da man er avhengig av å først finne ledige, dyrkbare områder. Deretter må man så, vanne, pleie og vente før det endelig kan høstes. Det kan med andre ord ta tid å justere tilbud og etterspørsel. Her i ligger risikoen for de som selger råvarer short.

Truslene er mange. Frost, tørke, uvær og andre naturkatastrofer, insekter, militære konflikter og sabotasje er alle faktorer som plutselig kan få dramatisk innvirkning på disse markedene. Det er med andre ord mange muligheter for dramatiske kursutslag.

Risikoen er høy men dette til tross dukker det til tider opp interessante situasjoner. Dagens forhold mellom hvetepriser og prisene på mais og ris er blant disse.

Panikketterspørselen av hvete skjer på tross av at USDA (United States Department of Agriculture) forventer at hvetelagrene i år vil være 40% høyere enn de var for bare 3 år siden. Ifølge USDA finnes det nok hvete og det pågående kjøpspresset drives av nyhetsoverskrifter, inndekking av short-posisjoner og spekulanter.

Paradokset er videre at lagrene av mais samtidig er på det laveste nivået vi har sett på 13 år. Mais brukes vesentlig til etanolproduksjon og dyrefôr (for de som måtte se kjøtt som et alternativ).

Ovenstående chart viser utviklingen på hvete og mais for levering i desember 2010 øverst til venstre, utviklingen på spreaden mellom hvete og mais under og statistikk over dette kursforholdet til høyre. Basert på de siste 2 år med daglig data er det en sannsynlighet på 0.17% for at spreaden skulle være så høy som den er idag.

Ris kan også sees på som et alternativ i matveien dersom vi er redde for at en ny matkrise står for tur. Prisen på ris har heller ikke beveget seg i nærheten av hva hveteprisene har gjort. Kort sagt finnes det alternativer å få kjøpt dersom estimatene til USDA skulle vise seg å være feil eller tørken i Russland bli langvarig.

Tilsvarende chart mellom hvete og ris finnes nedenunder. Her er det brukt 1 år med daglige data og sannsynligheten for at spreaden mellom hvete og ris er hva den er idag ligger på 0.44%.

Shorting av hvetekontrakter enten alene eller mens man samtidig kjøper kontrakter på mais, ris, soyabønner eller lignende er som sagt en risikosport – men noen finner både glede og utbytte i slikt.

Tweet This Post

Det mest handlede børsnoterte fondet (ETF) med gull, SPDR Gold Trust, måtte kjøpe ytterligere 12.2 tonn gull tirsdag for å kompensere for nytegning i fondet. SPDR Gold Trusts balanse består utelukkende av fysisk gull.

Totalt har fondet nå en beholdning på 1298 tonn. Dette er 18% høyere enn da jeg i november skrev om at fondet var verdens 6. største eier av gull. Fondet er nå på 7. plass med Frankrike på 6. plass og Kina på 8ende.

Samtidig med denne økningen i fondets gullinnehav, har faktisk den åpne balansen av spekulative gullposisjoner i futuresmarkedet blitt redusert. Dette kan være et signal om at investorer frykter at et økonomisk tilbakeslag vil kunne true leveringsdyktigheten i futuresmarkedet og derfor velger det fysiske markedet fremfor futuresmarkedet. I sistnevnte marked overføres ikke gull fysisk fra selger til kjøper før futureskontraktene forfaller. Størst åpen balanse finnes nå i kontrakten som forfaller i slutten av august.

SPDR Gold Trust er opp 12% så langt i år.

Ovenstående chart viser SPDR Gold Trust-aksjens utvikling de siste 5 årene sammenlignet med Oslo Børs. Av tallene kan man notere seg at SPDR Gold Trust har steget 173% samtidig som Oslo Børs har steget 22.6%.

Tweet This Post

Det er riktignok et hederlig unntak og det er kvinner. De har nærmest en genetisk forankret forkjærlighet for det edle metallet, noe som styrker undersøkelser som hevder at kvinner er flinkere enn menn som investorer.

Nå oppfattes det som en sensasjon at det finnes en minibank i Abu Dhabi hvor man kan få gull utbetalt fra bankkontoen sin isteden for pengesedler.

Ideen er god, men jeg vil hevde at Norge har ligget langt foran med å tilby uttak av naturrikdom i sin naturlige form. I Abu Dhabi kaller de det en minibank, i Norge kaller vi det en bensinstasjon.

Tweet This Post

Det interessante med griseprisene (lean hogs) er derimot at i motsetning til tidligere, hvor prisen på fôr gjerne har vært den bestemmende faktoren, har dette forholdet nå totalt dekoblet. Faktisk så mye at det har oppstått en negativ korrelasjon mellom prisen på griser og prisen på fôr. Dette er naturlig nok til stor glede og lønnsomhet for grisebøndene.

Som forvalter av hedgefond oppstår det en naturlig ryggmargsrefleks som foreslår å gå long grisebønder og short griser i et forsøk på å låse inn denne gevinsten. Grisebønder, eller for den saks skyld hele gårdsbruk, er imidlertid dessverre ikke børsnotert. Et alternativ ville selvsagt være å by for en håndfull gårdsbruk i Nebraska og andre deler av USAs midtvest, men med tanke på norske myndigheters anstrengt forhold til kompliserte spareprodukter er det neppe klokt å vekke denne bjørnen.

I denne forbindelse klarer jeg ikke å la være å påpeke paradokset ved at norske finansmyndigheter synes det er ukomplisert at småsparere taper 50-100% av sparepengene sine i aksjer, belånte eiendomsinvesteringer eller kredittobligasjoner med jevne mellomrom. Taper derimot de samme renteinntekter på et strukturert produkt eller 20% i hedgefond må småsparere umiddelbart forbys å investere i disse.

Det er i denne forbindelse også vanskelig å forstå at å kjøpe aksjer i et teknologiselskap stiftet av tåkefyrster og bestående av luftige vyer, hemmelig teknologi, offentlige prospekter som i beste fall kan kalles “unøyaktige” og en negativ kontantstrøm som får Vøringsfossen til å se ut som en koselig liten sildrebekk skal være så mye tryggere enn å plassere sparepenger i et veldiversifisert hedgefond bestående av børsnoterte investeringer.

Det var godt å få dette ut. Føler meg bedre allerede.

Nå tilbake til grisene. Etterspørselen etter griser har som nevnt presset opp prisene, mens maisprisene (grisefôret) har blitt billigere. Sagt på en annen måte har produksjonskostnadene falt mens produktprisene har steget. Med andre ord kan bøndene glede seg over vesentlig høyere marginer.

En slik situasjon vil normalt bety en endring i markedsdynamikk. Grisebønder vil normalt enten vurdere å sikre sine ekstraordinære inntekter, sikre sine produksjonskostnader eller begge deler. De mer risikovillige kan selvfølgelig håpe at griseprisene fortsatt vil gå opp og maisprisene fortsette ned, i håp om at enda høyere fortjeneste kan oppnås.

Nerder, tallknusere (to ord som brukt sammen er lettere beskrevet med ordet “hedgefondforvalter”) og bankene som har lånt penger til grisebøndene vil kunne påpeke at et så stort gap mellom fôrkostnader og grisepriser er meget sjeldent. Faktisk viser distribusjonen laget på dette forholdet mellom disse prisene (nederst i høyre hjørne av illustrasjonen) at dette kun har inntruffet i 0.6% av observasjonene. Bankene vil således nok anbefale bøndene å forsøke å sikre noen av disse inntektene. En annen trussel bøndene etterhvert vil møte er økt produksjon og konkurranse fra andre som ønsker å utnytte denne forsinkede julegaven.

Øverste halvdel av illustrasjonen viser hvordan prisene på griser og mais har dekoblet og halvdelen under viser griseprisene dividert på prisen på mais.

Gløtter vi på tilbuds- og etterspørselssituasjonen for mais isolert er det slik at fôrbruken utgjør den største andelen av den amerikanske produksjonen. Dernest følger ethanol-produksjonen. Totalt utgjør disse nesten 75% av etterspørselen. Med oljeprisen godt over $80 per fat igjen er dette også positivt for ethanol-etterspørselen og trenden går også mot å forlange en høyere andel biofuel i fossilbrennstoff. Øvrig forbruk av mais går til alt fra å produsere frokostblanding, aftershave, bleier, alkohol etc. Dette utgjør imidlertid kun noen veldig få prosenter.

Siden bruksområdet ikke er blitt vesentlig endret er det et paradoks at korrelasjonen mellom prisen på griser og mais brått har stupt til negative 0.54, mens den tidligere har ligget over positive 0.80.

Bunnlinjen er at mye tyder på at prisgapet mellom griser og mais burde bli mindre. Begge deler er børsnotert, kan handles elektronisk og finnes på Chicago Mercantile Exchange og Chicago Board of Trade. One word of advice: Disse er terminkontrakter med fysisk levering. Man må dermed påse å selge/kjøpe tilbake de kontraktene man er inne i før forfall. Hvis ikke står man i fare for å finne oppkjørselen blokkert av noen tonn mais og en illsint baconprodusent når man kommer hjem fra sommerferie.

Tweet This Post

Har noe steget kraftig i årevis er det mye lettere å investere i dette enn om det motsatte har skjedd. Det hører til de absolutte sjeldenheter at noen etterspør noe som er iferd med å bunne ut, idet den historiske utviklingen for å komme i en slik posisjon er et kursfall.

I tillegg til frontrute og speil har vi noe annet nyttig i en bil, nemlig instrumentpanelet. Her finnes det en rekke instrumenter og indikatorer som har til hensikt å fortelle oss om tilstanden til bilen. Blinker en av disse rødt vil de fleste bilførere oppfatte at noe er galt. Det kan være noe så enkelt som manglende spylervæske eller noe så alvorlig som manglende olje. Uansett verdt å ta hensyn til.

Også finansmarkedet har slike “instrumenter”. Det har faktisk veldig mange, slik at man tvinges til å velge noen med mindre man skal få et instrumentpanel som vil drive selv en F-16 pilot til vanvidd.

Hovedinstrumentene jeg benytter er likviditet, industriell etterspørsel, råvarer og transport. Her er noen av grunnene til dette:

Tilgangen på likviditet er essensiell for finansiering av prosjekter og bedrifter og bidrar sterkt til muligheten for nyskapning. Denne forverret seg markert allerede 5 måneder før kredittkrisen var et faktum, men ble av de fleste ignorert.

Kobber er verdens mest anvendte industrielle metall og benyttes i bygningsindustrien, bilindustrien, shipping, våpenindustrien etc etc. Følgelig gir utviklingen i kobberprisen et godt intrykk av industriell aktivitet.

Prisen på råvarer generelt forteller oss om konsum, etterspørsel og endringer i aktivitet.

Fraktrater forteller oss om behovet for transport og om mulige endringer i regional og global etterspørsel.

Så hva forteller disse oss idag? Tre av fire er positive. Likviditeten er god. Det er i denne måneden satt ny rekord i utstedelse av High Yield obligasjoner. Hittil i mars er det utstedt slike obligasjoner for $89.3 milliarder. Forrige rekord ble satt i november 2006 med $86 milliarder på én enkelt måned.

Kobberprisen er akkurat steget til ny årsbeste og er nær ved å ta igjen toppkursen fra før finanskrisen.

Råvareprisene har steget til tross for at den spekulative interessen har gått ned noe i det siste.

Fraktratene er imidlertid under press, men dette kan tilskrives en kraftig økning i antall skip fremfor en nedgang i etterspørselen. “Alle” så nemlig i speilet og bestilte nye skip da markedet var på topp rett før finanskrisen. Nå er de ferdigbygde, klare for oppdrag og presser ratene nedover. Utviklingen i fraktratene kan derfor tillegges mindre vekt i denne situasjonen.

Et lite gult lys blinker fordi en rekke internasjonale aksjemarkeder er kortsiktig teknisk overkjøpt, men hovedinstrumentene ser kort sagt meget bra ut og investorer kan dermed konsentrere blikket fremover. Her er flere ting verdt å følge med på. Arbeidsledigheten og refinansieringsbehov blant disse.

Både på veien og i aksjemarkedet vil imidlertid både muligheter og farer lettest både oppdages og unngås dersom man har blikket og fokus fremover og ikke i speilet.

Tweet This Post