Arkiv for ‘Samfunn’ Category

De utvalgte

onsdag, 10. oktober, 2018

Finansbransjen har alltid anbefalt oss å kjøpe når det er billig. Det de ikke forteller oss er hvordan vi skal ha penger til å gjøre dette når bransjen samtidig anbefaler oss å være fullinvestert når det er dyrt.

I anledning av at norske aksjer ligger på verdenstoppen når det gjelder avkastning hittil i år, er det naturlig at mange ønsker å fremheve fortreffeligheten av å ha eiet aksjer den senere tiden.

Sist ute var lederen for Pareto Asset Management gjennom en kommentar i Dagens Næringsliv som han kalte «På randen av et totalt uventet tap«.

Lederen, Finn Øystein Bergh, påpeker her at selv om du kjøpte aksjer på det verst tenkelige tidspunktet rett før finanskrisen, så hadde du allikevel hatt en annualisert avkastning på hele 7.5% frem til idag.

Man kan ikke unngå å ville kjøpe aksjer når man leser slikt.

En annen ting man ikke kan unngå, er å lure på om det alltid er slik og om dette gjelder overalt.

Statistikere kaller dette «robusthet».

Forenklet betyr når noe kan kalles robust så holder det mål generelt og overalt. Hvis dette er tilfelle, er det sannsynlig at det man har oppdaget er noe man kan stole på.

Dessverre er aksjemarkedene verken så enkle eller gavmilde.

Etter en lang periode med oppgang nådde nemlig det japanske aksjemarkedet toppen i årsskiftet 1989/1990. Den påfølgende nedgangen var brutal og det tok hele 18 år før man så en bunn.

Etter finanskrisen har japanske aksjer riktignok hatt en svært god utvikling, men for de ulykkelige som kjøpte på topp har den annualiserte avkastningen de siste 29 årene vært på skuffende -0.64%.

Det blir ikke italienske sportsbiler, hyttepalass eller særlig pensjon av slikt.

Det kan i denne forbindelse være verdt å nevne at i de 10 årene forut for 1989/1990-toppen hadde det japanske aksjemarkedet levert en annualisert avkastning på hele 19.75%.

Det kan således ikke være urimelig å hevde at den historiske avkastningen hadde liten prediktiv verdi mht. hva japanske investorer hadde i vente.

Det man med sikkerhet kan forestille seg er at japanerne, etter 10 år med 19.75% annualisert avkastning, hadde god grunn for å innbille seg at nettopp de var de utvalgte.

Den neste hypotesen man kan teste er om jevn høy aksjeavkastning er noe som er Vesten forunt.

Dessverre viser det seg at også Europa har hatt sine utfordringer.

La oss glemme statistikken et øyeblikk og lukke øynene for landene som har hatt de største utfordringene. Det er sikkert ingen som ville ha vært dumme nok til å ha kjøpt aksjer der uansett.

I stedet tar vi for oss indeksen over Europas 50 største selskaper. Denne inkluderer navn som oljeselskapene Total og Eni, telekomselskapene Orange og Telefonica, luksusmerket LVMH, kosmetikkprodusenten L’Oreal, forsikringsselskapet Axa, flyprodusenten Airbus, et antall banker etc etc.

Kjøpte man et aksjefond bestående av disse solide selskapene på det verst tenkelige tidspunktet før finanskrisen, sitter man idag igjen med en annualisert avkastning på 1.76%, utbytter inkludert.

Ikke dårlig, men faktum er at man ville ha oppnådd høyere avkastning dersom man hadde investert pengene i risikofrie obligasjoner over samme periode.

Moralen i dette er at enten må vi tro at Oslo Børs er «den utvalgte», eller så må vi erkjenne at fortiden egentlig forteller oss svært lite om fremtiden.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

REMA 1000 og oljeprisen

mandag, 8. oktober, 2018

Prisen på råolje har, til stor nasjonallettelse, steget kraftig siden 2016.

I begynnelsen av sistnevnte år var pessimismen like stor da oljeprisen falt under $30 som optimismen idag er med en pris på over $80.

I januar i år, da oljeprisen (spot) var på $71 og optimismen hadde nådd nye høyder (etter at prisen hadde mer enn doblet seg), påpekte denne bloggen en mulighet til å kjøpe olje til en betydelig rabatt.

Ekspertene hevdet på det tidspunktet at oljeprisen skulle fortsette rake veien oppover, noe spekulantene tydeligvis fått med seg.

Tall fra oljebørsene viste nemlig at spekulanter på dette tidspunktet satt med rekordstore oljeposisjoner.

I tråd med lignende tilfeller førte denne bunnløse optimismen til et fall i oljeprisen. Oljeprisen falt brått 13% før bunnen ble nådd.

Fire måneder senere var imidlertid neglebiting over og oljeprisen var igjen tilbake på $71.

Størrelsen på svingningene i oljemarkedet er ikke til å kimse av.

Den gylne muligheten påvist i januar var at forwardkurven på Nordsjøolje var i kraftig backwardation (prisen for olje levert frem i tid var mye lavere enn dagens pris (spot).

Dette betydde at de som trodde på en langsiktig oppgang i oljeprisen kunne kjøpe olje med betydelig rabatt. Valgte man levering i desember 2020 var rabatten på hele 15%.

Det er flere fordeler ved en slik strategi. Overordnet tar man ren risiko på oljeprisen når man kjøper oljekontrakter fremfor oljerelaterte aksjer.

Det er ikke noe galt med sistnevnte, annet enn at man da blir utsatt for en haug andre risikofaktorer i tillegg til muligheten for at oljeprisen kan falle.

Kjøp av oljekontrakter eller en ETF inneholdende oljekontrakter (USO) er derfor en langt enklere måte å posisjonere seg for en oppgang i oljeprisen enn å gå veien om aksjer i selskaper som driver innenfor oljesektoren.

Velger man å kjøpe olje for levering lenger ute i tid fremfor å kjøpe spot-kontrakten, slipper man ved førstnevnte å rulle kontraktene når spot-måneden forfaller. Dette må man ellers gjøre hver måned.

Ved å kjøpe en desember 2020 kontrakt direkte slipper man ikke bare stresset med å huske på å fornye kontraktene månedlig, man slipper også å betale en betydelig sum kurtasje.

En ytterligere lite omtalt fordel ved å kjøpe kontrakter med lenger forfall, er at spot olje er mer følsom for nyheter og effekten av store kjøps- eller salgsordre.

Sagt på en annen måte er det større kurssvinger i spot-kontrakten.

Ulempen med kontrakter for fremtidig levering er at disse er mindre likvide enn olje for levering i de tre nærmeste forfallsmånedene.

Du skal imidlertid være en temmelig stor investor og i tillegg ha dårlig handelsteknologi før dette blir en utfordring.

Alt annet likt betyr lavere svingninger i de lange kontraktene at du får bedre betalt risikomessig ved å være investert i disse.

Sharpe Ratio (måltall for risikojustert avkastning) har i år vært på 1.02 for spot-kontrakten, mot en vesentlig bedre 1.72 for desember 2020 forfallet.

Infront-chartet under viser utviklingen over de to oljekontraktene i år. Den grønne grafen viser utviklingen og avkastningen til desember 2020 kontrakten, mens den blå viser kontrakten nærmest levering (spot).

Rema 1000 har helt rett; det enkleste er ofte det beste.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Sucker!

mandag, 10. september, 2018

«If you’re playing a poker game and you look around the table and can’t tell who the sucker is, it’s you.» – Paul Newman

Etter mange år med anklager om juks rettet av bedrifter, pensjonskasser og andre legitime brukere av valutamarkedet (herunder ønske om endret praksis fra det norske Oljefondet), ble bankene ifjor tvunget til å endre handelspraksis i valutamarkedet.

Endringen går på hvordan banker kan tillate seg å behandle sine kunder i valutamarkedet og ble ført i pennen av BIS (Bank of International Settlements).

Flere av verdens største sentralbanker har støttet den siste endringen som i klartekst har til hensikt å begrense hvor ofte en bank kan jukse sine kunder ved å ikke stå ved handler kunder har foretatt.

Praksisen er kjent som «Last look» og vil si at banken har anledning til å annulere handler hvor bankene ikke oppnår en garantert gevinst.

Sagt på en annen måte vil en kunde bare få bekreftet en handel dersom kursen kunden har handlet til er dårligere enn den gjeldende markedsprisen.

Man trenger ikke være dyktig for å tjene penger i finans når det kun er handler som gir garanterte gevinster man vil akseptere.

Husk dette neste gang du fristes til å la deg imponere av bankenes valutagevinster.

Regulatoriske myndigheter har stilletiende godkjent denne praksisen. I valutamarkedet er det bankene som dominerer og alle vet at banker bare i de mest ekstreme tilfeller straffes dersom de gjør noe galt.

Valutabanker er «market makere» i valutamarkedet. Betydningen av uttrykket «market maker» var at man stilte forpliktende kjøps- og salgskurser.

Hensikten med forpliktende kurser er at kundene og markedet forøvrig til enhver tid skal vite hva valutaene er verdt.

«Forpliktende» skal også sørge for at kursene som stilles er reelle og ikke blir manipulert ved at noen setter avvikene priser risikofritt med hensikt på å forlede kunder og markedet.

Etter hvert som bankene tilbød kundene elektronisk handel ble imidlertid «forpliktelsen» fjernet i det stille. Det betyr i praksis at kursene man ser ikke er til å stole på.

Bankenes datamaskiner ble nemlig programmert slik at når kunden trykket kjøp eller selg, ventet banken med bekreftelsen mens datamaskinen kikket rundt i markedet og vurderte om dette var en dårlig kurs for kunden eller ikke.

Dersom kursen var dårlig for kunden, eksempelvis at kunden hadde kjøpt til en pris som lå over markedsprisen, ble handelen bekreftet. Banken fikk dermed en risikofri gevinst.

Var prisen kunden hadde handlet til lik markedsprisen, ble handelen avslått. Kunden fikk da enten en kurs som var dårligere eller ble tvunget til å forsøke på nytt igjen.

I 2015 ga det amerikanske justisdepartementet (DOJ) Barclays Bank en bot på $150 millioner for å ha systematisk annullert alle handler hvor banken ikke var garantert gevinst.

I januar samme år falt euroen på noen minutter 40% mot sveitserfranc. Største delen av fallet skjedde nærmest uten at det var mulig å foreta én eneste handel.

Banker priser valuta ene og alene på basis av prisene til rundt fem store valutabanker. Forsvinner kursene til førstnevnte, så forsvinner i praksis alle kursene i valutamarkedet.

Det var dette som skjedde med sveitserfranc denne fatale dagen.

Det hevdes at ingen enkeltstående hendelse har påført bedrifter og privatkunder større tap enn denne hendelsen. Om ikke bankens valutaavdelinger fungerte, så var det ingen forsinkelse i deres kredittavdelinger.

Kunder med lån i sveitserfranc måtte umiddelbart stille mer sikkerhet, ellers ble de tvunget til å ta tapet. Få kunder var forberedt på en gjeldsøkning på 40% i løpet av noen minutter.

«Last look» sørget for at kunder som forsøkte å kjøpe sveitserfranc før det gikk helt galt, ikke fikk kjøpt.

Klagene fra kunder mot «Last look» praksisen har bare økt etter dette og de regulatoriske myndighetene hadde til slutt ikke noe annet valg enn å be bankene tone ned svindelen.

Nå, ni måneder etter at myndighetene ble tvunget på banen, kan vi endelig glede oss over tall som bekrefter at innstrammingen har hjulpet.

Antall annullerte handler er redusert med 41% og man har i tillegg nesten halvert tiden bankenes datamaskiner lar være å bekrefte handler mens de forsøker å finne en garantert gevinst.

Det rapporten fra BIS imidlertid ikke tar for seg, er det som i valutamarkedet er kjent som «merking». Det finnes nemlig flere måter å lure kundene på.

Bankenes datamaskiner følger nemlig nøye med på hvordan markedet utvikler seg i minuttene etter at du har handlet med dem.

Bankene ber derfor om at handelsplattformer sender dem identifikasjonskoden, «tags» til alle som de har handlet med. De mest aktive bankene mottar slike «tags» flere ganger om dagen og disse blir så gjennomgått av egne avdelinger.

Hensikten er å kvitte seg med motparter som er flinke i valutamarkedet og kun stå igjen med «tapere» som motparter.

Hvis det viser seg at markedet ofte svinger i enkelte kunders favør i løpet av de neste 10 minuttene etter at handelen er gjennomført, kan kunden risikere at banken nekter å handle med dem i fremtiden. Du får da ikke se denne bankens priser i de mest anvendte valutaplattformene.

Det er med andre ord mye til felles mellom bankers valutavirksomhet og kasinodrift. Aktører som har vist seg å være flinke nektes adgang, mens tullinger og berusede alltid ønskes velkommen inn.

For kunder som kun handler med sin egen bank vil prisen man får allerede være dårligere enn den reelle markedsprisen. Dette skjer ved at prisen banken viser deg allerede har en margin lagt til- eller trukket i fra markedsprisen (avhengig om du er kjøper eller selger).

Marginen sørger for at banken er garantert en risikofri gevinst på handelen din.

Merking gjør det i det minste mulig for deg å finne ut om du er regnet for å være dyktig i valutamarkedet eller ikke.

Er du ikke blitt merket, er det sannsynligvis du som er «the sucker» Paul Newman henviser til i innledningssitatet.

Infront-chartet kan tyde på at Barclays Bank har slitt litt etter at amerikanske myndigheter stanset valutasvindelen.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Mulighet i olje

torsdag, 7. juni, 2018

Amerikansk råolje har de siste to ukene opplevd en brutal runde med gevinstsikring. Korreksjonen satte inn da det viste seg at spekulanter satt med en rekordstor andel av utestående råoljekontrakter.

Sagt på en annen måte har oljeselskapene vært mer enn villige til å redusere sine lagre av olje i takt med at stadig flere spekulanter viste interesse for å kjøpe.

På $70 fatet for amerikanske West Texas Intermediate (WTI) og $80 fatet for Nordsjøoljen (Brent) var det klart fra oppslagene i finanspressen at den siste pessimist var blitt optimist.

Markedet var da tomt for kjøpere og fortsatt salgsinteresse fra oljeselskapene sendte prisen ned.

Stop loss-ordre ble raskt utløst og prisen på amerikansk råolje ble ytterligere påvirket negativt av leveringsvansker til oljelagrene i Cushing, Oklahoma og derfra videre ned til Houston, Texas.

Resultatet er den største prisforskjellen mellom Nordsjøolje og amerikansk olje som har vært registrert siden begynnelsen av 2015.

I januar 2016 lå prisen på Nordsjøolje en kort stund lavere enn prisen på WTI. Nå prises førstnevnte rundt $11 dollar høyere per fat enn den amerikanske oljen.

Dette gir muligheter for tradere og «risk premium»-fond. Disse aktørene leter nemlig etter midlertidige muligheter som dukker opp mellom beslektede råvarer eller mellom leveringsmånedene til samme råvare.

Ifølge Financial Times har det vært hentet inn over $20 milliarder til sistnevnte type fond siden 2016.

Innskyterne i disse fondene er investorer som ønsker en inntektsstrøm som ikke utelukkende er avhengig av et stigende aksjemarked.

Før i tiden kalte man slikt for diversifisering, idag er det så få som har hørt uttrykket at det får nyhetsoppslag og må forklares.

Av Infront-chartet under ser vi at differansen mellom disse to oljetypene til tider har vært høyere enn den vi ser idag. Det sagt, viser både dette og chart som dekker lengre perioder at slike differanser kun har vært av midlertidig karakter.

We live in interesting times..



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Vel blåst!

tirsdag, 24. april, 2018

Det amerikanske finanstidsskriftet Barrons rapporterer at økningen i markedsvolatilitet er i ferd med å ta en vending som kan resultere i alvorlig samfunnsmessig bivirkning.

Ifølge tidsskriftet viser det seg at mange unge mennesker innen finans har vært så uforberedt på- og ikke minst uforstående til, de siste 6 måneders volatilitetsøkning at de nå opplever kraftig stress.

Barrons viser til New York psykoterapeuten Jonathan Alpert. Han hevder at stressnivået, som følge av den økte markedsvolatiliteten, driver en rekke unge finansfolk til å begynne med narkotika i et forsøk på å flykte fra den nye virkeligheten.

Påstanden til Alpert får økt troverdighet når vi sammenligner kursutviklingen til selskapet Medical Marijuana Inc og VIX-indeksen.

Som man vil se av nedenstående Infront-chart, hadde de begge en lengre nedgangsperiode før de bunnet ut i siste kvartal 2017. Det har siden vært en kraftig oppgang i begge to.

Det kan være verdt å merke seg at den økte etterspørselen etter marijuana synes å lede VIX-indeksen og ikke omvendt..

Leserne får tolke dette som de vil.

Selv om korrelasjon ikke nødvendigvis betyr kausalitet, er jo dette i det minste en kuriositet.

Det vil i så fall ikke være første gang politiet har funnet grunn til å besøke et norsk meglerhus med narkotikahund.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Hvilke hedgefond er i virkeligheten hedgefond?

fredag, 20. april, 2018

HedgeNordic er en online nyhetstjeneste over nordiske hedgefond. I tillegg lager de oversikter over avkastning og foretar en del risikoberegninger hos de enkelte fondene.

Tallene danner så grunnlag for hvilke fond som nomineres til Nordic Hedge Fund Awards. Både representanter fra internasjonal finans og akademia er deretter med på å velge de tre beste innenfor de ulike strategiene og deretter kåre vinnerne.

Det samme panelet velger også ut hvilket fond som fortjener prisen som «Nordic Hedge Fund of the Year».

Annonseringen av vinnere og tildeling av priser skjer under et arrangement i Stockholm hvert år.

De senere årene har finansmarkedene vært drevet av lave renter og fallende volatilitet. Dette har igjen bidratt til økt risikoappetitt og følgelig stigende aksjekurser.

Første kvartal i år var således første gang på lenge hvor aksjemarkedene falt og volatiliteten steg.

Nevnte utvikling gir investorene en etterlengtet anledning til å se hvilke fond som virkelig er i stand til å takle utfordringene som ligger i betegnelsen «hedgefond».

Dersom hedgefond skal leve opp til navnet sitt, er det nettopp i en slik tid hvor de skal vise sin berettigelse og verdi enten som et supplement, eller alternativ til tradisjonelle finansporteføljer.

Med tradisjonelle finansporteføljer menes porteføljer som består av aksjer og obligasjoner.

Det sier seg selv at hedgefondforvaltere må tenke annerledes enn de tradisjonelle forvalterne dersom de skal klare denne oppgaven.

Ingen investor bør være interessert i å betale 1.5-2 prosent årlig forvaltningshonorar og i tillegg gi fra seg 20% av gevinsten for noe som i realiteten er et aksjefond.

Sistnevnte kan nemlig skaffes for under 0.5% årlig honorar og uten at man gir fra seg noe av gevinsten. For de som måtte ønske å ta høyere risiko i aksjemarkedet, kan et fond enkelt belånes.

Økningen i antall hedgefond over tid har imidlertid gjort at konkurransen om de virkelig gode mulighetene er blitt mye hardere.

Det finnes derfor idag langt flere forvaltere enn gode idéer. Kombinasjonen av dette og markeder som til nå er blitt drevet av kvantitative lettelser, har medført til at svært mange hedgefond i det stille har gått over til i realiteten å være kostbare aksjefond.

Dette har vært et tema i tidligere blogger, men først i år har vi sett en markedsutvikling som kan illustrere dette.

På topp i denne perioden ligger fondet AAM som forvaltes av Oslo Asset Management. Forvalter Harald James Otterhaug har over mange år bevist at han klarer å navigere støtt gjennom perioder med både gode og dårlige aksjemarkeder.

Resultatene til AAM kan svinge fra måned til måned, men i fondets 13 årige historie har de kun tapt penger i ett kalenderår (2014).

Den annualiserte avkastningen til fondet har vært på meget solide 11.57%. I 2008 og 2011 (hvor Oslo Børs var ned henholdsvis 54% og 13%), var AAM opp henholdsvis 15% og 16%.

Ved utgangen av første kvartal var Oslo Børs (OSEBX) ned 1.12%.

På bunnen av listen ligger Runestone Capital. Fondet forvaltes fra London, nærmer seg å ha tre års fartstid og spesialiserer seg på trading i volatilitetsprodukter.

Fondets historikk viser at tap i hovedsak har sammenfalt med oppgang i volatilitet og nedgang i aksjer. Mye tyder derfor på at fondets strategi har vært å være short volatilitet.

Man kan derfor hevde at diversifiseringsverdien til dette fondet således har vært lav.

Runestone Capital fikk en del positiv mediaoppmerksomhet i Norge før volatiliteten snudde oppover i år. Ved utgangen av kvartalet var fondet ned 11.74%.

Runestone Capital har levert en annualisert avkastning på 3.2%.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Oversett datapunkt – oppfølging

tirsdag, 10. april, 2018

Breaking News = something you saw on Twitter an hour ago.

Reduserte økonomiske tiltak fra myndigheter har ikke bare resultert i økt volatilitet. Det har også bidratt til en mer normal utvikling mellom aktivaklassene.

For et par måneder siden påpekte denne bloggen at det var et misforhold i utviklingen mellom ulike aktiva i selskapenes kapitalstruktur.

Sikrede og usikrede selskapsobligasjoner falt i verdi, mens den mest usikre aktivaklassen i kapitalstrukturen – aksjer – fortsatte å stige.

Lignende misforhold har tidligere blitt observert og de kan til tider vare frustrerende lenge. Aktører gjør derfor lurt i å ta til seg John Maynard Keynes’ advarsel om markedsutvikling, irrasjonalitet og solvens.

Det er således godt å se at markedet nå har korrigert noe av det nevnte misforholdet. Både relativt og absolutt.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Drømmen om volatilitet

torsdag, 5. april, 2018

Det er hevet over tvil at konseptet med aktiv forvaltning har hatt et antall år med betydelig motvind.

Motvinden skyldtes først og fremst overgangen fra hva som ble betegnet som frie markeder til sentraltstyrte markeder.

I frie markeder er det tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen. Fordelen med slike markeder er at det er mulig å regne seg frem til en slags «riktig økonomisk pris» («fair value»).

Avviker dagens børsverdi i betraktelig grad fra hva som er en fundamental forsvarlig verdi, er det i økende grad sannsynlig at vi vil se en korreksjon i retningen av en verdsettelse som er lettere å forsvare.

I frie markeder overlates det til aktørene (markedsmekanismen) å fastsette prisen.

Sentraltstyrte markeder opptrer på andre premisser. Her ønsker myndigheter å påvirke utviklingen og prisingen.

Den frie og naturlige markedsmekanismen tilsidesettes og roret overlates i stedet til finanspolitikere og sentralbanksjefer. Disse benytter så samfunnets midler for å drive markedene i politisk ønsket retning.

Behovet for slike tiltak er en konsekvens av tidligere dårlige beslutninger fattet av mennesker som enten innehar eller har hatt de samme stillingene. Eksempler på dette er finanskrisen og den europeiske gjeldskrisen.

Følgene av disse to krisene har vært at markeder verden over mer eller mindre har vært sentraltstyrt siden finanskrisen.

Når markedsmekanismen blir tilsidesatt slutter den naturlige økonomisk sammenhengen mellom pris og verdi fra å virke. Den liberale pengebruken kan sammenlignes med en tidevannsbølge. Den løfter alle «båter», også de som egentlig ikke er sjødyktige.

Det blir følgelig liten differensiering mellom børsutviklingen til gode og dårlige selskaper.

Pilkastmetoden for valg av aksjer virker plutselig bedre enn all verdens økonomisk forståelse og regneferdigheter.

Nevnte metode er billig, mens kunnskap, erfaring og forståelse gjerne har en høyere prislapp.

Jo lenger pengeinnsprøytningen har vart desto flere blir overbevist om at egenskaper utover evnen til å kaste pil er kostbare, unyttige og unødvendige.

Ni år med sentraltstyrt børsutvikling er nok til at en ny generasjon av finanseksperter ikke har opplevd annet.

For disse har sentraltstyrte, synkroniserte markeder med lave svingninger vært den eneste sannheten.

Aktive forvaltere har naturlig nok hatt det svært vanskelig i denne perioden.

Denne type forvaltere har fortvilet, argumentert og gjort sitt beste for å overleve i en tid hvor systemet har overkjørt dem. Ingen hadde på forhånd trodd at pengebruken verken ville nå disse høyder eller vare så lenge.

Mange aktive forvaltere har bukket under av utmattelse og misnøye blant kundene, mens andre har snudd seg rundt og hoppet på «toget» av generøse verdipapirkjøp fra sentralbankenes side.

Noen forvaltere har riktignok klart å slå markedet, men flertallet lykkes kun med dette gjennom å ta økt risiko. Slike resultater blir ofte misforstått og ikke minst markedsført som dyktighet.

Den virkelige årsaken til de «gode» resultatene kommer først til syne når markedene faller og disse forvalterne taper langt mer enn markedet.

I rettferdighetens navn skal det innrømmes at økt risiko har vært årsaken til at de fleste har slått markedet tidligere også.

Som en kort digresjon kan her nevnes at pressen nylig påpekte at forvalteren som har tapt mest i år, toppet listen som beste forvalter ifjor.

Ingen stor overraskelse.

Men da en ny artikkel noen dager senere hyllet den samme forvalteren for å ha vært forutseende nok til å ha solgt ut en betydelig del av porteføljen før fallet, ble det hele mer interessant.

For at fondet skulle klare å havne på bunnen til tross for en høy kontantandel, må de gjenværende selskapene i porteføljen ha gjort det ekstremt dårlig.

Journalisten måtte ha blitt utsatt for det forfatter Margaret Heffernan kaller «Willful Blindness», for å ikke ha oppfattet dette.

Uansett et godt eksempel på at meravkastning ofte skyldes økt risiko fremfor dyktighet.

Det er her riktig påpeke at nevnte forvalter over tid faktisk har levert bedre resultater enn Oslo Børs og det med lavere risiko enn børsen.

2018 har endret spillereglene.

Vi har fortsatt et betydelig innslag av sentralstyrte markeder, men noen av de viktigste landene/regionene har enten sluttet eller reduserer sine verdipapirkjøp. EU, Sverige, Sveits, Japan, Kina kjører fortsatt på, mens USA ga seg i oktober 2014 og EU halverte sine kjøp fra begynnelsen av inneværende år.

Reduseringen av myndighetenes verdipapirkjøp har resultert i høyere volatilitet og dermed bedre tilstander for aktive forvaltere. Samtidig har den økte volatiliteten allerede hatt dramatiske konsekvenser for noen av de mest risikofylte produktene som er kommet til de siste årene.

Volatilitetsindeksene i Europa og USA viser i øyeblikket mellom tre og syv ganger så høye svingninger som vi observerte ifjor høst.

Fond som øker og senker sin eksponering på basis av en forhåndsdefinert porteføljevolatilitet, har blitt tvunget til å selge seg kraftig ned.

Det som nå blir spennende er å se hvilke av de aktive forvalterne som faktisk har kunnskapen, erfaringen og dyktigheten til å håndtere markedsforholdene som de så inderlig ønsket seg.

De som gjerne klarer seg er de dyktigste eller de som har størst distribusjon. Felles for alle er at de nå har fått konkurranse fra et nytt hold.

Mer om dette i neste blogg.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Et oversett datapunkt

onsdag, 14. februar, 2018

På spørsmål om et fall i kryptovalutaer kunne destabilisere aksjemarkedet, uttalte ekspertene at et marked som kun var på $600 milliarder var alt for lite til det. Etter sist ukes dramatiske aksjefall, er det imidlertid ekspertenes oppfatning at det var et VIX-produkt på bare $2.2 milliarder som var årsaken.

Markedet forsøker i disse dager å finne fast grunn under føttene etter forrige ukes aksjefall.

Som alltid løper de fleste «ekspertene» rundt for å finne gode forklaringer på fallet, samtidig som de gjør sitt beste for å tone ned at de selv ble tatt på sengen.

Når tidevannet ikke lenger fosser inn og løfter alle båter er det vanskelig å være ekspert. De fortjener følgelig vår forståelse og omsorg i en vanskelige tid.

Dette til side, kan det være ytterligere et datapunkt ekspertene har oversett, nemlig utviklingen i kredittmarkedene.

Bedrifter benytter kredittmarkedene når de trenger penger fra kilder utenfor banksystemet.

Årsaken til at man ikke vil, eller kan, benytte bankene er at sistnevnte har blitt mer restriktive på utlån etter finanskrisen. I tillegg til dette har bankene oppdaget at de kan tjene langt mer på å tilrettelegge lån og samtidig flytte kredittrisikoen over på andre.

Tilrettelegging av kredittobligasjoner har følgelig blitt en fantastisk inntektskilde for både banker og meglerhus.

Avhengig av hvor kredittverdig bedriften er og hvor god sikkerhet den kan stille, er kostnadene for tilrettelegging to til seks ganger så høye som for banklån.

Dette er ikke den eneste inntektskilden tilretteleggerne har. Dersom obligasjonsprisingen er gunstig er det mulig å kjøpe dem selv eller få hjelp fra egne Private Banking-kunder til å fulltegne lånet.

Dette er det nærmeste du kommer et risikofritt finansielt Kinderegg.

Med et så stort fokus på nettopp denne delen av kapitalmarkedet, må det være en ren forglemmelse at ekspertene ikke har nevnt det interessante misforholdet som har oppstått mellom utviklingen i kredittmarkedet og aksjemarkedet.

Kredittmarkedet, representert både med Investment Grade- (høy kredittkvalitet) og High Yield- (lavere kredittkvalitet) obligasjoner, begynte nemlig å svekke seg tidligere i år.

Begge disse typene av obligasjoner har høyere sikkerhet enn aksjer i et selskaps kapitalstruktur. Sagt på en annen måte, er aksjer mer usikre investeringsobjekter en begge.

Investorer fristes til å ta denne høyere risikoen fordi aksjer har større potensiell oppside enn obligasjoner.

Det er mening i at det finnes en sammenheng mellom avkastning og risiko. Det er bare det at den sikrere delen av kapitalstrukturen (obligasjonene) har signalisert at risikoen er økende siden begynnelsen av januar.

Ekspertene valgte imidlertid å overse dette og i stedet si at det tvert imot ikke fantes noen fare for fall. Det var bare å fortsette å kjøpe aksjer.

Resultatet var at aksjer fortsatte å stige mens den sikrere delen av kapitalstrukturen viste ytterligere svakhet.

Dette er et klart tegn om at tilstanden i finansmarkedet ikke er som den burde være.

Investorer og aktører med mer enn 10 års fartstid (dessverre få oss igjen) vil huske at nøyaktig det samme skjedde forut for finanskrisen.

Også da ble dette fenomenet ignorert.

Aksjefallet sist uke har tettet noe av dette gapet.

Det som imidlertid er vært å merke seg er at de sikreste av kredittobligasjonene (IG) har fortsatt å svekke seg til tross for at aksjemarkedet har tatt seg opp.

Hittil i år er S&P-500 indeksen +0.9%, mens High Yield er -2.2% og Investment Grade -3.9%. Det er det mest spekulative som stiger og det tryggeste som har falt mest.

Dette misforholdet gjør det vanskelig for ekspertene som for få uker siden sa det ikke fantes noen grunner for et aksjefall. Skal de nå nevne at de har oversett nok et datapunkt eller skal de sette sin lit til at det kan gå bra allikevel? Det er tross alt ikke deres penger som går tapt.

Dette kan bli litt av en thriller.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

What a difference a week makes

mandag, 12. februar, 2018

«When things are going right, we all need a 26-year-old. There is nothing better than a 26 year old in a great bull market. They’re fearless.

They don’t know. It will never end. They will tell you why it will never end. They know that it cannot end and will never end. So in the bull market, you have got to have a 26-year-old.

But when they end, you don’t want the 26-year-old around… They make a lot of money. They don’t know why they made money. So they don’t know why they lose money. They don’t know what happened.» -Jim Rogers

Det er to ting du garantert vil oppleve ved markedsfall: Mangel på likviditet og etterpåklokskap.

Erfarne aktører vet at likviditet er betinget. Det er kun de uerfarne eller de som lider av hukommelsessvikt som blir himmelfalne og uforstående når dette skjer.

Med et finansmarked som er globalisert og knyttet sammen med fiberoptiske kabler og mikrobølger, vil sommerfugleffekter slå til oftere.

Det har vært naivt å si at «norsk økonomi ser bra at ut så derfor er det ingen fare på Oslo Børs» siden oktober 1987.

Det var i 2011 like naivt å si at «et bitte lite land i Europa (Hellas) aldri ville kunne påvirke Oslo Børs».

Hendelser, hvor enn de måtte være, kan ha betydning selv i vår beskyttede del av verden.

The Flash Crash i 2010 fikk minimal betydning for norske aksjer kun fordi den skjedde utenfor Oslo Børs’ åpningstid.

Sistnevnte var imidlertid et meget godt eksempel på hvordan likviditeten forsvinner i løpet av sekunder når kursene faller.

All historikk tilsier at likviditeten blir dramatisk dårligere ved kursfall og allikevel bruker mange dette som unnskyldning for tap.

At man valgte å lukke øynene for at selskapsverdsettelser var kommet på ekstremnivåer og at gapet mellom verdsettelser og økonomisk vekst var rekordstort, forties.

Man snakket heller ikke om faren som oppstod ved at dette sammenfalt med at belåningen til aksjespekulasjon var rekordhøy.

På toppen av det hele ignorerer man å ta hensyn til at sentralbanker er i ferd med å avslutte sine kvantitative lettelser. Disse har forhindret naturlige og sunne markedsmekanismer fra å virke de siste 5 årene.

I stedet skylder man nå på volatilitetsprodukter.

En analogi fra trafikken vil være å drive kjøreopplæring over fartsgrensen på vinterstid med en bil du vet mangler bremser og har blankslitte dekk. Det kan sikkert også gå bra en stund.

Volatilitetsproduktene blir å tillate at det skrives SMS mens man kjører i tillegg. Også dette kan gå bra en stund, men risikoen har økt ytterligere.

En slik manglende dømmekraft ville i beste fall medføre at lappen røk på stedet. Sannsynligvis ville man også bli avkrevet en utvidet blodprøve for idiotiet.

Under ingen omstendigheter vil man få fortsette som sjåførlærer.

I finans overser man glatt de åpenbare årsakene og velger i stedet å gi skylden på det minst viktige i denne sammenhengen.

Selv i ettertid er det få som har fått med seg at volatilitetsproduktet nok en gang var et såkalt strukturert produkt produsert av en bank. Denne gangen pakket inn som et børsnotert fond.

Masseødeleggelsesvåpnene som Terra ruinerte norske kommuner med var for ordens skyld også et strukturert produkt, produsert av en bank og solgt av flere banker.

Aktører omtaler også nå volatilitetsproduktene med største selvfølgelighet – som om de hadde vært klar over farene med slike hele tiden. Realiteten er at knapt noen av dem kjente til disse for bare 1 uke siden.

Hørt dette før?

Selvfølgelig har vi det. Sist gang var i 2008. Da gjaldt det CDS-kontrakter.

Kun én norsk finansinstitusjon hadde erfaring med slike, men da katastrofen var et faktum konkurrerte en rekke finansaktører om å fremstå som produkteksperter i media. Dette skjedde på tross av at de først etter katastrofen ble klar over at slike fantes overhode.

Ut av klar himmel virket det plutselig som om alle hadde advart mot disse i en årrekke.

Det hjelper ikke de som har smadret bilen å få høre fra noen som kunne advart dem på forhånd om at de visste at veien var såpeglatt hele tiden.

Valgte man av mangel på kunnskap å la være å varsle om farene på forhånd, bør man ydmykt holde kjeft og heller stilletiende love seg selv (og kundene) å følge med i timen neste gang.

Lot man være å varsle av hensyn til personlig vinning, burde man diskvalifiseres fra kunderådgiving.

De som risikerer sine sparepenger fortjener bedre.

Vender vi i stedet blikket til tidslinjen, tok det kun én uke for markedet å gå fra grådighet til panikk (ifølge avisene). Dette er vesentlig hyggeligere enn i 1987, hvor det kun tok én enkelt dag.

Kursfallet på Oslo Børs har i tillegg vært svært begrenset. På det meste ned 8.6%.

Det finnes imidlertid noen solskinnshistorier i sist ukes elendighet. Disse kommer fra fond som så svakhetene i disse volatilitetsproduktene før de imploderte.

Avkastningene disse fondene registrerte på bare noen få dager varierer fra 32% til svimlende 8.600%.

Det hadde virkelig vært noe å ha anbefalt sine kunder eller gledet sine investorer med!



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS