Arkiv for ‘Uncategorized’ Category

Ord er overflødige

onsdag, 18. april, 2012



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Håp & Frykt Barometer

onsdag, 5. oktober, 2011

Forholdet mellom om prisen på platina og gull har en verdi utover å være en illustrativ prisforskjell mellom disse to edelmetallene.

Begge er som nevnt edelmetaller, men har allikevel svært forskjellig anvendelser. Ca. 50% av utvunnet gull går til smykkeindustrien og kun 10% til industrielle formål. Resterende 40% kjøpes av investorer, sentralbanker inkludert.

Kun ca. 20% av platina går til smykkeindustrien, mens resterende 80% går til industrielle formål. Behovet for platina i katalysatorer til biler representerer største delen av denne etterspørselen.

Kombinasjonen av etterspørsel etter tungtransport og privatbiler gjør platina til et barometer for økonomisk aktivitet. Interessen for gull har derimot i år steget voldsomt som en følge av behovet for å beskytte kapital mot fallende aktivapriser.

Disse to formålene, samt at de begge er begrenset med hensyn til forekomst, gjør forholdet mellom disse interessant å følge.

Ratioen (prisen på platina dividert på gullprisen) kan dermed sees på som et uttrykk for balansen mellom troen på vekst på den ene siden og frykt på den andre.

Chartet over viser utviklingen på MSCI-World Stock Index overlagt utviklingen på PGR (Platina Gull Ratio). Av utviklingen kan vi se at PGR ledet aksjer både ut av finanskrisen og inn i den pågående.

Kombinasjonen av behov for en monetær nødhavn og svake økonomiske vekstforventninger har sendt PGR til det laveste nivået vi har registrert på 25 år. Det i seg selv kan være en mulighet for de som tør forsøke å fange en fallende kniv.

Dersom PGR skulle stige til toppen den hadde i 2010, med andre ord etter finanskrisen, ville man få en avkastning på 68%. Skulle PGR derimot gå tilbake til nivået før finanskrisen (det er jo nettopp det alle forventer at aksjer skal gjøre), vil avkastningen på PGR fra nåværende nivåer være på 168%.

Investorer som kun vil forholde seg til aksjer kan alltids følge med å se om PGR vil lede aksjemarkedet denne gangen også.

 

 



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

David Rosenberg

lørdag, 11. september, 2010

Samtidig som en avis latterliggjør den globalt anerkjente strategen David Rosenberg for å ha benyttet 110 år med daglige data for å spå fremtiden, hyller gjerne samme avis aksjemeglere på forsiden som gjør det samme basert på foregående dag.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Visjon & Virkelighet

fredag, 28. august, 2009

Donald Rumsfeld er kjent av mange grunner, riktignok er få av dem positive når støvet nå har lagt seg. Imidlertid kom han med noen velvalgte ord om det kjente og det ukjente: ”There are known knowns. These are things we know that we know. There are known unknowns. That is to say, there are things that we know we don’t know. But there are also unknown unknowns. There are things we don’t know we don’t know.”

Dette er som en tilfeldig valgt dag i aksjemarkedet. Det vi vet er ikke problemet, men det vi ikke vet at vi ikke vet. Med andre ord de tingene vi aldri har hørt om som plutselige og totalt uventede hendelser. Eksempel på disse er World Trade Center-anslaget.

Finanskrisen var imidlertid ikke en unknown unknown, idet den synlig bygget seg opp over lang tid. Tidspunktet for når den ville sprekke var en unknown, men ikke problemene som førte til den. Man kan ikke påberope seg en unknown unknown når man velger å ignorere faresignalene.

Overvåkning av faresignaler er mye av jobben med forvaltning og investering. Det samme er f.eks bilkjøring. I en bil finnes det en rekke instrumenter som er der for å varsle om forestående fare. Noen av de mest intelligente instrumentene griper faktisk inn dersom føreren velger å overse dem. Slik er det sjelden i finansmarkedene. Inngripen der skjer gjerne etter at en ulykke allerede har skjedd, som f.eks når banken din tvangsselger deg ut av markedet når verdien har falt så langt at pantesikkerheten er truet .

Det er imidlertid en annen forskjell mellom bilkjøring og investering. I sistnevnte dreier i all vesentlig grad informasjonen man får om affirmasjoner. Bekreftelser på at alt er bra gjentas for hver meter og med økende iver. I bilen din får du derimot fred når alt er i orden. En bilfører ville antagelig fort gått lei hvis man for hver mil ble oppfordret til å kjøre fortere fordi veien var tørr, solen skinner og bremsene fortsatt virker.

Finansmarkedets opptatthet av affirmasjoner er antagelig en av årsakene til at få gløtter på instrumentene. I stedet tar man gjerne håndboken frem fra hanskerommet først etter at ulykken er et faktum.

Hadde man i dag hatt et dashbord av objektive instrumenter ville antagelig flere av disse varslet at man nå bør følge litt ekstra med. Mange av driverne bak denne oppgangen har den senere tiden snudd ned. Råvarer har falt 6%, kinesiske aksjer har falt 18%, fraktratene har falt over 40% og kredittspreadene har viet seg noe ut. Ikke noe av dette er oppsiktsvekkende tatt i betraktning forbedringen de har vist hittil i år. De fleste aksjemarkeder har imidlertid fortsatt å stige til tross for denne informasjonen.

Det som kan sies å være oppsiktsvekkende er at det nettopp var disse faktorene som ble fremhevet som begrunnelser for å kjøpe aksjer. Når disse nå oppfører seg annerledes enn mange ønsker utelates denne informasjonen. Det er med andre ord en sterk bias i informasjonen man mottar, noe som selvsagt forringer verdien av nettopp denne. Den blir til mer propaganda enn informasjon. Investoren er dermed overlatt til å skaffe seg sine egne instrumenter som kan følges med på.

The unknown unknowns kan man bare beskytte seg mot ved i utgangspunktet sitte med en robust portefølje. Ingen markedsindikator kunne fortalt deg om World Trade Center-anslaget, mens Madrid og London bombene var mer unknown knowns.

I dagens situasjon er det flere instrumenter som varsler at vi bør følge med og være forberedt på å avpasse farten noe, men så langt heller ikke mer. Advokat Carl Hambro fortalte meg for mange år siden at: ”Kunsten å improvisere er å være forberedt”. Det har vist seg å være et godt råd for mange.

Kina



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Satser gård og grunn

torsdag, 20. august, 2009

Mens diskusjonen herjer som verst om hvorvidt Oljefondet skal ta så my risiko som en portføljeandel på 60 prosent aksjer utgjør, flommer det inn avisartikler som omtaler enorme tap hos privatpersoner, familieselskap, kommuner, legater og stiftelser.

Det at man har tapt på aksjer i et katastrofeår er mindre oppsiktsvekkende enn det faktum at det virker som om man knapt har hatt andre ting i sine porteføljer. Noen har i tillegg økt risikoen ved å belåne sine posisjoner. Allerede i 1929 var man enige om at en hovedårsak til den store depresjonen var at alt for mange hadde for høy eksponering mot aksjer. Nå må vi snart lære.

Den uheldige gründeren
I helgen ble jeg fortalt om en gründer som hadde solgt bedriften sin for 50 millioner kroner og ble rådet til å låne tilsvarende beløp og kjøpe aksjer for alt sammen. Noen måneder senere ble han tvangssolgt ut av markedet da aksjene hans hadde falt 60 prosent. I dag sitter han igjen uten egenkapital og med en gjeld på 10 millioner kroner.

Denne tragedien er ikke enestående. Det som er vanskelig å forstå er hvorfor privatpersoner som har klart å tjene mer penger enn de noen gang kan bruke setter seg i en situasjon hvor de kan tape mer enn halvparten av de, for det meste, hardt tjente pengene på noen få måneder.
Er det gambling-mentalitet, dårlig rådgivning, uforstand eller en overdreven tro på seg selv og egne evner? Kanskje det er alle mediaoverskriftene med: ”Venter åttedobling av kursen”, ”Dette skal opp!” etc som er motivasjonen.

Kjøp av aksjer gagner både næringsliv, samfunn og kan gi en hyggelig avkastning, men den er dessverre ikke risikofri. Den forventede avkastningen overdrives og risikoen tones ned.

Realitetene
Gitt en forventet årlig avkastning på 10 prosent (historisk er dette for høyt) og et annualisert standardavvik (måleenhet for risiko) på 26 prosent vil man rent matematisk måtte forvente å tape penger på Oslo Børs i minst 1 av 3 år. Jeg betviler sterkt at de som tapte 50% eller mer av sine formuer i fjor var klar over dette.

Årlig avkastning på Oslo Børs målt over 1 år er på -29.83%, 2 år -7.9%, 5 år 8.08% og 10 år 6.46%. Den beste perioden var årene fra 2003 til og med 2007. Da steg Børsen 326 prosent. Problemet er at denne perioden var en ”utligger” i datasettet og langt fra det normale. Faktisk så langt fra det normale at det alene burde ha fått varselklokkene til å ringe. Forsiktig forvaltning ville tilsi at man reduserte sin risiko da dette skjedde. Jo mer forsiktig desto mer burde man ha redusert. De virkelig forsiktige ville sannsynligvis ha redusert sin aksjeandel lenge før 2007. Det er ikke snakk om å selge alt, men redusere seg pent og forsiktig etter hvert som verdiene øker. Avisreferatene viser isteden at mange gjorde det motsatte. Ett år senere var halvparten eller mer av verdiene deres borte.

Forslag til regel
Dersom man hadde benyttet en enkel regel hvor man ved slutten av hvert av disse ekstraordinære årene fra og med 2003 reduserte sin eksponeringen med 20 prosent og satte disse pengene i banken ville man etter fjoråret sittet igjen med en totalavkastning på 162 prosent. Til sammenligning var avkastningen til de som ble sittende med alle pengene på ”bordet” 96 prosent. Ikke bare fikk de forsiktige en høyere avkastning, men risikoen deres viste seg også å være lavere. Det årlige standardavviket på den forsiktige porteføljen var 23 prosent, mot 38% hos de passive. For ordens skyld har vi foretatt lignende beregninger i flere markeder og over lange tidsperioder med tilsvarende gode resultater.

Selv på et kasino er det kun berusede mennesker eller de mest risikosøkende som lar alle pengene ligge på bordet i hver bidige omgang! Fellesnevneren for disse er ikke uventet at de forlater stedet pengeløse.

Debatten rundt Oljefondets aksjeandel er derfor interessant også når det gjelder andre type investorers allokering. Hvis det er slik at et fond som har fordeler som å ha staten i ryggen, får stadig tilførsel av nye penger, har dyktige forvaltere og hvor forpliktelsene ligger langt frem i tiden ikke bør ha en aksjeandel på 60 prosent – hva er så riktig andel for de som er svakere stilt?

Jeg skulle ønske at jeg var smart nok til å ha svaret. Det virker imidlertid intuitivt at den sjelden bør være større enn Oljefondets og relativt åpenbart at det er feil med 100 prosent eller over.

oslo

NB! Til de av dere som har Spotify anbefaler jeg følgende melodiøse illustrasjon av innlegget; «(Everybody wanna get rich) Right Away»
av Dr. John fra 1974

http://open.spotify.com/track/2a0fkN8dbA5Kh8SR7cvl3D

Til de av dere som ikke har Spotify er refrenget:»Everybody wanna get rich right away, right away, right away, right away. Everybody wanna be king for a day, everybody wanna get rich right away.»




Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Irrasjonalitet gjelder

fredag, 19. juni, 2009

Financial Times gjenga denne uken en gallup gjort ved CFA Institute – det britiske finansanalytiker instituttet. Grunnlaget for finansanalytikerstudiet er at markeder er efficiente. Hypotesen bak dette ble først fremmet av Louis Bachelier i 1900 og har senere dannet grunnlaget for utdannelsen av finansanalytikere  verden over. Med efficiente markeder menes at all kjent informasjon allerede er innbakt i kursen og at all ny informasjon raskt vil bli reflektert. Det skal følgelig være umulig å slå markedet over tid så lenge man benytter informasjon som markedet allerede er i besittelse av. Den  akademiske forklaringen på at noen allikevel får dette til er at de har flaks eller uhederlige, og at det ikke har noe med dyktighet å gjøre.

Kredittkrisen synes imidlertid å ha påvirket dette synet. En rundspørring foretatt av britiske finansanalytikere viser nemlig at 2/3 av de spurte ikke lenger tror på hypotesen om efficiente markeder. Hele 77% hadde enten en sterk- eller meget sterk oppfatning om at investorer ikke hadde oppførte seg rasjonelt under finanskrisen, noe som ikke bare undergraver nevnte hypotese, men også alt fra verdsettelse av aksjer til beregning av pensjonsforpliktelser. Man ønsker nå i stedet å utdype det som kalles ”behavioural finance” som i korte trekk sier at markeder ikke er rasjonelle, men påvirkes av eksempelvis frykt og grådighet. Når sant skal sier visste vel alle rasjonelle markedaktører som hadde vært med i noen år dette, selv om de fleste av disse valgte å ignorere dette i en lang periode. En ting som imidlertid synes sikkert er at 100% av de som opplevde fjoråret bør gi sin tilslutning til at i hvert fall frykt var tilstede. Forøvrig var det kun 14% av de som var med i nevnte spørreundersøkelse som mente at man kunne basere sine vurderinger på ”oppførselsfinans” alene.

osebx

Chartet over viser perioden på 6 måneder i fjor hvor Oslo Børs falt 65%.

Forleden kommenterte noen en blogg jeg hadde skrevet med at markeder ikke var drevet av fysikk, idet fysikken ikke kunne si noe om den fremtidige markedsutviklingen. Jeg har ikke svaret på dette men vil i stedet henvise til en forvalter vi bruker som kun benytter matematikk, statistikk og fysikk som grunnlag for å ta posisjoner i finansielle aktiva, herunder aksjeindekser, renter, råvarer og valuta. Han har idag totalt $12 milliarder til forvaltning. Ved inngangen til fjoråret hadde han $16 milliarder og leverte en avkastning på solide 20%. Ikke desto mindre var det en rekke investorer som trakk ut sine penger i hva som kalles ”A dash to trash” – man selger det man har tjent på for å ha råd til å bli sittende med det man har tapt penger på. Et godt eksempel på irrasjonalitet og behavioural finance i praksis.

Poenget med den nevnte forvalter er at han verken studerer verdensøkonomien, det politiske bildet eller leser regnskaper. Staben hans på 100 fysikere, matematikere og statistikere bygger modeller som kun benytter kursutviklingen som input. De lager ikke prognoser og har ingen mening om hvor langt noe skal. Går det opp kjøper de og snur trenden så selger de og går short. Dette gjøres over et stort antall markeder. De står aldri på sidelinjen men er alltid investert enten long eller short. Det eneste som varieres er størrelsen på posisjonene. Hvis svingningene i markedet øker reduserer de sine posisjoner for å holde risikoen nær konstant og vice versa. Denne type forvaltning skiller seg fra tradisjonelle fond som f.eks aksjefond ved at de kan tjene penger også når markedene faller. Risikoen tilpasses også utviklingen i motsetning til et aksjefond som i grove trekk har samme risiko uansett hva som skjer i verden.

Typiske problemperioder for trendfølgende forvaltning er når markeder bråsnur eller beveger seg sidelengs. For å redusere tap i slike perioder har vår forvalter ansatte et eget opsjons-team som kun har som oppgave å gjøre porteføljen mindre sårbar. Erfaringene man har gjort med sistnevnte etter 2 år har fått ham til å tredoble dette teamet. Viktigste av alt; siden han startet opp i 1997 har han aldri hatt et tapende år. Så langt i år er han imidlertid ned 8%. Hadde han sittet i Norge hadde dette vært nok til at han ville blitt kalt en fiasko av enkelte norske finansjournalister. Nevnte forvalter priser seg sikkert lykkelig over at de som er investert hos ham verdsetter det han står for over et noe lenger perspektiv. Nedenstående graf viser verdiutviklingen på hans forvaltning siden oppstart. Leseren kan selv vurdere verdien av hvorvidt matematikk, fysikk, statistikk samt fleksibiliteten til å kunne variere risiko og posisjoner har noe for seg.

Fysikk Oslo Børs



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Elementært Dr. Watson

torsdag, 18. juni, 2009

Det heter seg at løgn som blir gjentatt nok ganger til slutt blir til en sannhet. Finansmarkedene er i så måte intet unntak. En annen ting man har lært seg er at historien gjentar seg. Sistnevnte skyldes nok at lærdom viker plass for andre argumenter bare avstanden til det som ga oss lærdommen blir stor nok. Innenfor finansmarkedene er 10 år mer enn nok til å utradere all hukommelse og dermed lærdom. Se bare på nivået av belåning av finansielle aktiva i 1998 og hvordan denne ikke bare ble gjentatt men mangedoblet i 2008.

Men tilbake til feil og usannheter. Man skulle ha trodd at alle var blitt varsomme med å bruke utrykket: ”Selger du nå, så kommer du ikke inn i markedet igjen”. Særlig tatt i betraktning at dette var ett av de mest benyttede rådene gjennom den dramatiske nedgangen i 2008. Men langt ifra. Hukommelsen er ultrakort og rådet, riktig eller galt, sitter allerede løst.

Et annet dårlig råd som fortsatt blir benyttet er: ”Det står så mye penger på sidelinjen som venter på å komme inn at markedene ikke kan falle”. Det kan være at observasjonen om likviditet er riktig, men resonnementet er ingen absolutt sannhet. Det er tvert imot betinget. Penger som måtte stå og venter på sidelinjen vil alltid være  betinget av at forholdene ikke har endret seg. Gjør de det, slik som i 2008 hvor mørke, økonomiske skyer og frykt la seg over markedene, blir de som eier pengene usikre med den følge at de fortsatt står på sidelinjen.

Enda en usannhet som stadig blir gjentatt er: ”Det er positivt at markedet faller på lite volum”. Nei det er det ikke. Det betyr tvert imot at kjøperne trekker seg unna og selgerne ikke tør vente men selger på stadig lavere kurser. Dette er elementær forståelse av tilbud og etterspørsel. Selgerne er med andre ord villige til å godta stadig lavere kurser for å få solgt. I går falt markedet først 3.5% på veldig lavt volum, for deretter stanse opp. Det nye, lavere nivået ble oppfattet som ”greit” for begge parter men etter et par timer hadde kjøperne sett lyset og fått nok. Selgerne hadde valget mellom å ta sjansen på å bli stående på samme nivå eller flytte seg ned til lavere nivåer. Sistnevnte var imidlertid de mest nervøse og ga således opp og godtok stadig lavere nivåer. Da dagen var omme viste det seg imidlertid at volumet slett ikke var så verst, selvom indeksen måtte ned 5.2% før kjøperne fant nivået attraktivt nok til å bite seg fast. I det minste betyr det at mange av de som ønsket å selge faktisk klarte det.  Nedenstående chart viser gårsdagens utvikling på Oslo Børs med 5 minutters intervaller. Det korresponderende volumet ligger under kursutviklingen.

volume



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

51 grader 30 minutter Nord, 10 grader 33 minutter Vest

onsdag, 3. juni, 2009

I går steg Oslo Børs 4.35%. I mai var børsen opp 15.8% og Oslo Børs har nå steget 35% siden årsskiftet. Dette er vesentlig bedre enn gjennomsnittet av aksjer globalt (MSCI-World er opp 9% i 2009) og bare noen få prosentpong bak den brede emerging markets indeksen. Indeksen over aksjer i Brazil, Russland, India og Kina er riktignok opp 50% i år, men det er heller ikke unaturlig gitt at det er blandt disse motoren i verdensøkonomien befinner seg. 2.4 milliarder arbeidsomme og innovative kinesere og indere gjenspeiler en vilje, kraft og et behov vi kommer til å merke i generasjoner. Uten disse landene hadde myndighetenes krisepakke ikke oppnådd annet enn å overføre rotten gjeld fra bankene til skattebetalerne. Fortsatt vekst i disse fremvoksende markedene er vinsjen som kan trekke Vesten ut av uføret.

Norge har, med unntak av Oslo Børs ifjor, merket svært lite til den økonomiske nedgangen sammenlignet med resten av Europa og USA. Ikke bare har Norge en fantastisk natur og godt med plass – man har i tillegg en bunnsolid nasjonaløkonomi. En kombinasjon mellom et Kinderegg (jeg skal ikke bruke dette eksempelet oftere) og Disneyland.

Legg forøvrig merke til hvordan kritikken av Statens Pensjonsfond Utland (Oljefondet) har stilnet nå som aksjekursene stiger. Dette er et meget godt eksempel på ”Feelgood-effekten” i praksis. Vi tåler oppgang men ikke motgang. Det er imidlertid en materiell forskjell på disse to fasene. En oppgangsfase er en periode drevet av håp og drømmer. En periode med nedgang dreier seg om noe helt annet; nemlig en avsløring av realiteter. Begge faser er selvforsterkende. Her i London er det mange som kaller den oppgangen vi har opplevd de siste par månedene for en ”Dash to Trash”. Beviset man benytter for dette er at de selskapene som har steget mest er vekstselskaper med svake balanser og elendig inntjening. Det kan så være men vi har tidligere opplevd (de fleste husker Dot.com perioden) at dette kan fortsette i årevis. Det er med andre ord i seg selv ikke noe salgssignal men kun et tidlig tegn på en mulig boble.

Sykelen som kan drive dette videre har allerede begynt. Aksjer og andre aktiva falt så kraftig at fysiske lover tilsa en korreksjon til oppsiden. I tråd med fysikken traff markedet ”bakken” hardt nok til å generere et solid sprett. Oppgangen har vært kraftig nok til at avisene begynte å skrive om den, noe som har fått forbrukerne til å føle seg bedre og begynne å bruke penger. Begge deler blir registrert av innkjøpssjefer i bedriftene. Positive avisoverskrifter koblet sammen med en oppgang i etterspørsel betyr at også disse føler seg bedre. Dette skriver avisene om. Ledelsen i bedriftene får nå både interne meldinger om at det går bedre og dette forsterkes ytterligere ved at det samme står i avisene. Dermed fattes bedriftsøkonomiske beslutninger på grunnlag av dette, noe som oppfanges av avisene og spres til bedrifter og forbrukere som enda ikke er ”på ballen”. Dermed provoserer man også disse til å reagere, noe avisene selvfølgelig også rapporterer osv osv. Alt på basis av et marked som ble sluppet så hardt i bakken at den spratt.

Faktum at de færreste sålangt er med på oppgangen skaper nettopp muligheten for en boble. De fleste som er med idag er de samme som var med hele veien nedover. De ”nye” investorene består hovedsakelig av myndigheter gjennom krisepakker og Sovereign Wealth Funds (nasjonale oljefond), mens institusjonelle og private investorer fortsatt er kraftig undervektet i aksjer. Dette betyr at opplever vi ikke en korreksjon over sommeren kan det bli et voldsomt press på å komme med. Nå tør man ikke gå inn, men man har heller ikke råd til å stå på sidelinjen dersom oppgangen fortsetter.

I USA og Europa hvor aksjemarkedene mer eller mindre er uendret siden årsskiftet, sliter man mer og det synes gjenspeilet i manglende tillit til den videre utvikling. Normalt blir investorer mer positive jo større oppgangen er. Det er således forbausende at tilliten til videre oppgang i aksjemarkedene er så lav til tross for at kursene har kommet seg opp mellom 35% og 40% fra bunnen. Financial Times siterer denne uken en studie gjort av Barclays Capital og Thomson Reuters Datastream. Denne viser at kun 4.5% av de spurte tror på en ”V”-formet bunn, med andre ord at vi skal videre opp uten noen tilbakegang. Flertallet, 37.5% trodde på en ”W”-formet bunn; markedet må falle tilbake før det kan gå videre. 31.5% trodde på ”U”-form; bunnen vil skje gradvis. De resterende 26.5% trodde på en ”L”-formet bunn; nemlig at veksten vil være svak i en lengre periode.

Grafen denne gangen viser skjevdelingen i utfall i aksjemarkedet. Illustrasjonen viser distribusjonen av månedlige prosentuelle avkastninger. Oppgangen i mai på 15.8% var den beste på 20 år og ligger helt til høyre på grafen, mens rekordfallet på 25.22% i september ligger lengst ute til venstre. I venstre ”hale” ligger også kursfallet på 23.11% måneden etter. Som ikke dette var nok dårlige nyheter på én gang falt Oslo Børs ytterligere 10.18% i november og med det hele 52% over disse tre månedene.

hrh

Skjevdeling gjelder også med hensyn til tid. Typisk går fallet mye raskere enn opphentingen. På 6 måneder falt børsen 64%, mens vi på samme tid kun har tatt igjen 1/3 av denne nedgangen. Kanskje dette kun er utslag av menneskelig natur? Kort og smertefullt er greit så lenge gleden er langvarig.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Global og omfattende korreksjon i ”risky assets”

mandag, 18. mai, 2009

Sist uke kom en, for mange, etterlengtet korreksjon ikke bare i aksjemarkedet men i samtlige kategorier av det som benevnes som ”risky assets”. Denne betegnelsen beskriver typisk aktivaklasser som tenderer til å bevege seg både i takt og samsvar med investors oppfatning av trygghet og den fremtidige økonomiske utviklingen. Ikke uventet kjennetegnes disse i tillegg av å ha store svingninger. Utakt i utviklingen på enkelte av disse risky asset’ene kan benyttes som mulig signal om forestående korreksjoner eller trendendring i de øvrige. På samme måte som kobber og noen av valutaparene ledet an til oppsiden, var nå det stans i oppgangen i disse mens aksjer fortsatte til oppsiden. Dette ga indikasjon om muligheten for tilbakeslag.

asset

Tabellen nedenfor rangerer risky assets etter kursfall i forrige uke:

bilde-2

Målt siden årsskiftet er Oslo Børs nærmest i en særstilling med en oppgang på 22%, mens den brede amerikanske aksjeindeksen, S&P-500, hittil i 2009 viser en nedgang på 2.26%. I Europa er situasjonen noen svakere. Her er Eurostoxx50 indeksen fortsatt ned 3.41% så langt i år. Optimismen og den sterke norske kursutviklingen til tross, oppgangen på Oslo Børs har kun tatt igjen det den falt mer enn de andre indeksene fra toppen. Nedenstående tabell viser hvor stort kursfallet har vært fra de ulike aksjemarkeders toppnivå og frem til nå:

bilde-1

Viktigere enn børsutviklingen er det faktum at nordmenn har det vesentlig bedre økonomisk, både på det personlige- og det nasjonale plan, enn nærmest noe annet land. Slik sett burde man i tillegg til 17. mai også ha feiret 26. Januar. Dette var datoen i 1979 da generalforsamlingen i Volvo sa nei til det som kunne ha blitt Volvo-avtalen. Takket være svenskene, hvis evner gikk mer i retning av nasjonalisme enn økonomiske fremtidsvisjoner, unngikk man at en betydelig del av oljeformuen ble byttet bort mot aksjer i en bilfabrikk i Torslanda. Flaks er neppe en robust investeringsstrategi og bør ikke forveksles med dyktighet. De gangene man er heldig og opplever det bør man imidlertid bare bukke og takke.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Warren Buffet – langsiktighet & tålmodighet

tirsdag, 12. mai, 2009

Forleden mottok jeg en jobbsøknad fra en person som kunne fortelle at han benyttet Warren Buffets metodikk for investering og aksjeutvelgelse. Den snart 79 år gamle Buffet er en så stor lengende innen aksjeinvesteringer at han fyller en innendørs sportsarena med fans når selskapet han leder, Berkshire Hathaway, har sin årlige generalforsamling. Berkshire er et rent investeringsselskap som i tillegg til å investere i aksjer også har frihetsgrad til å investere i andre finansielle aktiva som bla. kreditt, valuta etc. Berkshire ligner med andre ord til forveksling på et hedgefond.

Buffet er kjent for å være en investor som legger vekt på å kjøpe solide selskaper med forståelige businessmodeller og holde disse med en uendelig tidshorisont. Han er med andre ord en meget langsiktig investor, noe som historien har vist kreves for å hente merverdier ut av aksjemarkedet. Nevnte jobbsøknad vekket min interesse for å se nærmere på utviklingen til Berkshire Hathaway.

Grafen av kursutviklingen til Berkshire Hathaway viser at Buffet sørget for et fantastisk resultat i perioden 1990-1998. Kursstigningen i denne perioden var formidable 1310%, eller en annualisert avkastning på hele 41%. I det neste 10-året går det imidlertid tyngre. To ganger i løpet av perioden 1999-2008 blir aksjonærenes verdier halvert. Den annualiserte avkastningen over denne perioden går også drastisk ned. En avkastning på 1.5% i året dekker hverken inflasjonen eller bankrenten.

berk

Det som er gledelig er at 10 år med store svingninger og lav avkastning ikke synes å ha redusert Buffets popularitet eller omdømme. Dette er ekstraordinært når man vet at de fleste aksjeinvestorer og journalister har en tålmodighet på høyde med en ilder i amfetaminrus når aksjemarkedet går oppover. Ved resultatfremleggelsen til Berkshire fikk vi også svaret på hvorfor Buffet har rettet kraftige angrep mot bruken av kredittderivater. Han har fremsatt et forslag som forbyr andre enn de som sitter med obligasjoner retten til å kjøpe kredittforsikring (CDS). Vi har hørt lignende forslag om å forby kjøp av salgsopsjoner på aksjer for andre enn den som eier de aktuelle aksjene. Regnskapet til Berkshire viser at selskapet i 2008 tapte hele $3.2 milliarder på utstedelse av slik kredittforsikring. Skulle forslaget til Buffet gå igjennom vil det bety at fremtidens bobler blir enda større siden det blir vanskelig for noen å reagere på dette markedsmessig.

Resultatet per utgangen av første kvartal i år viser at Berkshire Hathaway tapte $1.53 milliarder. Aksjekursen er ned på året og den årlige kostnaden for å forsikre seg mot en konkurs i selskapet har 50-doblet seg siden 2007. Alt dette har skjedd uten at investorenes entusiasme er blitt forringet. Aksjonærene i Berkshire Hathaway vet at Buffet siden 1987 har gitt dem en avkastning på over 3100%, eller 17.6% i året, og har tillit til at ett dårlig tiår ikke har forandrer Buffets evne til å skape meravkastning. Dette gjør at man kan trygt hevde at Berkshire investorer ikke er som andre investorer.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS