Skogen for bare trær

januar 16., 2018

Ingen synes å ha hatt mer uflaks en aksjonærene i Norske Skog. Mens internasjonale tømmerpriser og skogaksjer steg kraftig i verdi, gikk Norske Skog i frittfall.

Om dette var en del av det industrialisten Sveeas la merke til da han gikk tungt inn vites ikke.

Kanskje var det den omvendte korrelasjonen som fikk amerikanske hedgefond etterhvert til å bli svært aktive.

I ettertidens lys kan det synes merkelig at Norsk Skog konkurs var eneste løsningen i en tid med betydelig oppgang i både tømmerprisen og andre skogsaksjer.

Når støvet endelig hadde lagt seg viste det seg imidlertid at finansielle, industrielle og kvantitative aktører alle var blitt slått av en medisiner. Timingen til en trading-glad kjevekirurg ved Oslo Universitetssykehus var nærmest uslåelig.

Det er langt fra åpenbart at det finnes en sammenheng mellom kunnskap om odontologi og evnen til mønstergjenkjennelse i kursutviklingen til utbombede skogsaksjer.

Det sagt, går det nå rykter om at fremoverlente BI har «bitt» seg merke i dette og vil tilby kjevekirurgi som en del av sitt finansstudium.

Det skal for ordens skyld påpekes at sluttresultatet blant de industrielle aktørene enda ikke er kjent.

Det er imidlertid, basert på tidligere resultater og dagens tømmerpriser, rimelig grunn til å anta at også dette vil kunne ende med suksess.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

What a difference a year makes

januar 9., 2018

Lave renter stimulerer til økte låneopptak og kan derfor bidra til oppblåste verdier på formuesgoder, som for eksempel eiendom og aksjer. -Sentralbanksjef Øystein Olsen

Takket være endringer i MiFID II regelverket blir det, som kjent, vesentlig mer krevende å være analytiker fra nå av.

Kunder av banker og meglerhus vil nå måtte betale for analyser de har mottatt gratis.

Det positive med dette er at det høyst sannsynlig vil løfte kvaliteten på analyser, idet ingen er interessert i å betale for noe som er ubrukelig.

En annen positiv effekt er at det vil tvinge analytikere til å tenke nytt og annerledes. Analysene må fra nå av enten være unike eller først ute. Ingen vil betale for noe de allerede har fått fra andre.

Dette burde bidra til at vi ser en større interesse fra analytikere til å tenke nytt og selvstendig.

Konsekvensen av nye MiFID (Markets in Financial Instruments Directive) kan med andre ord bli økt innovasjon og diversifisering.

For å oppnå dette vil analytikere både måtte tenke bredere og dypere.

Sistnevnte kan gjøres ved å kombinere ulike instrumenter, eksempelvis aksjer og derivater. Hensikten vil da være å oppnå en mer attraktiv risiko/fortjeneste-profil enn med bare aksjene alene.

Et eksempel på å gå bredere vil være å se på helt andre muligheter. Muligheter som krysser grenser og/eller aktivaklasser.

Skuer vi tilbake til fjoråret, gjorde aksjer det meget bra men langt fra best.

Dersom man ikke hadde kunnskapen om hvordan man skulle kjøpe eller lagre kryptovalutaer, fantes det alternativ gjennom å kjøpe ETF’er som inneholder denne type valuta.

For et årlig honorar tilsvarende et tilfeldigvalgt norsk aksjefond, kunne man få eksperter til å ta seg av denne forvaltningen.

Til orientering steg det mest kjente børsnoterte Bitcoin-fondet ifjor over 100 ganger mer enn Oslo Børs.

Andre svært gode muligheter fantes i mer vanlige aktivaklasser.

Det hadde vært interessant å vite om noen av de norske rente- og obligasjonsanalytikerne (antallet må være over 50) så mulighetene med greske statsobligasjoner.

Det ville både imponerende og demonstrert tenking klart utenfor boksen, om man i begynnelsen av fjoråret la frem en prognose som sa at: «Om ett år vil Hellas kunne låne penger billigere enn USA!»

Anbefalingen ville i så fall være å kjøpe greske statsobligasjoner og finansiere dette med å gå short tilsvarende løpetid amerikanske statsobligasjoner.

Med blikket rettet mot statsobligasjoner med 2 års løpetid, betydde dette å låne amerikanske statsobligasjoner til 1.25% rente og plassere disse i greske statsobligasjoner til 11.75%.

Hellas betalte på dette tidspunktet over 10 ganger så høy rente som USA for å låne penger.

Idag, ett år senere, er det – tro det eller ei – grekerne som låner billigst av disse to.

I tillegg til rentedifferansen på 10.5%, ville investorer fått ytterligere 13% avkastning som følge av at euro har styrket seg mot US dollar i perioden.

Netto renteinntekter, kursgevinst på begge obligasjoner samt agio på valutaene, ville ha gitt norske investorer over 40% avkastning fra dette i 2017. Til sammenligning steg Oslo Børs 19%.

Som nedenstående chart viser, betaler grekerne idag 1.25% p.a for 2 års penger, mens amerikanerne betaler 1.96%. Grekerne låner med andre ord idag 0.71% billigere enn USA pro anno.

Hvis ikke dette forteller noe om hvilke forvrengte tilstander overdrevne kvantitative lettelser kan føre til, så vet ikke jeg.

Analytikere med evne og mot til å oppfatte og formidle at noe slikt ville skje for ett år siden vil selv idag utvilsomt være verdt å betale for.

Spesielt gjelder dette hvis de på nå ser hvilken verdi det ligger i å gjøre det motsatte som en betalt sikring mot finansielt uvær.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Fondsvinnerene i 2017 steg med 1.635%

januar 2., 2018

Med 2017 endelig i mål kan status for forvaltningsåret gjøres opp. Denne gangen var det ikke en hårfin, men en temmelig overlegen seier.

Tallene for desember er riktignok ikke helt klare, men basert på at utviklingen var sterkere enn i november, samt at marginen er så overveldende, er det liten grunn til å tro at ledelsen er truet.

De suverene vinnerne ble fond som investerer i digitale valutaer, ofte omtalt som «kryptovaluta».

En rapport fra investeringsbanken Morgan Stanley viser at investorer ifjor plasserte over $2 milliarder i hedgefond som spesialiserer seg i kryptovaluta.

Det ble forøvrig registrert 84 nye fond av denne kategorien i 2017, mot kun 11 i 2016. Det første fondet av denne typen ble startet i 2011.

Trolig vil det bli startet vesentlig flere slike fond i 2018.

Indeksen som måler utviklingen i denne type fond bestod av 110 fond ved utgangen av 2017.

Det kan ellers være verdt å nevne at kursen på Bitcoin falt markert den første uken hvor store aktører hadde en reell mulighet til å gå short kryptovalutaen.

Dette fant sted i etterkant av at Chicago Mercantile Exchange (CME) startet futures-handel med Bitcoin den 18. desember. Future-kontrakten med forfall nå i januar handlet så høyt som $19.725 før den tre dager senere var nede på $12.265. Et fall på 37.8%.

(Det var riktignok mulig å handle futures på Chicago Board Options Exchange en uke tidligere. Men, ved siden av at CBOE-kontrakten er 1/5 av CME-kontrakten i størrelse, er dette en mye mindre børs når det gjelder futures-handel enn CME.)

Blant aksjemarkeder var det ifølge Bloomberg Ukraina som var best i 2017 med en avkastning på 80%, mens Hellas ledet an innen statsobligasjoner med en avkastning på 63.7%. Sistnevnte er obligasjoner som forfaller i 2042.

Palladium vant på råvaresiden med en oppgang på 54%.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Reality check Bitcoin-style

desember 22., 2017

Siste tids hysteriske etterspørsel etter Bitcoin og andre kryptovalutaer har ført til en massiv overkurs i det børsnoterte fondet, Bitcoin Investment Trust.

Dette har vi allerede omtalt i podcasten «Tid er Penger«, så vel som i avisintervjuer.

Bitcoin Investment Trust har ikke annet enn Bitcoins i sin portefølje og fondet er ikke belånt. Det er med andre ord ingen grunn for at fondets utvikling skulle fravike vesentlig fra utviklingen til Bitcoin.

Oppmerksomheten og hysteriet rundt Bitcoin har, på samme måte som cash/futures-arbitrasjen skrevet om her, ført til en voldsom feilprising av fondet i forhold til Bitcoin-verdiene de sitter med.

Senest i går handlet fondet med en overkurs på hele 80%.

Fra toppen i går har imidlertid kursen på Bitcoin falt med 22%. Denne bøtten med kaldtvann og realisme førte samtidig til en halvering av verdien på Bitcoin Investment Trust.

Til forveksling likt Dot.com-boblen.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Hinsidesporteføljen 2018

desember 20., 2017

«I believe that economists put decimal points in their forecasts to show they have a sense of humor.» -William Gilmore Simms (1806-1870)

Desember er måneden for julebord og prognoser. Felles for disse er at mange i etterkant vil angre over hva de har sagt.

Investorer og andre kan imidlertid takke det nye regelverket, MiFID II, for at 2017 sannsynligvis blir siste gang de voldtas med slike.

Fra og med neste år vil prognoser og analyser enten være av en standard god nok til at investorer vil betale for dem, alternativt må de kalles ved sitt rette navn – markedsføring.

Felles for alle selgere er at de gjerne vil ha noe som er lettsolgt.

Hjernen vår er konstruert slik at vi legger større betydning på noe som nylig har skjedd, enn noe lenger bak i tid. I tillegg elsker vi å kjøpe «gammel» avkastning, det vil si avkastning som allerede har funnet sted.

Alle vil satse på en vinner, selv lenge etter at målgang er passert. De fleste prognoser er derfor kun en fremskrivelse av det som nettopp har skjedd.

Bitcoin fyller i år disse salgskriteriene på en perfekt måte. Optimismen vedrørende den videre kursutviklingen har økt eksponensielt jo høyere kryptovalutaen har steget.

Tidligere var det teknologer og nerder som var opptatt av den digitale valutaen. Finansbransjen kom deretter på banen og nå, etter en tyve dobling, er det full feber hos mennesker i alle yrkesgrupper.

Vi har sett det før og vet at det ender i tårer. Vi er bare ikke sikre på når dette skjer.

En annen stor vinner i år har vært å være short volatilitet. De fleste investorer har vært dette uten å være klar over det.

Et alternativ, for å systematisere dette, var å gå short VIX-indeksen.

Dette kunne gjøres gjennom å kjøpe et børsnotert sertifikat (ETN) som stiger når VIX’en faller og vice versa.

XIV (VIX baklengs) ETN’en har så langt i år steget 189%. Dette er en bedre avkastning enn noe aksjemarked.

Hvem skulle ha trodd at det amerikanske aksjemarkedet i 2017 ville være roligere enn noen gang tidligere i historien? Dette på tross av Trump, global terror, krig i Midt-Østen, naturkatastrofer – for ikke å snakke om trusler om atomkrig!

Forankret i hvordan hjernen virker, skulle en portefølje bestående av Bitcoin og XIV ETN være noe av det mest lettsolgte i øyeblikket.

Denne konsentrerte porteføljen gjør deg long Bitcoin og short volatilitet. Den vil sannsynligvis også tidvis gjøre deg ubehagelig long adrenalin og kortisol, samt short negler.

Porteføljen kommer i tillegg garantert til gi deg grunnlag for noen artige historier å fortelle. Underholdningsverdi er tross alt også en verdi.

Vinne Jones’ legendariske ord fra filmen Lock, Stock & Two Smoking Barrels vil være for visdomsord å regne når historien om 2018 skrives:



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Risikofri rente på 133%.

desember 12., 2017

I en tid hvor 14 lands statsobligasjoner handler til negativ rente, er det nesten ufattelig at det skal være mulig å oppnå en annualisert «risikofri» avkastning på hele 133%.

Enda mer merkelig er det at det synes å ha gått de fleste hus forbi på grunn av rene fordommer.

Man kan mene hva man vil om Bitcoin (og mange gjør nettopp dette), men i de minste skapte denne kryptovalutaen en unik og risikofri mulighet i går.

Muligheten var helt uavhengig av hva man måtte mene om Bitcoin og fullstendig uavhengig av verdien den måtte ha i fremtiden.

Chicago Board Options Exchange (CBOE) begynte nemlig handel med Bitcoin futures-kontrakter ved midnatt natt til mandag.

Kjøpspresset i futures-kontrakten medførte til at denne handlet langt over det som var matematisk rasjonelt. Dette gjorde at det oppstod nærmest kontinuerlige muligheter for å låse inn høye risikofrie gevinster.

Disse bestod av å kjøpe Bitcoin på kryptobørsen Gemini, samtidig som man solgte Bitcoin-futures med forfall i januar på futures-børsen CBOE.

Nedenstående eksempel viser en kursdifferanse på $1536, noe som tilsvarer en avkastning på 9.22% på 38 dager.

Årsaken til at man skulle bruke nettopp Gemini-markedsplassen er at det er denne som CBOE har valgt å benytte som for å avregne sluttkursen på sine futures-kontrakter ved forfall.

Futures-kontraktene på CBOE og Bitcoin-kursen på Gemini vil med andre ord være lik ved forfall av førstnevnte.

9.22% avkastning på 38 dager blir 133% annualisert. Klart en av historiens beste arbitrasje- og rentegevinster. Dette gjelder ikke minst i en tid hvor man går mann av huse for å kjøpe risikable High Yield-obligasjoner til skarve 5% årlig rente.

Muligheten for ulike typer av avkastning som følge av den eksponensielt voksende interesse for kryptovalutaer, forklarer hvorfor innovative investeringsbanker og meglerhus allerede er på banen.

Den øvrige saueflokken vil raskt bli tvunget til å komme diltende etter når kundene oppdager hvilke muligheter de går glipp av.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Ubrukelig råd

desember 7., 2017

1400% avkastning og fem «bear markets» i samme år må være en verdensrekord.

Jeg vet ikke om vi hadde rundet tusenårsskiftet da et kursfall på 20% dukket opp som definisjonen på et «bear market».

Hvor denne definisjonen kom fra og hvilken betydning det skulle ha å stemple et kursfall på 20% som en nedgangstrend, er uviss.

Det jeg vet er at mange hevder man skal sitte i ro så lenge et kursfall ikke er på 20%, men kommer den dit er alt over.

Et kursfall på over 20% skal angivelig utløse bred pessimisme og sette i gang en snøballeffekt av ytterligere salg.

«Korreksjoner», fall under 20%, skal man ikke bry seg om. Disse gir deg kun muligheten til å kjøpe mer.

Følger man denne logikken skal man kjøpe mer når det blir «litt» billigere, men selge alt når det blir «ordentlig» billig.

Det er vanskelig å forstå den logikken.

Den kunne være lettere å forstå dersom f.eks enhver nedgang på 20% hadde en høy sannsynlighet for at den ville foranledige et ytterligere fall, f.eks på ytterligere 20%-40%. Dette synes imidlertid kun å være unntakene.

Burde ikke en slik prosentsats også være avhengig av hvor mye en aktivaklasse svinger?

Vi hadde eksempelvis langt større svingninger på slutten av nittitallet enn vi ser idag.

Størrelsen på svingningene på slutten av nittitallet gjorde at belåningsgraden på aksjer, var brøkdeler av hva den er idag.

Belåningsgraden den gang tok følgelig høyde for at man kunne få kursfall langt over 20%.

I dagens lav-volatilitetsregime vil et kursfall på vesentlig mindre enn 20% viske ut hele egenkapitalen til et hav av spekulanter.

20% har imidlertid blitt stående som om denne «åpenbaringen» var blitt meislet inn i stein av de første menneskene drev børshandel.

Én ting er sikkert, fulgte man rådet om å selge et fall på 20% i bitcoin ville man ikke kommet særlig heldig ut av det.

Man ville i så fall ha solgt seg ut rett over $2000 allerede i slutten av mai.

Sov man i timen denne gangen og ble med til en ny ATH (All Time High) som lå nær 50% høyere i midten av juni, ble man stoppet ut neste gang i midten av juli.

Allerede i slutten av august hadde bitcoin-kursen doblet seg fra dette nivået. Det skulle deretter ta mindre enn en halv måned før den falt over 20% igjen.

Denne gangen falt kursen 39% til $3000. Stop loss’en på $3900 fremstod derfor (en kort stund) som ganske smart.

Dessverre ble en ny ATH notert i oktober, bare en halv måned senere. Kursen fortsatte deretter opp til $7862 den 7. november. En oppgang på 101% i forhold til den siste stop loss’en.

Herfra falt kryptovalutaen nesten umiddelbart med 26%, før en ny ATH på $11.382 ble notert fredag den 29. november. Denne førte til et nytt «bear marked» på under ett døgn, med et fall på 21%.

Allerede søndag kunne det registreres enda en ny ATH, denne gangen på $11.797. Deretter fulgte en kortvarig fall på 8.9% før den «gradvis» steg 35% til $14.400 i morgentimene idag, ifølge Bloomberg.

Med unntak av Argentina har oppgangen de tre siste dagene vært større enn noe aksjemarked har klart i hele år. Dette for å sette oppgangen i perspektiv.

I korte trekk ville «riktig» strategi ha vært å kjøpe, ikke selge, hver gang kursen falt med 20%. Dette vet vi nå som fasiten er skrevet.

Det ville imidlertid vært helt i tråd med verdens eldste investeringsråd som er: «Buy low, sell high».

Moralen er ikke å foreslå at man skal la være å ta hensyn til risiko. Dette er kun ment som en «vekker» overfor de mange etablerte «sannhetene» man serveres og den manglende nytteverdien av disse.

Avkastning over tid handler nemlig ikke om hvor mye porteføljen din er verdt i en oppgangsfase, men hvor mye av det du sitter igjen med etter et betydelig kursfall.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Storinvestor med informasjonsfordel

desember 1., 2017

Sentralbanker har tradisjonelt hatt som oppgave å forvalte landets pengepolitikk gjennom bruk av pengemengde, valuta og renter.

For at denne forvaltningen ikke skal ha uønskede følger for land man samarbeider med, foregår det en kontinuerlig dialog med sentralbankene i disse landene.

Når sentralbanker griper inn i markedene gjennom intervensjoner, har som regel andre land blitt varslet om dette på forhånd.

Følsomheten av informasjon som vil påvirke finansmarkeder krever stor sikkerhet med hensyn til kommunikasjon, taushetsplikt og informasjonslagring.

En opplagt utfordring i disse spørsmål må derfor dukke opp når man vet at enkelte av disse sentralbankene ikke bare er rene nasjonaleide institusjoner, men privateide selskaper.

Dette gjelder sentralbankene i USA, Japan, Sør-Afrika, Belgia, Hellas, Italia, Tyrkia og Sveits.

I Sveits er sentralbanken til og med notert på børsen som et helt vanlig selskap med fokus på egen lønnsomhet. Lønnsomhet er i dette tilfellet noe aksjonærene har fått i bøtter og spann.

At det i slike situasjoner kan oppstå åpenbare interessekonflikter, synes ingen å være nevneverdig opptatt av. Spesielt kunne man tenke seg dette når sentralbanken samtidig har fått i oppgave å stimulere økonomien gjennom kvantitative lettelser.

Ved kvantitative lettelser bruker sentralbankene samfunnets midler til nettopp å kjøpe verdipapirer.

Aksjonærene i den Sveitsiske Sentralbanken (SNB) synes å ha fått langt mer ut av dette enn aksjonærer i andre sveitsiske selskaper. Dette er ikke så merkelig når vi samtidig vet at SNB også for egen regning investerer i aksjemarkedet.

Porteføljen av amerikanske aksjer eid av SNB var alene verdsatt til over $84 milliarder i sommer.

Mens den sveitsiske børsindeksen (SMI) har steget 13.4% i år, har aksjene i den Sveitsiske Sentralbanken steget ni ganger så mye. Indeksen over europeiske banker har hittil i 2017 steget 4.9%, mens kursen på SNB-aksjen har steget 121%.

At det er merverdier ved å ikke bare være bank, men sentralbank synes åpenbar.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Kappløp mot uværet

november 29., 2017

Mens Nasdaq steg 80% i løpet av hele 1999, har bitcoin steget 87% de siste 18 dagene.

Ikke siden internettaksjene steg parabolsk rundt tusenårsskiftet, har finansaktører hatt tilsvarende hastverk med å kaste seg på et «tog» i fart.

Toget denne gangen heter bitcoin, men består også av andre kryptovalutaer.

Tidligere hardnakkede motstandere blant investeringsbanker og meglerhus har den siste måneden kastet sine advarsler for vinden og etablerer megling, rådgiving og plattformer for handel med bitcoin.

På mange måter minner dette om slutten av finanskrisen hvor de som aldri tidligere hadde brydd seg om sikringsinstrumenter først nær bunnen fikk akutt behov for å skaffe seg slike.

Nytegningen i kryptovalutaer i år passert nettopp det samlede emisjonsvolumet på NYSE og Nasdaq i samme periode. Vi snakker følgelig om svært store penger som funnet veien over i digital form.

$10.000 per bitcoin var tallet alle syntes å sikte på. Tallet virket også som en magnet på en stadig voksende hærskare av konvertitter.

Nå snakkes det ikke lenger om at neste mål ligger 100% opp, men hele 400%.

Det er med andre ord mange ting som idag til forveksling ligner dot.com-perioden. Forskjellen ligger i at bitcoin-oppgangen er vesentlig større og hurtigere.

Milepælen på $10.000 for en bitcoin er nå nådd. Den neste er børsnoteringen av bitcoin-futures i Chicago i neste måned.

Førstnevnte ble ikke bare oppnådd med god margin i natt, kursen akselererte videre med 8.4% over de neste fire timene til $10.837.

På dette nivået har bitcoin steget 73% bare i november. Oppgangen hittil i år er på 1028%.

Poenget med børsnoteringen i Chicago er at denne for første gang vil gi store aktører anledning til å shorte bitcoin.

Sammenfallet kan skape «The Perfect Storm».

Businessman late for the train



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Katastrofe!

november 23., 2017

Når blir det uvanlige vanlig? Når blir det utenkelige normalt? -Stein Arne Nistad (Den Tapte Våren)

De som følger med i finans vil ha lagt merke til at fokus nesten alltid er på det som allerede har steget i verdi og i mindre grad på det som har falt og kan være billig.

Det er selvfølgelig spennende å lese om suksesser som har vært, men i mindre grad matnyttig. Man kan nemlig ikke få med seg en avkastning som allerede ligger bak oss.

Av denne årsak kan det inn i mellom være verdt å se på muligheter som enda ikke har inntruffet. I et finansmarked som i stor grad har gitt opp å finne noe å investere i som ikke er avhengig av retningen på aksje- eller obligasjonsmarkedet, bør dette være spesielt interessant.

Med rekken av naturkatastrofer som rammet Karibien og USA i 2017, vil det ikke komme som noen overraskelse å høre at katastrofeobligasjoner (Cat-bonds) har slitt i år.

Denne bloggen har nevnt slike obligasjoner ved flere tidligere anledninger og reaksjonen er at leserne oppfatter slike obligasjoner som svært risikofulle og kontroversielle.

Med en grad av ydmykhet vil jeg hevde at årsaken til dette er manglende kunnskap og forståelse for produktet. La meg her skynde meg å legge til at jeg ikke har noen økonomiske incentiver fra utstedere av slike obligasjoner, fond som investerer i dem eller på noen annen måte.

Mange synes å tro at en investering i slike obligasjoner er det samme som å spekulere på at naturkatastrofer vil inntreffe.

Dette er fullstendig feil. Det motsatte er faktisk tilfelle.

Utstedere av slike obligasjoner ønsker å beskytte seg økonomisk mot naturkatastrofer, mens de som investerer i dem håper at slike katastrofer ikke inntreffer.

Dersom en katastrofe allikevel inntreffer, brukes pengene fra obligasjonene til å hjelpe de uheldige som ble rammet.

Dette burde være en vinn-vinn situasjon for filantroper, investorer med sterkt utviklet sosial samvittighet, samt den voksende gruppen av institusjoner som er opptatt av etiske investeringer og retningslinjer.

Andre som burde være interessert i å investere i slike obligasjoner er de som mener at klimaendringene vi har sett de siste årene verken er menneskeskapt eller økende, men rene tilfeldigheter.

Sistnevnte skulle tilsi at det vi nå opplever er «outliers» og at alt vil bli som det var.

Enkelte mener at risikoen for naturkatastrofer er altfor uforutsigbare og at det følgelig er galskap å foreta slike investeringer.

Mulig er det uforutsigbart, men i så fall skiller det seg ikke fra andre hendelser som preger finansmarkedene.

Forskjellen er at i katastrofeobligasjoner er man inneforstått med en avkastningsdistribusjon som har skjevdeling og muligheten for «fet» venstrehale. (I motsetning til i aksjemarkedet hvor de fleste synes å bli sjokkert hver gang det skjer.)

For begge aktivaklasser har tilgjengeligheten av store datamengder hjulpet med å forbedrede modeller. For investorer i katastrofeobligasjoner betyr dette en høyere grad av presisjon med hensyn til sannsynligheten for ulike naturkatastrofer.

Økt tilbud av ulike typer katastrofeobligasjoner har idag gjort det mulig for forvaltere å sette sammen diversifiserte porteføljer av slike. Idag har man anledning til å både spre seg over ulike geografiske regioner i tillegg til ulike typer av hendelser.

Når støvet har lagt seg handler alle investeringer om avkastning og risiko. Investorer ønsker å bli kompensert for risikoen de påtar seg.

Siden ingen vet hva fremtiden bringer, er historiske data det eneste vi kan observere, vurdere og beregne sannsynligheter på basis av.

Nedenfor finner man en oversikt med totalt 12 år med månedlige avkastninger fra en indeks over katastrofeobligasjoner.

Det er mulig å investere i MiCRIX-indeksen direkte. Det betyr at en investor slipper å kjøpe hver obligasjon som indeksen inneholder, men kan få denne eksponeringen ved å kjøpe indeksen som ett enkelt produkt.

Den annualisert avkastning på indeksen har vært 8.4%, mens Oslo Børs i samme periode har gitt en annualisert avkastning på 7.78%.

Risikojusterer vi avkastningen ser vi at MiCRIX-indeksen har hatt en Sharpe Ratio på 1.37, mens den på Oslo Børs kun har vært 0.23.

Sharpe Ratio utregnes ved å ta avkastning minus den risikofrie renten og deretter dividere dette produktet på volatiliteten. Jo høyere forholdstall desto bedre er den risikojustert avkastningen.

Avhengig av hvordan man måler volatiliteten, har svingningene (og dermed risikoen) på Oslo Børs vært 3-5 ganger så høye som i MiCRIX.

Dersom man fant svingningene på Oslo Børs akseptabel, kunne man eksempelvis belåne MiCRIX-indeksen til man oppnådde identiske risiko med børsen. Gjør vi det kan man avlese hvilken avkastning de to aktivaklassene har når risikoen er lik.

Den annualiserte avkastningen fra MiCRIX-indeksen vil i så fall ha vært 25%. Katastrofeobligasjoner ville med andre ord ha gitt deg tre ganger så høy avkastning for samme risikoen som den Oslo Børs har gitt.

«Worst case» er også interessant å observere.

Oslo Børs var i 2008 på det verste ned 65%. En ugiret MiCRIX-indeks var i mars 2011 (jordskjelv og tsunami i Japan) ned 13.95%, mens en som var giret tilsvarende risikoen på Oslo Børs ville være ned ca. 42%.

MiCRIX-indeksen hentet seg imidlertid inn i løpet av året og endte 2011 kun ned 1.31%. Hittil har kun 5 av totalt 142 måneder gitt negativ avkastning.

Ser vi historisk så har inneværende år vært fylt av uvanlig mange naturkatastrofer. Det forventes derfor at forsikringsselskapene vil ønske å bli kompensert for den økte risikoen gjennom høyere forsikringspremier.

For investorer i katastrofeobligasjoner betyr dette at de vil sannsynligvis vil kunne få høyere rente på disse obligasjonene fremover.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS