Poster tagget med ‘Goldman Sachs’

With a little help from my friends

torsdag, 16. juli, 2009

Med tanke på forrige blogg, må dette ikke oppfattes som ”Goldman bashing”. Tvert imot er jeg en beundrer av svært mye hos denne investeringsbanken. Ikke minst hvordan de velger, trener og følger opp sine ansatte. En annen ting som skiller Goldman fra de øvrige er hvordan den definerer og kommuniserer sine mål helt ned til den enkeltes rolle og på daglig basis forsikrer seg om at samtlige ansatte fokuserer på- og bidrar til at investeringsbanken nærmer seg disse målene.

Det ovennevnte til side; Goldman er i dag det beste eksempelet på at ”banker ikke er som andre næringer” når kriser oppstår. Jeg omtalte dette i slutten av mars i bloggen «Finansmonopol». Innlegget ble da møtt med irritasjon fra opplagt hold og vantro fra andre. De fleste tok det antagelig som en spøk på bankenes bekostning. ”Spøken” er imidlertid nå blitt en sannhet ikke bare for Goldman Sachs men for de fleste banker som behøvde krisehjelp for å klare seg.

Det skal sies om Goldman Sachs – de, ulikt mange andre, legger ikke skjul på sannheten men forteller villig at finanskrisen har gjort det mulig for dem å ta ekstraordinære marginer av kundene. Dette dreier seg først og fremst om alt som det ikke er åpen konkurranse om, som alle ikke-børsnoterte produkter herunder finansiering, renter, kredittobligasjoner og en rekke typer derivater. Valutahandel bidro også sterkt ettersom de kunne øke marginene mot alle kunder som ikke hadde annet valg enn å handle med dem. Tilsvarende har også de fleste andre banker gjort. Skattebetalerne har reddet bankene gjennom krisepakker og bankene har til gjengjeld flådd dem gjennom høyere marginer. Det er deilig å være bank på denne planeten.

Her stanser for det meste likheten mellom Goldman Sachs og de andre bankene. Milliarder av dollar i krisehjelp som amerikanske myndigheter ga til eksempelvis finanskjempen AIG gikk direkte videre til Goldman Sachs raskere enn du kan si Hank Poulson (den forhenværende sjefen for Goldman Sachs som ved et lykketreff var USAs finansminister da krisepengene ble tildelt). I tillegg til dette benyttet ikke Goldman Sachs hjelpen de selv ba myndighetene om til å sikre banken. Tvert imot ble dette benyttet til å øke bankens risiko betydelig. Det oppsiktsvekkende med dette er at det skjedde samtidig med at andre banker forsøkte å overbevise myndigheter og hverandre om at de hadde redusert sin risiko og var solide nok til i det hele tatt å overleve. Risikonivået Goldman Sachs kjørte med i andre kvartal tilsa at det var sannsynlig at banken ikke ville tape mer enn $245 millioner på en enkelt dag. Dette var ny rekord i risikotagning for banken. Den som intet våger, intet vinner. Goldman Sachs tjente hele $3.18 milliarder i andre kvartal, en oppgang på hele 59% fra første kvartal i år og er 28% bedre enn tilsvarende periode i fjor.

Det enestående Goldman-resultatet ble mottatt med stor optimisme og sammen med Meredith Whitney’s anbefaling av aksjen sendte dette børsene til himmels. (Etter den reaksjonen tror jeg det er lenge til noen igjen hevder at ”kvinner ikke blir hørt i finans”). Tatt i betraktning av at det var skattebetalerne, kundene eller begge som hadde sørget for dette resultatet kan jeg ikke komme til noen annen konklusjon enn at det må det være en klar overvekt av kunder med masochistisk legning i finansmarkedet. Denne kunnskapen blir godt mottatt av bankene og det er derfor trolig at man kan se langt etter noen reduksjon i marginer.

Nedenstående videoklipp viser at både amerikanske myndigheters fremgangsmåte og Goldman Sachs’ resultat er omdiskutert.

Visit msnbc.com for Breaking News, World News, and News about the Economy



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Crisis what crisis?

mandag, 13. juli, 2009

(Grunnet tekniske problemer ble dette innlegget publisert senere enn planlagt).

Norge forsetter å være annerledeslandet på den nordlige halvkule. Økonomien er god, arbeidsledigheten lav, kriminaliteten relativ lav, Børsen er opp og i tillegg bekymrer vi oss for inflasjon i en periode hvor store deler av Vesten lever i skyggen av deflasjonsspøkelset.

Mens norske aviser forteller oss at konjunkturer og aksjekurser kun peker én vei har børskurser i land vi ellers tradisjonelt har sammenlignet oss med fortsatt kursfallet fra 2008. Både Dow Jones Industrials i USA, som viser utviklingen på de viktigste industrielle aksjene i USA og EuroStoxx 50, som viser utviklingen på tilsvarende selskaper i Europa, er ned ca. 7% hittil i år. Oslo Børs som en stund var opp formidable 40% i år har måttet gi tilbake en god del av dette, men er fortsatt opp solide 16%. Warren Buffets Berkshire Hathaway er samtidig ned nesten 12% og han priser seg sikkert lykkelig over at han ikke forvalter fra Norge, hvor enkelte media tvert ville ha stemplet ham som en fiasko. Målt fra toppnivået er Oslo Børs fortsatt 50% lavere enn den var i slutten av mai i fjor. Dette vil imidlertid mange tolke positivt ettersom det da betyr at man nå kan tjene 100% på en kursstigning tilbake til toppen.

Andre råvareproduserende land som Kanada og Australia er også opp i år, om enn noe mer moderat enn Norge. Børsindeksen i Toronto er opp i overkant av 8%, mens Australia er opp 2%.

Et annet paradoks (eller er det kun en dekobling?) synes å være at det nå er full fokus på muligheten for at Norges Bank vil heve renten i år, basert på inflasjonstallene som ble fremlagt forrige uke. At denne i stor grad bestod av engangseffekter, samt fortsatt svak internasjonal utvikling synes ikke å bekymre særlig i dagens Norge.

The Master of the Universe, i det minste det finansielle univers, investeringsbanken Goldman Sachs sendte sist uke ut en anbefaling til sine kunder om å gå short inflasjon. Analysen til investeringsbanken konkluderte med at inflasjonsfrykten generelt er overdrevet og at de som har kjøpt seg inflasjonsbeskyttelse gjennom inflasjonslenkede obligasjoner har presset prisene til urealistiske høyder. Følgelig anbefaler Goldman sine kunder å shorte denne type obligasjoner i USA og Europa.

For både verdensøkonomien og norsk økonomi håper jeg det er norske medier som har rett og Goldman Sachs som tar feil.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS