41 grader 23 minutter nord, 2 grader 11 minutter øst, 23 etasjer opp, kl 05:30

Om det er tidspunktet på døgnet alene eller kombinert med en nær overdose Nespresso, farge sort, er umulig å fastslå. Realiteten (min i det minste) er uansett at ved svært korte tidspunkt i livet virker det hele enkelt. Mulig kan det hele også være inspirert av det magiske tidspunktet på døgnet hvor natt går over i dag. Et meget vakkert syn fra det sydvendte hotellrommet hvor jeg med øynene både kan følge kyststripen og se deler av Barcelona våkne. Årsaken til lokaliseringen er Barclays årlige råvarekonferanse hvor jeg forbausende synes nok et år å være den eneste fra Norge. Våre naboland er imidlertid alltid godt representert.

Det enkle, ved dette antagelige korte øyeblikket i tid, er økonomiske indikatorer. Fra toppen av aksjemarkedet har vi med nærmest daglig frekvens blitt presentert ulike argumenter, de fleste heldigvis for komplekse og uforståelig for de av oss som er litt over gjennomsnitlig mentalt utfordret, for hvorfor aksjer skal kjøpes. Argument etter argument har imidlertid vist seg å være feil. Om dette skyldes at de som har presentert dem har vært enda mer celebralt utfordret enn oss, har hatt egeninteresse i konklusjonen eller rett og slett vært uheldig er umulig for meg å fastslå. Utfordringen hva angår timing står uansett fortsatt uløst og langt er det for meg å hevde at jeg selv har svaret. I mangel på noe annet snudde jeg meg derfor til logikk. Jeg vet dette forutsetter at jeg er i besittelse av en viss evne til å resonnere, noe jeg erkjenner er langt fra bevist, men ved et (kort) øyeblikk av klarsyn kom disse to indikatorene til meg: Bankindeks og arbeidsledighet.

Min enkle logikk og påstand er følgende: Finanskrise = banker og det er en sammenheng mellom personlig forbruk og arbeidsledighet. Følgelig bør det være en viss sammenheng mellom utviklingen i bankaksjer og tilstanden på finanskrisen. Grafen under viser den mest fulgte bankindeksen BKX.


Ikke mye der som tilsier at ”nu går alt så meget bedre”. Kanskje var det denne grafen Gordon Brown så på da han ved siste G20 uttalte at det var på tide bankene sluttet med overdreven spekulasjon og gikk tilbake til oppgaven med å være voktere av innskyternes sparepenger.

Så til arbeidsledighet, konsum og aksjemarkedet. Her har jeg invertert grafen over utviklingen i arbeidsledigheten. Dette betyr at når grafen viser en nedgang så betyr det at arbeidsledigheten faktisk stiger. Muligens forvirrende men i min selvpåførte koffeinrus tenkte jeg det var lettere å sammenligne utviklingen med aksjemarkedet på denne måten. Grafen under viser utviklingen i den amerikanske aksjeindeksen S&P-500 med amerikansk arbeidsledighet.

Min naive og sikkert upopulære konklusjon vil være å vente med å investere tungt i aksjer til man ser en bedring i disse kurvene. Sikkert alt for enkelt men, som jeg innledet med, i korte øyeblikket kan livet fortone seg å være nettopp det. Mens jeg skriver dette melder TV-nyhetene at aksjemarkedet har falt 20% siden Obama tok over. Jeg tror tiden er inne for et nytt skudd med Nespresso.

Tags:

2 kommentarer to “41 grader 23 minutter nord, 2 grader 11 minutter øst, 23 etasjer opp, kl 05:30”

  1. Michael A sier:

    Det skulle vel forresten kanskje egentlig bety at for hedgefondsforvaltere er det tid for pairtrading mer enn noe. :p

  2. Michael A sier:

    Et alternativt spørsmål må imidlertid være – i hvilken grad vil aksjeindeksen for banker fortsette å være en proxy for bankvesenets helse? Uten å påberope meg spesiell innsikt i hverken obligasjonsanalyse eller bankanalyse har jeg inntrykk av at mye av fallet i disse kursene er på grunn av skepsis overfor muligheten av utvanning av equity og i det hele tatt at aksjeeiere blir sittende med svarteper. De fleste regjeringer, har jeg og inntrykk av, har også en mer ideologisk dreining i forhold til å beskytte obligasjonsholdere mer enn aksjeholdere, som kan spille inn. Det er kanskje nødvendig å anse banker som en uforutsigbar sak aksjemessig og heller skifte blikket mot økonomien som helhet med bankene som en del av den. Som forvalter hadde jeg ihvertfall ansett dem som umulig å analysere og derfor vært nøytral. En interessant indikator for økonomier generelt kunne vært å kombinere graden av næringsutleie på etterskudd med recovery rate blant de som går konkurs.