Nedenstående grafe er mye av nøkkelen til den kraftige oppgangen vi i år har opplevd i aksjer, råvarer, kredittobligasjoner samt inter-nasjonale lange statsobligasjoner. Det hevdes sågar at 3 måneders-statssertifikatet vist nedenfor en stund fredag ble handlet med negativ rente. Man måtte med andre ord betale for å låne staten penger.
Det som imidlertid har vært uklart for mange er hvorfor obligasjons-rentene fortsetter å være lave samtidig som folk går ”mann av huse” for å kjøpe gull og andre aktiva som beskyttelse mot fremtidige inflasjon.
Aksjer, råvarer og kredittobligasjoner stiger fordi krisepakkene med-fører at markedet oversvømmes av penger. Overskuddet av likviditet fører til et kraftig nedadgående press på korte renter noe som gjør disse mindre attraktive for innskudd. Dette er igjen ment til å opp-fordre de som har ledige midler til å øke sin risiko gjennom å plassere sine penger i aktiva som aksjer, råvarer, eiendom etc fremfor i banken. Følgende av dette er at vi får en inflasjon i prisene på disse aktivaene.
Lange statsobligasjoner stiger i kurs (renten faller) fordi krisepakkene bankene har fått risikofritt kan lånes tilbake til långiveren (staten) gjennom kjøp av statsobligasjoner. Denne ”gratispakken” fra skatte-betalerne medfører at Vestens Hellige Kuer – bankene – istedenfor å benytte krisepakkene til å stimulere økonomien, risikofritt kan håve inn en årlig rentemargin på rundt 3.3% på disse pengene.
Når bankene samtidig med dette ikke har hatt noen som helst problemer med å overbevise politikerne at det er i «alles» interesse at de øker sine marginer, skulle det bare mangle at ikke inntjeningen og følgelig bonusene skyter i været.
Kombinasjonen av bankenes etterspørsel etter statsobligasjoner og pensjonskassenes behov for stabile inntekter er for tiden stor nok til å forhindre en renteoppgang i den lange enden av rentemarkedet.
Kjøpene til disse to gruppene har i år vært så stor at andelen av emisjoner i amerikanske statsobligasjoner som asiatiske og andre sentralbanker står for er redusert med over en fjerdedel.
Pensjonskassene har både vært tvunget til å ta inn over seg de store svingningene i aksjer, samt det faktum at internasjonale aksjer de siste 10 årene har gitt negativ avkastning. Begge deler har medført at de nå ser at de vil få store utfordringer med hensyn til fremtidige pensjonsforpliktelser.
Bunnlinjen er at vi for tiden opplever en ”unaturlig” utvikling mellom inflasjonsfølsomme aktiva som gull, inflasjonsbeskyttede obligasjoner, utbytte-swapper etc på den ene siden og renter på lange stats-obligasjoner på den andre. Denne vil etter min vurdering kun være midlertidig og gi en interessant investeringsmulighet i 2010.
Hei Haavard.Enig med deg at man kan irritere seg over overbetalte folk i ulike bransjer.Markedet bestemmer sier man.Tja,vennskap og kjennskap betyr nok også noe.Men Norge er tross alt i den forstand(overbetalte bankfolk) langt mer moderat enn andre kapitalistiske land(USA).
Miljøpartiet de grønne går sammen med venstre inn for en lovfestet samfunnslønn for alle borgere.M.P.G diskuterer også hvordan man kan universialisere denne ordningen.Max lønn (og Max formue) blir den andre siden av denne ordningen og blir diskutert.(F.eks konsekvenser,strategier m.m.Diskutert på
http://www.origo.no.Se sone Erik Røys.Jeg syns vinklingen er svært interessant.Man setter de politiske premissene for hvordan man vil ha det på denne kloden,så får økonomien tilpasse seg det/erik
Hei Erik, jeg tror på enkeltindividet og at man skal ha kunne lovlig utnytte de mulighetene som finnes for å skape verdier for en selv og samfunnet. Samtidig har hver enkelt forskjellige incentiver og mål – jeg tror flertallet (som her inkluderer undertegnede) ikke ser på formuemaksimering som en suksessfaktor i seg selv.
Problemet jeg påpekte var med tanke på rimeligheten av størrelsen på visse lønningsposer og incentivordninger. Passive aksjonærer (staten med flere) tillater ofte sløsing med eiernes (dine og mine) penger for å betale tilfeldige summer til gitte ansatte. Hvorfor f.eks. effektivisere drift, men tillate denslags kostnad? Høy lønn i seg selv ser jeg derimot ikke på som problematisk rent prinsipielt eller ideologisk sett.
Lets agree to disagree.
Ok Haavard.Jeg godtar nødvendigvis ikke at det er så greit at noen tjener 100 mill på en banksaksjeoppgang.De som turte å gå inn tok nok ikke så stor risiko alle sammen.Oslo Børs er en innsidebørs vet du.Og innside er korrupsjon.Når det gjelder lønn,er jeg tilhenger av både en max-formue og en max inntekt det skal være mulig å berike seg med i Norge.Det er neppe du,eller?
OK Popper.Men reguleringer er myndighetenes ansvar,ikke bankene.Og myndighetene tror jeg ikke har hellige kuer.Det hele sviver og går uten at politikerne skjønner sammenhengene eller får det med seg.Gidder de å finne ut av det,tror jeg ikke kuene er hellige.Da kan det bli slaktetid.
Det er i beste fall betenkelig at så mange av bankene har hatt så store overskudd, særlig med tanke på at mye av overskuddet stammer fra virksomhet som ikke kommer skattebetalerne til gode (les: prop trading). At aksjemarkedet har hatt en kraftig oppadgående trend har jo ingenting med korrupsjon å gjør – hvem som helst som var villig til å ta sjansen i mars, april, mai, juni kan i *etterkant* se tilbake på feiende flott avkastning. Det var det jo selvsagt ingen garanti for i forkant.
Når det gjelder lønnsnivået er jo det selvfølgelig helt hinsides når det gjelder det øvre sjiktet, men dette gjelder jo ikke bare banker, men også andre bransjer der markedskreftene kontrollerer fullstendig (f.eks. fotball, golf osv).
At f.eks. person i front office som ikke tar risiko (betjener kundeordrer) skal tjene 2 millioner i året for en 50 timers arbeidsuke, er neppe rimelig hvis man tenker på at dette betales av skattepenger i mange tilfeller, og at gitte person ikke er uerstattelig på noen måte. Hovedproblemet er uansett ikke småfiskene, men når lønningene stiger eksponesielt og såkalte «viktige» personer i organisasjonen tar hundrevis av millioner uten å tilføre noe særlig av verdi. Det virker som principal-agent problemet ikke er løst godt nok her…
Nå er du helt ute på viddene Erik! Maken til billig kapital, som har blitt kjørt rett inn høy risiko papirer på statens regning.. dvs. «din og min regning«! Dette hører intets sted hjemme. Her må reguleringer på plass, folk er så grådige de har rett og slett ikke mage mål eller etiske normer. Jeg tror det får konsekvenser for bankvesente lengre ned i gaten. Fordi ingenting er endret…, mann tukler med maskineriet og holder kunstig liv i bedrifter som skulle gått over ende!!
Kan ikke helt se poenget med hellige kuers argumentet ditt,Peter.Det er vel riktig at vi må ha et velfungerende bankvesen for at resten skal fungere.At bankene styrker seg nå burde vel da være bra.Det en må se på er hvem som henter profitten.Lønnsnivået i bankene er relativt rimelig ,syns jeg.De som har tjent rått med penger i det siste er aksjonærene som har vært med på doblinger og trippeldoblinger.Det kan man jo langt på vei si er korrupt mot skattebetalerne,men et slikt system lever vi altså i.At politikerne lar seg manipulere har jo også med vårt demokrati å gjøre.Mediadekke er vel viktigere enn kunnskap for å bli valgt.Men dette systemet er ikke lett å få snudd på en dag og sammenlignet med Kongo har vi i Norge førsteklasses politikere og de ville vel vært glade for at de hadde et slags bankvesen i det hele tatt.
Regner med at det følgende er interessante ting for en diskusjon,peter
«USA meldte nylig om en vekst i brutto nasjonalproduktet på 3,5 prosent, noe som antyder at den mest alvorlige resesjonen siden Den store depresjonen på 1930-tallet snart er over. Men sannheten er at den amerikanske økonomien er verre stilt enn det tallene tyder på, skriver professor Nouriel Roubini ved Stern School of Business i New York i en gjestekommentar i Dagens Næringsliv.
Selv om USA teknisk sett nærmer seg slutten på en alvorlig nedgangstid, mener professoren store deler av Amerika er på randen av en nesten-depresjon.
Det som ved første øyekast kan virke som slutten på finanskrisen, er kanskje ikke det likevel. Noe mange amerikanere stadig opplever, skriver Roubini.