Kan aksjer denne gang være billige?

Når aksjekursene er høye er det ingen som ville blunke over denne overskriften, annet enn å lure på hvorfor den var etterfulgt av et spørsmålstegn. I dagens situasjon hvor børsene har falt med 20% verden over og hvor frykt og hvite knoker preger investorene, vet jeg at den kan og vil virke direkte provoserende.

Det er allikevel i slike situasjoner man må forsøke å holde hodet kaldt og se etter muligheter fremfor å la panikken råde. De som er med flokken utfor stupet bør innse at dette sannsynligvis er en konsekvens av at man valgte å følge flokken fra start.

Hverken samfunnet eller individet er tjent med panikk. Til tross for ubehaget, viser historien at det er vanskelig for oss å lære av den. Dette er også årsaken til at den pågående krisen kommer knapt 2 år etter at den forrige ble avsluttet. Slike kriser vil komme tettere og tettere helt inntil vi, eller våre etterkommere, tar til oss lærdommen.

Nedenstående er ment å bidra til å sette nivåene vi befinner oss på i perspektiv.

Amerikanske aksjer har, som grafen under viser, kun hatt høyere prosentvis utbytte i forhold til kurs ved én tidligere anledning. Dette er målt over de siste 12 år.

Anledningen var under finanskrisen i 2008 hvor man kunne motta et årlig utbytte på 3.15% for å eie aksjene i S&P-500. Gjennomsnittlig rente på 10 års amerikanske statsobligasjoner i 2008 var på 3.62%.

Man fikk med andre ord 0.47% lavere årlig avkastning for å sitte med et aktiva som i teorien kunne mangedoble seg, enn for et aktiva hvor man maksimalt ville motta en årlig avkastning på 3.62%.

Det påfølgende året var S&P-500 opp 23.45%. Investorer som hadde foretrukket aksjer fikk dermed en totalavkastning på 26.47%.

De som hadde plassert pengene i statsobligasjoner mottok den forventede avkastningen på 3.62%.

På grunn av aksjeoppgangen i 2009 sank utbyttet på S&P-500 til 1.87% i 2010, mot en statsrente på 3.17%. Forholdet mellom risiko og (angivelig) risikofritt var dermed blitt 1.3 prosentpoeng dårligere enn det var året før.

Investorene brydde seg imidlertid lite om dette, for når aksjer har steget mye føles de alltid mye tryggere.

Dessverre skulle dette resonnementet nok en gang vise seg å være feil. Desto høyere man klatrer, jo lenger er det ned til bakken.

Situasjonen etter det kraftige kursfallet i august har ikke bare endret, men reversert dette forholdet. Det prosentvise utbyttet man vil motta ved å kjøpe aksjene i S&P-500 indeksen er nå på 2.26%. 10 års statsobligasjoner har samtidig en rente på 2.06%.

Situasjonen i øyeblikket medfører at man idag faktisk mottar 0.20% i året for denne «opsjonen». Det er i tillegg 0.67% årlig bedre enn da panikken herjet som verst i 2008.

Mange kommer til å påpeke at aksjer er vesentlig mer risikofylte enn statsobligasjoner. Aksjer har nemlig ingen hovedstolsgaranti. Sistnevnte er riktig, men hovedstolsgarantien i statsobligasjoner synes ikke å være mye verdt for de som idag sitter på gresk, irsk, portugisisk eller italiensk statsgjeld.

Ratingbyrået Standard & Poors er dessuten av den mening (for hva dette er verdt) at heller ikke amerikanske statsobligasjoner lenger skal betraktes som risikofrie.

Dersom Standard & Poors har rett (og jeg er for én gangs skyld enig med dem), får man for dårlig betalt for å eie amerikanske statsobligasjoner.

Her i ligger det selvfølgelig en del forutsetninger, blant annet at selskapene utbetaler de utbytter som det forventes. Men man kan likedan, på basis av blant annet finansminister Geithners uttalelser, argumentere for at det også hefter usikkerhet med hensyn til amerikanske myndigheters evne til renteutbetalinger på statsgjelden. (Jeg tilhører for ordens skyld ikke denne leiren – i det minste ikke på kort sikt).

Om aksjer er billige absolutt gitt den økonomiske situasjonen er usikkert. Hvis vi bruker analogien fra lenger oppe i bloggen, er vi i det minste nærmere bakken enn vi var da året begynte. Fallhøyden er således redusert.

Usikkerheten herjer, men hadde situasjonen vært normal ville både aksjekursene, obligasjonskursene og spesielt forholdet mellom disse to ha vært helt annerledes. Det er fullt mulig for ille til å bli verre. Det vi imidlertid vet er at forholdet mellom direkteavkastningen i aksjer og avkastningen på obligasjoner sjelden har vært på disse nivåer.

S&P-500 indeksen steg og falt med mer enn 4%, fire dager på rad i forrige uke. Det synes således å være klart at ett av kravene for å være en aksjeinvestor er å ha nerver av stål.

12 kommentarer to “Kan aksjer denne gang være billige?”

  1. Peter Warren sier:

    Hei Are.

    Jeg mener at «veggene» skal bestå. De bidrar til å forhindre interessekonflikt og front-running av ordre.

    Goldman (og en rekke andres) oppførsel forut for og under finanskrisen på bekostning av kunder og andre, kan vanskelig kalles annet enn kritikkverdig. Det betyr ikke at alt med Goldman Sachs er negativt. Tvert imot.

    Vi bruker flere PB’er avhengig av hvilket produkt. På futures benytter vi NewEdge. De er verdens største futures-megler. Alt annet enn opsjoner skjer gjennom DMA.

    /Peter

  2. Are sier:

    Takk for svar!

    Kanskje løsningen rett og slett må bli å institusjonalisere. Hvor store balanser og hvor mye AUM kreves det av ‘de store’ for å komme inn i det gode lag?

    Jeg har hørt rykter om visse «synergieffekter» ved å rive ned disse (kinesiske) veggene du snakker om, hehe. 🙂

    Tør jeg spørre hvem som er deres PB? Har registrert at du har en viss «fiendtlig» innstilling (i mangel på bedre ord) overfor GS, bl.a?

  3. Peter Warren sier:

    Hei Are,

    Du vil neppe få åpnet konto hos de utenlandske investeringsbankene du nevner som privatperson. Derimot finnes det en rekke utenlandske FCM’er som annonserer på finanskanaler som CNBC og Bloomberg. Jeg kan ikke innestå for disse, men registrerer at kurtasjen er lav.

    Warren Capital, hvor jeg sitter, tilbyr ikke handel i derivater. Vi er rene kapitalforvaltere og ikke meglere. Warren Securities er et meglerhus, men de er «bak veggen» i forhold til oss.

    Warren Capital har DMA gjennom en rekke systemer. På grunn av spekteret av instrumenter og markeder vi handler i bruker vi en utenlandsk Prime Broker med børsmedlemsskap på alle børser som clearer for våre posisjoner. Vi har ISDA avtale med både PB og motparter.

    /Peter

  4. Are sier:

    Noen andre meglerhus som anbefales for ikke-institusjonelle kunder som vil handle i derivater? DnB NOR Markets er vel (naturlig nok) største tilbyder av dette i Norge, men fremstår som uforholdsmessige dyre. Har prøvd å opprette konti både hos Morgan Stanley og J.P. Morgan uten at det har vært noe suksess.

    Ser på nettsidene deres at du «tilbyr handel i (…) derivater, med hovedfokus på det norske markedet.» Hva slags priser opererer dere med her? Tilbyr dere spesialiserte OTC-kontrakter eller kun standardiserte OBX-opsjoner?

    Jeg regner med at du får DMA-tilgang gjennom Bloomberg Terminal-systemet, Peter? Du bruker vel ditt eget meglerhus for det meste av denne typen oppgjør? Er dere ISDA-medlem?

  5. Popper sier:

    Å handle en GC hos DNB koster 500,- 10 kontrakter 5000,- Hos IB ca. 100,- for 5 kontrakter. I tillegg har dnb ingen mulighet til å følge opp kontrakten med stopp. Dette er helt utrolig! Bruk utendlanske nettmeglere!! Helt klart det billigste og beste! Tror IB har minimum 100000$ for future handel. Det er også et minimum for å kunne styre en portefølje av futures. Jeg vil nok anbefale det dobbelte som et minimum, men…. Les og lær før du starter! Ellers kan det bli en kostbar erfaring, husk at futures er et nullspill.

  6. Haavard sier:

    Interactive Brokers brukes både av privatpersoner og tradingfirma og tilbyr mesteparten av produkter du kan tenke å trade, om ikke alle.

  7. Peter Warren sier:

    Hei Alexander.

    Bare for å være tydelig; vi handler OBX opsjoner og futures når vi har et sterkt syn på det norske markedet, men ikke når synet vårt gjelder aksjemarkeder generelt.

    Når det gjelder intradag trading i slike er det for oss futurene på S&P-500 (emini) og eurostoxx som gjelder. Noen ganger også DAX. Spreaden mellom kjøper- og selger er minimal, volumene høye og en tradingdag som starter kl 08.00 og varer til 22.00. For emini varer den 23 timer og 45 minutter. (Kontrakten stenger kun mellom 22.15 og 22.30.

    Det forbauser meg at du ikke finner meglerhus i Norge som tilbyr netthandel med disse. Vi har DMA (Direct Market Access) til alle børsene og produktene vi ønsker rundt på planeten og handler råvarer, indekser, renteinstrumenter og valuta i samme applikasjon.

    Vi benytter utenlandsk meglerforetak her og de står i kø for å tilby slikt. Mange av dem reklamerer på Bloomberg TV og CNBC.

    Jeg ville ikke vurdert å bruke CFD ettersom disse er bare en mer kostbar form å handle futures på.

    /Peter

    /Peter

    Det er

  8. Alexander Scherbakov sier:

    Hei Peter! Du har uttalt ved flere anledninger at du sjeldent handler indeksopsjoner og -futures i OBX, men heller i eurostoxx pga bedre likviditet. Jeg har hatt en ringerunde med flere norske meglerhus, men ingen tilbyr netthandel i eurostoxx. Utenlandske meglerhus som baserer seg på netthandel tilbyr CFD-er som nærmeste alternativ. Kan du gi meg tips hvordan og hvor man han handle direkte eller må man bruke slike instrumenter som EFT, CFD o.l.? Takk

  9. Peter Warren sier:

    Hei Hans,

    Nettopp at den verden vi lever i er i konstant endring og dermed krever at vi tilpasser oss, er et poeng jeg forsøker å lage. Dessverre er det slik at deler av det norske finansmarkedet og myndighetene verken ønsker endring eller å forholde seg til det. Heldigvis er det over tid ikke mulig å forhindre progresjon. Det ender kun med at de som forsøker å gjøre det blir akterutseilt og upopulære. Trøsten for en del av disse vil nok være at de ble rike gjennom sin aktivitet.

    /Peter

  10. Hans sier:

    Det virker som om en fullstendig, oversiktlig bilde av dagens økonomisk situasjon er like uklart som denne setningen. Men likevel så virker det som om USA sine problemer er mer transparent, enn EU sine problemer. Personlig så syns jeg at det er spennende tider og at man kan lære mye av det som skjer i disse dagene. Når spørsmålet «Kan aksjer denne gang være billige?» stilles eller forklares, ved kanskje det som kan defineres som starten på en interessant periode, så kan en morsom sammenlignende spørsmål stilles av den «tradisjonelle» investoren, er brk.a/brk.b aksjer billige akkurat nå?

    Jeg syns at det er urettferdig og uansvarlig av folk å anbefale/pushe en kjøp holdning i aksje markedet akkurat nå, spesielt ovenfor vanlige folk med lite kunnskap om markedet, som prøver å bevare sine verdier.

    Ps

    Dette er ikke kritikk rettet mot noen, men et synspunkt.
    Jeg vil gjerne lære mer om disse temaene av dere!

  11. Peter Warren sier:

    Hei John Inge,

    Markedet har jo nettopp vurdert Statoil som kjøpeverdig på tross av det panikken og det kraftige markedsfallet. Selskapet virker billig, men det hersker noe tvil om de bruker nok penger på vedlikehold av sine produksjonsenheter. En annen itng som opptar oss er hvorfor selskapet selv ikke benytter anledningen til å kjøpe tilbake egne aksjer i dette markedsfallet gitt selskapets egen guiding.

    Jeg har bare kastet et blikk på selskapet siden du spurte. Som global macro forvalter tar vi sjelden aksjerisiko på enkeltselskaper, men kjøper i steden hele indekser (gjennom futures) når vi har syn på aksjer. Futures og ETF på delindekser benyttes dersom vi ønsker sektor eksponering. Dette gjøres for i størst mulig grad å isolere oss fra selskapsspesifikke risiki som ledelse, gjeld, balanse, ordrereserver, varelager etc etc.

    /Peter

  12. John Inge Panduro Skogen sier:

    Hei Peter, Igjen takk for din innsikt i en turbulent finansverden! Jeg håper jeg kan få utfordre deg litt på prisingen av en enkeltaksje, nemlig Statoil?
    Om vi ser på nøkkeltallet P/B, så ligger denne for Statoil rundt 1,3 i dag.
    Vi kan argumentere at dette forhåndstallet er lavt sammenlignet med historien, men egentlig er P/B enda lavere da det siste gigantfunnet og de funnene som ligger latent ikke er priset inn i noen grad?
    Om verden ikke går over i negativ vekst og vi samtidig ser på oljereserver og produksjon i årene fremover, så burde det være priset inn en noe mer positiv langsiktig undertone og fremtidscenario?
    Hva er ditt syn på Statoil og prisingen?