Arkiv for september, 2011

Grunn til ettertanke?

fredag, 2. september, 2011

De fleste har hørt advarselen om at «Når noe er for godt til å være sant, så er det som regel nettopp det». Når det allikevel er slik at mange faller for fristelsen, må det bety at rasjonaliteten tilsidesettes i forhold til intellektet. Dette er neppe en grensesprengende oppdagelse i et land hvor store deler av befolkningen fornøyer seg med å spille Lotto og andre pengespill, til tross for at disse med klar margin har negativ forventning til gevinst.

Aktører i finansmarkedet jakter kontinuerlig på indikatorer som kan gi dem et hint om hvordan utviklingen blir i fremtiden. Den store utfordringen er å finne slike som er robuste og ikke rene tilfeldigheter. Det minste problemet er å finne noe som virket i ettertid.

Chartet under mottok jeg imidlertid i mai da de fleste synes å mene at verdensøkonomien var rosenrød og verdens største selskap innenfor råvaretrading, Glencore, hadde sin børsnotering. Teksten på chartet var inkludert. Jeg lagret chartet og har oppdatert utviklingen siden.

Poenget til den som laget chartet var at eiere av de store kunnskapsbedriftene innenfor finans er smarte mennesker og at virkelig smarte mennesker ikke «gir ved dørene». De selger med andre ord ikke når det er billig, men når de mener det er dyrt. Egentlig ganske logisk.

Jobben til meglerhusene som både står for- og tjener voldsomt på et slikt nedsalg, er å overbevise investorene om det motsatte. De må faktisk få investorer til å tro at de «skarpeste knivene i skuffen» faktisk er sløve. Så sløve at de ønsker å gi bort deler av sine pengemaskiner med rabatt. Man må antagelig bare ta av seg hatten for noen som klarer en slik oppgave. Det er i så måte slett ikke rart at disse tjener godt.

Hadde investorene vært våkne så kunne det tenkes at de i stedet spurte om hvor lurt det var å investere i et selskap drevet og eiet av mennesker som ikke selv forstod verdien. Mulig ville et slikt spørsmål bli betraktet som uhøflig.

Dessverre for investorene viser utviklingen at de skarpeste knivene i skuffen ikke bare var skarpe nok til å vite at de fikk en meget god pris for sine aksjer. Deres timing i forhold til utviklingen i verdensøkonomien og følgelig også finansmarkedene, har også vært skremmende god. Store verdier kunne i stedet vært sikret dersom man gjorde som de skarpeste knivene og kom seg ut av markedet sammen med dem.

Spørsmålet er om vi husker dette til neste gang.