I forbindelse med foredrag om trading og hvilke faktorer som har størst betydning for resultatet, har jeg oppdaget at det hersker en del begrepsforvirring innen finans.

Overtrading er et blant annet et begrep som kontinuerlig blir misforstått.

Oftest forbindes overtrading med noen som er kortsiktig og gjør mange handler. En rekke tradere foretar riktignok mange handler, men dette er på ingen måte ensbetydende med at de overtrader.

Overtrading skjer når noen handler utover den oppsatte planen, modellen, strategien eller analysen de på forhånd har besluttet å følge.

Det er psykiske faktorer som gjør at vi overtrader.

De fire sinnsstemningene som bidrar til overtrading er: Eufori, kjedsomhet, sinne og frykt.

Eufori oppstår oftest når det har gått bra i lange perioder. Følelsen av å vinne og mestre gir økt produksjon av testosteron og dopamin. Dette er en avhengighetsskapende cocktail som kan være svært farlig for dine fremtidige resultater.

Signalsubstanset dopamin hevdes å kunne gi en rus som er sterkere enn en brukerdose kokain. Følelsen er intens, energisk og svært behagelig og medfører på samme måte som narkotika en fare for avhengighet. I likhet med narkotika må de som blir avhengig av denne rusen stadig fylle på for å opprettholde rusen.

Dyreforsøk med dopamin viser at om et dyr må velge mellom å få doser med dopamin og mat, sulter de seg til døde.

En trader som gir seg hen til rusen og følelsen av uovervinnelighet vil raskt føle et behov for å handle oftere og/eller større. Historien er fulle av mislykkede tradere og investorer som ikke var i stand til å kontrollere egen hjerne og adferd.

Typisk adferd hos investorer som ikke klarer å motstå behovet for stimuli er at de øker sine posisjoner og investere over evne. Gjerne etter en lang periode med oppgang. Oppgangen har gitt dem inntrykk av at markedet er et gavebord med penger som det kan hentes fra når det måtte passe.

Investeringsplaner som ble gjennomtenkt og lagt før man startet, blir under slike forhold forkastet.

Når markedet så opplever en normal korreksjon gir disse tilbake hele gevinsten og gjerne mye mer.

Kjedsomhet er også en utfordring. Det kan også være svært krevende for både tradere og investorer å sitte med hendene i fanget og ikke finne muligheter flere dager i strekk. Mangel på muligheter er frustrerende, gir en følelse av at man er unyttig og man er i tillegg veldig klar over at det heller ikke blir inntekter av dette.

Verst er det for de mange tradere som er spenningssøkere. De fleste tilhører per definisjon gjerne denne kategorien i større eller mindre grad.

Desto lenger tid det tar før muligheter dukker opp, jo mer føler man på frustrasjonen og presset. Tradere som jobber i eller for institusjoner som banker og fond, har gjerne ukentlige eller månedlige resultatmål. Har det vært lite å gjøre vil presset oppleves eksponensielt jo nærmere man kommer måletidspunktet.

De fleste tradere er avhengig av volatilitet for å tjene penger. Hvis volatiliteten er lav er det ingen som har dårlig tid. Resultatet er at pris beveger seg i liten grad vekk fra verdi og tradere har derfor få muligheter.

Det lengste jeg selv har blitt tvunget til å sitte og vente på muligheter er ti og en halv måned. Man skal ha sterkt tro på at modellen har noe for seg for å holde ut så lenge. På de påfølgende halvannen månedene snudde modellen årsresultatet fra å være noen få prosent i minus til +34%. Vel verdt tålmodigheten med andre ord.

Det svært mange synes å glemme er at muligheter i finansmarkedene ikke er jevnt fordelt. Selv om antall handler dividert på antallet børsdager i året eksempelvis blir fem, så er ikke dette det samme som at det vil inntreffe fem muligheter hver dag.

Det kan gå dagevis, uker og endog, som nevnt over, trekvart år med få gode muligheter. Deretter kan det komme dager med 100 i hver. Evnen til å gire opp og ned psyken er essensiell skal man klare å følge en plan.

Min personlige rekord er 363 manuelt utførte handler i løpet av en periode på to og en halv time. Dette skjedde umiddelbart etter at den tyske finansministeren Oscar LaFontaine uventet kunngjorde sin avgang i 1999. Frekvensen på handler som kom inn på posisjonsskjermen var så høy at bildet rullet som på en enarmet banditt.

Blir man sittende i kontinuerlig spenning vil psyken og fysikken bli utslitt. Hormonet kortisol har sammen med adrenalin oppgaven med å klargjøre oss psykisk og fysisk til «kamp» eller «flukt».

Når noe viktig skjer, hjelper økningen i kortisol oss til å bli skjerpet mentalt. Fysisk sørger kortisol for økt blodtilførsel og gjennom det næring, til funksjoner i kroppen som er essensielle for å møte en trussel. Tilførselen til mindre viktige organer blir tilsvarende redusert.

Problemet med kortisol er at hormonet skiller ikke mellom et fysisk angrep og mentale utfordringer. Økt kortisolproduksjon er fra naturens side beregnet på førstnevnte. Fysiske angrep er som regel kortvarig av natur. Markedene kan imidlertid utsette oss for stress fra dager til i verste fall år.

Det sier seg av ovennevnte beskrivelse at langvarig «sulteforing» av enkelte organer i kroppen er svært skadelig. Følgelig bør man lære seg teknikker for å slappe av dersom man merker vedvarende høy spenning.

Høye doser med kortisol og adrenalin kan også overaktivere oss og få oss til å fravike opprinnelige planer. Som trader bør man være beskyttet av stop loss-ordre som aldri tas bort. Mer langsiktige investorer kan gjøre det samme eller i det minste være godt diversifisert. De bør også være bevisst på hvilken risikotoleranse som kreves for å bli sittende rolig under et vedvarende markedsfall.

Det mange gjør tradere gjør feil når kursene begynner å falle er å kaste planene ut av vinduet og i stedet kjøpe mer. Dette skjer ofte fordi vedkommendes ego ikke tåler tanken på at man har tatt feil. Finansmarkedene er ett av de mest kostbare stedene som finnes for å pleie et ego.

Det er ikke nødvendigvis overtrading å kjøpe når kursene plutselig faller, men forutsetningen er at dette var en del av en på forhånd formulert plan. Ikke fordi man skal «vise markedet hvem som har rett».

Det er samme tanke som kommer til overflaten hos mange rett etter at de har lidd store tap. Tapet skal tas igjen med umiddelbar virkning og man dobler derfor gjerne posisjonen i forhold til hva man er vant til.

Dette er som en halvmaratonløper som vrikker foten like før mål og blir så forbannet at han bestemmer seg for å løpe helmaraton i stedet. Etter en mental eller fysisk skade trenger vi restitusjon og fornuftig opptrening.

Det gjelder også i finans.

Alle handler som gjøres utover den opprinnelige trading- eller investeringsplanen kan betraktes som overtrading.

En trader må forholdet seg til markedet og ikke tro at markedet vil forholde seg til deg. Det er ikke markedets oppgave å holde tradere eller investorer i konstant dopaminrus. Tradere og investorer som ikke klarer å kontrollere sin psyke og blir avhengige av denne rusen er på vei mot ruin.

Det er like galt å dele et årsbudsjett på antall dager og forvente at du hver dag vil oppnå dette resultatet som det er å ha en «mental» fremfor en virkelig stop loss i markedet.

De har bare én ting felles og det er at de begge vil ruinere deg.