Arkiv for ‘Finansteknologi’ Category

Hvilke hedgefond er i virkeligheten hedgefond?

fredag, 20. april, 2018

HedgeNordic er en online nyhetstjeneste over nordiske hedgefond. I tillegg lager de oversikter over avkastning og foretar en del risikoberegninger hos de enkelte fondene.

Tallene danner så grunnlag for hvilke fond som nomineres til Nordic Hedge Fund Awards. Både representanter fra internasjonal finans og akademia er deretter med på å velge de tre beste innenfor de ulike strategiene og deretter kåre vinnerne.

Det samme panelet velger også ut hvilket fond som fortjener prisen som «Nordic Hedge Fund of the Year».

Annonseringen av vinnere og tildeling av priser skjer under et arrangement i Stockholm hvert år.

De senere årene har finansmarkedene vært drevet av lave renter og fallende volatilitet. Dette har igjen bidratt til økt risikoappetitt og følgelig stigende aksjekurser.

Første kvartal i år var således første gang på lenge hvor aksjemarkedene falt og volatiliteten steg.

Nevnte utvikling gir investorene en etterlengtet anledning til å se hvilke fond som virkelig er i stand til å takle utfordringene som ligger i betegnelsen «hedgefond».

Dersom hedgefond skal leve opp til navnet sitt, er det nettopp i en slik tid hvor de skal vise sin berettigelse og verdi enten som et supplement, eller alternativ til tradisjonelle finansporteføljer.

Med tradisjonelle finansporteføljer menes porteføljer som består av aksjer og obligasjoner.

Det sier seg selv at hedgefondforvaltere må tenke annerledes enn de tradisjonelle forvalterne dersom de skal klare denne oppgaven.

Ingen investor bør være interessert i å betale 1.5-2 prosent årlig forvaltningshonorar og i tillegg gi fra seg 20% av gevinsten for noe som i realiteten er et aksjefond.

Sistnevnte kan nemlig skaffes for under 0.5% årlig honorar og uten at man gir fra seg noe av gevinsten. For de som måtte ønske å ta høyere risiko i aksjemarkedet, kan et fond enkelt belånes.

Økningen i antall hedgefond over tid har imidlertid gjort at konkurransen om de virkelig gode mulighetene er blitt mye hardere.

Det finnes derfor idag langt flere forvaltere enn gode idéer. Kombinasjonen av dette og markeder som til nå er blitt drevet av kvantitative lettelser, har medført til at svært mange hedgefond i det stille har gått over til i realiteten å være kostbare aksjefond.

Dette har vært et tema i tidligere blogger, men først i år har vi sett en markedsutvikling som kan illustrere dette.

På topp i denne perioden ligger fondet AAM som forvaltes av Oslo Asset Management. Forvalter Harald James Otterhaug har over mange år bevist at han klarer å navigere støtt gjennom perioder med både gode og dårlige aksjemarkeder.

Resultatene til AAM kan svinge fra måned til måned, men i fondets 13 årige historie har de kun tapt penger i ett kalenderår (2014).

Den annualiserte avkastningen til fondet har vært på meget solide 11.57%. I 2008 og 2011 (hvor Oslo Børs var ned henholdsvis 54% og 13%), var AAM opp henholdsvis 15% og 16%.

Ved utgangen av første kvartal var Oslo Børs (OSEBX) ned 1.12%.

På bunnen av listen ligger Runestone Capital. Fondet forvaltes fra London, nærmer seg å ha tre års fartstid og spesialiserer seg på trading i volatilitetsprodukter.

Fondets historikk viser at tap i hovedsak har sammenfalt med oppgang i volatilitet og nedgang i aksjer. Mye tyder derfor på at fondets strategi har vært å være short volatilitet.

Man kan derfor hevde at diversifiseringsverdien til dette fondet således har vært lav.

Runestone Capital fikk en del positiv mediaoppmerksomhet i Norge før volatiliteten snudde oppover i år. Ved utgangen av kvartalet var fondet ned 11.74%.

Runestone Capital har levert en annualisert avkastning på 3.2%.

Baker for smed

torsdag, 12. april, 2018

Det er ikke bare Bitcoin-verdien som har falt med 2/3 siden begynnelsen av februar, det samme gjelder mediaomtalen av kryptovalutaer.

Ulike nasjonale myndigheters fortsatte interesse er nok mest en følge av treghet i systemet. Det tar det gjerne lang tid før myndigheter har satt seg inn i sakene, vurdert dem og fattet tiltak.

Unntaket står vårt eget Finansdepartement for. I 2007 klarte å forby hedgefond på dagen takket være en faktafeil i én enkelt nyhetssending i NRK. Det som da var vanskelig var for departementet å snu i saken.

Dette tok hele to år til tross for at de bare i løpet av noen timer fikk vite om faktafeilen.

Den høye volatiliteten i Bitcoin og øvrige kryptovalutaer har imidlertid opplagt vært et tveegget sverd.

Spekulantene elsker volatilitet så lenge den er rettet oppover. Mer erfarne tradere er agnostiske til retningen, mens myndigheter og institusjonelle investorer helst ser at den er lav.

At kryptovalutaer med høy volatilitet er lite egnet som betalingsmiddel sier seg selv. Det har imidlertid også blitt advart fra en rekke lands finansmyndigheter, norske Finanstilsynet inkludert, om at dette ikke er et egnet sparealternativ.

Dette er mer interessant ettersom samme Finanstilsyn ukritisk lar hvem som helst plassere sparepengene sine i aksjer med tilsvarende volatilitet og høyere.

Måler vi den observerte volatiliteten (standardavviket) i Bitcoin var denne oppe i 145% (annualisert) i februar i år. Dette tilsvarte nesten 10% daglige svingninger.

Tar vi deretter for oss eiendomsselskapet Storm Real Estate, som er notert på Oslo Børs, har denne aksjen hatt en enda høyere volatilitet (178% annualisert, >11% daglig).

Eiendom er opplagt ikke fullt så trygt som de fleste skal ha det til.

Idag er volatiliteten på begge en god del lavere, men fortsatt med Storm Real Estate som den mest volatile.

Det er selvsagt ikke noe i veien med høy volatilitet så lenge investorene forstår hva dette innebærer.

Det gjelder aksjer, kryptovaluta eller andre ting.

Finanstilsynet advarte investorer mot Bitcoin etter at den hadde falt 70%, men har ikke funnet grunn til å si noe som helst om egnetheten til Storm Real Estate som siden 2014 har klart å falle 99.99%.

Det er ikke lett å forstå hvordan Finanstilsynet tenker.

Drømmen om volatilitet

torsdag, 5. april, 2018

Det er hevet over tvil at konseptet med aktiv forvaltning har hatt et antall år med betydelig motvind.

Motvinden skyldtes først og fremst overgangen fra hva som ble betegnet som frie markeder til sentraltstyrte markeder.

I frie markeder er det tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen. Fordelen med slike markeder er at det er mulig å regne seg frem til en slags «riktig økonomisk pris» («fair value»).

Avviker dagens børsverdi i betraktelig grad fra hva som er en fundamental forsvarlig verdi, er det i økende grad sannsynlig at vi vil se en korreksjon i retningen av en verdsettelse som er lettere å forsvare.

I frie markeder overlates det til aktørene (markedsmekanismen) å fastsette prisen.

Sentraltstyrte markeder opptrer på andre premisser. Her ønsker myndigheter å påvirke utviklingen og prisingen.

Den frie og naturlige markedsmekanismen tilsidesettes og roret overlates i stedet til finanspolitikere og sentralbanksjefer. Disse benytter så samfunnets midler for å drive markedene i politisk ønsket retning.

Behovet for slike tiltak er en konsekvens av tidligere dårlige beslutninger fattet av mennesker som enten innehar eller har hatt de samme stillingene. Eksempler på dette er finanskrisen og den europeiske gjeldskrisen.

Følgene av disse to krisene har vært at markeder verden over mer eller mindre har vært sentraltstyrt siden finanskrisen.

Når markedsmekanismen blir tilsidesatt slutter den naturlige økonomisk sammenhengen mellom pris og verdi fra å virke. Den liberale pengebruken kan sammenlignes med en tidevannsbølge. Den løfter alle «båter», også de som egentlig ikke er sjødyktige.

Det blir følgelig liten differensiering mellom børsutviklingen til gode og dårlige selskaper.

Pilkastmetoden for valg av aksjer virker plutselig bedre enn all verdens økonomisk forståelse og regneferdigheter.

Nevnte metode er billig, mens kunnskap, erfaring og forståelse gjerne har en høyere prislapp.

Jo lenger pengeinnsprøytningen har vart desto flere blir overbevist om at egenskaper utover evnen til å kaste pil er kostbare, unyttige og unødvendige.

Ni år med sentraltstyrt børsutvikling er nok til at en ny generasjon av finanseksperter ikke har opplevd annet.

For disse har sentraltstyrte, synkroniserte markeder med lave svingninger vært den eneste sannheten.

Aktive forvaltere har naturlig nok hatt det svært vanskelig i denne perioden.

Denne type forvaltere har fortvilet, argumentert og gjort sitt beste for å overleve i en tid hvor systemet har overkjørt dem. Ingen hadde på forhånd trodd at pengebruken verken ville nå disse høyder eller vare så lenge.

Mange aktive forvaltere har bukket under av utmattelse og misnøye blant kundene, mens andre har snudd seg rundt og hoppet på «toget» av generøse verdipapirkjøp fra sentralbankenes side.

Noen forvaltere har riktignok klart å slå markedet, men flertallet lykkes kun med dette gjennom å ta økt risiko. Slike resultater blir ofte misforstått og ikke minst markedsført som dyktighet.

Den virkelige årsaken til de «gode» resultatene kommer først til syne når markedene faller og disse forvalterne taper langt mer enn markedet.

I rettferdighetens navn skal det innrømmes at økt risiko har vært årsaken til at de fleste har slått markedet tidligere også.

Som en kort digresjon kan her nevnes at pressen nylig påpekte at forvalteren som har tapt mest i år, toppet listen som beste forvalter ifjor.

Ingen stor overraskelse.

Men da en ny artikkel noen dager senere hyllet den samme forvalteren for å ha vært forutseende nok til å ha solgt ut en betydelig del av porteføljen før fallet, ble det hele mer interessant.

For at fondet skulle klare å havne på bunnen til tross for en høy kontantandel, må de gjenværende selskapene i porteføljen ha gjort det ekstremt dårlig.

Journalisten måtte ha blitt utsatt for det forfatter Margaret Heffernan kaller «Willful Blindness», for å ikke ha oppfattet dette.

Uansett et godt eksempel på at meravkastning ofte skyldes økt risiko fremfor dyktighet.

Det er her riktig påpeke at nevnte forvalter over tid faktisk har levert bedre resultater enn Oslo Børs og det med lavere risiko enn børsen.

2018 har endret spillereglene.

Vi har fortsatt et betydelig innslag av sentralstyrte markeder, men noen av de viktigste landene/regionene har enten sluttet eller reduserer sine verdipapirkjøp. EU, Sverige, Sveits, Japan, Kina kjører fortsatt på, mens USA ga seg i oktober 2014 og EU halverte sine kjøp fra begynnelsen av inneværende år.

Reduseringen av myndighetenes verdipapirkjøp har resultert i høyere volatilitet og dermed bedre tilstander for aktive forvaltere. Samtidig har den økte volatiliteten allerede hatt dramatiske konsekvenser for noen av de mest risikofylte produktene som er kommet til de siste årene.

Volatilitetsindeksene i Europa og USA viser i øyeblikket mellom tre og syv ganger så høye svingninger som vi observerte ifjor høst.

Fond som øker og senker sin eksponering på basis av en forhåndsdefinert porteføljevolatilitet, har blitt tvunget til å selge seg kraftig ned.

Det som nå blir spennende er å se hvilke av de aktive forvalterne som faktisk har kunnskapen, erfaringen og dyktigheten til å håndtere markedsforholdene som de så inderlig ønsket seg.

De som gjerne klarer seg er de dyktigste eller de som har størst distribusjon. Felles for alle er at de nå har fått konkurranse fra et nytt hold.

Mer om dette i neste blogg.

What a difference a year makes

tirsdag, 9. januar, 2018

Lave renter stimulerer til økte låneopptak og kan derfor bidra til oppblåste verdier på formuesgoder, som for eksempel eiendom og aksjer. -Sentralbanksjef Øystein Olsen

Takket være endringer i MiFID II regelverket blir det, som kjent, vesentlig mer krevende å være analytiker fra nå av.

Kunder av banker og meglerhus vil nå måtte betale for analyser de har mottatt gratis.

Det positive med dette er at det høyst sannsynlig vil løfte kvaliteten på analyser, idet ingen er interessert i å betale for noe som er ubrukelig.

En annen positiv effekt er at det vil tvinge analytikere til å tenke nytt og annerledes. Analysene må fra nå av enten være unike eller først ute. Ingen vil betale for noe de allerede har fått fra andre.

Dette burde bidra til at vi ser en større interesse fra analytikere til å tenke nytt og selvstendig.

Konsekvensen av nye MiFID (Markets in Financial Instruments Directive) kan med andre ord bli økt innovasjon og diversifisering.

For å oppnå dette vil analytikere både måtte tenke bredere og dypere.

Sistnevnte kan gjøres ved å kombinere ulike instrumenter, eksempelvis aksjer og derivater. Hensikten vil da være å oppnå en mer attraktiv risiko/fortjeneste-profil enn med bare aksjene alene.

Et eksempel på å gå bredere vil være å se på helt andre muligheter. Muligheter som krysser grenser og/eller aktivaklasser.

Skuer vi tilbake til fjoråret, gjorde aksjer det meget bra men langt fra best.

Dersom man ikke hadde kunnskapen om hvordan man skulle kjøpe eller lagre kryptovalutaer, fantes det alternativ gjennom å kjøpe ETF’er som inneholder denne type valuta.

For et årlig honorar tilsvarende et tilfeldigvalgt norsk aksjefond, kunne man få eksperter til å ta seg av denne forvaltningen.

Til orientering steg det mest kjente børsnoterte Bitcoin-fondet ifjor over 100 ganger mer enn Oslo Børs.

Andre svært gode muligheter fantes i mer vanlige aktivaklasser.

Det hadde vært interessant å vite om noen av de norske rente- og obligasjonsanalytikerne (antallet må være over 50) så mulighetene med greske statsobligasjoner.

Det ville både imponerende og demonstrert tenking klart utenfor boksen, om man i begynnelsen av fjoråret la frem en prognose som sa at: «Om ett år vil Hellas kunne låne penger billigere enn USA!»

Anbefalingen ville i så fall være å kjøpe greske statsobligasjoner og finansiere dette med å gå short tilsvarende løpetid amerikanske statsobligasjoner.

Med blikket rettet mot statsobligasjoner med 2 års løpetid, betydde dette å låne amerikanske statsobligasjoner til 1.25% rente og plassere disse i greske statsobligasjoner til 11.75%.

Hellas betalte på dette tidspunktet over 10 ganger så høy rente som USA for å låne penger.

Idag, ett år senere, er det – tro det eller ei – grekerne som låner billigst av disse to.

I tillegg til rentedifferansen på 10.5%, ville investorer fått ytterligere 13% avkastning som følge av at euro har styrket seg mot US dollar i perioden.

Netto renteinntekter, kursgevinst på begge obligasjoner samt agio på valutaene, ville ha gitt norske investorer over 40% avkastning fra dette i 2017. Til sammenligning steg Oslo Børs 19%.

Som nedenstående chart viser, betaler grekerne idag 1.25% p.a for 2 års penger, mens amerikanerne betaler 1.96%. Grekerne låner med andre ord idag 0.71% billigere enn USA pro anno.

Hvis ikke dette forteller noe om hvilke forvrengte tilstander overdrevne kvantitative lettelser kan føre til, så vet ikke jeg.

Analytikere med evne og mot til å oppfatte og formidle at noe slikt ville skje for ett år siden vil selv idag utvilsomt være verdt å betale for.

Spesielt gjelder dette hvis de på nå ser hvilken verdi det ligger i å gjøre det motsatte som en betalt sikring mot finansielt uvær.

Fondsvinnerene i 2017 steg med 1.635%

tirsdag, 2. januar, 2018

Med 2017 endelig i mål kan status for forvaltningsåret gjøres opp. Denne gangen var det ikke en hårfin, men en temmelig overlegen seier.

Tallene for desember er riktignok ikke helt klare, men basert på at utviklingen var sterkere enn i november, samt at marginen er så overveldende, er det liten grunn til å tro at ledelsen er truet.

De suverene vinnerne ble fond som investerer i digitale valutaer, ofte omtalt som «kryptovaluta».

En rapport fra investeringsbanken Morgan Stanley viser at investorer ifjor plasserte over $2 milliarder i hedgefond som spesialiserer seg i kryptovaluta.

Det ble forøvrig registrert 84 nye fond av denne kategorien i 2017, mot kun 11 i 2016. Det første fondet av denne typen ble startet i 2011.

Trolig vil det bli startet vesentlig flere slike fond i 2018.

Indeksen som måler utviklingen i denne type fond bestod av 110 fond ved utgangen av 2017.

Det kan ellers være verdt å nevne at kursen på Bitcoin falt markert den første uken hvor store aktører hadde en reell mulighet til å gå short kryptovalutaen.

Dette fant sted i etterkant av at Chicago Mercantile Exchange (CME) startet futures-handel med Bitcoin den 18. desember. Future-kontrakten med forfall nå i januar handlet så høyt som $19.725 før den tre dager senere var nede på $12.265. Et fall på 37.8%.

(Det var riktignok mulig å handle futures på Chicago Board Options Exchange en uke tidligere. Men, ved siden av at CBOE-kontrakten er 1/5 av CME-kontrakten i størrelse, er dette en mye mindre børs når det gjelder futures-handel enn CME.)

Blant aksjemarkeder var det ifølge Bloomberg Ukraina som var best i 2017 med en avkastning på 80%, mens Hellas ledet an innen statsobligasjoner med en avkastning på 63.7%. Sistnevnte er obligasjoner som forfaller i 2042.

Palladium vant på råvaresiden med en oppgang på 54%.

Reality check Bitcoin-style

fredag, 22. desember, 2017

Siste tids hysteriske etterspørsel etter Bitcoin og andre kryptovalutaer har ført til en massiv overkurs i det børsnoterte fondet, Bitcoin Investment Trust.

Dette har vi allerede omtalt i podcasten «Tid er Penger«, så vel som i avisintervjuer.

Bitcoin Investment Trust har ikke annet enn Bitcoins i sin portefølje og fondet er ikke belånt. Det er med andre ord ingen grunn for at fondets utvikling skulle fravike vesentlig fra utviklingen til Bitcoin.

Oppmerksomheten og hysteriet rundt Bitcoin har, på samme måte som cash/futures-arbitrasjen skrevet om her, ført til en voldsom feilprising av fondet i forhold til Bitcoin-verdiene de sitter med.

Senest i går handlet fondet med en overkurs på hele 80%.

Fra toppen i går har imidlertid kursen på Bitcoin falt med 22%. Denne bøtten med kaldtvann og realisme førte samtidig til en halvering av verdien på Bitcoin Investment Trust.

Til forveksling likt Dot.com-boblen.

Risikofri rente på 133%.

tirsdag, 12. desember, 2017

I en tid hvor 14 lands statsobligasjoner handler til negativ rente, er det nesten ufattelig at det skal være mulig å oppnå en annualisert «risikofri» avkastning på hele 133%.

Enda mer merkelig er det at det synes å ha gått de fleste hus forbi på grunn av rene fordommer.

Man kan mene hva man vil om Bitcoin (og mange gjør nettopp dette), men i de minste skapte denne kryptovalutaen en unik og risikofri mulighet i går.

Muligheten var helt uavhengig av hva man måtte mene om Bitcoin og fullstendig uavhengig av verdien den måtte ha i fremtiden.

Chicago Board Options Exchange (CBOE) begynte nemlig handel med Bitcoin futures-kontrakter ved midnatt natt til mandag.

Kjøpspresset i futures-kontrakten medførte til at denne handlet langt over det som var matematisk rasjonelt. Dette gjorde at det oppstod nærmest kontinuerlige muligheter for å låse inn høye risikofrie gevinster.

Disse bestod av å kjøpe Bitcoin på kryptobørsen Gemini, samtidig som man solgte Bitcoin-futures med forfall i januar på futures-børsen CBOE.

Nedenstående eksempel viser en kursdifferanse på $1536, noe som tilsvarer en avkastning på 9.22% på 38 dager.

Årsaken til at man skulle bruke nettopp Gemini-markedsplassen er at det er denne som CBOE har valgt å benytte som for å avregne sluttkursen på sine futures-kontrakter ved forfall.

Futures-kontraktene på CBOE og Bitcoin-kursen på Gemini vil med andre ord være lik ved forfall av førstnevnte.

9.22% avkastning på 38 dager blir 133% annualisert. Klart en av historiens beste arbitrasje- og rentegevinster. Dette gjelder ikke minst i en tid hvor man går mann av huse for å kjøpe risikable High Yield-obligasjoner til skarve 5% årlig rente.

Muligheten for ulike typer av avkastning som følge av den eksponensielt voksende interesse for kryptovalutaer, forklarer hvorfor innovative investeringsbanker og meglerhus allerede er på banen.

Den øvrige saueflokken vil raskt bli tvunget til å komme diltende etter når kundene oppdager hvilke muligheter de går glipp av.

Kappløp mot uværet

onsdag, 29. november, 2017

Mens Nasdaq steg 80% i løpet av hele 1999, har bitcoin steget 87% de siste 18 dagene.

Ikke siden internettaksjene steg parabolsk rundt tusenårsskiftet, har finansaktører hatt tilsvarende hastverk med å kaste seg på et «tog» i fart.

Toget denne gangen heter bitcoin, men består også av andre kryptovalutaer.

Tidligere hardnakkede motstandere blant investeringsbanker og meglerhus har den siste måneden kastet sine advarsler for vinden og etablerer megling, rådgiving og plattformer for handel med bitcoin.

På mange måter minner dette om slutten av finanskrisen hvor de som aldri tidligere hadde brydd seg om sikringsinstrumenter først nær bunnen fikk akutt behov for å skaffe seg slike.

Nytegningen i kryptovalutaer i år passert nettopp det samlede emisjonsvolumet på NYSE og Nasdaq i samme periode. Vi snakker følgelig om svært store penger som funnet veien over i digital form.

$10.000 per bitcoin var tallet alle syntes å sikte på. Tallet virket også som en magnet på en stadig voksende hærskare av konvertitter.

Nå snakkes det ikke lenger om at neste mål ligger 100% opp, men hele 400%.

Det er med andre ord mange ting som idag til forveksling ligner dot.com-perioden. Forskjellen ligger i at bitcoin-oppgangen er vesentlig større og hurtigere.

Milepælen på $10.000 for en bitcoin er nå nådd. Den neste er børsnoteringen av bitcoin-futures i Chicago i neste måned.

Førstnevnte ble ikke bare oppnådd med god margin i natt, kursen akselererte videre med 8.4% over de neste fire timene til $10.837.

På dette nivået har bitcoin steget 73% bare i november. Oppgangen hittil i år er på 1028%.

Poenget med børsnoteringen i Chicago er at denne for første gang vil gi store aktører anledning til å shorte bitcoin.

Sammenfallet kan skape «The Perfect Storm».

Businessman late for the train

Katastrofe!

torsdag, 23. november, 2017

Når blir det uvanlige vanlig? Når blir det utenkelige normalt? -Stein Arne Nistad (Den Tapte Våren)

De som følger med i finans vil ha lagt merke til at fokus nesten alltid er på det som allerede har steget i verdi og i mindre grad på det som har falt og kan være billig.

Det er selvfølgelig spennende å lese om suksesser som har vært, men i mindre grad matnyttig. Man kan nemlig ikke få med seg en avkastning som allerede ligger bak oss.

Av denne årsak kan det inn i mellom være verdt å se på muligheter som enda ikke har inntruffet. I et finansmarked som i stor grad har gitt opp å finne noe å investere i som ikke er avhengig av retningen på aksje- eller obligasjonsmarkedet, bør dette være spesielt interessant.

Med rekken av naturkatastrofer som rammet Karibien og USA i 2017, vil det ikke komme som noen overraskelse å høre at katastrofeobligasjoner (Cat-bonds) har slitt i år.

Denne bloggen har nevnt slike obligasjoner ved flere tidligere anledninger og reaksjonen er at leserne oppfatter slike obligasjoner som svært risikofulle og kontroversielle.

Med en grad av ydmykhet vil jeg hevde at årsaken til dette er manglende kunnskap og forståelse for produktet. La meg her skynde meg å legge til at jeg ikke har noen økonomiske incentiver fra utstedere av slike obligasjoner, fond som investerer i dem eller på noen annen måte.

Mange synes å tro at en investering i slike obligasjoner er det samme som å spekulere på at naturkatastrofer vil inntreffe.

Dette er fullstendig feil. Det motsatte er faktisk tilfelle.

Utstedere av slike obligasjoner ønsker å beskytte seg økonomisk mot naturkatastrofer, mens de som investerer i dem håper at slike katastrofer ikke inntreffer.

Dersom en katastrofe allikevel inntreffer, brukes pengene fra obligasjonene til å hjelpe de uheldige som ble rammet.

Dette burde være en vinn-vinn situasjon for filantroper, investorer med sterkt utviklet sosial samvittighet, samt den voksende gruppen av institusjoner som er opptatt av etiske investeringer og retningslinjer.

Andre som burde være interessert i å investere i slike obligasjoner er de som mener at klimaendringene vi har sett de siste årene verken er menneskeskapt eller økende, men rene tilfeldigheter.

Sistnevnte skulle tilsi at det vi nå opplever er «outliers» og at alt vil bli som det var.

Enkelte mener at risikoen for naturkatastrofer er altfor uforutsigbare og at det følgelig er galskap å foreta slike investeringer.

Mulig er det uforutsigbart, men i så fall skiller det seg ikke fra andre hendelser som preger finansmarkedene.

Forskjellen er at i katastrofeobligasjoner er man inneforstått med en avkastningsdistribusjon som har skjevdeling og muligheten for «fet» venstrehale. (I motsetning til i aksjemarkedet hvor de fleste synes å bli sjokkert hver gang det skjer.)

For begge aktivaklasser har tilgjengeligheten av store datamengder hjulpet med å forbedrede modeller. For investorer i katastrofeobligasjoner betyr dette en høyere grad av presisjon med hensyn til sannsynligheten for ulike naturkatastrofer.

Økt tilbud av ulike typer katastrofeobligasjoner har idag gjort det mulig for forvaltere å sette sammen diversifiserte porteføljer av slike. Idag har man anledning til å både spre seg over ulike geografiske regioner i tillegg til ulike typer av hendelser.

Når støvet har lagt seg handler alle investeringer om avkastning og risiko. Investorer ønsker å bli kompensert for risikoen de påtar seg.

Siden ingen vet hva fremtiden bringer, er historiske data det eneste vi kan observere, vurdere og beregne sannsynligheter på basis av.

Nedenfor finner man en oversikt med totalt 12 år med månedlige avkastninger fra en indeks over katastrofeobligasjoner.

Det er mulig å investere i MiCRIX-indeksen direkte. Det betyr at en investor slipper å kjøpe hver obligasjon som indeksen inneholder, men kan få denne eksponeringen ved å kjøpe indeksen som ett enkelt produkt.

Den annualisert avkastning på indeksen har vært 8.4%, mens Oslo Børs i samme periode har gitt en annualisert avkastning på 7.78%.

Risikojusterer vi avkastningen ser vi at MiCRIX-indeksen har hatt en Sharpe Ratio på 1.37, mens den på Oslo Børs kun har vært 0.23.

Sharpe Ratio utregnes ved å ta avkastning minus den risikofrie renten og deretter dividere dette produktet på volatiliteten. Jo høyere forholdstall desto bedre er den risikojustert avkastningen.

Avhengig av hvordan man måler volatiliteten, har svingningene (og dermed risikoen) på Oslo Børs vært 3-5 ganger så høye som i MiCRIX.

Dersom man fant svingningene på Oslo Børs akseptabel, kunne man eksempelvis belåne MiCRIX-indeksen til man oppnådde identiske risiko med børsen. Gjør vi det kan man avlese hvilken avkastning de to aktivaklassene har når risikoen er lik.

Den annualiserte avkastningen fra MiCRIX-indeksen vil i så fall ha vært 25%. Katastrofeobligasjoner ville med andre ord ha gitt deg tre ganger så høy avkastning for samme risikoen som den Oslo Børs har gitt.

«Worst case» er også interessant å observere.

Oslo Børs var i 2008 på det verste ned 65%. En ugiret MiCRIX-indeks var i mars 2011 (jordskjelv og tsunami i Japan) ned 13.95%, mens en som var giret tilsvarende risikoen på Oslo Børs ville være ned ca. 42%.

MiCRIX-indeksen hentet seg imidlertid inn i løpet av året og endte 2011 kun ned 1.31%. Hittil har kun 5 av totalt 142 måneder gitt negativ avkastning.

Ser vi historisk så har inneværende år vært fylt av uvanlig mange naturkatastrofer. Det forventes derfor at forsikringsselskapene vil ønske å bli kompensert for den økte risikoen gjennom høyere forsikringspremier.

For investorer i katastrofeobligasjoner betyr dette at de vil sannsynligvis vil kunne få høyere rente på disse obligasjonene fremover.

På ett område taper fortsatt robotene

fredag, 3. november, 2017

Is there any better working environment than a bank trading floor? Noise, chatter, banter, no real work needing done. Unbeatable. -The CDS Trader

Ligningslistene illustrerer et interessant paradoks:

En kjapp gallup blant finansfolk om hvilken verdi de vil sette på en datamaskin som spår børsutviklingen riktig mindre enn 50% av tiden, ga et entydig svar: «Null».

Man kunne av derfor tro at dette var en omforent verdi av noe som har en treffsikkerhet dårligere enn om man slo kron og mynt.

Men her tar man feil.

I et sjeldent tilfelle av solidaritet overfor menneske versus maskin, viser ligningslistene at vi setter en helt annen verdi på mennesker med tilsvarende dårlig treffsikkerhet.

Verdien av analytikere, økonomer og strateger som spår børsutviklingen riktig i mindre enn 50% av tilfellene, ligger på på hele 3-8 millioner kroner per år. Sosiale kostnader kommer i tillegg.

Om dette er uforståelig for kundene, så er det i det minste gode nyheter for sysselsetningen.

Hadde bare andre yrkesgrupper vært like heldige.

(For ordens skyld tas det forbehold om at media har gjengitt ligningslistene korrekt.)