Fulgte du planen?

februar 4., 2016

Det er kun tap uten lærdom som er fullstendig bortkastet.

Det er nå viden kjent at aksjeåret for mange har startet på en overraskende og ubehagelig måte.

I realiteten betyr dette bare at altfor mange enten har ignorert realiteter, oversett risiko, vært for grådige eller i verste fall er skyldig i alle tre.

Historien viser at aksjemarkeder faller med ujevne mellomrom. Ettersom det var lenge siden sist, var det liten grunn til å være overrasket eller føle ubehag.

Det som uansett er positivt med en slik start på året er at det er mulig å høste lærdom av den. Tap uten lærdom er virkelig å kaste penger ut av vinduet.

På kort tid har vi fått mange muligheter til å høste lærdom. Noen vil bruke nedgangen til å vurdere hvordan rådgivere og forvaltere har levert i forhold til utviklingen.

Andre kan bite seg merke i hvordan de fleste som leverte avkastning over indeks ifjor, har gjort det dårligere enn indeks i år. Konklusjonen man kan trekke av dette er at meravkastningen de leverte i gode tider først og fremst skyldes villigheten til å ta høyere risiko.

Vi skal alle være glade for at det ikke er Oljefondet disse forvalter.

Det er ikke nødvendigvis noe galt med dette, forutsatt at investorene er inneforstått med at det er slik de forsøker å skape meravkastning.

Vi kaller imidlertid ikke sjåfører for dyktige bare fordi de er villige til å trykke hardere på gassen. Det er bedre å ha en hel bil i mål til samme tid enn å satse på en som har vært raskere på rettstrekkene, men bærer preg av å ha kjørt av veien i hver sving.

Det er de færreste som er i stand til å skape risikojusterte merverdier i forhold til markedet og sånn må det også være rent matematisk. Dessverre er det enda færre investorer som enten forstår, blir fortalt eller setter pris på forskjellen.

Sparing handler vel så mye som veien til målet som om selve målet. Blir veien for skremmende er det mange som velger å hoppe av.

Utviklingen i januar kan derfor fortelle både kortsiktige og langsiktige investorer en hel del.

De mest kortsiktige blir av meglere kalt «flipperne». Disse tok gjerne store og kraftig belånte posisjoner i slutten av desember. Målsettingen var at disse enkelt skulle «flippes» ut igjen over årsskiftet med høy gevinst.

Siden disse hadde observert at dette har vært mulig en rekke år på rad, tok de i ekstra ved dette årsskiftet. Begrunnelsen var at aksjemarkedet ikke hadde gitt den forventede avkastningen i 2015 (skuffelse) og troen på at en vinnerrekke fortsetter til evig tid (irrasjonalitet).

Man satser med andre ord på at en allerede lang vinnerrekken blir enda lenger. Samtidig velger man å overse faktorer som at markedet var blitt enda høyere priset samtidig som norsk økonomi var blitt svakere. Grådigheten seirer med andre ord over fornuften.

For de som handler med posisjoner som er så store at de ikke tåler særlig nedgang, er det essensielt at de kommer seg raskt ut dersom kursene går i feil retning.

Hvis vi antar at disse kun stilte med 20% egenkapital og det øvrige var lån (fullt mulig), siden den bare skulle vare i noen dager og man tross alt var overbevist om at markedet skulle stige over årsskiftet, ville børsfallet i januar ha medført et tap på svimlende 75% av egenkapitalen.

Det sier seg selv at en slik utvikling må unngås for en hver pris. Det er tross alt bare et ytterst fåtall investorer på Oslo Børs som har rike onkler og tanter som kommer styrtende til hver gang de går overende.

«Flipperne» tapte opplagt penger i januar. Spørsmålet disse allikevel kan stille seg er om de var i stand til å følge planen for risikokontroll og begrense tapet før det ble virkelig stort. Meglerhus som tvangsselger porteføljen din for å redde sine utlån er sannsynligvis den verste stop loss’en du kan ha.

Var man iskald og solgte alt til tross for at børsen åpnet 2% lavere over årsskiftet? Eller fjernet man stop loss’en og ble sittende med håp om det snart ville gå opp igjen?

Dersom disiplin ble byttet ut med ego, er faren mye større. Lar man egoet overta, forteller det oss at vi umulig kan ha tatt feil. Det er markedet som tar feil, ikke oss. De som lider av denne «sykdommen» glemmer risiko og kjøper i stedet mer. Det er jo tross alt de som har rett, ikke markedet.

Med belånte posisjoner og en utvikling som i januar er dette finansielt selvmord og i beste fall en dyr lærepenge.

Det er like viktig for langsiktige investorer å kunne følge en plan som de kortsiktige. Stod man fast og kjøpte på svakhet i henhold til planen, eller virket markedet da så usikkert at man lot være?

Nedgang i aksjemarkedet skyldes alltid usikkerhet i en eller annen form. Dersom det ikke fantes usikkerhet ville markedet ikke ha svekket seg.

Har man som strategi å kjøpe på svakhet må man lære seg å omfavne usikkerhet, ikke bli vettskremt av den. Det er nettopp usikkerheten som skaper muligheten.

Hvis man kun er villig til å kjøpe når alt ser bra ut og alle snakkehodene er overbevist om videre oppgang, vil man alltid kjøpe dyrt.

Har du en spareplan hvor aksjer eller fondsandeler kjøpes månedlig eller kvartalsvis er det jo nettopp lave kurser du ønsker å kjøpe mer på, ikke høye.

Det samme gjelder for de som jevnlig balanserer porteføljen sin. Man har i utgangspunktet en vekting i aksjer som man er tilfreds med. Hvis aksjemarkedet f.eks stiger 20%, selger man et antall aksjer eller fondsandeler slik at verdien av den gjenstående porteføljen kommer tilbake til den opprinnelige.

Tilsvarende kjøper man seg opp når markedet eksempelvis har falt 20%. I januar hadde aksjemarkedet falt 22% fra toppen.

På denne måten realiserer man gevinster når markedet er sterkt og kjøper seg opp når markedet er svakt. Man følger med andre ord verdens eldste investeringsråd om å kjøpe lavt og selge høyt.

Det nyttige med januar er at det gir alle typer av investorer anledning til å gjennomgå egen adferd i forhold til hvordan man hadde bestemt seg for å opptre.

Var man allerede ute av- eller short aksjer da MSCI World Stock Indeks (chart) falt under det 200 dagers glidende gjennomsnittet og sistnevnte også snudde nedover? Eller overså man planen og i stedet bestemte seg for å tro på at «this time is different»?

Har man fulgt planen, uansett hva den var, til punkt og prikke bør man gratulere seg selv, selv om man har tapt noen prosent.

De som ikke fulgte planen kan erkjenne feilen og bestemme seg for å bruke tid på å endre egen adferd. Dårlige vaner kan avlæres og nye, bedre vaner kan læres.

Husk at vi aldri er i stand til å ta kontroll over markedet. Markedet vil gjøre som det selv vil. Det er kun innenfor fysikkens og matematikkens lover at vi vet utfallet.

Det vi derimot kan lære er å ta kontroll over våre egne handlinger og gjennom det sørge for at vi får et så godt resultat som mulig.

Negativ avkastning behøver ikke å være så galt. Dersom du er ned 10% og markedet har falt det dobbelte, har du tross alt økt din kjøpekraft relativt til de fleste andre investorer.

MSCI

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Tapte på Facebook, Twitter og LinkedIn

januar 28., 2016

Forleden hadde jeg lunch med en trader i London. Han arbeider i en av de mest kjente og prestisjetunge investeringsbankene. Akkurat denne dagen er ingen god dag for ham. Han har tapt penger og håper at han skal få klarnet hodet over en lunch.

Jeg blir litt overrasket når han sier at han ikke vet hvor mye han har tapt på Facebook, Twitter og LinkedIn. Kursen har riktignok falt på disse aksjene de siste dagene, men han har alltid vært en makro-trader (valuta & renter) og sjelden handlet i annet. Enkeltaksjer har vært utenfor hans mandat.

Men det er jeg som misforstår. Han har ikke tapt fordi han satset på Facebook, Twitter og LinkedIn. Han har tapt fordi han har latt disse sosiale mediene fange oppmerksomheten hans på feil tidspunkt. Tidspunkt hvor noe har skjedd i markedet og hvor tap har blitt et resultat av hans manglende tilstedeværelse og fokus.

Nå sverger han at han vil kun tillate seg å ha en mobiltelefon som er fri for applikasjoner og tekstmeldinger på desken. Han sier at han kjenner til kolleger som har fått sparken for å ha tapt på samme måte. Grensen er nådd hos investeringsbanken for tap som følge av medarbeidere som sitter på sosiale medier. Han lover dette er siste gang det skjer med ham.

Vår nye «online-tilværelse» har utvilsomt endret vår adferd. Tap av penger og sågar også liv har blitt en konsekvens av dette. Mange vil nok huske den unge piken som hører på Pharrell Williams’ «Happy» mens hun kjører bil, holder telefonen foran seg og skriver tekstmeldingen «I am HAPPY!». Sekundet etter er hun død i en møteulykke.

Idag kan man observere par på bryllupsreise sitte med telefonen foran og tekste kontinuerlig mens de spiser middag sammen. Fødestuer må sette opp skilt for å minne blivende foreldre om å legge vekk mobiltelefonen og være til stede.

Multi-tasking tillater oss ikke å engasjere oss i samtaler på samme måte som tidligere. Som en konsekvens blir samtalene våre mer overfladiske og vi blir beviselig også mindre empatiske.

Bedrifter som nekter mobiltelefoner i møterom oppdager at møtene blir mer effektive og interaktive. Møtene blir også kortere.

Forsøker vi å tenke på to ting samtidig, reduseres kvaliteten på begge tankeprosesser.

Den stadige multi-taskingen gjør også at hjernen trenes til å kreve mer stimuli. Jo mer støy vi utsetter hjernen for desto mer vil den forvente og ønske. Vi blir dårligere til å holde fokus og klarer ikke å sitte i ro med bare våre egne tanker. Det som foregår rundt oss tilfredsstiller ikke behovet for visuell eller auditiv stimuli. Vi må kontakte andre for å bekrefte oss selv og vår betydning.

Det er først når vi opplever menneskelig, finansiell eller annen ulykke at vi oppfatter alvoret av våre handlinger og hvor store endringer vi er blitt utsatt for.

De sterkeste tar tilbake kontrollen over sin tilværelse. Noen gjennom å slette kontoer på Facebook og andre sosiale medier. Andre gjennom å erklære visse soner eller tider for frie for eksterne distraksjoner.

Den gode nyheten er at konkurransen blir mindre for de som har selvdisiplin og klarer å ha fokus. Disse kan faktisk tjene på økningen av antall mennesker som blir avhengige av å følge med på telefonene sine.

Forutsetningen er selvfølgelig at de ikke havner i en møteulykke eller blir påkjørt i et gangfelt av noen fra det stadig økende antallet avhengige.

I saw a guy

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Norske hedgefond verdensledende i 2015

januar 21., 2016

Norske hedgefond utmerket seg positivt i 2015. Ikke bare gjorde de det i gjennomsnitt bedre enn sine konkurrenter i de andre nordiske landene, norske hedgefond var ledende på verdensbasis.

Dette skjer på tross av motstand fra myndighetene og et pressekorps som «boikotter» dem.

Indeksen over norske hedgefond, NHX Norway, var opp 11.03% i 2015. Dette er en indeks laget og beregnet av HedgeNordic. HFRX Global Hedge Fund Index var til sammenligning -3.64%.

Den norske hedgefondindeksen har kun hatt to år med nedgang på de siste 11 år. Dette var i 2008 hvor NHX var ned 13.76%, mens Oslo Børs var ned 54.06% og i 2011 hvor NHX var ned 4.04%, mens Oslo Børs var ned 12.5%.

I 2015 slo AAM Absolute Return Fund «ballen ut av stadion» med en avkastning på 58.52%. Dette sender fondet til topps på de fleste globale rangeringer.

Forvalter Harald James Otterhaug har vært ansvarlig for fondet i 10 år, hvorav kun ett av disse årene har gått med tap (-11.16% i 2014). Han leverte med andre ord positiv avkastning både under finanskrisen og i 2011.

Hvis vi ekskluderer fond med meget kort forvaltningshistorikk og fond som er startet av forvaltere som har lagt ned sine opprinnelige fond for å kvitte seg med elendig forvaltningshistorikk, er det flere norske fond som utmerket seg positivt både i 2015 og over en årrekke.

Disse er Taiga med +20.44%, Nordic Omega +18.09% og Alchemy Trading +16.55%.

Sector Healthcare fortjener også positiv oppmerksomhet med en avkastning i 2015 på 10.74%. Dette fondet har noe over 10 års historikk og også her er det kun ett år med negativt resultat. Tapet var i 2011 og den negative avkastningen var på akseptable 1.06%.

Til tross for at disse hedgefondene har levert både god risikojustert- og absolutt avkastning, får de liten oppmerksomhet i norske medier.

Fokus blir i stedet lagt på aksjeforvaltere som tjener mer enn indeksen når den går opp og taper mer når den går ned. De som gjør lite annet enn å påføre sine investorer høyere risiko hylles ukritisk. Blir hedgefond først nevnt, er dette som regel forbeholdt fond hvor både forvalter og fondet befinner seg i utlandet.

Norske forvaltere som leverer god risikojustert avkastning er man nødt til å være spesielt interessert i for å finne frem til.

Skagenkonferansen måtte ha vært en øyeåpner i så måte. I likhet med tidligere år utfordret Skagen også i år seg selv med å inkludere foredragsholdere som har et annet syn på fremtiden og investeringer enn de har. Dette står det respekt av.

Den kontroversielle og underholdende hedgefondforvalteren, Hugh Hendry, viste i sitt foredrag at fra 1971-2011 har man faktisk fått en høyere risikojustert avkastning ved å ha plassert pengene i statsobligasjoner enn i aksjer.

Den amerikanske aksjeindeksen S&P-500 tapte 75% av sin verdi i forhold til statsobligasjoner om man posisjonerte seg med lik risiko i begge aktivaklasser. Amerikanske Bridgewater vokste til å bli verdens største hedgefond takket være denne strategien. Bridgewater har idag $169 milliarder til forvaltning.

Det er trist at de fleste meglerhus og rådgivere har brukt 40 år på å oppdage dette forholdet mellom obligasjoner og aksjer. Spesielt når dagens lave obligasjonsrenter gjør en langsiktig fortsettelse av dette forholdet for usannsynlig.

Gårsdagens aksjefall på nesten 5% på Oslo Børs er første tegn på kapitulasjon siden nedgangen begynte ifjor sommer.

I 2008 falt Oslo Børs 19.75% i januar. Markedet fikk deretter en voldsom rekyl. Den gangen ropte også alle kjøp. Et halvt år senere var aksjemarkedet ned 65%. Det er med andre ord vanskelig å spå – spesielt om fremtiden.

Screen Shot 01-20-16 at 06.03 PM

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

The Big Short – the movie

januar 16., 2016

“In my entire life I never saw a sell-side guy come in and say, ‘Short my market,” ― Michael Lewis, The Big Short

Da Michael Lewis’ bok The Big Short ble publisert for seks år siden, ble den omtalt her av denne bloggen. Også i disse urolige tider vil det vise seg hvem som har vært våken og turt å tenke annerledes. Det er derfor bare naturlig at filmen også får noen ord.

Premieren i Norge er om et par uker, men undertegnede var denne uken heldig å bli invitert til en førpremiere arrangert av DNB Markets.

Da boken kom ut var den den andre i sitt slag om hedgefondforvaltere som så hvilken katastrofe som var iferd med å skje i det amerikanske boligmarkedet. Mens den norskættede forvalteren John Paulson fikk hoveddelen av rampelyset og æren for sin fremsynthet og inntjening, har man i filmen valgt å fortelle historien til tre andre forvaltere i boken.

Dette var første bok som Lewis skrev hvor store deler av innholdet allerede var beskrevet av en annen forfatter, nemlig «The Greatest Trade Ever» av Greg Zuckerman. Lewis gjentok dette med bestselgeren «Flash Boys» som har mye identisk innhold med «Dark Pools» av Scott Patterson som allerede var utgitt.

Mest fremtredende i filmen The Big Short er en mildt sagt eksentrisk lege fra California. Han viser seg å oppdage mer sykdom i den amerikanske økonomien enn i sine pasienter. Michael Burry hadde forlatt medisinen og i stedet startet hedgefondet Scion Capital. Rollen spilles av Christian Bale.

Michael Burry er forøvrig omtalt av denne bloggen ved flere anledninger. Første gang i 2011.

Filmen er fullstappet med morsomme og beskrivende «one liners» (korte sitater). De fleste fra Ryan Gosling som spiller en Jared Vennett, en Deutsche Bank megler som ser det finansielle uværet komme. Leserne finner noen gode eksempler på dette i klippet under.

Uten tvil må man være godt over middels interessert i finans for å få med seg alle poengene. Idag er det fortsatt de færreste innen norsk finans som kjenner til instrumentene som omtales. Dette til tross for Terra-skandalen i slutten av 2007, hvor Terra Securities ruinerte fire nordnorske kommuner med nettopp denne type produkter.

I løpet av sine drøye to timer klarer filmen å gi en grundig gjennomgang av årsaken til- og mange av utfordringene rundt finanskrisen.

Den beskriver også hvordan investeringsbanken Morgan Stanley bare en hårsbredd fra å følge Lehman Brothers til skifteretten.

I likhet med hedgefondet Frontpoint i filmen, hadde hundrevis av andre hedgefond – vårt inkludert – Morgan Stanley som primærmegler. Prismanipuleringen som banken gjorde mot kundene sine som hadde shortet kredittobligasjoner er autentisk. Morgan Stanley var ikke alene om dette.

Denne uken inngikk en annen investeringsbank, Goldman Sachs, et forlik med det amerikanske justisdepartementet for lignede forhold. Forliket gikk ut på at Goldman Sachs betaler en bot på $5.1 milliarder. De som tapte pengene sine som følge av dette får ingenting.

(Frontpoint var i realiteten et «hedgefondhotell» eiet av Morgan Stanley. De sørget for tradinggulv, infrastruktur og kapital til nystartede hedgefond mot eierskap i forvaltningsselskapet og andel av inntektene. Fondet til Baum i filmen er et relativt nystartet fond under denne paraplyen)

De som ser filmen har anledning til å få med viktig lærdom:

Den vil forhåpentlig bidra til å vekke bevissthet og interesse for risiko, spesielt den som ikke alltid er åpenbar. Spesielt gjelder dette etter at sentralbanker på femte året på rad gjør sitt beste for at denne ikke skal være synlig gjennom sine kvantitative lettelser.

Filmen kan inspirere til selvstendig og kritisk tenking. Dette har det blitt suksessivt mindre av de siste årene takket være at sentralbankene har flyttet risikoen fra finansinvestorene og over på skattebetalerne.

The Big Short bringer frem i lyset hvor korrupte og utilstrekkelige tilsynsmyndighetene er. Ingen av banksjefene som var ansvarlig for krisen som førte til at millioner av arbeidsplasser gikk tapt og at millioner av mennesker mistet sine hjem, ble straffet.

Tvert imot klarte lederne å berike seg med formidable bonuser som følge av at samfunnet ble tvunget til å redde bankene deres.

Lærdommen og enigheten om at vi som samfunn aldri må tillate banker å bli så store at vi tvinges til å redde dem, er også glemt. Tvert imot er idag de angjeldende bankene enda større og mektigere enn de var før finanskrisen.

Sagt på en annen måte, var all smerten og tragediene som samfunnet måtte tåle fullstendig forgjeves.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Høna eller egget

januar 13., 2016

NEL ASA var en av fjorårets beste aksjer på Oslo Børs og den høye volatiliteten bidrar i seg selv til å gjøre denne aksjen interessant.

Ytterligere interessant blir den av at finansmediene ofte omtaler selskapet, kanskje spesielt de dagene hvor kursen stiger.

At selskapet befinner seg innenfor en fremtidsrettet bransje er udiskutabelt. Det har imidlertid ikke vært nok til å forhindre aksjen i å falle 45% på bare 9 børsdager.

Spørsmålet om «høna eller egget» dukker imidlertid først og fremst opp i forbindelse med at media publiserer en serie kjøpsanbefalinger av aksjen like før jul.

Fra børsslutt lille juleaften og til toppkursen første handelsdag i romjulen steg aksjen utrolige 30%.

Gleden ble imidlertid kortvarig for de som hadde hoppet på «toget». Det viste seg nemlig at en av de største aksjonærene hadde brukt den ekstraordinære oppgangen til å selge seg ut av aksjen med en kjempegevinst.

I løpet av de fem neste børsdagene faller aksjen med nærmere 40% til kurs 3.56.

Senere skal det vise seg at også en annen storaksjonær ligger i løypa for å selge.

Det er derfor svært beleilig at fondsmeglerselskapet Arctic Securities skynder seg å sende ut en kjøpsanbefaling. Denne har kursmål på hele 7 kroner. Dersom dette inntreffer vil dette medføre en oppgang på 97%.

Flere medier får utrolig nok umiddelbart tak i analysen og deler den entusiastisk og uten opphold med sine lesere.

Hjelpen med markedsføringen får umiddelbar effekt. På bare to børsdager stiger aksjen 20% til 4.29.

Storaksjonæren som ønsker å selge har tydeligvis ingen tillit til Arctic-analysen. Vedkommende kan knapt tro hvor heldig han er og kaster ut 7 millioner aksjer til kurs 4.10.

De neste to dagene faller NEL-kursen med 25% til 3.22.

For Arctic Securities må dette føles litt «kleint». De er blant de største private meglerhusene i landet. Et meglerhus som har disse storaksjonærene på kundelisten.

Her får gåten om «høna eller egget» sin moralske relevans. Ble kjøpsanbefalingene planlagt før eller etter at de angjeldende aksjonærene signaliserte ønske om å selge?

Holder vi oss fortsatt til gårdsprodukter, er imidlertid én ting sikkert. De som har fulgt anbefalingene gitt i slutten av desember og frem til nå har fått grisebank.

NEL
Foøvrig har tre uker

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Faites Vos Jeux

januar 11., 2016

Idag må man bo i bunnen av en trang dal, ha TV med billedrør og bordantenne laget av en kleshenger, for å unngå fjernsynskanaler med reklame for online kasinoer.

Få er bedre til å sikre seg positive odds enn kasinoer. Et kasino vet at jo flere spillere de får, desto større er sannsynligheten for at de vil tjene penger. Mye penger.

Denne bloggen har tidligere viet spalteplass til konseptet av viktigheten av finne seg en systematisk matematisk fordel (edge) når man investerer.

En slik positiv sannsynlighet må ikke forstås som at man kan forvente å tjene penger på hvert spill eller investering. Ingen lovlige metoder kan garantere dette.

Årets mangel på nyttårsrally er et godt eksempel på dette. Et rally rundt nyttår inntreffer ofte, men ikke alltid. Forventningene til årets rally var visstnok ekstra store fordi man hadde opplevd fire slike på rad. Dette er det omvendte av hva vi observerer på kasinoer, hvor mange satser på rødt nettopp fordi kulen på rouletten har landet på sort mange ganger.

Skuffelsen og nødvendigheten av å begrense tap var kanskje en medvirkende årsak til at det allikevel ble satt en ny rekord på Oslo Børs forrige uke. Det var nemlig første gang i historien hvor børsen falt samtlige av de fem første børsdagene i et nytt år.

Ifølge Financial Times er mye av drivkraften bak oppganger ved årsslutt, et resultat av et skamløst media som lar seg utnytte av fondsforvaltere og analytikere til å pumpe opp aksjeverdier. Sluttkursene for året danner nemlig grunnlag for både rangeringer og bonuser.

Uansett årsak er det dessverre umulig å vite hvilke enkeltspill eller investering man kommer til å tjene på og hvilke som vil gå med tap. Har man sannsynlighetene på sin side er sannsynligheten større for å få positive resultater jo flere spill eller investeringer man gjør.

Nettkasinoer er bevisst på dette og tjener utrolig godt på å ha små sannsynligheter i sin favør. Inntektene og viktigheten av å få inn så mange spillere som mulig har gjort at nettkasinoer er blant de mest ivrige TV-annonsørene.

Idag må man bo i bunnen av en trang dal, ha TV med billedrør og bordantenne laget av en kleshenger, for å unngå fjernsynskanaler med reklame for online kasinoer.

Dette forteller oss alt om lønnsomheten til denne forretningsmodellen.

Den gode nyheten er at flere av disse kasinoene er børsnotert. Man kan med andre ord selv velge om man skal være spiller eller kasinoeier.

De som er i tvil om lønnsomheten til sistnevnte kan sjekke ut Infront-chartet under. Chartet viser aksjeutviklingen på spillselskapene Betsson og Unibet. Den røde «horisontale» linjen i bunnen av chartet er MSCI-World Stock Indeks.

Sagt på en annen måte viser de to blå grafene lønnsomheten til kasinoene, mens den røde viser inntjeningen til spillerne.

Satser du dine penger med eller mot kasinoene?

Bet

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Raketter er ikke for pyser

januar 6., 2016

NEL, den tredje beste aksjen på Oslo Børs i 2015 med nærmere 300% avkastning, er ikke for pyser.

Hvis den annualiserte volatiliteen på 138% holder seg på nåværende nivå, betyr dette at investorene må være forberedt på daglige kurssvingninger i overkant av 8.6%. Det vil si at «astronauter» kan vinne eller tape over 4 år med bankrente på én enkelt dag (før skatt).

NELInfront-chartet viser kursutviklingen på NEL med volum og observert volatilitet.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

What a difference a day makes

januar 5., 2016

It was the best of times, it was the worst of times, it was the age of wisdom, it was the age of foolishness, it was the epoch of belief, it was the epoch of incredulity, it was the season of Light, it was the season of Darkness, it was the spring of hope, it was the winter of despair…

Fjoråret var et slit for de fleste aksjeinvestorer. Ser vi bort fra de fremvoksende markedene som opplevde nok et svært dårlig år, ble resultatet for de fleste noen få prosent opp eller ned.

Det er derfor et paradoks at på det nye årets første dag kunne de som hadde satset på en nedgang i aksjer eller kredittobligasjoner, innkassere en gevinst som var høyere enn hele fjorårets aksjeavkastning.

Et nyttårsrally er gjerne selvoppfyllende som følge av god mediaomtale og en haug med positive anbefalinger.

De som så dette som en god mulighet til å kjøpe seg billig forsikring på det gamle årets siste dag, skulle vise seg å bli vinnerne på det nye årets første dag. Ikke minst takket være alle som skulle selge aksjer for å innkassere sine nyttårsgevinster.

Kjøp av Eurostoxx volatilitets-future på årets siste dag og salg i går ga en gevinst på 6%, mens kjøpte man forsikring på europeiske high yield selskaper (ITRAX XOVER) var gevinsten på 4%. Begge større gevinster enn det man fikk av å sitte med aksjer i hele 2015.

De som brukte disse instrumentene til å forsikre sine porteføljer kunne også gå smilende ut av årets første dag. Gevinsten fra forsikringen oversteg tapene.

Det kan til tider lønne seg å tenke alternativt.

VSTOXX
Infront-chartet viser Eurostoxx volatilitets-future med forfall i januar.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Godt Nyttår til Snåsamannen!

desember 30., 2015

I disse tider fylles media av «ekspertprognoser» for 2016. Én tilbakevendende favoritt er hvor Oslo Børsindeksen vil avslutte det kommende året.

Av en eller annen grunn synes verken media eller leserne spesielt opptatt av hvor lite treffsikre disse prognosene har vært i tidligere år.

I desember 2000, 2007 og 2010 ble de største avvikene registrert ettersom det var utenkelig for noen av ekspertene at aksjemarkedet kunne falle.

De fleste «eksperter» mente at 2015 skulle avsluttes med et OSEBX-indeksnivå på 660 eller høyere. Dette inkluderte forøvrig også enkelte finansjournalister. I skrivende stund er denne indeksen på 609 poeng.

Dette til tross har media ikke tatt lærdommen over seg. Finansstudiet, uavhengig av universitet, gir lav uttelling når det gjelder evner til spådom.

Til tross for at Einstein lærte oss at galskap var å gjenta det samme og forvente et nytt resultat, er det nettopp dette media gjør.

Hvorfor ikke heller forsøke å innhente prognoser fra de som allerede hevdes å ha overnaturlige evner?

Et panel av synske personer hadde ikke bare kunne blåse friskt liv i konkurransen, i tillegg ville resultatet sannsynligvis i mindre grad blitt preget av økonomiske egeninteresser. Dette ville også kunne bidra til heve kvaliteten på utfallet.

Financial Times gjør hvert år narr av meglerhus og bankers prognoser gjennom fantasi-hedgefondet «Hindsight Capital». Hindsight Capital benytter etterpåklokskapens lys til å velge de beste mulighetene for året som har gått.

Forbausende mange av disse investeringene er meget naturlige og logiske valg, også basert på informasjonen man satt med ved begynnelsen av året. Dette til tross er det et faktum at svært få har vært i stand til å oppdage disse.

Heller ikke i Norge ser vi skogen for trær. Basert på kjente faktorer som en voksende ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i sjømat og en fortsatt svak oljepris, kunne man ha gjort det enkelt ved årets inngang:

Gått long OSLSFX-indeksen (sjømat) og shortet OSLEPX-indeksen (oljeleting- og produksjon). Dette har vært omtalt i tidligere blogg. Enkleste måten ville være å få en investeringsbank til å lage en Total Return Swap (TRS) som reflekterte dette.

Avkastningen hittil i år ville i så fall ha vært på 58%. Meg bekjent har ingen av «ekspertene» vært i nærheten av å oppnå dette.

De kan imidlertid trøste seg med at det har heller ingen utenlandske «snakkehoder».

Leserne kan fornøye seg og lære hvilke temaer, med tilhørende avkastning, Hindsight Capital oppnådde i videoen under.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Suksess(uansett)honorar

desember 18., 2015

Slutten på året nærmer seg med stormskritt. Dette betyr at det bare er noen få børsdager igjen før fondsresultater for året kan fastslås. Dette danner igjen grunnlaget for beregningen av suksesshonorar og bonuser.

Forleden hørte jeg på en telekonferanse fra USA hvor en rekke hedgefondforvaltere fortalte om sine resultater så langt i år.

Blant forvalterne var det to navn jeg husket godt fra tidligere. Begge hadde drevet fond med andre navn frem til 2009. Felles for disse fondene var at de hadde lidd så store tap under finanskrisen at de ble besluttet lagt ned.

Nå var de samme forvalterne igang med nye fond. Fordelene var åpenbare. Med nye fond slapp de ikke bare å vise sin forvaltningshistorikk, de slapp i tillegg å tjene inn tapene før de kunne beregne seg nye suksesshonorar.

Den ene forvalteren var opp nesten 40% hittil i år, ironisk nok med nøyaktig den samme strategien som gikk galt i 2008.

Forvalteren er flink til å plukke gode aksjer og fondet belånes for å øke avkastningen.

Det inngår i strategien at han i tillegg til dette utsteder Out-of-The-Money (OTM) salgsopsjoner på de samme aksjene, angivelig fordi han ønsker å kjøpe flere aksjer hvis kursene faller. Dersom aksjene står stille eller stiger blir opsjonspremien fondet mottar en ren inntekt som bidrar til å jevnt øke fondets resultat.

Belåningen av fondet bidrar til å øke risikoen, men denne økningen er nær lineær. Har man belånt fondet tilsvarende egenkapitalen tjener eller taper fondet 2% for hver 1% som en ugiret portefølje beveger seg. (Belåningskostnadene gjør riktignok at man tjener litt mindre og risikerer litt mer.)

Utstedelsen av salgsopsjonene gir derimot en helt annen og mye høyere risikoprofil. Inntekten er kjent og begrenset til den mottatte opsjonspremien. Faller derimot aksjene kraftig vil tapet øke voldsomt.

Det var nettopp dette som skjedde under finanskrisen. Bankene krevde mer sikkerhet for sine lån og clearinghus forlangte høyre sikkerhetsmargin i tråd med at fondets aksjeposter falt i verdi.

Mange vil riste på hodet av denne strategien, men ser man på det fra forvalterens side gjør han faktisk det matematisk riktige – for seg selv.

Det optimale for en forvalter som har muligheten suksesshonorar er å ta så høy risiko som mulig og samtidig håpe på at markedet vil være svært volatilt. Jo større svingninger desto større er muligheten for en høy gevinst og et tilsvarende høyt suksesshonorar.

Dette er imidlertid ikke optimalt for investorene, ettersom denne forvalteradferden også øker sannsynligheten for at de vil bli påført store tap.

Denne symmetrien gjelder ikke for forvaltere, ettersom suksesshonoraret ikke kan bli negativt dersom fondet taper penger.

Hvis tapet inntreffer året etter suksessen, har forvalteren allerede sikret seg suksesshonoraret for året før og slipper å betale dette tilbake. For investorene er det ingen slik begrensning og de taper krone for krone i tråd med nedgangen.

Dette er opplagt en uheldig konstruksjon.

Det er meningsløst å gi forvaltere en gratisopsjon som gjør at disse kan tjene voldsomt, uten samtidig å påse at dette finnes betingelser som harmonerer forvalterens interesser med investorenes.

En slik betingelse vil være at forvalteren selv har en betydelig andel av sine egne midler investert i fondet.

Jeg vet om mange forvaltere, også norske, som har nektet å putte egne penger i sin forvaltning. Et tydeligere tegn på hvordan forvalteren ser på sin egen forvaltning er vanskelig å forstille seg.

En annen logisk betingelse vil være at ordningen opphører dersom volatiliteten i fondet overstiger det utfallsrommet man er blitt enige om.

Man burde også kunne kreve deler eller hele suksesshonoraret tilbakebetalt dersom forvalteren taper mer enn en viss terskelverdi.

De to siste punktene sørger for at forvaltere som begynner å tape penger reduserer sin risiko. Uten disse ville det lønne seg for forvalteren å gjøre motsatt og gamble på at de økte svingningene raskt vil bringe fondet tilbake i pluss.

Det hjelper heller ikke at fondet har High Water Mark (tapet må hentes inn igjen før ytterligere suksesshonorar kan beregnes). Det er en kjensgjerning at svært mange forvaltere som har lidd store tap legger ned sine fond, for deretter å starte på nytt så snart de tror historien er glemt.

I stedet for å jobbe hardt for at investorene som tapte penger skal få dem tilbake, starter de nye fond med suksesshonorar fra første krone. Også her finnes det en rekke eksempler fra Norge.

Fond ble stengt på grunn av negative resultater i finanskrisen for deretter å «gjenoppstå» uten den negative historikken. Forvalterne har siden kunne nyte tidevannet av kvantitative lettelser som har sørget for en årrekke med suksesshonorarer.

Det skal sies, at dersom investorene fullt ut forstår og godtar risikoen som en forvalter tar, så er det ingenting i veien for at sistnevnte tar høy risiko. I slike tilfeller er alle parter inneforstått med situasjonen.

Det er kun i tilfeller dersom risikoen overstiger det kommuniserte, enten ved svingninger eller mangel på likviditet, at det finnes grunnlag for å hevde et brudd på forutsetninger.

Det skal innrømmes at verken volatilitet eller likviditet er stabile verdier og at disse således ikke nødvendigvis er enkle å navigere etter. Det sagt, er det bedre for både investorene og forvalter å ha noen enn ingen regler å navigere etter.

Krever investorene i tillegg jevnlig stress-testing i forhold til tidligere kriser, har man i det minste en idé om hvordan porteføljen kan oppføre seg.

Blir det hevdet at fondet søker å ha samme risiko som aksjemarkedet og fondet taper vesentlig mer enn aksjemarkedet, bør investorene ha anledning til å få betalt tidligere «suksesshonorar» tilbake. I det minste for et antall år.

Hedgefond som Millenium disiplinerer sine forvaltere ved at de maksimalt kan tape 4.5% av kapitalen de tildeles ved årets begynnelse. Taper de mer må de finne seg en annen arbeidsplass.

Ordningen gjør at forvalterne først kan øke risikoen etter at de har opptjent en «buffer». Forvalterne kan med andre ord kun risikere det som er opptjent i løpet av året i tillegg til de 4.5%. Når året er omme begynner de på null igjen.

Slike konstruksjoner ivaretar investorene langt bedre enn suksesshonorar av «carte blanche»-typen. Dette har historien og Millenium Capitals $28.5 milliarder til forvaltning klart vist.

Millenium Capitals 14.4% annualiserte avkastning over en fondshistorikk på 25 år med 4.4% annualisert volatilitet, er vesentlig bedre enn noen markedsindeks. Fondet har kun ett år med tap, 2008. Tapet det året var på 3.04%.

Har man klart å overbevise investorene om at man fortjener et suksesshonorar uten betingelser, må det sies å være en suksess uansett av utfall – men kun for forvalteren.

Free call option

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS