Trading Trump’s Tweets

mai 13., 2018

«Looks like OPEC is at it again. With record amounts of Oil all over the place, including the fully loaded ships at sea, Oil prices are artificially Very High! No good and will not be accepted!» -Donald Trump på Twitter, april 2018

Aktører i finansmarkedene har blitt tvunget til å forholde seg til at president Trump benytter Twitter som sin hovedkanal når han ønsker å påvirke finansmarkedene.

Etter en serie med negative uttalelser om enkeltselskaper i aksjemarkedet etterfulgt av kursfall, var det ikke overraskende at noen laget en strategi for å tjene penger på dette. Denne har fått navnet «TTT» (Trading Trump’s Tweets).

Strategien skal visstnok ha blitt benyttet med suksess også i forbindelse med innførselen av straffetoll mot Kina og trusselen av samme mot EU.

Denne gangen gikk det utover en rekke selskaper på tvers av landegrenser og i tillegg også metallpriser.

Oljemarkedet har derimot ikke vært villig til å la seg plukke på nesen av Trump.

Ovenstående tweet skremte riktignok oljeprisen lavere, men dette varte kun i noen få minutter. Markedsaktørene i oljemarkedet sa klart ifra hva de mente om presidentens forsøk på påvirkning. Oljeprisen endte nemlig på dagens høyeste nivå og i tillegg høyere enn foregående dag.

Men ironien slutter ikke med dette. Takket være at Trump har brutt avtalen med Iran, har oljeprisen steget ytterligere $5 siden presidenten hevdet at den var «kunstig høy og på et uakseptabelt nivå».

Og, som ikke dette var nok, er det nå OPEC som anklager president Trump for å drive opp prisen (selv om de bak lukkede dører utvilsomt setter pris på denne gavepakken).

You just can’t make this stuff up..



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

You can’t handle the truth!

mai 2., 2018

The optimal portfolio isn’t the one that delivers the best performance. Rather, it is the one you can live with through the ups and downs of markets.

Det har fått en del oppmerksomhet i finansmarkedene at sveitserfranc nå, etter noe over tre år, endelig er tilbake på nivået den hadde mot euro før den Sveitsiske Sentralbanken (SNB) slapp «helvete løs».

SNB hadde den gangen nemlig forsikret markedet gjentatte ganger om at den ikke ville la kursen på EUR/CHF falle under 1.20.

15. januar 2015 brøt imidlertid sentralbanken løftet sitt og det er ingen overdrivelse å påstå at helvete brøt løs i de neste minuttene.

Da uroen begynte trakk bankene, som selv kaller seg market makere, seg umiddelbart ut av markedet og lot sine kunder i stikken.

Resultatet av at ingen stilte priser ovenfor kundene førte til en voldsom bevegelse. Den ukontrollerte styrkelsen av sveitserfranc fikk raskt ringvirkninger.

En av dem var at det utløste varsler i kredittavdelingene i bankene.

De som hadde gjeld i sveitserfranc opplevde en voldsom gjeldsøkning. For mange dreide dette seg om en gjeldsøkning på opp mot 40%. En økning som medførte umiddelbare brudd på sikkerhetskrav og lånebetingelser.

Kunder som ikke hadde andre midler stående hos bankene eller likvider som øyeblikkelig kunne overføres, ble tvunget til å realisere tapet.

Bankene som hadde anbefalt kundene å låne i sveitserfranc ble i løpet av minutter nådeløse mot de samme kundene. Det hjalp ikke på situasjonen at valutaavdelingene deres ikke var interessert i å stille opp. Resultatet var at de tvang kundene til å kjøpe tilbake sveitserfranc i et marked som ikke fungerte.

Det sies at ingen enkelthendelse i finans har ført til så mange selvmord. Norge var intet unntak.

Nå, i overkant av tre år senere, er altså EUR/CHF tilbake på 1.20. Riktignok til liten eller ingen glede for de aller fleste som tapte på fallet.

To kriterier var nemlig nødvendig for at låntagere skulle komme økonomisk og mentalt uskadet gjennom det hele: Man hadde tatt høyde for at unormalt store bevegelser kunne inntreffe og var bortreist på en øde øy uten kommunikasjon i litt over tre år.

For disse ville det være som intet har skjedd. EUR/CHF var 1.20 da de dro og er 1.20 nå som de er tilbake. De er sikkert også blant de få som er fornøyd med rådgiveren som anbefalte lån i sveitserfranc fordi den svingte lite og sentralbanken hadde lovet å forsvare kursen på 1.20.

Alle andre vet at banker og rådgivere tok fullstendig feil. Takket være menneskets tendens til å tro at det som nettopp har skjedd også ville skje i fremtiden, tok de ikke bare feil av retningen men også volatiliteten.

Reisen er nemlig minst like viktig som destinasjonen.

Blir man skremt- eller tvunget ut av posisjonen i løpet av reisen, vil man ikke oppleve gleden og fordelene av å ha nådd målet.

I tilfellet med sveitserfranc, må det i tillegg ha føltes ekstra urettferdig å registrere at bankene benyttet anledningen til å ta store marginer av de som ble tvunget til å ta tapet.

Det skal her for ordens skyld nevnes at sveitserfranc dessverre fortsatt har et stykke igjen (ca. 8%) før norske låntagere er tilbake på samme nivået som i januar 2015.

Sveitserfranc var, på grunn av at den hadde lavere rente enn norske kroner, en favoritt for nordmenn å låne i lenge før 2015.

I denne forbindelse og for å sette det hele i perspektiv, kan det være verdt å merke seg at denne «billige» lånevalutaen steg over 90% mot norske kroner mellom 2008 og 2016.

Enkle regneferdigheter tilsier at en rentefordel på i underkant av 2% årlig blir en svært beskjeden kompensasjon i forhold til gjeldsøkningen man satt igjen med.

Takket være at sveitserfrancen i begynnelsen på 2015 befant seg på nivået SNB hadde lovet å holde, var markedet overbevist om at det var trygt å låne sveitserfranc. Spekulanter var følgelig rekord-short i denne valutaen.

Det kan derfor være av interesse å vite hva «alle» er overbevist om idag.

For de spesielt interesserte, nevnes derfor noen av rekordene som er registrert hittil i 2018:

– Historiens største antall long posisjoner (tro på oppgang) i aksjer.
– Obligasjoner har aldri vært mer undervektet i finansporteføljer.
– Historisk rekord i short posisjoner (tro på nedgang) i volatilitet.
– Største long posisjonen i oljemarkedets historie.
– Største short posisjonen i US dollar noen sinne.

Allerede nå vet vi at to av fem overbevisninger har kostet «flokkdyrene» mye penger.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Vel blåst!

april 24., 2018

Det amerikanske finanstidsskriftet Barrons rapporterer at økningen i markedsvolatilitet er i ferd med å ta en vending som kan resultere i alvorlig samfunnsmessig bivirkning.

Ifølge tidsskriftet viser det seg at mange unge mennesker innen finans har vært så uforberedt på- og ikke minst uforstående til, de siste 6 måneders volatilitetsøkning at de nå opplever kraftig stress.

Barrons viser til New York psykoterapeuten Jonathan Alpert. Han hevder at stressnivået, som følge av den økte markedsvolatiliteten, driver en rekke unge finansfolk til å begynne med narkotika i et forsøk på å flykte fra den nye virkeligheten.

Påstanden til Alpert får økt troverdighet når vi sammenligner kursutviklingen til selskapet Medical Marijuana Inc og VIX-indeksen.

Som man vil se av nedenstående Infront-chart, hadde de begge en lengre nedgangsperiode før de bunnet ut i siste kvartal 2017. Det har siden vært en kraftig oppgang i begge to.

Det kan være verdt å merke seg at den økte etterspørselen etter marijuana synes å lede VIX-indeksen og ikke omvendt..

Leserne får tolke dette som de vil.

Selv om korrelasjon ikke nødvendigvis betyr kausalitet, er jo dette i det minste en kuriositet.

Det vil i så fall ikke være første gang politiet har funnet grunn til å besøke et norsk meglerhus med narkotikahund.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Hvilke hedgefond er i virkeligheten hedgefond?

april 20., 2018

HedgeNordic er en online nyhetstjeneste over nordiske hedgefond. I tillegg lager de oversikter over avkastning og foretar en del risikoberegninger hos de enkelte fondene.

Tallene danner så grunnlag for hvilke fond som nomineres til Nordic Hedge Fund Awards. Både representanter fra internasjonal finans og akademia er deretter med på å velge de tre beste innenfor de ulike strategiene og deretter kåre vinnerne.

Det samme panelet velger også ut hvilket fond som fortjener prisen som «Nordic Hedge Fund of the Year».

Annonseringen av vinnere og tildeling av priser skjer under et arrangement i Stockholm hvert år.

De senere årene har finansmarkedene vært drevet av lave renter og fallende volatilitet. Dette har igjen bidratt til økt risikoappetitt og følgelig stigende aksjekurser.

Første kvartal i år var således første gang på lenge hvor aksjemarkedene falt og volatiliteten steg.

Nevnte utvikling gir investorene en etterlengtet anledning til å se hvilke fond som virkelig er i stand til å takle utfordringene som ligger i betegnelsen «hedgefond».

Dersom hedgefond skal leve opp til navnet sitt, er det nettopp i en slik tid hvor de skal vise sin berettigelse og verdi enten som et supplement, eller alternativ til tradisjonelle finansporteføljer.

Med tradisjonelle finansporteføljer menes porteføljer som består av aksjer og obligasjoner.

Det sier seg selv at hedgefondforvaltere må tenke annerledes enn de tradisjonelle forvalterne dersom de skal klare denne oppgaven.

Ingen investor bør være interessert i å betale 1.5-2 prosent årlig forvaltningshonorar og i tillegg gi fra seg 20% av gevinsten for noe som i realiteten er et aksjefond.

Sistnevnte kan nemlig skaffes for under 0.5% årlig honorar og uten at man gir fra seg noe av gevinsten. For de som måtte ønske å ta høyere risiko i aksjemarkedet, kan et fond enkelt belånes.

Økningen i antall hedgefond over tid har imidlertid gjort at konkurransen om de virkelig gode mulighetene er blitt mye hardere.

Det finnes derfor idag langt flere forvaltere enn gode idéer. Kombinasjonen av dette og markeder som til nå er blitt drevet av kvantitative lettelser, har medført til at svært mange hedgefond i det stille har gått over til i realiteten å være kostbare aksjefond.

Dette har vært et tema i tidligere blogger, men først i år har vi sett en markedsutvikling som kan illustrere dette.

På topp i denne perioden ligger fondet AAM som forvaltes av Oslo Asset Management. Forvalter Harald James Otterhaug har over mange år bevist at han klarer å navigere støtt gjennom perioder med både gode og dårlige aksjemarkeder.

Resultatene til AAM kan svinge fra måned til måned, men i fondets 13 årige historie har de kun tapt penger i ett kalenderår (2014).

Den annualiserte avkastningen til fondet har vært på meget solide 11.57%. I 2008 og 2011 (hvor Oslo Børs var ned henholdsvis 54% og 13%), var AAM opp henholdsvis 15% og 16%.

Ved utgangen av første kvartal var Oslo Børs (OSEBX) ned 1.12%.

På bunnen av listen ligger Runestone Capital. Fondet forvaltes fra London, nærmer seg å ha tre års fartstid og spesialiserer seg på trading i volatilitetsprodukter.

Fondets historikk viser at tap i hovedsak har sammenfalt med oppgang i volatilitet og nedgang i aksjer. Mye tyder derfor på at fondets strategi har vært å være short volatilitet.

Man kan derfor hevde at diversifiseringsverdien til dette fondet således har vært lav.

Runestone Capital fikk en del positiv mediaoppmerksomhet i Norge før volatiliteten snudde oppover i år. Ved utgangen av kvartalet var fondet ned 11.74%.

Runestone Capital har levert en annualisert avkastning på 3.2%.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Baker for smed

april 12., 2018

Det er ikke bare Bitcoin-verdien som har falt med 2/3 siden begynnelsen av februar, det samme gjelder mediaomtalen av kryptovalutaer.

Ulike nasjonale myndigheters fortsatte interesse er nok mest en følge av treghet i systemet. Det tar det gjerne lang tid før myndigheter har satt seg inn i sakene, vurdert dem og fattet tiltak.

Unntaket står vårt eget Finansdepartement for. I 2007 klarte å forby hedgefond på dagen takket være en faktafeil i én enkelt nyhetssending i NRK. Det som da var vanskelig var for departementet å snu i saken.

Dette tok hele to år til tross for at de bare i løpet av noen timer fikk vite om faktafeilen.

Den høye volatiliteten i Bitcoin og øvrige kryptovalutaer har imidlertid opplagt vært et tveegget sverd.

Spekulantene elsker volatilitet så lenge den er rettet oppover. Mer erfarne tradere er agnostiske til retningen, mens myndigheter og institusjonelle investorer helst ser at den er lav.

At kryptovalutaer med høy volatilitet er lite egnet som betalingsmiddel sier seg selv. Det har imidlertid også blitt advart fra en rekke lands finansmyndigheter, norske Finanstilsynet inkludert, om at dette ikke er et egnet sparealternativ.

Dette er mer interessant ettersom samme Finanstilsyn ukritisk lar hvem som helst plassere sparepengene sine i aksjer med tilsvarende volatilitet og høyere.

Måler vi den observerte volatiliteten (standardavviket) i Bitcoin var denne oppe i 145% (annualisert) i februar i år. Dette tilsvarte nesten 10% daglige svingninger.

Tar vi deretter for oss eiendomsselskapet Storm Real Estate, som er notert på Oslo Børs, har denne aksjen hatt en enda høyere volatilitet (178% annualisert, >11% daglig).

Eiendom er opplagt ikke fullt så trygt som de fleste skal ha det til.

Idag er volatiliteten på begge en god del lavere, men fortsatt med Storm Real Estate som den mest volatile.

Det er selvsagt ikke noe i veien med høy volatilitet så lenge investorene forstår hva dette innebærer.

Det gjelder aksjer, kryptovaluta eller andre ting.

Finanstilsynet advarte investorer mot Bitcoin etter at den hadde falt 70%, men har ikke funnet grunn til å si noe som helst om egnetheten til Storm Real Estate som siden 2014 har klart å falle 99.99%.

Det er ikke lett å forstå hvordan Finanstilsynet tenker.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Oversett datapunkt – oppfølging

april 10., 2018

Breaking News = something you saw on Twitter an hour ago.

Reduserte økonomiske tiltak fra myndigheter har ikke bare resultert i økt volatilitet. Det har også bidratt til en mer normal utvikling mellom aktivaklassene.

For et par måneder siden påpekte denne bloggen at det var et misforhold i utviklingen mellom ulike aktiva i selskapenes kapitalstruktur.

Sikrede og usikrede selskapsobligasjoner falt i verdi, mens den mest usikre aktivaklassen i kapitalstrukturen – aksjer – fortsatte å stige.

Lignende misforhold har tidligere blitt observert og de kan til tider vare frustrerende lenge. Aktører gjør derfor lurt i å ta til seg John Maynard Keynes’ advarsel om markedsutvikling, irrasjonalitet og solvens.

Det er således godt å se at markedet nå har korrigert noe av det nevnte misforholdet. Både relativt og absolutt.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Drømmen om volatilitet

april 5., 2018

Det er hevet over tvil at konseptet med aktiv forvaltning har hatt et antall år med betydelig motvind.

Motvinden skyldtes først og fremst overgangen fra hva som ble betegnet som frie markeder til sentraltstyrte markeder.

I frie markeder er det tilbud og etterspørsel som bestemmer prisen. Fordelen med slike markeder er at det er mulig å regne seg frem til en slags «riktig økonomisk pris» («fair value»).

Avviker dagens børsverdi i betraktelig grad fra hva som er en fundamental forsvarlig verdi, er det i økende grad sannsynlig at vi vil se en korreksjon i retningen av en verdsettelse som er lettere å forsvare.

I frie markeder overlates det til aktørene (markedsmekanismen) å fastsette prisen.

Sentraltstyrte markeder opptrer på andre premisser. Her ønsker myndigheter å påvirke utviklingen og prisingen.

Den frie og naturlige markedsmekanismen tilsidesettes og roret overlates i stedet til finanspolitikere og sentralbanksjefer. Disse benytter så samfunnets midler for å drive markedene i politisk ønsket retning.

Behovet for slike tiltak er en konsekvens av tidligere dårlige beslutninger fattet av mennesker som enten innehar eller har hatt de samme stillingene. Eksempler på dette er finanskrisen og den europeiske gjeldskrisen.

Følgene av disse to krisene har vært at markeder verden over mer eller mindre har vært sentraltstyrt siden finanskrisen.

Når markedsmekanismen blir tilsidesatt slutter den naturlige økonomisk sammenhengen mellom pris og verdi fra å virke. Den liberale pengebruken kan sammenlignes med en tidevannsbølge. Den løfter alle «båter», også de som egentlig ikke er sjødyktige.

Det blir følgelig liten differensiering mellom børsutviklingen til gode og dårlige selskaper.

Pilkastmetoden for valg av aksjer virker plutselig bedre enn all verdens økonomisk forståelse og regneferdigheter.

Nevnte metode er billig, mens kunnskap, erfaring og forståelse gjerne har en høyere prislapp.

Jo lenger pengeinnsprøytningen har vart desto flere blir overbevist om at egenskaper utover evnen til å kaste pil er kostbare, unyttige og unødvendige.

Ni år med sentraltstyrt børsutvikling er nok til at en ny generasjon av finanseksperter ikke har opplevd annet.

For disse har sentraltstyrte, synkroniserte markeder med lave svingninger vært den eneste sannheten.

Aktive forvaltere har naturlig nok hatt det svært vanskelig i denne perioden.

Denne type forvaltere har fortvilet, argumentert og gjort sitt beste for å overleve i en tid hvor systemet har overkjørt dem. Ingen hadde på forhånd trodd at pengebruken verken ville nå disse høyder eller vare så lenge.

Mange aktive forvaltere har bukket under av utmattelse og misnøye blant kundene, mens andre har snudd seg rundt og hoppet på «toget» av generøse verdipapirkjøp fra sentralbankenes side.

Noen forvaltere har riktignok klart å slå markedet, men flertallet lykkes kun med dette gjennom å ta økt risiko. Slike resultater blir ofte misforstått og ikke minst markedsført som dyktighet.

Den virkelige årsaken til de «gode» resultatene kommer først til syne når markedene faller og disse forvalterne taper langt mer enn markedet.

I rettferdighetens navn skal det innrømmes at økt risiko har vært årsaken til at de fleste har slått markedet tidligere også.

Som en kort digresjon kan her nevnes at pressen nylig påpekte at forvalteren som har tapt mest i år, toppet listen som beste forvalter ifjor.

Ingen stor overraskelse.

Men da en ny artikkel noen dager senere hyllet den samme forvalteren for å ha vært forutseende nok til å ha solgt ut en betydelig del av porteføljen før fallet, ble det hele mer interessant.

For at fondet skulle klare å havne på bunnen til tross for en høy kontantandel, må de gjenværende selskapene i porteføljen ha gjort det ekstremt dårlig.

Journalisten måtte ha blitt utsatt for det forfatter Margaret Heffernan kaller «Willful Blindness», for å ikke ha oppfattet dette.

Uansett et godt eksempel på at meravkastning ofte skyldes økt risiko fremfor dyktighet.

Det er her riktig påpeke at nevnte forvalter over tid faktisk har levert bedre resultater enn Oslo Børs og det med lavere risiko enn børsen.

2018 har endret spillereglene.

Vi har fortsatt et betydelig innslag av sentralstyrte markeder, men noen av de viktigste landene/regionene har enten sluttet eller reduserer sine verdipapirkjøp. EU, Sverige, Sveits, Japan, Kina kjører fortsatt på, mens USA ga seg i oktober 2014 og EU halverte sine kjøp fra begynnelsen av inneværende år.

Reduseringen av myndighetenes verdipapirkjøp har resultert i høyere volatilitet og dermed bedre tilstander for aktive forvaltere. Samtidig har den økte volatiliteten allerede hatt dramatiske konsekvenser for noen av de mest risikofylte produktene som er kommet til de siste årene.

Volatilitetsindeksene i Europa og USA viser i øyeblikket mellom tre og syv ganger så høye svingninger som vi observerte ifjor høst.

Fond som øker og senker sin eksponering på basis av en forhåndsdefinert porteføljevolatilitet, har blitt tvunget til å selge seg kraftig ned.

Det som nå blir spennende er å se hvilke av de aktive forvalterne som faktisk har kunnskapen, erfaringen og dyktigheten til å håndtere markedsforholdene som de så inderlig ønsket seg.

De som gjerne klarer seg er de dyktigste eller de som har størst distribusjon. Felles for alle er at de nå har fått konkurranse fra et nytt hold.

Mer om dette i neste blogg.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Et oversett datapunkt

februar 14., 2018

På spørsmål om et fall i kryptovalutaer kunne destabilisere aksjemarkedet, uttalte ekspertene at et marked som kun var på $600 milliarder var alt for lite til det. Etter sist ukes dramatiske aksjefall, er det imidlertid ekspertenes oppfatning at det var et VIX-produkt på bare $2.2 milliarder som var årsaken.

Markedet forsøker i disse dager å finne fast grunn under føttene etter forrige ukes aksjefall.

Som alltid løper de fleste «ekspertene» rundt for å finne gode forklaringer på fallet, samtidig som de gjør sitt beste for å tone ned at de selv ble tatt på sengen.

Når tidevannet ikke lenger fosser inn og løfter alle båter er det vanskelig å være ekspert. De fortjener følgelig vår forståelse og omsorg i en vanskelige tid.

Dette til side, kan det være ytterligere et datapunkt ekspertene har oversett, nemlig utviklingen i kredittmarkedene.

Bedrifter benytter kredittmarkedene når de trenger penger fra kilder utenfor banksystemet.

Årsaken til at man ikke vil, eller kan, benytte bankene er at sistnevnte har blitt mer restriktive på utlån etter finanskrisen. I tillegg til dette har bankene oppdaget at de kan tjene langt mer på å tilrettelegge lån og samtidig flytte kredittrisikoen over på andre.

Tilrettelegging av kredittobligasjoner har følgelig blitt en fantastisk inntektskilde for både banker og meglerhus.

Avhengig av hvor kredittverdig bedriften er og hvor god sikkerhet den kan stille, er kostnadene for tilrettelegging to til seks ganger så høye som for banklån.

Dette er ikke den eneste inntektskilden tilretteleggerne har. Dersom obligasjonsprisingen er gunstig er det mulig å kjøpe dem selv eller få hjelp fra egne Private Banking-kunder til å fulltegne lånet.

Dette er det nærmeste du kommer et risikofritt finansielt Kinderegg.

Med et så stort fokus på nettopp denne delen av kapitalmarkedet, må det være en ren forglemmelse at ekspertene ikke har nevnt det interessante misforholdet som har oppstått mellom utviklingen i kredittmarkedet og aksjemarkedet.

Kredittmarkedet, representert både med Investment Grade- (høy kredittkvalitet) og High Yield- (lavere kredittkvalitet) obligasjoner, begynte nemlig å svekke seg tidligere i år.

Begge disse typene av obligasjoner har høyere sikkerhet enn aksjer i et selskaps kapitalstruktur. Sagt på en annen måte, er aksjer mer usikre investeringsobjekter en begge.

Investorer fristes til å ta denne høyere risikoen fordi aksjer har større potensiell oppside enn obligasjoner.

Det er mening i at det finnes en sammenheng mellom avkastning og risiko. Det er bare det at den sikrere delen av kapitalstrukturen (obligasjonene) har signalisert at risikoen er økende siden begynnelsen av januar.

Ekspertene valgte imidlertid å overse dette og i stedet si at det tvert imot ikke fantes noen fare for fall. Det var bare å fortsette å kjøpe aksjer.

Resultatet var at aksjer fortsatte å stige mens den sikrere delen av kapitalstrukturen viste ytterligere svakhet.

Dette er et klart tegn om at tilstanden i finansmarkedet ikke er som den burde være.

Investorer og aktører med mer enn 10 års fartstid (dessverre få oss igjen) vil huske at nøyaktig det samme skjedde forut for finanskrisen.

Også da ble dette fenomenet ignorert.

Aksjefallet sist uke har tettet noe av dette gapet.

Det som imidlertid er vært å merke seg er at de sikreste av kredittobligasjonene (IG) har fortsatt å svekke seg til tross for at aksjemarkedet har tatt seg opp.

Hittil i år er S&P-500 indeksen +0.9%, mens High Yield er -2.2% og Investment Grade -3.9%. Det er det mest spekulative som stiger og det tryggeste som har falt mest.

Dette misforholdet gjør det vanskelig for ekspertene som for få uker siden sa det ikke fantes noen grunner for et aksjefall. Skal de nå nevne at de har oversett nok et datapunkt eller skal de sette sin lit til at det kan gå bra allikevel? Det er tross alt ikke deres penger som går tapt.

Dette kan bli litt av en thriller.



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

What a difference a week makes

februar 12., 2018

«When things are going right, we all need a 26-year-old. There is nothing better than a 26 year old in a great bull market. They’re fearless.

They don’t know. It will never end. They will tell you why it will never end. They know that it cannot end and will never end. So in the bull market, you have got to have a 26-year-old.

But when they end, you don’t want the 26-year-old around… They make a lot of money. They don’t know why they made money. So they don’t know why they lose money. They don’t know what happened.» -Jim Rogers

Det er to ting du garantert vil oppleve ved markedsfall: Mangel på likviditet og etterpåklokskap.

Erfarne aktører vet at likviditet er betinget. Det er kun de uerfarne eller de som lider av hukommelsessvikt som blir himmelfalne og uforstående når dette skjer.

Med et finansmarked som er globalisert og knyttet sammen med fiberoptiske kabler og mikrobølger, vil sommerfugleffekter slå til oftere.

Det har vært naivt å si at «norsk økonomi ser bra at ut så derfor er det ingen fare på Oslo Børs» siden oktober 1987.

Det var i 2011 like naivt å si at «et bitte lite land i Europa (Hellas) aldri ville kunne påvirke Oslo Børs».

Hendelser, hvor enn de måtte være, kan ha betydning selv i vår beskyttede del av verden.

The Flash Crash i 2010 fikk minimal betydning for norske aksjer kun fordi den skjedde utenfor Oslo Børs’ åpningstid.

Sistnevnte var imidlertid et meget godt eksempel på hvordan likviditeten forsvinner i løpet av sekunder når kursene faller.

All historikk tilsier at likviditeten blir dramatisk dårligere ved kursfall og allikevel bruker mange dette som unnskyldning for tap.

At man valgte å lukke øynene for at selskapsverdsettelser var kommet på ekstremnivåer og at gapet mellom verdsettelser og økonomisk vekst var rekordstort, forties.

Man snakket heller ikke om faren som oppstod ved at dette sammenfalt med at belåningen til aksjespekulasjon var rekordhøy.

På toppen av det hele ignorerer man å ta hensyn til at sentralbanker er i ferd med å avslutte sine kvantitative lettelser. Disse har forhindret naturlige og sunne markedsmekanismer fra å virke de siste 5 årene.

I stedet skylder man nå på volatilitetsprodukter.

En analogi fra trafikken vil være å drive kjøreopplæring over fartsgrensen på vinterstid med en bil du vet mangler bremser og har blankslitte dekk. Det kan sikkert også gå bra en stund.

Volatilitetsproduktene blir å tillate at det skrives SMS mens man kjører i tillegg. Også dette kan gå bra en stund, men risikoen har økt ytterligere.

En slik manglende dømmekraft ville i beste fall medføre at lappen røk på stedet. Sannsynligvis ville man også bli avkrevet en utvidet blodprøve for idiotiet.

Under ingen omstendigheter vil man få fortsette som sjåførlærer.

I finans overser man glatt de åpenbare årsakene og velger i stedet å gi skylden på det minst viktige i denne sammenhengen.

Selv i ettertid er det få som har fått med seg at volatilitetsproduktet nok en gang var et såkalt strukturert produkt produsert av en bank. Denne gangen pakket inn som et børsnotert fond.

Masseødeleggelsesvåpnene som Terra ruinerte norske kommuner med var for ordens skyld også et strukturert produkt, produsert av en bank og solgt av flere banker.

Aktører omtaler også nå volatilitetsproduktene med største selvfølgelighet – som om de hadde vært klar over farene med slike hele tiden. Realiteten er at knapt noen av dem kjente til disse for bare 1 uke siden.

Hørt dette før?

Selvfølgelig har vi det. Sist gang var i 2008. Da gjaldt det CDS-kontrakter.

Kun én norsk finansinstitusjon hadde erfaring med slike, men da katastrofen var et faktum konkurrerte en rekke finansaktører om å fremstå som produkteksperter i media. Dette skjedde på tross av at de først etter katastrofen ble klar over at slike fantes overhode.

Ut av klar himmel virket det plutselig som om alle hadde advart mot disse i en årrekke.

Det hjelper ikke de som har smadret bilen å få høre fra noen som kunne advart dem på forhånd om at de visste at veien var såpeglatt hele tiden.

Valgte man av mangel på kunnskap å la være å varsle om farene på forhånd, bør man ydmykt holde kjeft og heller stilletiende love seg selv (og kundene) å følge med i timen neste gang.

Lot man være å varsle av hensyn til personlig vinning, burde man diskvalifiseres fra kunderådgiving.

De som risikerer sine sparepenger fortjener bedre.

Vender vi i stedet blikket til tidslinjen, tok det kun én uke for markedet å gå fra grådighet til panikk (ifølge avisene). Dette er vesentlig hyggeligere enn i 1987, hvor det kun tok én enkelt dag.

Kursfallet på Oslo Børs har i tillegg vært svært begrenset. På det meste ned 8.6%.

Det finnes imidlertid noen solskinnshistorier i sist ukes elendighet. Disse kommer fra fond som så svakhetene i disse volatilitetsproduktene før de imploderte.

Avkastningene disse fondene registrerte på bare noen få dager varierer fra 32% til svimlende 8.600%.

Det hadde virkelig vært noe å ha anbefalt sine kunder eller gledet sine investorer med!



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS

Gavepakke

januar 26., 2018

“Think of us as a giant vacuum cleaner sucking up nickels and dimes from all over the world.” -Myron Scholes, Long Term Capital Management

«Carry trade» er et kjent uttrykk i finans. Eksempel på en carry trade er når banker låner penger med kort løpetid og plasserer disse i statsobligasjoner med lang løpetid og høyere rente.

Differansen mellom innlånsrenten og plasseringsrenten er gevinsten.

En mer aggressiv carry trade vil være å låne penger og plassere disse i obligasjoner med lavere sikkerhet, for eksempel High Yield-obligasjoner.

Andre former for carry trades er å låne i en lavrentevaluta og plassere pengene enten i en høyrentevaluta, eller kjøpe et aktiva (f.eks eiendom) i et land med høyere rente og stigende boligpriser.

Det var dette mange gjorde da de tok opp lån i sveitserfranc for å finansiere norske boligkjøp.

Under finanskrisen viste det seg at mange hadde lånt i japanske yen for å plassere disse pengene i alt fra amerikanske boliglånsobligasjoner til aksjer.

Lesere som har vært i finans i noen år vil erindre at carry trades ikke nødvendigvis er uten risiko.

Tvert imot har de vært som bensin på bålet når noe har gått galt i finansmarkedene.

Carry trades er nesten alltid short volatilitet og gamma. Sagt på en annen måte taper man ved uro.

I 1997 var det krise for bankene da pengemarkedet tørket inn. Renten som banker brukte for å låne av hverandre steg dramatisk på grunn av usikkerheten. For mange banker var det vanskelig å låne penger overhode.

Tapene kom som følge av at bankene hadde spekulert på å fortsatt ha fri tilgang til billige penger. Da dette ble umulig gjorde bankene som de pleier å gjøre i kriser, nemlig be sentralbankene (skattebetalerne) om penger.

I 1998 imploderte hedgefondet til Myron Scholes (sitat øverst) da han og en annen Nobelprisvinner hadde oversett risikoen i carry trades. LTCM var på dette tidspunktet verdens største fond.

Et annet tilfelle hvor en carry trade gikk galt var midt i januar 2015. Uten varsel brøt den Sveitsiske Nasjonalbanken løftet sitt om å holde sveitserfrancen lav. Kursen steg opptil 40% på bare noen minutter og resulterte blant annet i at mange nordmenn fikk dramatisk høyere gjeld.

Carry trades har vært kjent for å inneholde skjulte risikofaktorer. Nassim Taleb har utviklet et vellykket forfatterskap gjennom å skrive bøker som «Fooled by Randomness», «Black Swan» og «Antifragile» om temaet.

Det ville være forbausende om hans nye bok «Skin in the Game» ikke også er innom emnet.

Den gode nyheten til hardnakkede carry trade-fans er at det nå finnes en mulighet for å gjøre en carry trade som både er long volatilitet og i tillegg har begrenset risiko.

Kanskje er dette for kjedelig for gamblerne, men det får stå sin prøve.

Muligheten ligger i olje, nærmere bestemt i opsjoner på Brentolje.

Takket være en oljekurve som er i «backwardation» (olje for levering i fremtiden er langt billigere enn dagens oljepris) har denne muligheten oppstått. (Infront-chartet under viser hvordan oljeprisen faller jo lenger ut i tid man går.)

Med en oljepris på $71 fatet som referanse, kunne man nettopp kjøpe olje for levering i desember 2020 til $60.35. En hyggelig rabatt på $10.65 (15%).

En At-The-Money-Forward opsjon med retten til å kjøpe olje på $60 fatet i desember 2020 kostet $8.22 per fat. Break-even på opsjonen blir da en oljepris på $68.22.

Dette betyr at dersom oljeprisen i desember 2020 er den samme som idag, vil man tjene $2.78 per fat. Man får med andre ord i underkant av 4% rente (positiv carry) uten at noe har skjedd.

Dersom oljeprisen stiger (noe som helt klart er blitt konsensus etter at den har steget 137% siden begynnelsen av 2016) er det kun fantasien som setter grenser for hvor mye man kan tjene.

Stiger den til $80 fatet, vil gevinsten være 143%. Går den tilbake til sin gamle toppkurs på $147 vil avkastningen være 958%.

Dette er samme avkastning som de fleste synes å ha til en tilfeldigvalgt kryptovaluta.

Dersom oljeprisen befinner seg under $60 ved forfall i desember 2020, taper man innsatsen på $8.22. Tapet er imidlertid begrenset til denne summen uansett hvor langt oljeprisen måtte falle.

Oppsummert tjener man penger ved litt over to av tre mulige utfall. Disse er om oljeprisen står stille, stiger, eller har en tilbakegang som er mindre enn $2.78.

Det vanlige når man kjøper opsjoner er at man kun kan tjene penger i én av tre tilfeller.

For de som sier oljeprisen «skal» opp må dette være en «no brainer».



Hvis du ønsker å bli oppdatert hver gang det legges ut et nytt innlegg, kan du legge inn eposten din her.

Share


  • Facebook
  • Twitter
  • LinkedIn
  • Add to favorites
  • Email
  • RSS