Poster tagget med ‘Frykt’

VIX

onsdag, 12. august, 2009

For ikke-nerden høres uttrykket ”VIX” sannsynligvis mer ut som navnet på en politihund enn en finansiell indikator. Ikke desto mindre blir dette uttrykket i økende grad referert til i pressen og også brukt som grunnlag for prognoser, noe som ikke uventet har økt behovet for forklaring av hva dette er.

Den enkle forklaringen på hva VIX representerer er nivået på forsikringspremie. VIX viser nivået man til enhver tid må betale for å forsikre en portefølje bestående av aksjer på 500 av de største amerikanske selskapene. Gårsdagens VIX-kurs på 26 betyr omregnet at det kostet ca. 12% å forsikre denne porteføljen mot kursfall over de neste 12 månedene. Denne kostnaden endres i takt med aktørenes oppfatning om usikkerhet, noe som illustreres ved at denne prisen var tre ganger så høy da finanskrisen herjet som verst ifjor.

Mange benytter derfor VIX-indeksen som en indikator på usikkerhet. Forsikringspremien stiger og faller nemlig i takt med markedets oppfatning av den fremtidige usikkerheten. Dette er logisk og intuitivt. Herjer det en pyroman i nabolaget er det trolig at den som påtar seg å brannforsikre huset ditt ønsker å ta seg bedre betalt enn om alt var rolig. Bilforsikring er muligens et bedre eksempel. Det koster mer for en ung, uerfaren fører å forsikre en sportsbil enn en eldre og mer erfaren fører idet forsikringsselskapet mener førstnevnte har større sannsynlighet for ulykke enn sistnevnte.

Det som skiller måten VIX prises på i forhold til vanlig forsikring er at det er et kontinuerlig marked som priser denne forsikringen og at det stilles både kjøper- og selgerkurs. Dette sørger for at prisingen bestemmes av kombinasjonen av tilbud og etterspørsel. Hvem som helst kan utstede en slik forsikring hvis man mener at faren for store kursbevegelser er overdrevet, så lenge man kan stille sikkerhet for sine forpliktelser. Dessverre viser det seg ofte at oppfatning av trygghet og fare ofte er omvendt proposjonal med realitetene, noe som får aktører til utstede denne type forsikring når den er lav og kjøpe den når den er dyr. Med andre ord ikke ulikt det som skjer i det underliggende aksjemarkedet. Verden skulle til helvete ved årsskiftet og til himmels nå.

En av de mer interessante momentene ved VIX er hvordan markedsaktører benytter denne. Det viser seg at svært få, annet enn de profesjonelle, er interessert i å forsikre sine finansielle verdier. Dette til tross for at de fleste med nærmest religiøs intensitet betaler forsikringspremie på bolig, bil, sykkel, smykker, undulat og marsvin – for å nevne noen.

De gangene jeg har hørt noen forsikre aksjene sine mot et kursfall som senere ikke inntraff, har dette nesten alltid senere blitt omtalt som bortkastede penger. Samtidig har jeg aldri hørt de samme menneskene beklage seg over at huset deres ikke brant ned eller at ektefellen ikke døde da disse forsikringene skulle fornyes. Vi er med andre ord rause når det gjelder å forsikre både våre kjære og materielle eiendeler, mens gjerrigheten slår ut i full blomst når det gjelder pengene våre. Psykologisk må dette være et interessant kasus.
Tilbake til bruken av VIX. Nivået på denne indeksen nådde i juli de laveste nivåer vi har opplevet siden før den finansielle krisen begynte. Til tross for fortsatt økonomisk usikkerhet, kinesiske myndigheters varsler om at boblen i landet kan sprekke, økende arbeidsledighet og fall i lønninger i noen av verdens viktigste økonomier var forsikringspremien på aksjer tilbake på nivået det var på da ingen trodde det fantes farer overhode. At erfaring tilsier at VIX indeksen er en dårlig (les: elendig) indikator for hva som venter, forhindret ikke analytikere å være raskt ute med å fortelle at det lave VIX nivået tilsa lav risiko og videre markedsoppgang.

Underlig er det å oppleve at ingen påpekte at forsikring (også på Oslo Børs) kunne være et kjøp siden den nå var lav, eller at det kanskje kunne lønne seg å bytte ut aksjer med kjøpsopsjoner siden disse nå var billigere enn på lenge. Hvis man gjorde sistnevnte ville man riktignok betale en premie, men skaden ved et eventuelt kursfall ville være meget begrenset. Det er tydelig at lærdommen fra finanskrisen allerede er utvisket.

Det interessante ved at VIX-indeksen steg 12% samtidig som den underliggende aksjeporteføljen steg ble imidlertid fortiet. At disse to går i samme retning er relativt uvanlig. Det vanlige er at forsikringspremien faller når markedet stiger og omvendt. Oppgangen i VIX-indeksen som startet 25. juli varslet om at store aktører igjen etterspurte forsikring. Om dette var basert på at markedet på kort tid hadde steget nesten 50% eller om det var noen av de andre faktorene jeg nevnte som var årsak til dette vites ikke. Uansett; kombinasjonen av økt usikkerhet og lav forsikringspremie var tydeligvis for noen en meget god deal.

vix

Subprime? Who cares about subprime?

onsdag, 24. juni, 2009

For ett år siden var uttrykket ”subprime” på alles lepper. Knapt noe ble Googlet mer enn dette begrepet som følge av at mannen i gaten ønsket å vite hva i all verden hadde rammet ham, og det akkurat på et tidspunkt hvor han følte seg som best. Media ringte i ett sett for en forklaring på et fenomen få kjente til og enda færre hadde ønsket å ha et forholdt til. På rekordtid ble ”subprime” rene merkevaren og man omtalte dette med en familiaritet på linje med ”Nokia”, ”Nike” eller ”Apple”.

Her slutter imidlertid sammenligningen i merkevarebygging. På tross av at det kostet subprime  i likhet med disse andre merkevarene milliarder av dollar å bli kjent, har oppmerksomheten og betydningen av subprime nærmest fullstendig forsvunnet, eller kan det være slik at man er utslitt av dårlige nyheter for tiden?

Utviklingen innenfor subprime kan lettest observeres ved å følge med på egne indekser for denne type lån, de såkalte ABX indeksene (AB-står for AssetBacked og X-som symbol for Index).  Grafen under viser utviklingen på indeksen over den høyere kvaliteten av slike lån. Av illustrasjonen kan man se at også disse lånene ble løftet av den generelle børsoptimismen i april og mai. Dessverre har imidlertid realitetene av fortsatt svak økonomisk utvikling og en oppgang i boliglånsrentene raskt innhentet denne sektoren og kursen er nå knappe ett poeng over all-time low.

abx

Betyr så dette at vi på nytt trekkes mot kanten av et stort og sort økonomisk hull? Neppe. Effektene av det vi kjenner til er alltid mindre dramatiske enn når vi rammes av det ukjente. Se bare hvor mye mindre effekt Madrid-bomben i 2004 og deretter London-bombene i 2005 hadde i forhold til World Trade Center-anslaget i 2001. Sistnevnte var riktignok større rent katastrofemessig, men til gjengjeld hadde den vekket den kollektive frykten for at terroranslag av utenkelige proporsjoner kunne skje midt i verdensmetropoler.

De fleste finner det vanskelig å tenke på at man skal beskytte seg mot det ukjente. Det er imidlertid langt på vei det reell risikokontroll dreier seg om.