Arkiv for desember, 2017

Reality check Bitcoin-style

fredag, 22. desember, 2017

Siste tids hysteriske etterspørsel etter Bitcoin og andre kryptovalutaer har ført til en massiv overkurs i det børsnoterte fondet, Bitcoin Investment Trust.

Dette har vi allerede omtalt i podcasten «Tid er Penger«, så vel som i avisintervjuer.

Bitcoin Investment Trust har ikke annet enn Bitcoins i sin portefølje og fondet er ikke belånt. Det er med andre ord ingen grunn for at fondets utvikling skulle fravike vesentlig fra utviklingen til Bitcoin.

Oppmerksomheten og hysteriet rundt Bitcoin har, på samme måte som cash/futures-arbitrasjen skrevet om her, ført til en voldsom feilprising av fondet i forhold til Bitcoin-verdiene de sitter med.

Senest i går handlet fondet med en overkurs på hele 80%.

Fra toppen i går har imidlertid kursen på Bitcoin falt med 22%. Denne bøtten med kaldtvann og realisme førte samtidig til en halvering av verdien på Bitcoin Investment Trust.

Til forveksling likt Dot.com-boblen.

Hinsidesporteføljen 2018

onsdag, 20. desember, 2017

«I believe that economists put decimal points in their forecasts to show they have a sense of humor.» -William Gilmore Simms (1806-1870)

Desember er måneden for julebord og prognoser. Felles for disse er at mange i etterkant vil angre over hva de har sagt.

Investorer og andre kan imidlertid takke det nye regelverket, MiFID II, for at 2017 sannsynligvis blir siste gang de voldtas med slike.

Fra og med neste år vil prognoser og analyser enten være av en standard god nok til at investorer vil betale for dem, alternativt må de kalles ved sitt rette navn – markedsføring.

Felles for alle selgere er at de gjerne vil ha noe som er lettsolgt.

Hjernen vår er konstruert slik at vi legger større betydning på noe som nylig har skjedd, enn noe lenger bak i tid. I tillegg elsker vi å kjøpe «gammel» avkastning, det vil si avkastning som allerede har funnet sted.

Alle vil satse på en vinner, selv lenge etter at målgang er passert. De fleste prognoser er derfor kun en fremskrivelse av det som nettopp har skjedd.

Bitcoin fyller i år disse salgskriteriene på en perfekt måte. Optimismen vedrørende den videre kursutviklingen har økt eksponensielt jo høyere kryptovalutaen har steget.

Tidligere var det teknologer og nerder som var opptatt av den digitale valutaen. Finansbransjen kom deretter på banen og nå, etter en tyve dobling, er det full feber hos mennesker i alle yrkesgrupper.

Vi har sett det før og vet at det ender i tårer. Vi er bare ikke sikre på når dette skjer.

En annen stor vinner i år har vært å være short volatilitet. De fleste investorer har vært dette uten å være klar over det.

Et alternativ, for å systematisere dette, var å gå short VIX-indeksen.

Dette kunne gjøres gjennom å kjøpe et børsnotert sertifikat (ETN) som stiger når VIX’en faller og vice versa.

XIV (VIX baklengs) ETN’en har så langt i år steget 189%. Dette er en bedre avkastning enn noe aksjemarked.

Hvem skulle ha trodd at det amerikanske aksjemarkedet i 2017 ville være roligere enn noen gang tidligere i historien? Dette på tross av Trump, global terror, krig i Midt-Østen, naturkatastrofer – for ikke å snakke om trusler om atomkrig!

Forankret i hvordan hjernen virker, skulle en portefølje bestående av Bitcoin og XIV ETN være noe av det mest lettsolgte i øyeblikket.

Denne konsentrerte porteføljen gjør deg long Bitcoin og short volatilitet. Den vil sannsynligvis også tidvis gjøre deg ubehagelig long adrenalin og kortisol, samt short negler.

Porteføljen kommer i tillegg garantert til gi deg grunnlag for noen artige historier å fortelle. Underholdningsverdi er tross alt også en verdi.

Vinne Jones’ legendariske ord fra filmen Lock, Stock & Two Smoking Barrels vil være for visdomsord å regne når historien om 2018 skrives:

Risikofri rente på 133%.

tirsdag, 12. desember, 2017

I en tid hvor 14 lands statsobligasjoner handler til negativ rente, er det nesten ufattelig at det skal være mulig å oppnå en annualisert «risikofri» avkastning på hele 133%.

Enda mer merkelig er det at det synes å ha gått de fleste hus forbi på grunn av rene fordommer.

Man kan mene hva man vil om Bitcoin (og mange gjør nettopp dette), men i de minste skapte denne kryptovalutaen en unik og risikofri mulighet i går.

Muligheten var helt uavhengig av hva man måtte mene om Bitcoin og fullstendig uavhengig av verdien den måtte ha i fremtiden.

Chicago Board Options Exchange (CBOE) begynte nemlig handel med Bitcoin futures-kontrakter ved midnatt natt til mandag.

Kjøpspresset i futures-kontrakten medførte til at denne handlet langt over det som var matematisk rasjonelt. Dette gjorde at det oppstod nærmest kontinuerlige muligheter for å låse inn høye risikofrie gevinster.

Disse bestod av å kjøpe Bitcoin på kryptobørsen Gemini, samtidig som man solgte Bitcoin-futures med forfall i januar på futures-børsen CBOE.

Nedenstående eksempel viser en kursdifferanse på $1536, noe som tilsvarer en avkastning på 9.22% på 38 dager.

Årsaken til at man skulle bruke nettopp Gemini-markedsplassen er at det er denne som CBOE har valgt å benytte som for å avregne sluttkursen på sine futures-kontrakter ved forfall.

Futures-kontraktene på CBOE og Bitcoin-kursen på Gemini vil med andre ord være lik ved forfall av førstnevnte.

9.22% avkastning på 38 dager blir 133% annualisert. Klart en av historiens beste arbitrasje- og rentegevinster. Dette gjelder ikke minst i en tid hvor man går mann av huse for å kjøpe risikable High Yield-obligasjoner til skarve 5% årlig rente.

Muligheten for ulike typer av avkastning som følge av den eksponensielt voksende interesse for kryptovalutaer, forklarer hvorfor innovative investeringsbanker og meglerhus allerede er på banen.

Den øvrige saueflokken vil raskt bli tvunget til å komme diltende etter når kundene oppdager hvilke muligheter de går glipp av.

Ubrukelig råd

torsdag, 7. desember, 2017

1400% avkastning og fem «bear markets» i samme år må være en verdensrekord.

Jeg vet ikke om vi hadde rundet tusenårsskiftet da et kursfall på 20% dukket opp som definisjonen på et «bear market».

Hvor denne definisjonen kom fra og hvilken betydning det skulle ha å stemple et kursfall på 20% som en nedgangstrend, er uviss.

Det jeg vet er at mange hevder man skal sitte i ro så lenge et kursfall ikke er på 20%, men kommer den dit er alt over.

Et kursfall på over 20% skal angivelig utløse bred pessimisme og sette i gang en snøballeffekt av ytterligere salg.

«Korreksjoner», fall under 20%, skal man ikke bry seg om. Disse gir deg kun muligheten til å kjøpe mer.

Følger man denne logikken skal man kjøpe mer når det blir «litt» billigere, men selge alt når det blir «ordentlig» billig.

Det er vanskelig å forstå den logikken.

Den kunne være lettere å forstå dersom f.eks enhver nedgang på 20% hadde en høy sannsynlighet for at den ville foranledige et ytterligere fall, f.eks på ytterligere 20%-40%. Dette synes imidlertid kun å være unntakene.

Burde ikke en slik prosentsats også være avhengig av hvor mye en aktivaklasse svinger?

Vi hadde eksempelvis langt større svingninger på slutten av nittitallet enn vi ser idag.

Størrelsen på svingningene på slutten av nittitallet gjorde at belåningsgraden på aksjer, var brøkdeler av hva den er idag.

Belåningsgraden den gang tok følgelig høyde for at man kunne få kursfall langt over 20%.

I dagens lav-volatilitetsregime vil et kursfall på vesentlig mindre enn 20% viske ut hele egenkapitalen til et hav av spekulanter.

20% har imidlertid blitt stående som om denne «åpenbaringen» var blitt meislet inn i stein av de første menneskene drev børshandel.

Én ting er sikkert, fulgte man rådet om å selge et fall på 20% i bitcoin ville man ikke kommet særlig heldig ut av det.

Man ville i så fall ha solgt seg ut rett over $2000 allerede i slutten av mai.

Sov man i timen denne gangen og ble med til en ny ATH (All Time High) som lå nær 50% høyere i midten av juni, ble man stoppet ut neste gang i midten av juli.

Allerede i slutten av august hadde bitcoin-kursen doblet seg fra dette nivået. Det skulle deretter ta mindre enn en halv måned før den falt over 20% igjen.

Denne gangen falt kursen 39% til $3000. Stop loss’en på $3900 fremstod derfor (en kort stund) som ganske smart.

Dessverre ble en ny ATH notert i oktober, bare en halv måned senere. Kursen fortsatte deretter opp til $7862 den 7. november. En oppgang på 101% i forhold til den siste stop loss’en.

Herfra falt kryptovalutaen nesten umiddelbart med 26%, før en ny ATH på $11.382 ble notert fredag den 29. november. Denne førte til et nytt «bear marked» på under ett døgn, med et fall på 21%.

Allerede søndag kunne det registreres enda en ny ATH, denne gangen på $11.797. Deretter fulgte en kortvarig fall på 8.9% før den «gradvis» steg 35% til $14.400 i morgentimene idag, ifølge Bloomberg.

Med unntak av Argentina har oppgangen de tre siste dagene vært større enn noe aksjemarked har klart i hele år. Dette for å sette oppgangen i perspektiv.

I korte trekk ville «riktig» strategi ha vært å kjøpe, ikke selge, hver gang kursen falt med 20%. Dette vet vi nå som fasiten er skrevet.

Det ville imidlertid vært helt i tråd med verdens eldste investeringsråd som er: «Buy low, sell high».

Moralen er ikke å foreslå at man skal la være å ta hensyn til risiko. Dette er kun ment som en «vekker» overfor de mange etablerte «sannhetene» man serveres og den manglende nytteverdien av disse.

Avkastning over tid handler nemlig ikke om hvor mye porteføljen din er verdt i en oppgangsfase, men hvor mye av det du sitter igjen med etter et betydelig kursfall.

Storinvestor med informasjonsfordel

fredag, 1. desember, 2017

Sentralbanker har tradisjonelt hatt som oppgave å forvalte landets pengepolitikk gjennom bruk av pengemengde, valuta og renter.

For at denne forvaltningen ikke skal ha uønskede følger for land man samarbeider med, foregår det en kontinuerlig dialog med sentralbankene i disse landene.

Når sentralbanker griper inn i markedene gjennom intervensjoner, har som regel andre land blitt varslet om dette på forhånd.

Følsomheten av informasjon som vil påvirke finansmarkeder krever stor sikkerhet med hensyn til kommunikasjon, taushetsplikt og informasjonslagring.

En opplagt utfordring i disse spørsmål må derfor dukke opp når man vet at enkelte av disse sentralbankene ikke bare er rene nasjonaleide institusjoner, men privateide selskaper.

Dette gjelder sentralbankene i USA, Japan, Sør-Afrika, Belgia, Hellas, Italia, Tyrkia og Sveits.

I Sveits er sentralbanken til og med notert på børsen som et helt vanlig selskap med fokus på egen lønnsomhet. Lønnsomhet er i dette tilfellet noe aksjonærene har fått i bøtter og spann.

At det i slike situasjoner kan oppstå åpenbare interessekonflikter, synes ingen å være nevneverdig opptatt av. Spesielt kunne man tenke seg dette når sentralbanken samtidig har fått i oppgave å stimulere økonomien gjennom kvantitative lettelser.

Ved kvantitative lettelser bruker sentralbankene samfunnets midler til nettopp å kjøpe verdipapirer.

Aksjonærene i den Sveitsiske Sentralbanken (SNB) synes å ha fått langt mer ut av dette enn aksjonærer i andre sveitsiske selskaper. Dette er ikke så merkelig når vi samtidig vet at SNB også for egen regning investerer i aksjemarkedet.

Porteføljen av amerikanske aksjer eid av SNB var alene verdsatt til over $84 milliarder i sommer.

Mens den sveitsiske børsindeksen (SMI) har steget 13.4% i år, har aksjene i den Sveitsiske Sentralbanken steget ni ganger så mye. Indeksen over europeiske banker har hittil i 2017 steget 4.9%, mens kursen på SNB-aksjen har steget 121%.

At det er merverdier ved å ikke bare være bank, men sentralbank synes åpenbar.