Arkiv for august, 2016

Is greed still good?

onsdag, 24. august, 2016

«Greed is good!«, proklamerte rollerfiguren Gordon Gekko i filmen «Wall Street» som kom ut i 1987. Kort etter fikk vi et globalt børskrakk og Jappe-tiden var over.

Pengehungrige nykommere til aksjemarkedet «døde» som fluer og etterlot norske leasingselskaper med et voldsomt inventar av tyske og italienske sportsbiler. Dette skjedde samtidig med at banker og meglerhus konkurrerte om å selge lånefinansierte aksjer i desperate forsøk på å få dekket inn sine utestående.

Nå, nesten tre tiår senere – hvorav de fem siste år med aktivapriser kunstig inflatert av sentralbanker, settes det spørsmålstegn ved om «greed» virkelig er «good».

Financial Times skrev tidligere denne uken at Center for Applied Research hos State Street, nettopp har gjennomført en global studie over dette temaet.

State Street intervjuet investorer i over 20 land for å se om deres forhold til penger påvirket avkastningen.

Konklusjonen av studien var at jo større emosjonell tilknytning man har til penger, desto dårligere resultater oppnår man.

Studien var i stand til å avdekke tre typer av adferd som går igjen hos mennesker som elsker penger for pengenes skyld. Disse er:

Behovet for umiddelbar belønning. Dette er velkjent. Studier har vist at barn som er i stand til å vente med å spise godteri som blir satt foran dem gjør det bedre i livet.

Studier nylig utført og referert til i Dagens Næringsliv over lønnsbetingelser og bonussystemer er også inne på dette.

Eksempelvis viser det seg at meglere som mottar lav fastlønn men ha mulighet for høy bonus, er mindre lojale mot selskapet de jobber i og vil også være mindre opptatt av kundenes ve og vel.

Det hevdes at en av hovedårsakene til krisen i offshore-bransjen skyldes lite gjennomtenkte incentivmodeller. Modellene mange benyttet var en oppfordring til høy risikotaking (lav egenkapital/høy gjeld). Disse skal også være årsak til at restrukturering av selskapene er så vanskelig.

Investorer som ikke klarer å kontrollere behovet for å ta tidlig gevinst avkorter kort og godt sine inntektsmuligheter.

Hyperaktiv adferd. Muligheter for god avkastning er ikke jevnt fordelt over tid. Tålmodighet er således viktig, samt at man er tro mot sin strategi og plan.

Hyperaktive investorer søker spenning/underholdning mer enn avkastning. Investorene dette gjelder er som regel selv ikke klar over sin egen drivkraft. Underholdning koster som regel betale penger og finansmarkedene vil ikke være noe unntak om man søker det der.

Hvis du ikke kan la være å sjekke kurser kontinuerlig tilhører du sannsynligvis i denne gruppen.

Lettpåvirkelig. Dine investeringsbeslutninger påvirkes til stadighet av sensasjonelle eller fryktskapende overskrifter.

Disse gjør deg ute av stand til å følge din opprinnelige plan eller strategi. Følgene er at kjøper høyt og selger lavt.

Det er med andre ord din egen adferd som er det viktigste for din inntjening. Ikke analyser, anbefalinger eller noe annet. De er alle sekundære.

Har du ikke kontroll på deg selv er ikke de eksterne hjelpemidlene noe verdt.

Den gode nyheten er at adferd kan endres. Det er fullt mulig for deg å oppnå den fremgangen du savner. Det krever riktignok innsats og trening, men hvis du er villige til å gjøre jobben kan det bli du som tjener på andres grådighet.

Det er nemlig det de som tjener penger gjør.

Absolutt avkastning i søkelyset

onsdag, 17. august, 2016

Fond rettet mot privatpersoner og som lover absolutt avkastning, er kommet i myndighetenes søkelys i Storbritannia.

Denne type fond søker å skape positiv avkastning uansett markedsforhold. Dette kan gjøres gjennom porteføljeallokering eller bruk av ulike finansielle instrumenter og strategier.

Den enkleste formen for dette gjøres ved allokering mellom aksjer, obligasjoner og kontanter. Avhengig av hvilke markedsforhold forvalter ser for seg, velges hvor stor andel av porteføljen skal allokeres til de ulike aktivaklassene.

Tradisjonelt har man redusert aksjer til fordel for obligasjoner/kontanter dersom man har et negativt syn på fremtiden og vice versa.

Benyttes finansielle instrumenter som futures og opsjoner, er disse også i stand til å gi porteføljen ønskede egenskaper.

Felles for alle tre er at de krever dyktige forvaltere som tar aktive grep i porteføljen.

Forskjellen mellom fondene som nå er kommet i myndighetenes søkelys og hedgefond, er at sistnevnte har større frihetsgrad. Hedgefond tilbys derfor utelukkende til formuene privatpersoner og institusjonelle investorer.

Årsaken til at myndighetene i Storbritannia har varslet fokus på absolutt avkastningsfond, er at en rekke av disse ikke har oppfylt sine erklærte målsetninger og noen har i tillegg gått på store tap i år.

Storbritannias to dårligste fond i denne kategori, Argonaut Capital og City Financials, er begge ned 20% hittil i år.

I Norge er svakeste fond i denne kategori ned 6.8% i år. Etter at en ny forvalter overtok i slutten av 2014 har fondet falt 17% i verdi. Oslo Børs har i samme periode steget 15%.

Argonaut AR

Mellom barken og veden

torsdag, 11. august, 2016

Den internasjonale finanspressen har denne sommeren vært full av artikler om utfordringene innenfor finansforvaltning.

Lav markedsavkastning har medført et større fokus og press på forvaltningshonorarer.

Som om dette ikke har vært utfordrende nok, har forvaltere samtidig opplevd en voldsom økning i kostnader på grunn av regulering.

Dette kreves idag betydelig flere stillinger for compliance-overvåkning, samt til å kunne holde seg oppdatert om de stadige regulatoriske endringene.

Til stor glede for advokatstanden har kostnader i forbindelse med ekstern juridisk hjelp i forbindelse med tolkninger av nåværende og kommende regler aldri vært høyere.

Nedgang i inntekter kombinert med økte kostnader er aldri bra.

Spesielt aktive forvaltere har følt presset som følge av at det er vanskelig å få til meravkastning når markedene beveger seg lite. De er imidlertid ikke i noen særstilling. Oppsigelser og nedleggelser har også rammet forvaltere med lavkostprodukter som indeksfond og ETF´er.

I forrige uke kunne vi lese at en av de store forvalterne innenfor slike produkter, WisdomTree Investments, er mest shortet av samtlige børsnoterte forvaltningsforetak. «Short» vil si at markedsaktører låner aksjen og selger denne i håp om å kunne kjøpe denne tilbake på lavere nivå.

WisdomTree har $38.7 milliarder (ca. NOK 320 milliarder) til forvaltning.

I løpet av første halvår har investorer innløst andeler for over $10 milliarder i deres produkter. Aksjekursen er ned 33% i samme periode.

I Norge kan imidlertid avisene melde om motsatt trend. Hvis reportasjene i sommer har medført riktighet, er det slik at flere forvaltere av høymarginprodukter har opplevd en kraftig økning i forvaltningskapital.

Avisene har imidlertid ikke spesifisert hvorvidt dette er beregnet på egenkapitalinnskudd eller om det her er inkludert belåning. En rekke av produktene de aktuelle forvalterne tilbyr har nemlig betydelig belåning.

Myndighetene er naive dersom de ikke forstår at kostnadene ved den økte reguleringen til slutt havner hos investorene.

WisdomTree Infront-chartet viser kursutviklingen på WisdomTree Investments.

«There are no innocent men on Wall Street»

fredag, 5. august, 2016

«There are no innocent men, not on Wall Street» -US Attorney Chuck Rhoades i tv-serien «Billions» (Showtime)

Onsdag ble det offentliggjort at den kjente amerikanske investeringsbanken, Goldman Sachs, var idømt en bot på $36.3 millioner (ca. NOK 300 millioner).

Det er på ingen måte noe unikt i at banker blir idømt bøter for ulovligheter – vi har sågar sett det samme skje i Norge.

Det interessante i dette tilfelle er å sammenligne dette med bøter og straffereaksjon gitt til finansforetak som ikke er banker.

I Goldman Sachs’ tilfelle hadde investeringsbanken ulovlig skaffet seg konfidensiell informasjon fra en ansatt i Federal Reserve (den amerikanske sentralbanken) og benyttet denne til å tjene penger for seg selv.

Bruken av innsideinformasjon er som kjent ulovlig.

Banken fikk boten på $36.3 millioner for dette og for ikke ha hatt god nok kontroll over sine ansatte, som utførte ugjerningen.

Hedgefondet SAC Capital Advisors ble slutten av 2013 dømt for tilsvarende. Noen ansatte hadde tilegnet seg innsideinformasjon og benyttet denne til å tjene penger for kundene og seg selv (som følge av gode resultater).

Ingen av kundene til SAC (Steven A. Cohen) hadde lidd økonomisk eller annen nød. Tvert imot hadde SAC alltid gjort det svært godt for sine kunder.

Siden oppstarten i 1992 hadde investorene i fondet (herunder en rekke pensjonsfond og statlige fond) hatt en annualisert nettoavkastning på 25%.

Til sammenligning var den annualiserte avkastningen til S&P-500 og Oslo Børs i samme periode på henholdsvis 9.18% og 10.89%.

Med $15 milliarder til forvaltning hadde SAC fem kontorer rundt om i USA, samt kontorer i London, Hong Kong, Singapore og Tokyo. På New York Stock Exchange stod SAC for 3% av den daglige omsetningen.

I 2013 ble det kjent at SAC var under etterforskning for innsidehandel og i november samme år fikk selskapet en bot på svimlende $1.2 milliarder.

Noen få, ikke-ledende medarbeidere, av SACs totalt 800 ansatte ble funnet skyldig i lovbrudd.

Steve Cohen ble ikke funnet skyldig. Dette til tross ble han fratatt retten til å forvalte kundemidler fordi han ikke hadde god nok kontroll på sine ansatte.

SAC betalte pengene tilbake til investorene og selskapet ble omdannet til Steve Cohens eget family office med navnet Point72 Asset Management. Til tidligere kunders (og myndighetenes) frustrasjon, har forvaltningsforetaket fortsatt å tjene like mye penger som før.

Det er i denne forbindelse noe underlig at egnetheten til banker med henyn til kundemidler aldri blir vurdert. Selv ikke når de blir dømt for ulovligheter som påfører kundene store tap.

Det er betimelig interessant at en av kundene til Goldman Sachs, et nasjonalt oljefond, nylig avsluttet en rettsak mot investeringsbanken.

Oljefondet tapte hele sin investering ($1.2 milliarder) på et finansprodukt som banken hadde solgt dem. Goldman Sachs hadde samtidig tatt seg betalt et honorar på $200 millioner (16.7%) for handelen.

Mange vil mene at dette står i grov kontrast til hvordan SAC behandlet sine kunder.

Dom faller senere i år.

Det hevdes forøvrig at myndighetenes klappjakt på Steve Cohen og SAC Capital Advisors var inspirasjon til TV-serien «Billions» som finnes på HBO Nordic.

Endelig lyttet myndighetene

onsdag, 3. august, 2016

«No one would listen» er tittelen på boken som Harry Markopolos skrev etter avsløringen av den største finansskandalen i USA, Bernie Madoff.

Revisoren Harry Markopolos var nemlig sikker på at forvaltningen som Bernie Madoff drev gjennom meglerhuset Madoff Securities var svindel.

Markopolos samlet derfor inn omfattende dokumentasjon og sendte denne til det amerikanske finanstilsynet (SEC).

Til tross for gjentatte henvendelser lot imidlertid SEC være å etterforske saken. Følgene av deres inkompetanse og passivitet resulterte i USAs største finansskandale. Fordi Madoff fikk holde på så lenge, kom underslaget opp i svimlende $64.2 milliarder. Investorer fra alle verdensdeler led tap av sine sparepenger.

Madoff-skandalen førte også til en rekke selvmord.

Harry Markopolos har imidlertid nøyd seg med å skrive bok om Madoff-saken. Den har gitt ham inspirasjon til å avsløre annen åpenbar finansiell svindel som de regulerende myndighetene overser.

Markopolos’ gruppe, Associates Against FX Insider Trading, fokuserer på banker opptreden i valutamarkedet. Det er nærmest utrolig at det aller største av verdens største finansmarkeder, med en omsetning på $5.3 billioner per dag, er det minst regulerte.

Flere internasjonale næringslivsaviser har den siste tiden skrevet om bankers ulovligheter i valutamarkedet. Ikke minst etter at det amerikanske justisdepartementet (DOJ) ila Barclays Bank $150 millioner i bot for å ha svindlet kunder som handlet gjennom bankens internettbaserte handelssystem.

Det er blitt påpekt hvordan banker som mottar store kundeordre, kjøper samme valuta til seg selv først og deretter utfører kundens ordre. På grunn av den økte etterspørselen stiger valutaen i pris og banken kan derfor selge valutaen de visste kunden skulle kjøpe risikofritt til den samme kunden til en høyere pris.

Den beskrevne metoden er kjent som «front running» og er en form for innsidehandel (ettersom banken sitter med informasjon om hvilken valuta kunden kommer til å kjøpe). Bedrifter verden over svindles daglig på denne måten.

Til tross for at metoden er viden kjent i valutamarkedet, har de regulerende myndigheter gjort svært lite for å få slutt på dette.

Selv ikke usannsynlig lange uavbrutte vinnerrekker av «trading-inntekter» hos valutabanker har fått finanspresse eller myndigheter til å stille spørsmål om hvordan dette er mulig.

Men myndighetene foretrekker at bankene regulerer denne virksomheten selv.

Dette står i grov kontrast til aksjemarkedet hvor byrden av regulering nå er blitt så høy at mange aktører tvinges til å legge ned på grunn av kostnadsøkningen.

Heldigvis for bedrifter, pensjonskasser og andre brukere av valutamarkedet finnes det de som har sett seg lei av dette. Den utrettelige Harry Markopolos er én av dem.

Kritikken det amerikanske finanstilsynet fikk fra amerikanske politikere, etter at de ignorerte hans advarsler i Madoff-saken, gjør nemlig at de ikke lenger tør overse ham.

Markopolos´ gruppe avdekket i 2009 at den amerikanske banken State Street Bank & Trust Company hadde benyttet valutamarkedet til å svindle en rekke amerikanske føderale og statlige pensjonsfond.

Svindelen var utført på to måter:

Front running – banken hadde systematisk utnyttet ordrene til pensjonskassene ved å kjøpe valuta til seg selv før de utførte kundeordrene.

Den andre metoden var å rett og slett å gi pensjonskassene en kurs som var høyere enn den gjeldende markedskursen. Dermed kunne banken selv kjøpe valutaen til markedskurs og bokføre mellomlegget som «trading-gevinst».

Markopolos sendte dokumentasjonen til DOJ, SEC og Department of Labour (DOL). Sistnevnte fordi svindelen gjaldt pensjonskasser.

Det har imidlertid tatt hele syv år fra tidspunktet hvor Markopolos´gruppe la frem bevis for svindelen til de regulerende myndigheter klarte å fatte en avgjørelse.

Samtlige har nå funnet banken skyldig.

State Street Bank & Trust Company ble nettopp ilagt en bot på $382.4 millioner, hvorav $60 millioner går til pensjonskassene som kompensasjon for tapene de har lidd.

I tillegg til dette må banken betale $147.6 millioner i et gruppesøksmål fra andre kunder som mener de har blitt utsatt for tilsvarende.

Det hører imidlertid med til historien at markedet ble svært lettet over at State Street Bank slapp så billig unna og at myndighetene i prinsipp lar banken fortsette som før. Aksjekursen steg derfor kraftig umiddelbart etter at straffen ble kjent.

State Street