Arkiv for juli, 2016

Datadrevne fond i fremmarsj

fredag, 29. juli, 2016

Utviklingen hittil i 2016 har fått uvanlig mange investorer til å gjøre endringer i sine investeringsporteføljer.

Bakgrunnen for endringene har dels vært markedsdrevne (jakten på avkastning), men også strukturelle endringer har gjort seg gjeldende.

I den første kategorien finner vi private investorer. På global basis har disse måned etter måned trukket sine penger ut av aksjefond.

Årsaken til dette har delvis vært mangel på avkastning (USA er ett av unntakene – uten at dette har endret trenden av innløsninger) og delvis frykt for kursfall som følge av svak økonomisk vekst og stigende geopolitisk uro.

Aksjemarkedene har imidlertid taklet dette bra. Dette kan vi takke pensjonskasser og andre institusjoner for. Desperate etter avkastning har de blitt tvunget til å kjøpe seg opp i aksjer og gjennom dette øke sin risiko i håp om å kunne møte sine fremtidige forpliktelser.

Takket være myndighetenes innstramminger er aksjemarkedet (i tillegg til et enda mer overpriset obligasjonsmarked) snart det eneste alternativet myndighetene vil tillate at denne type institusjoner investerer i.

Paradoksalt har de fleste statlige fond mer romslige mandater, men det er et tema for en annen blogg.

Fond som er kvantitativt drevet nyter, ifølge Financial Times, meget godt av endringene i allokering og søken etter avkastning. Denne type fond har nå rekord i tegningsvolum.

Kvantitative fond benytter tilgangen til store datamengder kombinert med dagens prosessorkraft til å la datamaskiner analysere seg frem til både undervurderte selskaper og nye strategier.

På sett og vis gjør disse ikke noe annet enn det menneskelige analytikere og forvaltere driver med. Forskjellen ligger i vesentlig forbedret kapasitet og hurtighet.

Maskinene jobber døgnkontinuerlig, tar ikke lunch, ferier eller andre avbrekk. De forlater heller ikke fra den primære arbeidsoppgaven for å holde salgspresentasjoner, delta i kundemøter eller går ut for å ta en kaffe. De jobber kort sagt hele tiden.

På natten og i weekender når børsene er stengt og ansatte sover, analyseres nye ideer og strategier. Dataprogrammene er dermed oppdaterte og ligger foran de menneskelige analytikere som kommer på jobb for å sette seg inn i hva som er skjedd.

På dagtid kan maskinene overvåke markedene uten de menneskelige begrensningene til oversikt og reaksjonstid.

Hastigheten maskinene opererer på gjør at muligheter kan utnyttes før manuelle tradere og forvaltere en gang har oppfattet at de finnes.

Eksempelvis vil datamaskiner oppdage en aksje som midlertidig «henger igjen» innenfor en sektor langt raskere enn noe menneske kan klare det. Den forbedrede reaksjonstiden betyr meravkastning for investorene.

Kvantitative fond er ikke bare mer robuste i forhold til de nevnte menneskelige svakhetene, men er i kraft av at de er modelldrevne også mer forutsigbare.

Vet man hva et fonds datamaskiner er programmert for å lete etter, så vil man også vite hvilke markedssituasjoner som vil være gunstig for avkastningen.

En av svakheten mennesker har er at beslutninger ofte blir påvirket av faktorer som ikke er relevante. Eksempler på slike faktorer er noe man har hørt eller opplevd som påvirker sinnsstemning, dagsform eller forstyrrelser.

En datamaskin er fri for emosjoner og annen «støy». Den vil reagere umiddelbart dersom kriteriene den søker blir oppfylt.

Nyhetsbilde har de senere årene blant annet vært preget av skuffende økonomisk utvikling, krig, terror, Brexit og en rekke viktige forestående regjerings- og presidentvalg.

Denne kompleksiteten brukes som én av forklaringene til at rene kvantitative fond har hatt langt bedre resultater enn aktivt forvaltede aksjefond i denne perioden.

Kvantitative fond har også fordelen av at de er mindre personavhengige enn såkalte diskresjonære fond (fond som forvaltes i henhold til en forvalters kunnskap og magefølelse).

Årsaken er at det krever en rekke ulike ferdigheter og kompetanse for å mestre kompleksiteten som skal til for å lage modeller.

For det første kreves det erfaring, kunnskap og forståelse om finansmarkeder for å lage investeringsregler.

Deretter kreves matematisk kompetanse for å omdanne investeringsreglene til presise algoritmer.

Til slutt kreves spesialkunnskap for å kode dette optimalt. Det holder nemlig ikke at programmene «virker». De må i tillegg være optimalisert for å kunne gjøre oppgavene raskest mulig. Konkurransen om de mest attraktive investeringene er beinhard.

Dette er årsaken til at resultatene i kvantitativtdrevne fond i langt større grad et produkt av team work.

Diskresjonære fond, hvor enkeltforvaltere kan ha stor betydning for resultatet, er derfor langt mer sårbare for om nøkkelpersoner slutter.

Robusthet med hensyn til utfall og organisasjon er hovedgrunnene til at rene kvantitative fond øker i popularitet hos investorene. Dette gjelder både hos institusjoner og informerte privatinvestorer.

Teknologien er i kontinuerlig utvikling og det har allerede kostet dyrt for finansforetak som ikke har vært villige til å tilpasse seg endringene.

Selvom etterspørselen etter denne «nye vinen» både er fornuftig og logisk ut ifra den teknologiske utviklingen, bør allikevel investorer være våkne og kritiske i forhold til etterligninger.

Det er langt fra alle som hopper på denne bølgen og tilbyr slike fond som har kunnskaper om markeder eller teknologisk innsikt til å levere det de påstår.

Men dette har mange investorer allerede erfart at gjelder ordinære fond også.

Technology

40% avkastning hittil i år

tirsdag, 5. juli, 2016

Vi har nettopp passert halvgått løp for dette året. I den forbindelse kan det være interessant å gjøre seg noen refleksjoner i forhold til forventningene man hadde ved årets begynnelse.

Det første man kan merke seg er at svingningene i aksjemarkedene har vært markert høyere enn de senere årene. Dette skjer på tross av at sentralbankene har økt sine pengeinnsprøytninger.

MSCI Emerging Markets Stock Index er imidlertid opp 7%. Det interessante med dette er at en rekke målinger ved årets inngang viste at dette var markedet investorer hadde minst tro på.

USAs S&P-500 aksjeindeks er opp 3%.

MSCI-World Stock Index er svakt ned for året. Det samme er norske aksjer.

De 600 største europeiske selskapene er i gjennomsnitt ned 9%.

Både det kinesiske og det japanske aksjemarkedet er ned 17%.

Vår hjerne er konstruert slik at vi har tendens til å gi ting som nettopp har skjedd størst betydning i vår tankeprosess. Følgende av dette er at vi tror at dette er det er dette som mest sannsynlig vil skje igjen.

Jo større oppmerksomhet i media, desto mer tror vi på en umiddelbar gjentakelse. Dette gjelder ulykker, terror, naturkatastrofer så vel som finansielle hendelser.

Det er nettopp derfor det er så enkelt å selge produkter idag som ville ha virket hadde bare noen kommet på å ville selge dem før deres suksess allerede var et faktum.

Alle ønsket å investere i gull etter 2011. Ved slutten av 2015 var gull blitt en av de minst populære investeringene.

Gull har hittil i år steget 26%.

Høyt ratede statsobligasjoner hadde nær null- eller negativ rente ved inngangen til året.

Gitt finanspolitikeres løfter og tiltak for å skape vekst og inflasjon, fremstod disse som meget risikofylte investeringer.

Men høy risiko ga denne gangen høy avkastning.

Vinneren er en japansk statsobligasjon med 29 års løpetid. Denne har steget over 30% så langt i år. Norske investorer som hadde kjøpt slike ville ha fått ytterligere 11% avkastning som følge av at japanske yen har styrket seg mot norske kroner i perioden.

Med tanke på mulig utfallsrom fra dagens nivå skal man riktignok være iskald om man sitter med denne. Den årlige renteavkastningen dersom du kjøper den er bare på 0.07%.

Det minner litt om lån i sveitserfranc frem til januar ifjor. Renteforskjellen var minimal og man måtte derfor ha blind tro på en gunstig kursutvikling.

Trendfølgende- og indeksfond er de som har tjent mest på sentralbankenes kjøp. Slike fond har tjent formuer på å være long disse og andre statsobligasjoner som idag enten har rente nær null eller under.

På andre plass finner vi en tysk statsobligasjon med 30 års løpetid. Denne har steget 27% i verdi. Den årlige renteavkastningen på denne er nå på 0.38%.

Takket være sentralbankers kvantitative lettelser (kjøp av egne obligasjoner), finnes det nå totalt $11.8 billioner i statsobligasjoner som har negativ rente. Det vil si at investorene som kjøper disse må betale for å låne bort pengene sine.

Heldigvis er det ikke slik at høy risiko alltid er det beste.

Det er først nylig at markedet har våknet opp til det faktum at amerikanske statsobligasjoner, risikojustert, har gitt en høyere avkastning enn aksjer de siste 45 år!

Dessverre kan dette kun fortsette dersom veksten fortsetter å være svak og økonomien sårbar for tilbakeslag.
Japanese trader