Poster tagget med ‘Journalister’

Steining, hedgefond og WMD

tirsdag, 7. juli, 2009

Til tider kan det synes som pressedekning og presseomtale har mye til felles med steining i enkelte muslimske land. Har ”rådet” bestemt seg for at man er skyldig blir man bundet på hender og føtter, protester og argumenter overhøres og rådet kan deretter konkurrere om å kaste så mange stein de klarer i trygg forvissning at dette aldri vil ramme dem selv. Hvis det senere skulle vise seg at man tok feil person eller grunnlaget for dødsdommen ikke var tilstede, omtales dette sjelden eller aldri. Noe slikt kunne både sette et årtusen gammelt ritual og en betydelig forlystelse i fare.

La ikke dette oppfattes som om pressen ikke har en viktig samfunnsoppgave. Tvert i mot. Det jeg her sikter til er når noen skriver noe som er uriktig og dette gjøres ved slurv, mot bedre viten eller av motiver andre enn de objektive. Først da blir pressen et farlig instrument.

Siden mitt yrke i snart 30 år har vært innenfor finans, er det naturligvis der jeg opplever og oppdager flest tilfeller av dette. I løpet av denne tiden har pressens dekning av finans endret seg voldsomt. Tilbake i tid ble børsnoteringene lest opp én gang om dagen fra et radiostudio på Oslo Børs. Børsnoteringene fulgte den gangen fangstmeldinger fra det norske kystfiske. Senere ble dette utvidet med et nytt studio på børsen med programleder fra Nrk og intervju av markedsaktører etter opplesningen av kursene. Det ble lagt stor vekt på at rapporteringen var korrekt presentert.

Riksdekkende radio og tv har fortsatt med sakligheten, men blitt mindre opptatt av korrektheten. Dekningen av den såkalte Terra-saken er ett eksempel på dette, noe jeg skal komme tilbake til. Den øvrige pressen er imidlertid blitt betydelig mer populistisk og mange ligner i dag mer på ”sladreblader” med et finansielt grunntema enn aviser eller medier for næring og finans. Det ville være naivt å ikke tro at dette i stor grad er etterspørselsdrevet – noe som antagelig sier mer om dagens samfunn enn om dagens medier.

Uansett årsak er bunnlinjen at det i dag er en helt ny type journalisme, og følgelig journalister, som dekker økonomistoff. Det er først og fremst oppsiktsvekkende overskrifter og populisme som gjelder og det legges mindre vekt på faglig forståelse og journalistisk integritet. En journalist kan gjerne synde mot begge de sistnevnte så lenge opplagstallene øker.

Dette er ikke ment å være noe forsvar for verken hedgefond eller for egen forvaltning. Begge deler må, i likhet med annen type forvaltning, tåle medienes søkelys og eventuell kritikk. Kravet man må kunne stille til noe som blir omtalt og påpekt er at informasjonen pressen benytter er korrekt og sammenligninger som gjøres er relevante. Uten selv å ha tatt Journalisthøyskolen føler jeg en trygghet for at dette fortsatt er tema i utdannelsen av denne yrkesgruppen.

Tilbake til hedgefond. Om det var en ryggradsrefleks hos journalisten eller mangel på finansiell forståelse som var årsaken vites ikke. Faktum var at da Terra-saken ble oppdaget gikk Nrk ut og kalte det kommunene hadde plassert sine penger i for hedgefond. Dette var ikke riktig. Pengene var plassert i et produkt som bestod av ulike typer av pengemarkedsfond som var belånt, og som kommunene i tillegge belånte ytterligere.  Da dette ble påpekt overfor Nrk stod man med et dilemma. Skulle man rette opp dette eller ikke. Det siste ville bety at man måtte innrømme feil, noe som måtte ha sittet langt inn. Statskanalen fortsatte å gjenta påstanden noe som medførte at enkelte investorer ble så fylt av frykt at de innløste sine hedgefond og i stedet økte sine aksjeplasseringer. Dette skjedde uheldigvis rett før Finanskrisen inntraff for alvor. Statskanalen håpet muligens at dersom usannheten ble gjentatt nok ganger ville den tilslutt bli en realitet.

Den utenlandske banken som solgte produktet til nordmenn solgte, i likhet med en rekke andre banker, tilsvarende produkter i andre land. Ingen andre land enn Norge omtalte dette som hedgefond. Lignende produkter solgt av andre banker til andre norske investorer ble heller ikke omtalt som hedgefond.  Nrks feilstempling sørget for at Finansminister Kristin Halvorsen stanset det lenge lovede Spesialfondsregelverket i tolvte time, da man fant det riktig å revurdere det hele i lys av det som hadde skjedd i Nord-Norge. Forleden gjentok forøvrig Dagbladets sjefsredaktør Nrks feil da hun var med i et tv program. Jeg tror ikke jeg tar feil når jeg påstår at Nrk var opprinnelsen til dette.

Det hele hadde nærmest roet seg da svindleren Bernie Madoff ble avslørt. Nrk kastet seg igjen frem og omtalte dette som hedgefond. Det tok imidlertid ved dette tilfellet kortere tid for statskanalen å oppdage at dette heller ikke var et hedgefond, men et fondsmeglerselskap. Dessverre skjedde det ikke raskt nok til å forhindre at finansminister Kristin Halvorsen igjen rakk å stanse utsendelsen av Spesialfondsregelverket.

Jeg har selv erfart pressens uetterrettelige behandling av hedgefond. I 2002 startet vi et fond som lovet lav risiko og som skulle ha en avkastning som var uavhengig av aksjemarkedet. Risikoen, standardavviket, skulle ligge mellom stats- og selskapsobligasjoner av høy kvalitet. Til tross for at de påfølgende årene inkludert 2002 hadde vært forferdelig år i aksjemarkedet fikk vi inn mye penger fra investorer. Nesten uten unntak var disse investorene opptatt av at de ikke ønsket å lide tap. Aksjeeksponering og tap hadde de allerede nok av.

Investeringsselskapet vi stiftet ble for å oppnå dette diversifisert på tre måter: strategi, forvalter og geografisk. Ulike strategier virker best på ulike tidspunkter i den økonomiske syklusen. Diversifiseringen med å plassere penger hos flere forvaltere ble gjort for å redusere risikoen for at en enkelt forvalter hadde et dårlig år, ble syk eller verre. Den geografiske diversifiseringen ble gjort for å redusere risikoen mot alt fra terror og krig til naturkatastrofer. World Trade Center-katastrofen hadde igjen minnet oss om at det utenkelig kunne skje.

De påfølgende årene etter opprettelsen av investeringsselskapet ble fantastiske år i aksjemarkedene.  En avis som oppdaget at vårt investeringsselskap ikke leverte samme avkastningen som Oslo Børs valgte da å kjøre dette opp på forsiden. Journalisten mente at når hedgefond generelt hadde slått aksjemarkedet over tid så måtte det bety at samtlige hedgefond skulle slå aksjemarkedet hele tiden. Hvis ikke var de en fiasko. Forsøk ble gjort på å matematisk forklare at denne forventningen var feil, men til ingen nytte. I løpet av aksjeoppgangen ble hele tre forsider brukt til dette.

Aksjeoppgangen medførte en generelt høyere risikoappetitt hos investorene og for å etterkomme dette krevdes en endring av mandatet. Investeringsselskapet ble derfor flyttet til Irland i 2005. Flyttingen gjorde det mulig for de som ikke ønsket seg et noe høyere risikonivå å innløse. Siden flyttingen ble foretatt har fondet steget 18.2% i verdi, mens Oslo Børs i samme periode har falt 10.1%. Sammenligningen mellom fondet og Oslo Børs er fortsatt irrelevant og vi trodde en tid at dette var årsaken til den samme avisen valgte å ikke omtale dette.

Slik var det imidlertid ikke. Et annet investeringsfond vi forvalter, Fourth Moment, har i likhet med det ovennevnte fondet også som målsetning å levere bedre risikojustert avkastning enn aksjemarkedet over tid. Fourth Moment har et internasjonalt makromandat og har derfor sjelden investeringer i Norge. Samme avis interesserte seg mot slutten av forrige uke for hvordan det var gått med dette fondet. Fourth Moment er siden oppstart opp 29%, mens Oslo Børs i samme periode har falt i verdi. Fourth Moment har også en høyere verdi i dag enn da finanskrisen begynte. Avisen ønsket imidlertid ikke å få frem dette, men valgte i tråd med tidligere tilfeller å fokusere på at fondets avkastning var lavere enn Oslo Børs i en av de sterkeste periodene i sistnevntes historie. Fourth Moment er hittil i år opp 14.4%, noe som er svakere enn Oslo Børs. I tillegg valgte journalisten å legge vekt på uriktige tall for fondets årlige avkastning og selvfølgelig ble det heller ikke nevnt at Oslo Børs har hatt negativ årlig avkastning i samme periode. Vi fant også feil i omtalen av andre fond som ble nevnt, men her gikk det i motsatt retning. Heller enn å tro at det var med overlegg, tror vi dette kun beviser at summen av laster er konstant.

Som tidligere nevnt må forvaltere tåle at det både stilles spørsmål ved resultater og kompetanse. I tillegg må man tåle at man blir målt mot faglige relevante sammenligninger. Det kan være i forhold til fond innenfor tilsvarende strategier eller i forhold til den risikojusterte avkastningen man har levert.  Ingen er eksempelvis dumme nok til å sammenligne pengemarkedsfond med aksjefond i en spesielt sterk periode i aksjemarkedet.

For the record har vi aldri forsøkt å skjule våre resultater eller hvordan disse har vært oppnådd. Vi har heller ikke gjort ”smarte” grep med å endre benchmark, slik vi har sett flere ordinære norske fond har gjort upåtalt, i den hensikt å få våre resultater til å se bedre ut. Månedsrapportene våre omtaler både hva vi har tapt penger på så vel som hvor vi har tjent pengene. Vi har også besvart spørsmål vi har fått fra journalister og forsøkt å rette opp feil de har stått i fare for å gjøre ved å påpeke disse og forklare hvorfor. Man er som omtalt imidlertid sjanseløs dersom journalistisk etikk ikke er til stede og målsetningen er at man skal stilles i et dårlig lys.

Uansett og generelt; manglende kompetanse, forutinntatthet, slurv eller underskudd på integritet har medført uriktig omtale av en aktivaklasse som er langt fra perfekt, men som tross alt både har hatt den beste risikojustert- og absolutte avkastningen over tid. Deler av media har imidlertid vært opptatt av å gi feilaktig inntrykk og gjennom det skremme myndigheter, styrer og investorer til å få inntrykk av at disse fondene er å regne som rene finansielle masseødeleggelsesvåpen. Det er både blitt sosialt og mediamessig akseptabelt å tape 50% eller mer av sine private verdier eller pensjon på aksjesparing på et gitt år. Har man derimot tapt en brøkdel av dette på å være investert i et hedgefond kan man imidlertid påregne å bli hengt ut. I likhet med de religiøse rådene i Saudi Arabia og Iran risikerer ikke pressen noe som helst om de bevisst eller ubevisst steiner uskyldige.

Nedenstående chart viser utviklingen på hedgefond i forhold til Oslo Børs (siden OSEBX indeksen ble tatt i bruk) og i forhold til MSCI-Verdensindeks for aksjer. Både avkastningen samt de opplagt lavere svingningene i hedgefond lar jeg tale for seg.

comp

Irrasjonalitet gjelder

fredag, 19. juni, 2009

Financial Times gjenga denne uken en gallup gjort ved CFA Institute – det britiske finansanalytiker instituttet. Grunnlaget for finansanalytikerstudiet er at markeder er efficiente. Hypotesen bak dette ble først fremmet av Louis Bachelier i 1900 og har senere dannet grunnlaget for utdannelsen av finansanalytikere  verden over. Med efficiente markeder menes at all kjent informasjon allerede er innbakt i kursen og at all ny informasjon raskt vil bli reflektert. Det skal følgelig være umulig å slå markedet over tid så lenge man benytter informasjon som markedet allerede er i besittelse av. Den  akademiske forklaringen på at noen allikevel får dette til er at de har flaks eller uhederlige, og at det ikke har noe med dyktighet å gjøre.

Kredittkrisen synes imidlertid å ha påvirket dette synet. En rundspørring foretatt av britiske finansanalytikere viser nemlig at 2/3 av de spurte ikke lenger tror på hypotesen om efficiente markeder. Hele 77% hadde enten en sterk- eller meget sterk oppfatning om at investorer ikke hadde oppførte seg rasjonelt under finanskrisen, noe som ikke bare undergraver nevnte hypotese, men også alt fra verdsettelse av aksjer til beregning av pensjonsforpliktelser. Man ønsker nå i stedet å utdype det som kalles ”behavioural finance” som i korte trekk sier at markeder ikke er rasjonelle, men påvirkes av eksempelvis frykt og grådighet. Når sant skal sier visste vel alle rasjonelle markedaktører som hadde vært med i noen år dette, selv om de fleste av disse valgte å ignorere dette i en lang periode. En ting som imidlertid synes sikkert er at 100% av de som opplevde fjoråret bør gi sin tilslutning til at i hvert fall frykt var tilstede. Forøvrig var det kun 14% av de som var med i nevnte spørreundersøkelse som mente at man kunne basere sine vurderinger på ”oppførselsfinans” alene.

osebx

Chartet over viser perioden på 6 måneder i fjor hvor Oslo Børs falt 65%.

Forleden kommenterte noen en blogg jeg hadde skrevet med at markeder ikke var drevet av fysikk, idet fysikken ikke kunne si noe om den fremtidige markedsutviklingen. Jeg har ikke svaret på dette men vil i stedet henvise til en forvalter vi bruker som kun benytter matematikk, statistikk og fysikk som grunnlag for å ta posisjoner i finansielle aktiva, herunder aksjeindekser, renter, råvarer og valuta. Han har idag totalt $12 milliarder til forvaltning. Ved inngangen til fjoråret hadde han $16 milliarder og leverte en avkastning på solide 20%. Ikke desto mindre var det en rekke investorer som trakk ut sine penger i hva som kalles ”A dash to trash” – man selger det man har tjent på for å ha råd til å bli sittende med det man har tapt penger på. Et godt eksempel på irrasjonalitet og behavioural finance i praksis.

Poenget med den nevnte forvalter er at han verken studerer verdensøkonomien, det politiske bildet eller leser regnskaper. Staben hans på 100 fysikere, matematikere og statistikere bygger modeller som kun benytter kursutviklingen som input. De lager ikke prognoser og har ingen mening om hvor langt noe skal. Går det opp kjøper de og snur trenden så selger de og går short. Dette gjøres over et stort antall markeder. De står aldri på sidelinjen men er alltid investert enten long eller short. Det eneste som varieres er størrelsen på posisjonene. Hvis svingningene i markedet øker reduserer de sine posisjoner for å holde risikoen nær konstant og vice versa. Denne type forvaltning skiller seg fra tradisjonelle fond som f.eks aksjefond ved at de kan tjene penger også når markedene faller. Risikoen tilpasses også utviklingen i motsetning til et aksjefond som i grove trekk har samme risiko uansett hva som skjer i verden.

Typiske problemperioder for trendfølgende forvaltning er når markeder bråsnur eller beveger seg sidelengs. For å redusere tap i slike perioder har vår forvalter ansatte et eget opsjons-team som kun har som oppgave å gjøre porteføljen mindre sårbar. Erfaringene man har gjort med sistnevnte etter 2 år har fått ham til å tredoble dette teamet. Viktigste av alt; siden han startet opp i 1997 har han aldri hatt et tapende år. Så langt i år er han imidlertid ned 8%. Hadde han sittet i Norge hadde dette vært nok til at han ville blitt kalt en fiasko av enkelte norske finansjournalister. Nevnte forvalter priser seg sikkert lykkelig over at de som er investert hos ham verdsetter det han står for over et noe lenger perspektiv. Nedenstående graf viser verdiutviklingen på hans forvaltning siden oppstart. Leseren kan selv vurdere verdien av hvorvidt matematikk, fysikk, statistikk samt fleksibiliteten til å kunne variere risiko og posisjoner har noe for seg.

Fysikk Oslo Børs