Arkiv for august, 2014

Lønnsomt lovbrudd

fredag, 22. august, 2014

«Our economy is in crisis. We thought the enemy was Mr. Madoff. I think it is you!» -Gary Ackerman, medlem av Representantenes Hus til ledelsen i det amerikanske finanstilsynet (SEC) under Madoff-høringen

Finanstilsynet i Norge har nettopp offentliggjort «straffen» tilsynsorganet har ilagt den amerikanske forvalteren Scoggin Capital Management for brudd på Verdipapirloven.

Finanstilsynet har, etter å ha vurdert saken i ett år, kommet frem til at en tilbakebetaling av en 1/5 av den ulovlig oppnådde gevinsten er en streng nok reaksjon for denne type lovbrudd.

Dette kalles ikke straff men en oppfordring til gjentakelse. I tillegg vil det virke forlokkende på alle som kunne tenke seg å bryte loven på samme måte.

Saken er i korte trekk som følger:

Northland Resources (NAUR) hadde utstedt en rekke warrants som eierne av disse hadde anledning til å konvertere til aksjer én gang per måned.

Da NAUR i august ifjor hadde oversikt over hvor mange warrants som var konvertert til aksjer, sendte selskapet ut en børsmelding hvor det uttrykkelig stod at de nye aksjene ville være registret i VPS og tillatt for omsetning tidligst den 30. august.

Scoggin valgte å overse dette og solgte aksjene sine så fort de fikk meddelt tildelingen. Siden forvalteren på det tidspunktet ikke satt med aksjene eller lånte dem av andre, kalles dette for udekket short-salg.

Salg av aksjer som man ikke er i stand til å levere på oppgjørstidspunktet kalles udekket short-salg. Dette er forbudt i Norge i henhold til Verdipapirloven §3-14.

En rekke norske aktører ønsket å gjøre det samme, men ble på grunn av at både loven og den utvetydige børsmeldingen tvunget til å vente.

Følgende av dette var at man unngikk et umiddelbart salgspress på aksjene, noe som var en stor fordel for de som brøt loven. Den New York-baserte forvalteren tjente nemlig nesten NOK 25 millioner på denne tjuvstarten.

Det absurde med denne tjuvstarten og lovbruddet er at Finanstilsynet med fullt overlegg lar Scoggin sitte igjen med en betydelig gevinst fra lovbruddet.

I stedet for å ta ifra Scoggin hele den ulovlige gevinsten og i tillegg be Økokrim vurdere tiltale, velger Finanstilsynet å belønne den utenlandske forvalteren gjennom at de kun må avstå 1/5 av gevinsten.

I idrett ville det være som at en deltager som tjuvstarter på en 800 meter kun får 1/5 av fordelen oppnådd ved tjuvstarten lagt til tiden.

Det hele er står i grov kontrast til den drakoniske behandlingen Finanstilsynet viser overfor norske aktører.

Hendelsesforløpet består i at Scoggin konverterer sine warrants og mottar totalt 850.607 aksjer. Disse aksjene selges deretter den 26. august 2013 til en gjennomsnittskurs på NOK 33.823392.

Omsetningen og det påfølgende kraftige kursfallet den 30. august fører til at Oslo Børs undersøker hva som har skjedd i selskapet. Gjennom dette avdekkes det ulovlige short-salget.

Finanstilsynet ønsker tydeligvis å gå snilt frem i forhold til det utenlandske foretaket, for de velger å beregne gevinsten basert på hva aksjene kan selges for den 29. august. Dette til tross for at børsmeldingen fra selskapet uttrykkelig sier er den første mulige handledagen for disse aksjene er den 30. august.

Gaven Finanstilsynet gir Scoggin er differansen mellom den 29. august hvor kun de som handler ulovlig omsetter og 30. august hvor alle som opptrer lovlig har anledning til å handle. Northern Resources faller hele 78.89% fra den 29.-30. august!

Kursen den 29. august er NOK 22.50, mens den dagen etter er NOK 4.75. Forskjellen på bare én dag utgjør over NOK 15 millioner i gevinst for Scoggin.
NAUR

Total ulovlig gevinst er imidlertid på hele NOK 24.7 millioner, mens kravet om gevinstavståelse fra Finanstilsynet kun er på NOK 5.27 millioner.

Dette gir Scoggin en nettogevinst på NOK 19.46 millioner (minus advokatsalær) for lovbruddet.

Men det er ikke bare Scoggin Capital Management LP som er vinneren her. Også Staten vinner. Det er nemlig Staten som mottar de NOK 5.27 millionene som inndras, ikke investorene som led voldsomme tap ved at de respekterte og fulgte loven.

Det mektige finanstilsynet i USA (SEC) har heller ikke vist seg å være feilfri. Ovenstående video viser noe av den øvrige kritikken representant Ackerman lar hagle over SEC-ledelsen for $64.8 milliardene i tap som investorer led som følge av Madoff-svindelen. Tap som kunne ha vært unngått hvis tilsynet hadde fulgt med i timen. 6:22 inne i dette klippet hører man den innledende påstanden. Hele videoen er forøvrig verdt å høre.

Lyden av krakk

mandag, 18. august, 2014

Etter forrige blogg sendte en leser meg denne videoen/lydfilen av det dramatiske kursfallet i USA 6. mai 2010.

På samme måte som det omtalte tilfellet med aksjene DNB og Norsk Hydro, var det også i 2010 en fordel å sitte med opsjoner som beskyttelse for investeringer fremfor stop loss.

I løpet av noen få minutter denne ettermiddagen tidlig i mai, falt det amerikanske aksjemarkedet med hele 9%. Til tross for at fallet har blitt gransket har man enda ikke fått total klarhet i årsaken til kursfallet. Det man vet med sikkerhet er at stadig fler fikk behov for å komme seg ut av markedet jo lavere det falt, noe som utløste ytterligere salg etc. etc.

På grunn av høy belåning ble mange formuer tapt denne dagen. Selvsagt ble noen skapt også. Det skulle bare noen minutter til for at en brutal økonomisk omfordeling var et faktum.

Når det gjelder hva som skjedde er det sikkert at dagens teknologi – både med hensyn til kapasitet og hastighet, samt direktetilknytning mellom aktører og markedsplasser, bidro sterkt til utviklingen. Datamaskiner utførte salgsordre på millisekunder uten behov for råd eller hjelp fra meglere.

Fallet trakk ikke bare med seg aksjer, men påvirket også valutamarkedet og obligasjonsmarkedet kraftig idet frykten som oppstod fikk markedsaktører til å dumpe alt som inneholdt risiko og isteden kjøpe statsobligasjoner.

På grunn av at hendelsen tilfeldigvis inntraff etter at Oslo Børs hadde stengt for dagen, ble norske aksjesparere nesten uberørt av dramatikken. Det vil si de som ikke pleier å følge med på det amerikanske markedet visuelt eller gjennom meglerkommentarer som den vi her hører. Det var med andre ord en ren tilfeldighet som førte til at denne dagen ikke fikk store konsekvenser for mange aktører på Oslo Børs.

Det kan være greit å ha flaks av og til.

MOO!

mandag, 11. august, 2014

For mange aksjefokuserte ble fredag morgen en øyeåpner. Økning i geopolitisk usikkerhet over natten, med dertilhørende lavere futures-priser på amerikanske og europeiske indekser, hadde gjort investorene på Oslo Børs nervøse.

Følgende av dette var at kjøperne var nølende, men det samme gjaldt ikke en som var på salgssiden. Angivelige en kjent amerikansk investeringsbank hadde nemlig lagt inn en Market On Open (MOO) ordre for å kvitte seg med et relativt lite antall aksjer i DNB og Norsk Hydro.

En MOO-ordre vil si at man selger på åpningen, noe som normalt sett er uproblematisk på de mer likvide markedsplassene. Så var imidlertid ikke tilfelle på Oslo Børs denne morgenen.

Da investeringsbankens datamaskin sendte inn salgsordrene var det syltynt med kjøpsordre i markedet.

Datamaskinen var instruert til å selge best mulig og i det tynne markedet resulterte dette i at kursnivå etter kursnivå ga etter før odrene endelig var fullført. Kombinasjonen av ordretype og den voldsomme ubalansen mellom tilbud og etterspørsel medførte til at to av Børsens største selskaper stupte over 10%.
dnb

Ved 10%-grensen slo imidlertid Børsens sikkerhetssystemer («circuit breakers») inn og stanset handelen. Denne mekanismen stanser omsetningen i en kort periode slik at man kan få oversikt over hva som skjer, eventuelt finne ut om noe er teknisk galt. Handler som ble foretatt under 10%-grensen ble følgelig annulert.
NHY

Kursfallet som kun tok 4 sekunder reduserte markedsverdien på DNB og Norsk Hydro med hele 23 milliarder kroner. Det hjalp lite for investorer som hadde stop loss ordre inne at det meste av oppgangen kun var kortvarig. På den annen side har de kanskje lært verdien av å eie opsjoner som kurssikring fremfor å bruke automatiske salgsnivåer. 20. oktober 1987 åpnet Oslo Børs ned 20% fra dagen før og det skulle bare bli verre.

I dagens situasjon har markedsplassene riktignok «circuit breakers» som kan forhindre lignende fall, men neppe resultatet for mange investorer.

Den overdrevne tilliten til sentralbankers villighet og evne til å redde aksjesparere, banker og andre spekulanter har oppfordret mange til å ha svært høy belåning på sine aksjeinvesteringer. Et markedsfall innenfor begrensingene som ligger i «circuit breakere» er dermed fullt i stand til å viske ut mange formuer.

På fredag var skulle det som sagt ikke mer til enn en enkel «MOO» for å viske ut 23 milliarder i markedsverdier på bare 4 sekunder.