Poster tagget med ‘Aksje’

VIX

onsdag, 12. august, 2009

For ikke-nerden høres uttrykket ”VIX” sannsynligvis mer ut som navnet på en politihund enn en finansiell indikator. Ikke desto mindre blir dette uttrykket i økende grad referert til i pressen og også brukt som grunnlag for prognoser, noe som ikke uventet har økt behovet for forklaring av hva dette er.

Den enkle forklaringen på hva VIX representerer er nivået på forsikringspremie. VIX viser nivået man til enhver tid må betale for å forsikre en portefølje bestående av aksjer på 500 av de største amerikanske selskapene. Gårsdagens VIX-kurs på 26 betyr omregnet at det kostet ca. 12% å forsikre denne porteføljen mot kursfall over de neste 12 månedene. Denne kostnaden endres i takt med aktørenes oppfatning om usikkerhet, noe som illustreres ved at denne prisen var tre ganger så høy da finanskrisen herjet som verst ifjor.

Mange benytter derfor VIX-indeksen som en indikator på usikkerhet. Forsikringspremien stiger og faller nemlig i takt med markedets oppfatning av den fremtidige usikkerheten. Dette er logisk og intuitivt. Herjer det en pyroman i nabolaget er det trolig at den som påtar seg å brannforsikre huset ditt ønsker å ta seg bedre betalt enn om alt var rolig. Bilforsikring er muligens et bedre eksempel. Det koster mer for en ung, uerfaren fører å forsikre en sportsbil enn en eldre og mer erfaren fører idet forsikringsselskapet mener førstnevnte har større sannsynlighet for ulykke enn sistnevnte.

Det som skiller måten VIX prises på i forhold til vanlig forsikring er at det er et kontinuerlig marked som priser denne forsikringen og at det stilles både kjøper- og selgerkurs. Dette sørger for at prisingen bestemmes av kombinasjonen av tilbud og etterspørsel. Hvem som helst kan utstede en slik forsikring hvis man mener at faren for store kursbevegelser er overdrevet, så lenge man kan stille sikkerhet for sine forpliktelser. Dessverre viser det seg ofte at oppfatning av trygghet og fare ofte er omvendt proposjonal med realitetene, noe som får aktører til utstede denne type forsikring når den er lav og kjøpe den når den er dyr. Med andre ord ikke ulikt det som skjer i det underliggende aksjemarkedet. Verden skulle til helvete ved årsskiftet og til himmels nå.

En av de mer interessante momentene ved VIX er hvordan markedsaktører benytter denne. Det viser seg at svært få, annet enn de profesjonelle, er interessert i å forsikre sine finansielle verdier. Dette til tross for at de fleste med nærmest religiøs intensitet betaler forsikringspremie på bolig, bil, sykkel, smykker, undulat og marsvin – for å nevne noen.

De gangene jeg har hørt noen forsikre aksjene sine mot et kursfall som senere ikke inntraff, har dette nesten alltid senere blitt omtalt som bortkastede penger. Samtidig har jeg aldri hørt de samme menneskene beklage seg over at huset deres ikke brant ned eller at ektefellen ikke døde da disse forsikringene skulle fornyes. Vi er med andre ord rause når det gjelder å forsikre både våre kjære og materielle eiendeler, mens gjerrigheten slår ut i full blomst når det gjelder pengene våre. Psykologisk må dette være et interessant kasus.
Tilbake til bruken av VIX. Nivået på denne indeksen nådde i juli de laveste nivåer vi har opplevet siden før den finansielle krisen begynte. Til tross for fortsatt økonomisk usikkerhet, kinesiske myndigheters varsler om at boblen i landet kan sprekke, økende arbeidsledighet og fall i lønninger i noen av verdens viktigste økonomier var forsikringspremien på aksjer tilbake på nivået det var på da ingen trodde det fantes farer overhode. At erfaring tilsier at VIX indeksen er en dårlig (les: elendig) indikator for hva som venter, forhindret ikke analytikere å være raskt ute med å fortelle at det lave VIX nivået tilsa lav risiko og videre markedsoppgang.

Underlig er det å oppleve at ingen påpekte at forsikring (også på Oslo Børs) kunne være et kjøp siden den nå var lav, eller at det kanskje kunne lønne seg å bytte ut aksjer med kjøpsopsjoner siden disse nå var billigere enn på lenge. Hvis man gjorde sistnevnte ville man riktignok betale en premie, men skaden ved et eventuelt kursfall ville være meget begrenset. Det er tydelig at lærdommen fra finanskrisen allerede er utvisket.

Det interessante ved at VIX-indeksen steg 12% samtidig som den underliggende aksjeporteføljen steg ble imidlertid fortiet. At disse to går i samme retning er relativt uvanlig. Det vanlige er at forsikringspremien faller når markedet stiger og omvendt. Oppgangen i VIX-indeksen som startet 25. juli varslet om at store aktører igjen etterspurte forsikring. Om dette var basert på at markedet på kort tid hadde steget nesten 50% eller om det var noen av de andre faktorene jeg nevnte som var årsak til dette vites ikke. Uansett; kombinasjonen av økt usikkerhet og lav forsikringspremie var tydeligvis for noen en meget god deal.

vix

Optiske utfordringer kan forklare dårlig rådgivnig

fredag, 5. juni, 2009

Tidligere denne uken mottok jeg en email med følgende utfordring: Hvor mange ganger er bokstaven ”f” brukt i setningen under?

FINISHED FILES ARE THE RESULT OF YEARS OF SCIENTIFIC STUDY COMBINED WITH THE EXPERIENCE OF YEARS…

Svaret er 6 ganger. Dette er ikke tull! Tell en gang til. Grunnen til at denne enkle oppgaven er så vanskelig er at den menneskelige hjerne har store problemer med å prosessere ordet ”of”.

Det slo meg samtidig at det må være tilsvarende optisk utfordring som er årsaken til at selv de smarteste markedsaktørene ikke er i stand til å se det opplagte – annet enn i ettertid selvsagt.

Dagens Næringsliv hadde tirsdag denne uken en illustrasjon med overskrift ”Ukens gjestegraf”. Grafen hadde til hensikt å vise at inntjening­s­boblen i aksjemarkedet nå var helt borte. Siden den ble presentert av en forvalter av et aksjefond var selvsagt hensikten å fortelle leseren at nå var tiden inne for å kjøpe aksjer. Sikkert et klokt råd.

Det som imidlertid samtidig kom frem på nevnte graf var at inntjeningen i aksje­markedet allerede i 2007 var hele 60% over trend. Til sammenligning hadde inntjeningen vært 40% over trend forut for kursnedgangen i begynnelsen av 1980-tallet og 20% over trend før en nær halvering av aksjeverdiene i 1998.

Hva kan det skyldes at ikke bare denne aksjefondsforvalteren, men alle aksjefonds­forvaltere ikke sa til sine kunder i 2007 at: ”Inntjeningen er 60% over trend! Dette er en boble! Beskytt pengene deres og selg dere ut av aksjefond!”? Svaret ligger nettopp i bokstavøvelsen ovenfor. Hjernen til de som arbeider innenfor aksjer er rett og slett ikke i stand til å oppfatte og prosessere bobler eller noe som vitner om salgssignaler når disse ligger rett foran dem. Alt håp er imidlertid ikke ute. Som ved et mirakel kommer alltid disse boblene til syne i ettertid og gjerne samtidig med at vi blir fortalt at nå er det bare å glemme de sviende tapene og de dårlige rådene og i steden skynde oss å kjøpe flere aksjer. Menneskesinnet er i så måte fantastisk.